Så, da har man sittet cirka en time og... vel, God Hand 2 høres ganske riktig ut. Jeg er ingen kjempefan av settingen så langt; riktignok har jeg bare testa første brett, i en postapokalyptisk slum, men det er hint om flere og finere steder videre. Og, vel, plottet er... noe. Du møter først Jack Cayman (han fra Madworld), og han har noe beef med en politifyr uten at det egentlig blir forklart hvorfor. Og så skal du velge side; Black med Jack og gjengen, eller White med politikisen og hans henchfolk (klisje prettyboy og klisje superprofesjonell, storbrystet berte). Valgte Black så klart, og så... skulle jeg sose rundt i nevnte slum uten noe mer info. Det viste seg dog at etter litt utforsking låste jeg opp nye oppdrag, og det er vel greia. Selve opplegget i spillet er veldig Madworld uten alle fellene (men med noen feller), og dermed færre gimmicks og mer fokus på slåssing. Jack er smidigere og mer akrobatisk enn i Madworld, kontrollsystemet sitter som smør (det var litt mer sirup i Madworld) og det tar cirka fem minutter før du har det greit i fingrene og får til freske comboer, kjappe stikk mot grupper av fiender, dodges mot store fiender, og så klart superangrep i fleng.
Foreløpig ser jeg ikke helt gleden i at man i praksis må grinde poeng for å låse opp oppdrag, men hvis du utforsker litt slenger det fort inn poeng og det er en god del steder å snuse rundt i. Også plusspoeng for at andre ekstraoppdrag var en eskortemission som ikke sugde hardt, mest fordi fiendene angrep meg og ikke han løken jeg skulle eskortere. Frykta at beste vurdering var forbeholdt de som klarte det uten at kisen ble skadd, men jaggu ble det Platinum på meg. Antar dog det fortsatt er rom for forbedring med tanke på at Bayonetta også hadde Pure Platinum, men detaljer.
Så, ja. Dette er så langt en bånnsolid brawler, og sandkasseaspektet kler spillet veldig bra. I Madworld var det aldri særlige åpninger for å utforske og finne ting, siden du hele tiden hadde tidsbegrensningen og score targets å forholde deg til; Anarchy Reigns har riktignok tidsbegrensning på oppdrag, men på utforskingsbitene er det bare å loffe rundt som du vil. Den helt store dybden er det nok ikke her, men fokus er på slåssinga og da er det helt greit i min bok.
Ennå ikke testa multiplayer, men mekanikkene lover veldig godt for akkurat den opplevelsen. Og, det er det valget som er standard når du starter spillet, så det viser hva PlatinumGames har satsa på i denne omgang.
PS: Jeg fikk tilsendt Limited Edition (mistenker kanskje at alle som kjøper spillet får den), som innebærer at jeg fikk med noen ekstra modi i MP og - jepp - Bayonetta-DLC-et. Har ikke spilt med henne ennå, men ut ifra Character Viewer har jeg slått fast at hun har kjøpt litt mer klær å ha på seg under superangrep siden sist. Omtrent en kvadratmeter mer.
PPS: Character Viewer slår også fast at nå er det faenmeg på tide å kutte repet og sende current-gen-konsollene utfor skrenten. Hadde jeg vært art guy på et sånt spill og sett hvordan figurene mine så ut i oppskalert sub-HD-oppløsning, ville jeg grått blod. De kalles PC-er og kan dra grafikk som det der i ultra-HD uten å pese, folkens.
