Du må bestille en sånn der overføringskabel fra Microsoft. Gratis kontant. Aner dog ikke hvor du bestiller den.
Sånn ellers, holder på med felttoget (co-op med sovende katt i stua) og det er gode greier. Eneste aberet er at jeg skjønner cirka null av historien siden jeg ikke har clocka Halo 2, men det er ikke akkurat som om Halo-spillene har en spesielt spennende eller involverende historie uansett, så det går greit. Som noen andre har påpekt er felttoget mye av det samme som vi fikk i Halo, men når ble det egentlig en dårlig ting? Halo-spillene har et av de best balanserte våpenspillene jeg har vært borti, og det er bortimot perfeksjonert i Halo 3. Alt henger på greip hele tida, og spillet avhenger ett hundre prosent av hvor bra du mestrer våpnene og hvilke taktikker du benytter deg av. Når grafikken og presentasjonen forøvrig er helt på topp, krever ikke jeg noe mer. Jeg har til og med begynt å venne meg til den sære siktinga i multiplayer, så da klager jeg ikke.
Vel, jeg klager på en ting: Set-pieces. Alle trefninger (iallfall hittil) er variasjoner på den samme kampen, man blir aldri tvunget til å prøve noe nytt eller å lære seg noen nye angrepsmønstre. Historiens beste skytespill hittil (Half-Life 2) var, som Halo, dyktig til å variere kampene selv om alle var laget over samme lest, men innimellom smalt det til med noen set-pieces som gjorde at du opplevde noe unikt. Halo 3 har hittil bare kommet med en kamp mot en diger Scarab-stridsvogn i så måte, men det var samme greia som jeg allerede hadde holdt på med i flere timer. Nuvel. Det er veldig, veldig langt ifra dårlig, det er bare det at spenningskurven er for jevn til at man sitter med stjerner i øynene. Hittil er Halo 3 en fjellstø 9/10, men tieren ligger langt utenfor rekkevidde. Med mindre den siste halvdelen av spillet virkelig reiser kjerringa, så klart.