Alien: Glava

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#61
Jepp jepp, jeg sitter og spiller dette mens fruen ser på og... jeg måtte ta meg en pause nå. Det trengte jeg ikke med Amnesia, men der hadde du stirre-inn-i-en-vegg-mekanikken, dvs du trengte egentlig ikke et ordentlig gjemmested idet du innså hvordan dette fungerte. Hverken film eller spill pleier å gå inn på meg, men Alien: Isolation er det mest nervepirrende spillet jeg har spilt. Det som bidrar mest må være lyddesignen. Når du sitter fast i et skap og gjemmer deg mens du hører dunk overalt rundt deg. Er det trygt å prøve å gå litt videre nå? Jeg går ut av skap- *lyden av no sjaktklatring rett ved siden av* *hive seg umiddelbart tilbake i skapet*

Vanligvis leter jeg etter mønster i spill, men her sliter jeg fordi spillet virkelig har overbevist meg om at xenomorphen er et tenkende jaktende vesen. Hva ga meg det inntrykket? Noenlunde tidlig i spillet må du unngå tre folk mens du sniker deg videre. Litt senere kommer du tilbake til dette rommet og de tre er midt i en kamp med xenomorphen og det går som det må gå. Jeg prøvde å snike meg ned til en dør etter xenoen slang seg opp i en sjakt, men den droppa umiddelbart ned igjen og løp som ville helvete bort til meg da den så meg der jeg satt fast i et hjørne uten et gjemmested.

Load save, prøv igjen. Jeg kommer tilbake til rommet og de tre er midt i en kamp med xenoen og det går som det m- Vent! Dette er jo ikke scriptet! Kampen ligner jo ikke forrige gang i det hele tatt! De dør andre steder! Xenoen går andre veier! Jeg må snike meg en annen vei! Hopp opp i taksjakta så jeg kan gå videre da! FAEN! *snike seg litt vid-* IKKE SNU DA! *panikk*

Etter det gikk det betydelig tregere å avansere historien...



PS: Dette spillet er faens bra. @Ladybugs approberer og hun hater fortsatt alt som heter scifi og/eller aliens.


EDIT: Men ja, ble imponert da jeg fant ut at de bare slang AI-ene sine i et rom og lot ting skje i stedet for å scripte alt. Gode greier!
 
Sist redigert:
#63
Veldig interessant det du skriver, Buggz. Det minner meg passende nok en hel del om mitt møte med Aliens vs. Predator (1999).

I følge et intervju eller noe jeg leste et sted er AvP designet slik at xenoene beveger seg uavhengig av deg, og (hype-alarmen ringer her, men men) faktisk følger feromonspor som du etterlater deg når du beveger deg rundt.

Hvor sant det er vet jeg ikke, men det stemmer i hvert fall ganske godt med spillopplevelsen jeg hadde dengangnår:

1.
. Ingen lagring midtveis i et brett
+ Gjennomspilling 1 ble jeg overrumplet av en liten sverm xenoer idet jeg entret rom A.
+ Gjennomspilling 2 var jeg klar. Entret rom A, og ... ingenting.
= Pissredd.

2.
. Blir stressa av lydsporet alene (lættskræmt sjø), tenker å ta det litt rolig, så blir stående i startområdet for å roe nervene et minutt eller to.
+ Xenoene kommer like greit og tar meg på stedet hvil.
= Pissredd.
 
Sist redigert:

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#64
Ok, vi er kommet et stykke videre nå og jeg gjør det mer og mer til Locker Simulator 2014. Jeg var i et område der det befant seg fire andre folk (som jeg ikke møtte på, men som jeg regner med ville vært ggressive mot meg). De beveger seg litt nonchalant, men uttrykker bekymring for xenomorphen man kan høre luske (eller dunke) rundt. Plutselig kommer musikken som tilsier at xenoen har oppdaget deg og du i praksis er død... men ingenting skjer. Nå er det bare fire prikker igjen på bevegelsessensoren, aha! Musikken/lyden kommer når NPC-er blir oppdaget/drept også. Nå er det to igjen, stryk det det er bare én. Jaggu er jeg ikke alene med xenoen nå uten noe som tar oppmerksomheten dens. Yay. Spoiler alert, jeg sniker meg litt videre og dør.

Jeg prøver igjen og ting utspiller seg totalt annerledes, så la meg fortelle om kveldens beste men samtidig mest creepy opplevelse, alt muliggjort av hvordan utviklerne har trua på AI-en sin. Jeg har hentet en McGuffin og skal bevege meg tilbake, men jeg hører lyden av at en sjakt nærmest eksploderer litt lenger unna. Jeg gjemmer meg bak en kommode og under en seng og ser nedover en ganske lang korridor. Jeg ser en fyr gå forbi helt i enden, men han kommer ikke helt over engang før xenoen bykser over og dreper han før den løper litt videre. Noen sekunder senere kommer det en fyr løpende rundt hjørnet og gjemmer seg bak en velvet seng. Man hører at han er vettskremt og skjelver. Dunk dunk dunk i bakgrunnen. Plutselig løper fyren i min retning og kommer seg såvidt forbi senga jeg gjemmer meg under før han blir tatt igjen og drept av xenoen. Vi sitter klistret i bakenden av sofaen og krysser fingrene for at xenoen av en eller annen grunn ikke skal se m- *HVIIIIIN* Try again?

Drept av at en NPC løp for livet og geleidet xenoen til meg. Dette spillet eier så jævlig!


EDIT: Jeg skrev gjørnet før jeg oppdaget det og retta det opp.
 

CockMcBalls

El Sabor Professional
#65
Ok, har fullført dette nå. Sitter igjen med at dette var en sykt bra spille. Trolig blant årets tre beste for meg.

Er et par problemer som må tas opp doe, ikke les videre med mindre du har kommet til det tiende kapitlet.
Flammekasteren. For meg ødela den litt av spillopplevelsen. Altså klart at ayy lmaoen er skummel fremdeles, og det er jævla ubehagelig når den stalker rundt etter deg. Samtidig blir det litt amputert når man kan husje den vekk med en blast flamme når som helst. Gikk heller aldri tom for ammo til flammekasteren, og den fikk mye bruk noen ganger.
For meg var det ultimate fryktøyeblikket første gang man traff på Ali-Jens. Synd at de ikke klarte å mane frem like mye frykt i meg etter det.
Lengden på spillet. Altså her får man jo virkelig valuta for spenna (spesielt om man betalte 200 for det), men faen i slutten var det nesten bare "Å hva mer kan gå galt nå? Åja det ja selvsagt..." Det er synd, for spillet er jævlig fett - det skulle bare vært 3-4 timer kortere.
Ellers er omgivelsene og hvor forseggjorte de er nesten det beste med hele spillet. Skulle ønske det var en modus hvor man bare kunne gå rundt på Sevastopol og sjekke ut drit uten at det var en fare for å bli drapsdrept hele tida.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
#66
RedLetterMedia-gutta har også anmeldt det.


Det er en ending-spoiler, men de gir beskjed på forhånd.
 

Jæveltango

Pepperoni Playboy
#67
Da har jeg omsider rundet det. Ble spilt litt sporadisk grunnet tidsmangel og at det er alt for intenst for lange runder. Jeg elsker spillet dypt og inderlig, og skal skrive mer om det i morgen. Jeg har aldri blitt så fysisk utladet av et spill før. Intenst er ikke forordet engang. Årets spill for min del, sammen med Transistor.

Men (Og dette er et veldig stort "men"). Spillet er ALT for langt. De kunne sikkert kuttet ti timer, og det hadde ikke gjort noe som helst. Mange segmenter på slutten av spillet er strålende og hører absolutt hjemme i sluttproduktet, men det er ekstremt med fyllstoff mellom høydepunktene. Jeg har alltid vært en forkjemper for de kompakte, tighte og historiedrevne spillene, og dette ender dessverre med å sprike veldig mot slutten. Synd!

Jeg har forresten endret mening om lagring-systemet. Jeg skrev tidligere i tråden at jeg hatet det, men... ting endret seg.

Hva tenker vi om slutten, forresten?
 
Sist redigert:

Drauden

SGs kollektive lillebror
#68
Pæm, kom meg endelig gjennom denne opplevelsen av et spill. Stjal PS4-en til pappa noen uker tilbake, og lørdag fortsatte der jeg slapp i jul. Pinsen har blitt brukt på å opprette stiv nakke og klamme håndflater. Men jo, herregud. Tidenes film-til-spill-spill? trur d

Sant skal sies; det er ikke et fantastisk gøy akkurat. Survival Horror skal ikke være gøy, det skal være noe som oppleves på kroppen. Og Alien: Isolation kjente jeg helt ned til tissen. Dette spillet er så gjennomsyret Aliensk at jeg gjerne bare skulle ha spilt dette som en slags romskip-simulator hvor man bare går rundt på skipet og titter på ting. Men heldigvis har de lagt til tonnevis av creepy kontentum-musikk, et shit-tonn av romskip-tåke og nok blinkende, fresende lys til å arrangere et MGP.

De av dere som har mast om lagringen som suger; jeg syntes det absolutt var nødvendig for å holde på stemningen i 20 timer. Ja, det suger å måtte gjøre en strekning gang etter gang, men det skal suge å dø. Hva er skummelt med å dø om det ikke har noe særlig konsekvens? Xenomorphen forandrer jo rutiner uansett, så det er ikke som om det blir fullstending repitisjon.

Eneste kritikken jeg kan komme med er lengden og noen grafiske saker. For all del, grafikken ser helt fantastisk ut og jeg tror at dette er min eneste sanne next-gen opplevelse så langt (spesielt med den artige kontroll-gimmicken som faktisk aldri ble irriterende forutenom dene ene gangen den registrerte tjue facehuggers på én gang og høytalerne i kontrollen sprengte i opphisselse),men animasjonene på xenomorphen tok meg så ut av spillet i blant at jeg etterhvert lagde egne regler for meg selv hvor jeg ikke fikk lov til å se på alienen direkte.

Og AI-en kan trenge noen oppgraderinger.

Alt i alt, digga det. Ganske sen på dette toget, men kom meg hvertfall fram.
 

demake

Seksuelt godteri
#69
Jeg kommer aldri til å komme meg gjennom denne spillen. Jeg er i alien-reiret og det er utelukket å gå lengre inn. Nervene mine greier det ikke mer. Jeg er tom for flammekaster-ammo og consumables og er lei av å bli dolka i bakfitta av xenomorfen.

Jeg elsker spillet, men dette er slutten for meg. Ikke alle filmer eller spill har en lykkelig slutt.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#70
Jeg ser den, jeg hadde ikke hatt nubbsjans uten flammekaster og bråkmakeren. På den annen side er det FLUST av tennvæske på bakken i det området.

Sånn ellers, selv etter så mange timer med sniking er det faens creepy å bevege seg rundt der, akkurat slik det skal være. Jeg kommer ikke til å spille spillet igjen, men jeg kommer aldri til å glemme det. Det er så minneverdig som få spillopplevelser er.