BioShock (PC, Xbox 360)
- Trådstarter kakarlsen
- Startdato
SITAT(Novastrum @ 05.09.07, 09.46) 80666
Ah, så dine gode handlinger veier ikke opp for den ene syndige handlingen? Interessant, det hadde jeg ikke tenkt på. Kanskje burde det ha vært en tredje slutt for dem som både redder og høster. Ingen er vel helt syndfrie i det virkelige liv, så det burde man kanskje ha tatt i betrakning.
SITAT(hLeks @ 05.09.07, 15.28) 80695
Nei, du er ikke alene. Jeg er heller ikke så begeistret for gameplayet som svært mange anmeldere og gamere er. Jeg testet Timeshift-demoen i går, og faktisk hadde jeg mer moro med den enn med Bioshock. Nå kan man selvfølgelig ikke sammenligne en ti minutters demo med et 15 timers spill, men allikevel.
Problemet med Bioshock, er etter min mening, at man har vendt tilbake til førstehjelpspakker og kjøp av ammunisjon. Det er så utrolig deilig med skytespill der man slipper å tenke på å ha nok penger til både det ene og det andre. Jeg synes gameplayet flyter langt bedre i FPS-spill som f.eks. Gears of War, der man til enhver tid kan konsentrere seg om plaffe ned slemminger.
Man kan argumentere med at Bioshock har hentet elementer fra RPG-sjangeren og på den måten prøvd å tilføre noe nytt til FPS-sjangeren, men hverken oppgraderingen av våpen og plasmids, eller hackingen og oppfinnelsesmaskinen føltes som positive supplementer. Jeg opplevde heller at nevnte spillmekanismer hemmet spillets morofaktor og fikk undertegnede til å banne i frustrasjon, noe han sjelden gjør.
Til slutt må jeg få nevne "sjekkpunkt-systemet", som jeg kanskje brukte et par ganger i løpet av hele spillet. Ellers loadet jeg hver gang jeg døde, og det ble irriterende i lengden.
Jeg vet at jeg har tatt opp disse tingene i et tidligere innlegg, men da var jeg ikke ferdig med spillet, så nå er mine meninger endelige.
Problemet med Bioshock, er etter min mening, at man har vendt tilbake til førstehjelpspakker og kjøp av ammunisjon. Det er så utrolig deilig med skytespill der man slipper å tenke på å ha nok penger til både det ene og det andre. Jeg synes gameplayet flyter langt bedre i FPS-spill som f.eks. Gears of War, der man til enhver tid kan konsentrere seg om plaffe ned slemminger.
Man kan argumentere med at Bioshock har hentet elementer fra RPG-sjangeren og på den måten prøvd å tilføre noe nytt til FPS-sjangeren, men hverken oppgraderingen av våpen og plasmids, eller hackingen og oppfinnelsesmaskinen føltes som positive supplementer. Jeg opplevde heller at nevnte spillmekanismer hemmet spillets morofaktor og fikk undertegnede til å banne i frustrasjon, noe han sjelden gjør.
Til slutt må jeg få nevne "sjekkpunkt-systemet", som jeg kanskje brukte et par ganger i løpet av hele spillet. Ellers loadet jeg hver gang jeg døde, og det ble irriterende i lengden.
Jeg vet at jeg har tatt opp disse tingene i et tidligere innlegg, men da var jeg ikke ferdig med spillet, så nå er mine meninger endelige.
Tror heller det har noe med at dere har spilt på for enkelt nivå i forhold til nivået dere faktisk klarer å fullføre det på. Det blir faktisk ikke ordentlig morsomt før man føler at spillet begynner å bli smartere/mer effektivt en dine egne evner. Og i så måte blir det forskjellige opplevelser alt etter hvordan man spiller. Spiller man det som et vanlig FPS og utnytter bugs i AI-en eller finner andre måter å kjede seg i gjennom - det blir det ikke et bra spill. Bedre å spille på vanskelig vanskelighetsgrad og heller spille mer på slump.
SITAT(Yetipants @ 05.09.07, 19.17) 80766
Det har du rett i. Tredjepersons-skytespill er vel den korrekte termen for Gears of War. Ikke at det betyr så mye, men... rett skal være rett.
*Kremt* Lyst til å utdype litt? Hink hit.
Sånn ellers har aldri Gears of War vært noe FPS, uten at det er så veldig viktig.
[/b]
Sånn ellers har aldri Gears of War vært noe FPS, uten at det er så veldig viktig.
[/b]
SITAT(hLeks @ 05.09.07, 17.28) 80695
jepp, og det er gameplayer som gjør at bioshock er så bra, grafikken er mer eller mindre likt som det meste som kommer for tiden, bare mye bedre artistisk og atmosfærisk enn det meste. Kan ikke tenke på et FPS fra de siste årene som har mer tilfredstillende og variert gameplay.
SITAT(Thinaran @ 05.09.07, 21.05) 80763
Det var egentlig ... alt jeg synes også. Men jeg lar meg henføre, fordi det er pent, og ikke minst sabla gøy å spille. Jeg ser allerede nå at dette neppe er et spill jeg kommer til å spille igjen med det første. Det eneste direkte vanskelige er Big Daddy (og hittil så møter jeg bare Rosie uansett, men jeg har ikke kommet så veldig langt i spillet), og at fiender respawner hele tiden så du må ut og drepe dem før du kan saumfarere rommet du fløy gjennom i stad etter ammo. Et problem jeg til stadighet har er faktisk at jeg har for mye ammo, så jeg må bruke litt av et våpen jeg har mye ammo til, og så heller bruke weapon of choice etter jeg har stappa full arsenalet der. Jeg var nervy i forhold til kameraer en stund, og så for meg å bli omringet av Big Daddyer hvis jeg bare tittet i retning et, men de er jo latterlig enkle å sette ut av spill.
Hittil er det eneste som har drept meg en stor far, og da hadde han såvidt noe liv igjen og jeg var såpass teit at jeg ikke klarte å hamre på b for å fiste mer liv; og en rakett-turret som jeg trodde jeg hadde shocka så jeg kunne hæxe den, og som endte opp med å sprenge meg og seg selv før jeg skjønte hva som skjedde. I hele tatt er det en litt absurd opplevelse for meg i et spill som skal være litt farlig og skummelt at helse og ammo ligger og flyter og du har ikke plass til alt. Når jeg kommer over store stasher tenker jeg alltid "Å gud, lord horefiende kommer til å dukke opp nå!", equiper granatkasteren, og finner likevel bare rotter rundt neste hjørne. Jeg lurer faen på om jeg skal begynne å drepe de små unga og sette av alle alarmer for å gjøre ting litt vanskeligere for meg selv.
Så, ja, skremselskurva er homo. Jeg var genuint redd de første fem minuttene, med den lille splicersekvensen rett etter du lander med dykkeklokka. Jeg hadde pissnoia i den tidlige sekvensen hvor lyset går i ... tannlegestua, tror jeg, også forsvinner spliceren bak deg, for da begynte jeg å tenke i retning "Å gud, usynlige fiender, jeg kommer til å pisse på meg!", og enda mer senere i samme område når gassen kommer på, så plutselig er det en kis rett bak deg, og tenkte spillet kom til å være fullt av sånne noiagreier ... men så ble det overraskende platt. Nye fiender som spider spliceren skremmer deg litt til du innser at et par lynglimt og velrettede hagleskudd (som du har en pletora av) er alt du behøver for å fiste dem; og der hvor jeg er nå, hos Peach, prøver spillet desperat å skremme meg ved å si at jeg ikke trenger våpna mine. Selv før Atlas beroliget meg tenkte jeg at det ikke var noe problem med mindre Rosie eller storefar kom en tur (gjenstår å se).
Men, selv om skremmeaspektet og vanskeligheten skuffer, er det et pent spill, og avhengighetsskapende. Jeg får kanskje skaffe meg System Shock til dataen, men jeg hater å fps-e på data. Kanskje best å vente på en verdig oppfølger?
Hittil er det eneste som har drept meg en stor far, og da hadde han såvidt noe liv igjen og jeg var såpass teit at jeg ikke klarte å hamre på b for å fiste mer liv; og en rakett-turret som jeg trodde jeg hadde shocka så jeg kunne hæxe den, og som endte opp med å sprenge meg og seg selv før jeg skjønte hva som skjedde. I hele tatt er det en litt absurd opplevelse for meg i et spill som skal være litt farlig og skummelt at helse og ammo ligger og flyter og du har ikke plass til alt. Når jeg kommer over store stasher tenker jeg alltid "Å gud, lord horefiende kommer til å dukke opp nå!", equiper granatkasteren, og finner likevel bare rotter rundt neste hjørne. Jeg lurer faen på om jeg skal begynne å drepe de små unga og sette av alle alarmer for å gjøre ting litt vanskeligere for meg selv.
Så, ja, skremselskurva er homo. Jeg var genuint redd de første fem minuttene, med den lille splicersekvensen rett etter du lander med dykkeklokka. Jeg hadde pissnoia i den tidlige sekvensen hvor lyset går i ... tannlegestua, tror jeg, også forsvinner spliceren bak deg, for da begynte jeg å tenke i retning "Å gud, usynlige fiender, jeg kommer til å pisse på meg!", og enda mer senere i samme område når gassen kommer på, så plutselig er det en kis rett bak deg, og tenkte spillet kom til å være fullt av sånne noiagreier ... men så ble det overraskende platt. Nye fiender som spider spliceren skremmer deg litt til du innser at et par lynglimt og velrettede hagleskudd (som du har en pletora av) er alt du behøver for å fiste dem; og der hvor jeg er nå, hos Peach, prøver spillet desperat å skremme meg ved å si at jeg ikke trenger våpna mine. Selv før Atlas beroliget meg tenkte jeg at det ikke var noe problem med mindre Rosie eller storefar kom en tur (gjenstår å se).
Men, selv om skremmeaspektet og vanskeligheten skuffer, er det et pent spill, og avhengighetsskapende. Jeg får kanskje skaffe meg System Shock til dataen, men jeg hater å fps-e på data. Kanskje best å vente på en verdig oppfølger?
SITAT(Bookhouseboy @ 05.09.07, 16.11) 80707
:blunk: :blunk: :blunk:
Har vi spilt samme demo? Jeg fyrte opp demoen for å teste det etter du hadde skrevet innlegget. Makan til uinspirert fjas, Timeshift. Kjedelig og generisk design som overvelder deg med gigant-fiender før to minutter er gått. Man blir pælma inn i en regnvåt shooting gallery arena der man står sperret inne bak en svær haug med søppel. Historien; det er noe feil med tidsreise-temporal-loben din, GO GO GO! Spille lirte ikke ved en følelse i meg, heller bevist hvordan et FPS kan gjøres feil.
Men men, det var bare en demo. Muligens det blir mer variert i fullversjon. :hm:
Martin: Du hakke sett noe enda. Det samme tenkte jeg når jeg var på samme sted som deg.
Har vi spilt samme demo? Jeg fyrte opp demoen for å teste det etter du hadde skrevet innlegget. Makan til uinspirert fjas, Timeshift. Kjedelig og generisk design som overvelder deg med gigant-fiender før to minutter er gått. Man blir pælma inn i en regnvåt shooting gallery arena der man står sperret inne bak en svær haug med søppel. Historien; det er noe feil med tidsreise-temporal-loben din, GO GO GO! Spille lirte ikke ved en følelse i meg, heller bevist hvordan et FPS kan gjøres feil.
Men men, det var bare en demo. Muligens det blir mer variert i fullversjon. :hm:
Martin: Du hakke sett noe enda. Det samme tenkte jeg når jeg var på samme sted som deg.
Hmm, har kommet meg ganske så langt i spillet nå, vil tro jeg nærmer meg slutten med stormskritt her. Har også fått vite hele "plottet" i denna historien nå, og om HEI JEG KLARER IKKE LA VÆRE Å SPOILE SELV OM JEG PRØVER. Men skal bli artig og få rundet det helt og få funnet ut enda mer hehe. Btw blir den gode slutten her da, siden jeg redder alle de småjentene.
Vel vel, nå var jeg da endelig ferdig med Bioshock, og jeg tor neppe jeg kommer til og runne det igjen med det allerførste. Tror jeg fikk sammlet inn alle de dagbøken og de tingene der, men ekke helt sikker. Fikk også den snilleslutten, siden jeg reddet alle de jentene 
Men noen andre her som syntes siste "bossen" (jeg er teit) var veldig lett og drepe? Selv brukte jeg bare den electric gele greia, til den flammekaster greia, pg tokk han enkelt ut med den. Til jeg gikk tom da, men da var han nesten død uansett. Trodde nå han skulle by på litt mere motstand men, akk nei.
Men men, spillet er nå ihvertfall gjennomført
Men noen andre her som syntes siste "bossen" (jeg er teit) var veldig lett og drepe? Selv brukte jeg bare den electric gele greia, til den flammekaster greia, pg tokk han enkelt ut med den. Til jeg gikk tom da, men da var han nesten død uansett. Trodde nå han skulle by på litt mere motstand men, akk nei.
Men men, spillet er nå ihvertfall gjennomført