Den store Battlefield-2 tråden!
Info om spillet:
Når fiendens styrker kommer stormende i en stor støvsky over sanddynene, er det bare godt gammeldags lagarbeid som kan redde dagen (og oljeinstallasjonen).
Battlefield 1942 tok markedet med storm i 2002. Siden den tid har vi fått servert et par tilleggspakker, og selvsagt Battlefield Vietnam. Nå har serien flyttet seg til nær fremtid og en fiktiv konflikt mellom USA, Kina og en nyetablert arabisk allianse (MEC). Konfliktens kjerne er olje, og amerikanerne har hendene fulle med å holde kinesere og arabere unna oljefatet. Kampene utspiller seg med opp til 64 spillere på slagmarken, i miljøer som spenner fra ørken til sumper og frodige øyer. Biler, båter, stridsvogner, fly og helikoptre er blant hjelpemidlene som må beherskes i kampen om å kontrollere brettenes ulike nøkkelpunkter.
I tillegg får du valget mellom syv forskjellige klasser. Samtlige har sine styrker og svakheter, og utfyller hverandre på en måte som gjør at alle føles like viktige. Snikskyttere plukker ned fiendtlige fotsoldater på avstand, men er forsvarsløse mot ei stridsvogn. Leger lapper sammen frynsete fotsoldater, og sender slagne venner tilbake i kamp med hjertestarter. Ingeniører reparerer kjøretøy og legger miner, mens anti-stridsvognsoldater ordner opp mot fiendtlige kjøretøy. I tillegg kan du velge å være en rask spesialsoldat, vanlig infanterist eller kanskje utstyrt med kraftig, men unøyaktig maskingevær.
Viktige støtteklasser
I de tidligere spillene var påfyll av helse og ammunisjon strategisk plassert i kasser og skap rundt på brettene. I Battlefield 2 må du i stedet stole på at dine medsoldater gjør jobben sin. Maskingeværpersonell har med seg ekstra ammunisjon, mens leger sørger for bandasjer. Du kan når som helst rope ut at du trenger assistanse fra disse. Din posisjon vises på kartet, slik at de har en sjanse til å finne frem i mylderet. Støtteklassene er også i stand til å gjøre nytte for seg fra kjøretøy. En ingeniør i en bil vil automatisk reparere kjøretøy rundt seg, tilsvarende gjelder for plastring og ammunisjonsdistribusjon.
Nesten uansett hva du gjør vil du belønnes for å gjøre det godt. Poeng deles ikke bare ut i forhold til hvor mange fiender du knerter, men også ut fra hvilken øvrig innsats du gjør for laget. Enten det er å reparere, kapre flagg eller å frakte soldater til frontlinjene. Spillet holder også styr på hvilke områder du er god i, og etter en real innsats får du kanskje en forfremmelse i form av en ny grad, vimpler eller medaljer. Med nye grader kan det også låses opp nye våpen. Disse er balansert slik at de skal gi en annen opplevelse, uten å være direkte bedre enn de originale. Du skal med andre ord slippe å oppleve at de beste spillerne også har overlegne våpen. Vår egen AG3 er et eksempel på et opplåsbart våpen.
Selv når du står oppreist ligger siktet dønn stabilt. Da skulle en kanskje tro at det var en smal sak å pepre ned alt en kommer over, men skuddene treffer ikke nødvendigvis der en vil. Sjansen stiger imidlertid hvis du hever våpenet og sikter gjennom dets siktemidler. Ikke noe grønt kryss midt på skjermen altså, du ser hva du ville sett i virkeligheten. Presisjonen forbedres ytterligere om du setter deg ned på huk eller legger deg langflat på bakken. Selv da er det ikke sikkert du treffer der du sikter. Kuler har en kulebane, slik at du må ta avstanden med i betraktning når du skyter. Spesielt er dette viktig med snikskytterriflene.
Intet håp for Rambo
Personell er ikke lenger utstyrt med bakke-til-luft-raketter, i stedet finnes det fastmonterte systemer for dette. Disse er riktignok relativt kraftige, men det skal ikke mer til enn en velplassert bombe eller to for å sette en stopper for både deg og rakettsystemet. Det samme gjelder de mobile systemene. Flere av kjøretøyene utgjør en stor kraft på slagfeltet, men de er bare tilgjengelige i et begrenset antall. Det blir derfor essensielt for lagene å benytte sine tildelte ressurser så effektivt som mulig. En Rambo som stikker av gårde med en stridsvogn klarer kanskje å knerte en uheldig fotsoldat eller to, men har ingen sjanse mot en velorganisert motstander. En kjapp beskjed og en snarvisitt fra et kamphelikopter setter en brutal stopp for planene.
Spekteret av kjøretøy må kunne sies å være godt, med over 30 valgmuligheter. USA kan blant annet leke seg med den solide og dødelige stridsvognen M1A2 Abrams, kamphelikopteret AH-1 Super Cobra, og jagerflyet F-15E Strike Eagle. Kinas svar er Type 98, WZ-10 og J-10, mens MEC på sin side kan skilte med T90, Mi-28 Havok og MiG 29. Intetsigende for mange, men kjente navn for andre. Uansett er det ganske sikkert at du finner et kjøretøy du trives i, uansett side.
Velg kommandør
Effektivt og smidig samarbeid er ingen selvfølge, men i Battlefield 2 er forholdene lagt godt til rette. Et nytt system for å sende beskjeder gjør at du hurtig kan informere laget om hva du har fått øye på, og ikke minst hvor. Den viktigste nyheten er nok likevel hvordan hver side kan dele seg inn i mindre lag og velge en kommandør. Internt i hvert lag kan en holde kontakten med spillets innebygde taleoverføring. Lagføreren kan dessuten snakke med kommandøren, og videreformidle ordrer og beskjeder til sitt lag. Lagførere bør holdes i live, da du kan starte opp hos ham når du dør. Kommandøren har tilgang på et strategisk kart, hvor troppenes bevegelser kan følges. Her er det mulig å gi ordre til lagene, kalle på artilleri, spionere på fienden eller å droppe forsyninger. En god kommandør og lydige undersåtter kan være et mareritt å kjempe mot.
Historien spiller altså på en fiktiv oljekonflikt mellom de tre partene. USA vil ha olje, Kina vil ha olje, Midtøstenkoalisjonen vil ha olje. Det var vel omtrent det hele. Mens hvert brett lastes får du en kjapp innføring i hva partene kjemper for og områdets historie. Den er som regel rimelig uinteressant. Handling er i praksis fraværende, men det er helt greit. Slikt er omtrent like lite avgjørende for motivasjonen som det var i Tetris. Spillet kommer med en enspillerdel, og de datastyrte motstanderne har blitt smartere siden sist. De løper for eksempel i dekning, unngår håndgranater og tar over kontrollpunkt i grupper. Det er likevel ingen tvil om at dette bare er ment som oppvarming og tørrtrening før flerspiller. Det er ikke engang mulig å samarbeide med venner mot datastyrte motstandere lenger.
Få, men gode brett
Spillet leveres med 12 brett, hvor hvert av dem kommer i tre ulike konfigurasjoner. En for 16 spillere, en for 32 og en for 64. Brettene beregnet på 16 er begrenset til et mindre område og har færre kontrollpunkter. Utgavene for 64 spillere er betydelig større og ofte mer åpne. Intensiteten er god uansett utgave, men restriksjonene kan føre til at det i praksis blir snakk om helt forskjellige opplevelser. Brettene er dessuten spredt over meget varierende terreng, alt fra sumper til tettbebyggelse. Noen steder er det en utrolig sikt, mens tåke og støv kan være begrensende andre steder. Felles for alle brett er at de virker meget gjennomarbeidet. Ofte kan landskapene i seg selv være verdt å beundre, og variasjonen er imponerende. Det er vel heller ingen tvil om at vi snart vil få rikelig med alternative brett å laste ned.
Vann- og lyseffektene er også nydelige. Det er virkelig moro å se bølgene slå mot land, eller å drive lavtflygning i helikopter over ei stille elv. Maskinkravene er relativt stive. Spillet lar seg for eksempel ikke engang starte på GeForce 4-serien, men om du har en kraftig maskin står du ovenfor en visuell perle. Støv virvles opp etter stridsvogner, røykgranatene får deg nesten til å hoste, kjøretøy er herlig detaljerte og sjokkeffekten av en eksplosjon får deg til å skjønne alvoret i situasjonen. Noen teksturer kan kanskje være kjedelige, og om du ikke har så kraftig maskin må du fort skru ned til noe som ikke ser så fantastisk mye bedre ut enn tidligere spill.
Lydene utfyller den øvrige opplevelsen, og levner ingen tvil om at du er midt i en hektisk krigssone. Det er enkelt å høre hvilken retning lydene kommer fra, og alt fra eksplosjoner til maskingeværild er livlig og troverdig. Skulle muligens ønske en anelse mer kraft enkelte ganger, men det blir nesten flisespikkeri. Battlefield 2 mangler det fantastiske lydsporet Battlefield Vietnam hadde, og kanskje gjør det at en ikke får helt det samme førsteinntrykket som av forgjengeren, uten at det egentlig blir et savn. Det passet i Vietnam-settingen, men det ville neppe gitt den samme stemningen å ha tilgang til Schnappi med venner på radioen i helikopteret.
Konklusjon
Det er alltid en fare for å gå på en smell med slike ekstremt ettertraktede etterfølgere, men Digital Illusions presterer å løfte konseptet til nye høyder, og samtidig bevare mye av følelsen til Battlefield 1942. Fokuset er nå flyttet i enda større grad på samarbeid, og den nye kommandørmodusen kan vise seg å bli et meget kraftig verktøy for velorganiserte lag. I tillegg ser de ulike landene ut til å være balansert godt med tanke på både våpen og kjøretøy. Forholdene ligger altså til rette for at Battlefield 2 kan bli det neste store Internettbaserte skytespillet. Nå er det bare opp til spillerne å utnytte dets potensiale til fulle.
Linker:
Battlefield: 2 Demo
Battlefield: 2 Hjemmeside
Battlefield: 2 Filmklipp
Info om spillet:
Når fiendens styrker kommer stormende i en stor støvsky over sanddynene, er det bare godt gammeldags lagarbeid som kan redde dagen (og oljeinstallasjonen).
Battlefield 1942 tok markedet med storm i 2002. Siden den tid har vi fått servert et par tilleggspakker, og selvsagt Battlefield Vietnam. Nå har serien flyttet seg til nær fremtid og en fiktiv konflikt mellom USA, Kina og en nyetablert arabisk allianse (MEC). Konfliktens kjerne er olje, og amerikanerne har hendene fulle med å holde kinesere og arabere unna oljefatet. Kampene utspiller seg med opp til 64 spillere på slagmarken, i miljøer som spenner fra ørken til sumper og frodige øyer. Biler, båter, stridsvogner, fly og helikoptre er blant hjelpemidlene som må beherskes i kampen om å kontrollere brettenes ulike nøkkelpunkter.
I tillegg får du valget mellom syv forskjellige klasser. Samtlige har sine styrker og svakheter, og utfyller hverandre på en måte som gjør at alle føles like viktige. Snikskyttere plukker ned fiendtlige fotsoldater på avstand, men er forsvarsløse mot ei stridsvogn. Leger lapper sammen frynsete fotsoldater, og sender slagne venner tilbake i kamp med hjertestarter. Ingeniører reparerer kjøretøy og legger miner, mens anti-stridsvognsoldater ordner opp mot fiendtlige kjøretøy. I tillegg kan du velge å være en rask spesialsoldat, vanlig infanterist eller kanskje utstyrt med kraftig, men unøyaktig maskingevær.
Viktige støtteklasser
I de tidligere spillene var påfyll av helse og ammunisjon strategisk plassert i kasser og skap rundt på brettene. I Battlefield 2 må du i stedet stole på at dine medsoldater gjør jobben sin. Maskingeværpersonell har med seg ekstra ammunisjon, mens leger sørger for bandasjer. Du kan når som helst rope ut at du trenger assistanse fra disse. Din posisjon vises på kartet, slik at de har en sjanse til å finne frem i mylderet. Støtteklassene er også i stand til å gjøre nytte for seg fra kjøretøy. En ingeniør i en bil vil automatisk reparere kjøretøy rundt seg, tilsvarende gjelder for plastring og ammunisjonsdistribusjon.
Nesten uansett hva du gjør vil du belønnes for å gjøre det godt. Poeng deles ikke bare ut i forhold til hvor mange fiender du knerter, men også ut fra hvilken øvrig innsats du gjør for laget. Enten det er å reparere, kapre flagg eller å frakte soldater til frontlinjene. Spillet holder også styr på hvilke områder du er god i, og etter en real innsats får du kanskje en forfremmelse i form av en ny grad, vimpler eller medaljer. Med nye grader kan det også låses opp nye våpen. Disse er balansert slik at de skal gi en annen opplevelse, uten å være direkte bedre enn de originale. Du skal med andre ord slippe å oppleve at de beste spillerne også har overlegne våpen. Vår egen AG3 er et eksempel på et opplåsbart våpen.
Selv når du står oppreist ligger siktet dønn stabilt. Da skulle en kanskje tro at det var en smal sak å pepre ned alt en kommer over, men skuddene treffer ikke nødvendigvis der en vil. Sjansen stiger imidlertid hvis du hever våpenet og sikter gjennom dets siktemidler. Ikke noe grønt kryss midt på skjermen altså, du ser hva du ville sett i virkeligheten. Presisjonen forbedres ytterligere om du setter deg ned på huk eller legger deg langflat på bakken. Selv da er det ikke sikkert du treffer der du sikter. Kuler har en kulebane, slik at du må ta avstanden med i betraktning når du skyter. Spesielt er dette viktig med snikskytterriflene.
Intet håp for Rambo
Personell er ikke lenger utstyrt med bakke-til-luft-raketter, i stedet finnes det fastmonterte systemer for dette. Disse er riktignok relativt kraftige, men det skal ikke mer til enn en velplassert bombe eller to for å sette en stopper for både deg og rakettsystemet. Det samme gjelder de mobile systemene. Flere av kjøretøyene utgjør en stor kraft på slagfeltet, men de er bare tilgjengelige i et begrenset antall. Det blir derfor essensielt for lagene å benytte sine tildelte ressurser så effektivt som mulig. En Rambo som stikker av gårde med en stridsvogn klarer kanskje å knerte en uheldig fotsoldat eller to, men har ingen sjanse mot en velorganisert motstander. En kjapp beskjed og en snarvisitt fra et kamphelikopter setter en brutal stopp for planene.
Spekteret av kjøretøy må kunne sies å være godt, med over 30 valgmuligheter. USA kan blant annet leke seg med den solide og dødelige stridsvognen M1A2 Abrams, kamphelikopteret AH-1 Super Cobra, og jagerflyet F-15E Strike Eagle. Kinas svar er Type 98, WZ-10 og J-10, mens MEC på sin side kan skilte med T90, Mi-28 Havok og MiG 29. Intetsigende for mange, men kjente navn for andre. Uansett er det ganske sikkert at du finner et kjøretøy du trives i, uansett side.
Velg kommandør
Effektivt og smidig samarbeid er ingen selvfølge, men i Battlefield 2 er forholdene lagt godt til rette. Et nytt system for å sende beskjeder gjør at du hurtig kan informere laget om hva du har fått øye på, og ikke minst hvor. Den viktigste nyheten er nok likevel hvordan hver side kan dele seg inn i mindre lag og velge en kommandør. Internt i hvert lag kan en holde kontakten med spillets innebygde taleoverføring. Lagføreren kan dessuten snakke med kommandøren, og videreformidle ordrer og beskjeder til sitt lag. Lagførere bør holdes i live, da du kan starte opp hos ham når du dør. Kommandøren har tilgang på et strategisk kart, hvor troppenes bevegelser kan følges. Her er det mulig å gi ordre til lagene, kalle på artilleri, spionere på fienden eller å droppe forsyninger. En god kommandør og lydige undersåtter kan være et mareritt å kjempe mot.
Historien spiller altså på en fiktiv oljekonflikt mellom de tre partene. USA vil ha olje, Kina vil ha olje, Midtøstenkoalisjonen vil ha olje. Det var vel omtrent det hele. Mens hvert brett lastes får du en kjapp innføring i hva partene kjemper for og områdets historie. Den er som regel rimelig uinteressant. Handling er i praksis fraværende, men det er helt greit. Slikt er omtrent like lite avgjørende for motivasjonen som det var i Tetris. Spillet kommer med en enspillerdel, og de datastyrte motstanderne har blitt smartere siden sist. De løper for eksempel i dekning, unngår håndgranater og tar over kontrollpunkt i grupper. Det er likevel ingen tvil om at dette bare er ment som oppvarming og tørrtrening før flerspiller. Det er ikke engang mulig å samarbeide med venner mot datastyrte motstandere lenger.
Få, men gode brett
Spillet leveres med 12 brett, hvor hvert av dem kommer i tre ulike konfigurasjoner. En for 16 spillere, en for 32 og en for 64. Brettene beregnet på 16 er begrenset til et mindre område og har færre kontrollpunkter. Utgavene for 64 spillere er betydelig større og ofte mer åpne. Intensiteten er god uansett utgave, men restriksjonene kan føre til at det i praksis blir snakk om helt forskjellige opplevelser. Brettene er dessuten spredt over meget varierende terreng, alt fra sumper til tettbebyggelse. Noen steder er det en utrolig sikt, mens tåke og støv kan være begrensende andre steder. Felles for alle brett er at de virker meget gjennomarbeidet. Ofte kan landskapene i seg selv være verdt å beundre, og variasjonen er imponerende. Det er vel heller ingen tvil om at vi snart vil få rikelig med alternative brett å laste ned.
Vann- og lyseffektene er også nydelige. Det er virkelig moro å se bølgene slå mot land, eller å drive lavtflygning i helikopter over ei stille elv. Maskinkravene er relativt stive. Spillet lar seg for eksempel ikke engang starte på GeForce 4-serien, men om du har en kraftig maskin står du ovenfor en visuell perle. Støv virvles opp etter stridsvogner, røykgranatene får deg nesten til å hoste, kjøretøy er herlig detaljerte og sjokkeffekten av en eksplosjon får deg til å skjønne alvoret i situasjonen. Noen teksturer kan kanskje være kjedelige, og om du ikke har så kraftig maskin må du fort skru ned til noe som ikke ser så fantastisk mye bedre ut enn tidligere spill.
Lydene utfyller den øvrige opplevelsen, og levner ingen tvil om at du er midt i en hektisk krigssone. Det er enkelt å høre hvilken retning lydene kommer fra, og alt fra eksplosjoner til maskingeværild er livlig og troverdig. Skulle muligens ønske en anelse mer kraft enkelte ganger, men det blir nesten flisespikkeri. Battlefield 2 mangler det fantastiske lydsporet Battlefield Vietnam hadde, og kanskje gjør det at en ikke får helt det samme førsteinntrykket som av forgjengeren, uten at det egentlig blir et savn. Det passet i Vietnam-settingen, men det ville neppe gitt den samme stemningen å ha tilgang til Schnappi med venner på radioen i helikopteret.
Konklusjon
Det er alltid en fare for å gå på en smell med slike ekstremt ettertraktede etterfølgere, men Digital Illusions presterer å løfte konseptet til nye høyder, og samtidig bevare mye av følelsen til Battlefield 1942. Fokuset er nå flyttet i enda større grad på samarbeid, og den nye kommandørmodusen kan vise seg å bli et meget kraftig verktøy for velorganiserte lag. I tillegg ser de ulike landene ut til å være balansert godt med tanke på både våpen og kjøretøy. Forholdene ligger altså til rette for at Battlefield 2 kan bli det neste store Internettbaserte skytespillet. Nå er det bare opp til spillerne å utnytte dets potensiale til fulle.
Linker:
Battlefield: 2 Demo
Battlefield: 2 Hjemmeside
Battlefield: 2 Filmklipp
Clear!
slo an noe særlig hjemme hos meg. 