Jeg vil si den siste kolossen i Shadow of the Colossus. Jeg fikk regelrett frysninger da jeg krøp opp trappen og fikk øye på giganten som stod der. Selv om det var ganske frustrerende, likte jeg utfordringen med å komme seg ned til han. Hvor man så måtte klatre oppover. Og måten man måtte manipulere han til å bevege armene slik at man kunne komme frem til det endelige svake punktet var ganske fiffig.
Bosskamper - Hvilke er dine favoritter?
- Trådstarter imported_Killahead
- Startdato
Kanskje ikke den verste, men hvertfall en jeg synes var vanskelig som faen, er den svarte dragen som er nesten på slutten av kingdom hearts.
Kanskje andre vil se på den som kjempelett, men jeg har til dags dato aldri klart den, og ikke faen om jeg gidder å prøve mer. Tror det var mangel på potions eller noe som gjorde at jeg aldri fikk det til.
Kanskje andre vil se på den som kjempelett, men jeg har til dags dato aldri klart den, og ikke faen om jeg gidder å prøve mer. Tror det var mangel på potions eller noe som gjorde at jeg aldri fikk det til.
Naa er det lenge siden jeg har spilt Bad Fur Day, men jeg husker en slags gress bomb, som ble til en Terminator maskin da jeg satte fyr paan. Veldig morsomt kamp, klatre oppaa en plattform for aa gaa til neste, for aa kutte en stroomledmning slik at vannet som stiger ikke setter stroom i deg. Kreativt og morsomt. Artig den scenen som kom foor bosskampen begynte... <Eh, I think I see you later>.... Og der staar Conker forran den schvaare dingsen! 
Genialt.
Har ogsaa gode minner fra A link to the past, spessielt foorste bossen. Jeg slet, virkelig mye. Doodda kanskje 10 ganger, da jeg endelig tok han, ah...
Genialt. Har ogsaa gode minner fra A link to the past, spessielt foorste bossen. Jeg slet, virkelig mye. Doodda kanskje 10 ganger, da jeg endelig tok han, ah...
D
Smørdeigbossen i Alien Hominid må også selfølgelig nevnes. Generelt sett er bossene i AH flotte (den siste FBI-bossen er jo et fyrverkeri i seg selv), men Butterscotch tar rett og slett kaka. Er vel egentlig bare å følge mønsteret for å knerte ham, liksom de fleste sidescroller-bosser, men bildet av å bekjempe mot en 15 meter høy smørdeig ved hjelp av en brannhydrant og en rask finger er vanskelig å slå.
Der er jeg uenig. Kingdom Hearts 2 er ganske mye bedre enn enern på de fleste områder. Det første spillet led av noen helt banale spilldesignavgjørelser, som rett og slett ødela det. Hvordan Squaresoft kunne la det snike seg igjennom kvalitetskontrollen, er for meg uforståelig.
Det eneste enern er overlegen på er vanselighetsgraden, og den er ikke så forferdelig viktig.
Men dere, de siste innleggene i dette emnet har vært temmelig uinteressante. Kan dere ikke utdype litt, istedet for å bare slenge opp lister. Det skal ikke mye til, bare litt mer enn «Sephiroth var jo ganske kul ...»
Det eneste enern er overlegen på er vanselighetsgraden, og den er ikke så forferdelig viktig.
Men dere, de siste innleggene i dette emnet har vært temmelig uinteressante. Kan dere ikke utdype litt, istedet for å bare slenge opp lister. Det skal ikke mye til, bare litt mer enn «Sephiroth var jo ganske kul ...»
Okami har to skikkelig tøffe bosskamper. SPOILERS, selvsagt. Den første er mot Ninetails, den nihalede reven. Han er dritkjapp og krever at du virkelig er flink til å dodge, men den største overraskelsen kommer ikke før du prøver å tegne noe, og en rød pensel plutselig dukker opp på arket ditt! Ninetails kan også bruke Celestial Brush! 
Den andre er i Wawku Shrine, mot tvillingdemonene Lechku og Nechku. Når du er halvveis i tempelet får du slåss mot den ene, sammen med Shiranui, som har reist i tid for å assistere deg. Runde to, mot begge samtidig, er derimot enda kulere. Her samarbeider du med Oki, og må bruke brush-teknikkene dine for å countre angrepene til de to mekaniske uglene. Når du en ugle har tatt nok skade stiller Oki seg i en bue, og du spenner den og skyter han mot ugla for å få den innenfor nærkampsrekkevidde.
Selvsagt, hele den lange sistebosskampen i spillet er også helt fantastisk satt opp.
Den andre er i Wawku Shrine, mot tvillingdemonene Lechku og Nechku. Når du er halvveis i tempelet får du slåss mot den ene, sammen med Shiranui, som har reist i tid for å assistere deg. Runde to, mot begge samtidig, er derimot enda kulere. Her samarbeider du med Oki, og må bruke brush-teknikkene dine for å countre angrepene til de to mekaniske uglene. Når du en ugle har tatt nok skade stiller Oki seg i en bue, og du spenner den og skyter han mot ugla for å få den innenfor nærkampsrekkevidde.
Selvsagt, hele den lange sistebosskampen i spillet er også helt fantastisk satt opp.
Jeg kommer egentlig ikke på noe særlig favorittboss sånn i farta. Men jeg kommer lett på mange jeg mislikte.
Stort sett alle bosser man bare må hamre videre på til dem dør, de har en enkel repeterende rutine, og man ikke får noen som helst indikasjon på om man gjør skade i det hele tatt (gjør jeg dette riktig? Er det noe puzzle-elementer her? Skal jeg bare fortsette å dumpe all ammoen min?)
Det første spillet jeg kommer på er Doom 3 og utvidelsespakken. Makan til kjedelige og irriterende bosser har jeg ikke møtt på lenge. Sistebossen i Resurrection of Evil var det bare å kaste all ammoen på i ca. et kvarter, og man fikk *ingen* indikasjon på om man gjorde skade.
Den siste bossen i Prince of Persia: Sands of Time var også noe dritt. For de som ikke har spilt det, så vil han blokke 95% av angrepene dine (inkludert motangrepene og de akrobatiske angrepene), og det er ikke noe annet du kan gjøre enn å bare hamre i vei i ca. en halvtime. Han har ikke noen spesielle angrep heller, kun et helt normalt slag med staven sin.
Hvis jeg måtte komme med et eksempel på en boss jeg likte, så kan jeg til nøds si dragen på slottet i Dungeon Siege 2. Du befinner deg på et tårn med en diger ballista som du kan sikte rundt, og en drage driver å klatrer rundt på slottet. Innimellom så skytes det opp gigantiske edderkopper fra katapulter nedenfor som du må ta deg av.
Det var en av de mer interresante rpg-bossene jeg har møtt siden det var flere elementer involvert enn å bare yte maks DPS mens man drakk hp-potions så fort som mulig. Man ble også møtt med et par korte men fiffige cg-scener da de første edderkoppene ble skutt opp, og når du skyter ballistaen inn i kjeften på dragen. Det hele blir litt morsommere når man er flere spillere.
Stort sett alle bosser man bare må hamre videre på til dem dør, de har en enkel repeterende rutine, og man ikke får noen som helst indikasjon på om man gjør skade i det hele tatt (gjør jeg dette riktig? Er det noe puzzle-elementer her? Skal jeg bare fortsette å dumpe all ammoen min?)
Det første spillet jeg kommer på er Doom 3 og utvidelsespakken. Makan til kjedelige og irriterende bosser har jeg ikke møtt på lenge. Sistebossen i Resurrection of Evil var det bare å kaste all ammoen på i ca. et kvarter, og man fikk *ingen* indikasjon på om man gjorde skade.
Den siste bossen i Prince of Persia: Sands of Time var også noe dritt. For de som ikke har spilt det, så vil han blokke 95% av angrepene dine (inkludert motangrepene og de akrobatiske angrepene), og det er ikke noe annet du kan gjøre enn å bare hamre i vei i ca. en halvtime. Han har ikke noen spesielle angrep heller, kun et helt normalt slag med staven sin.
Hvis jeg måtte komme med et eksempel på en boss jeg likte, så kan jeg til nøds si dragen på slottet i Dungeon Siege 2. Du befinner deg på et tårn med en diger ballista som du kan sikte rundt, og en drage driver å klatrer rundt på slottet. Innimellom så skytes det opp gigantiske edderkopper fra katapulter nedenfor som du må ta deg av.
Det var en av de mer interresante rpg-bossene jeg har møtt siden det var flere elementer involvert enn å bare yte maks DPS mens man drakk hp-potions så fort som mulig. Man ble også møtt med et par korte men fiffige cg-scener da de første edderkoppene ble skutt opp, og når du skyter ballistaen inn i kjeften på dragen. Det hele blir litt morsommere når man er flere spillere.
