Deus Ex: Human Revolution [PC]
- Trådstarter Trench_Rat
- Startdato
Vel, her er et intervju med lead designer (eller deromkring) på DXHR, og han sier en del om hvorfor bossene ble slik de var. Kort fortalt så var de klar over at bossene ikke var like bra som resten av spillet, men de farma dem ut slik at de hadde tid til å få dem med i det hele tatt og trodde at det var OK siden spilltesterne ikke reagerte negativt på dem. En del annen artig info også.
Ny trailer for Missing Link, denne gangen for å annonsere at det ikke er med frysere i DLCen... Heldigvis kan man istedet hive folk på sjøen.
Ble ferdig i dag!
Av en eller annen grunn ble jeg veldig beveget av slutten. Til sammenligning var BioShocks en himlefest på tross av hvor bra jeg ellers syntes det var.
Ellers har jeg ennå ikke helt kommet over hvor rett og slett godt dette spillet var å spille. Bossene var selvfølgelig helt skrullete balansert på tross av at jeg likevel på en måte satte pris på dem som avbrekk, og for at de gav spillet en slags aktstruktur, men selv om jeg tror jeg skjønner hva han fyren i det fjollete intervjuet mener med at man er i hver sin flow, og alt det der, så bare, ja, nei. Sorry. Det funket ikke. Enten var de helt forferdelig frustrerende, eller så vet du om bossene på forhånd, og legger av plass til et sånt enormt, absurd sterkt våpen du kommer over i blant. Jeg mener, liksom, de to siste bossene tok noen få sekunder med en granatkaster, mens jeg så mer loading-skjermer enn til Rihanna da hun skulle ta meg.
Snakkesystemet tror jeg forresten er det beste jeg har vært borte i så langt. Mens L. A. Noire, som kanskje har det verste, har en sånn helt abstrakt greie gående med unaturlige løgntegn og sånt, så var Human Revolutions veldig overbevisende og rett og slett gøy. Å liksom sitte der og lese om personlighetstypene deres, og så prøve å finne den riktige responsen for og så se hvordan det slår ut; og ikke minst den småkulegreien med de luktene du kan sende ut for å lande flyet helt med hvis du følger med på hvilke som sikkert best vil fungere for din sak. Imidlertid har det som de fleste andre WRPG-er altfor lange undertekster. Innen jeg har lest alt personen jeg snakker med kommer til å si det neste minuttet, har vedkommende så vidt begynt ... og så sitter jeg bare der og venter. Og det verste er hvis det skal skje et slags plutselig skifte i det de sier. For eksempel er det et sted hvor du er ettersøkt og sånt, og så sier en del folk noe i duren av, "Du ser kjent ut! Er du på TV? Å. Vent! Stopp en hal! Du er han fyren de leter etter! Jeg lover å ikke si noe hvis du ikke skader meg!" Alt det der kommer på én gang, så mens jeg venter vet jeg at stemmeleiet snart skal forandres, personen rystes ... og det gjør bare hele greien veldig kunstig. Nå kan man jo skru av undertekster, uten at jeg helt vet hva det innebærer, men jeg liker undertekster
Heldigvis har spillet ellers massevis av hjerte. Alt fra i når du i et sideoppdrag kjører opp innrømmelsen til en fyr som har myrdet noen på hele fasaden til Shanghais underverdens største nattklubb, og ingen av NPC-ene på noen som helst måte reagerer -- til hvordan Pritchard gikk fra å være helt forferdelig irriterende fæl, til at jeg ble inderlig glad i ham. På dette feltet, og egentlig alle andre felt også, skuffet imidlertid de e-postene på datamaskinene helt. Jeg er helt for å få gjennom deler av historien på den måten, men når jeg først er interessert, og slik nesten føler meg forpliktet til å lese alt, er det ukult at de stort sett bare masete understreker ting jeg allerede har hørt, og i sin utforming heller opphever enn fordyper innlevelsen. Det er liksom kanskje noe nettslang her og der, og det er noen e-poster fra Nigeria -- men de gir ikke noen følelse av at det faktisk er deler fra ekte, levende, pustende menneskers liv, og å fikse dette hadde ikke vært verre enn å få ledige hender til å skrive e-poster til fiktive personer, for det trenger jo ikke være bra, bare variert og levende.
Men ja, altså, ellers og helhetlig var dette awesome, oppdatert Deus Ex. Fikk forresten Pacifist-troféet
, men ikke det der for å ikke aktivere noen alarmer ... Blir nok i alle fall å spille The Missing Link også etter hvert, men nå tenker jeg det først og fremst det blir Arkham City.
Av en eller annen grunn ble jeg veldig beveget av slutten. Til sammenligning var BioShocks en himlefest på tross av hvor bra jeg ellers syntes det var.
Men det var virkelig noe skikkelig veldig andaktig over kontrollrommet, og det var kult hvordan Eliza Cassan-figuren sånn var sydd gjennom spillet, og frem til det endelige valget. I alle fall syntes jeg det gav liten mening at en liten gruppe mennesker i skjul skulle beskytte menneskeheten fra seg selv. Who watches the watchmen osv. Så da ble det ikke noen deal med Julian Assange. Ble heller ikke særlig overbevist av Sarif. Var kult stemmeskuespill på ham, men kjøpte det ikke helt. Det ble på en måte det samme som det Assange ville siden det også går på at vi skal lyve til menneskeheten for at de skal godta det såkalt riktige. Likte imidlertid tanken på å synke hele Panchea-greien og la menneskeheten selv finne ut av ting, men følte jeg på en måte ikke hadde rett til å drepe alle menneskene ombord, for å ikke snakke om at jeg går utifra Illuminati istedet sikkert ville prøvd å kringkaste noe, så da ble det til at jeg like gjerne kjørte på med sannheten.
Ellers har jeg ennå ikke helt kommet over hvor rett og slett godt dette spillet var å spille. Bossene var selvfølgelig helt skrullete balansert på tross av at jeg likevel på en måte satte pris på dem som avbrekk, og for at de gav spillet en slags aktstruktur, men selv om jeg tror jeg skjønner hva han fyren i det fjollete intervjuet mener med at man er i hver sin flow, og alt det der, så bare, ja, nei. Sorry. Det funket ikke. Enten var de helt forferdelig frustrerende, eller så vet du om bossene på forhånd, og legger av plass til et sånt enormt, absurd sterkt våpen du kommer over i blant. Jeg mener, liksom, de to siste bossene tok noen få sekunder med en granatkaster, mens jeg så mer loading-skjermer enn til Rihanna da hun skulle ta meg.
Snakkesystemet tror jeg forresten er det beste jeg har vært borte i så langt. Mens L. A. Noire, som kanskje har det verste, har en sånn helt abstrakt greie gående med unaturlige løgntegn og sånt, så var Human Revolutions veldig overbevisende og rett og slett gøy. Å liksom sitte der og lese om personlighetstypene deres, og så prøve å finne den riktige responsen for og så se hvordan det slår ut; og ikke minst den småkulegreien med de luktene du kan sende ut for å lande flyet helt med hvis du følger med på hvilke som sikkert best vil fungere for din sak. Imidlertid har det som de fleste andre WRPG-er altfor lange undertekster. Innen jeg har lest alt personen jeg snakker med kommer til å si det neste minuttet, har vedkommende så vidt begynt ... og så sitter jeg bare der og venter. Og det verste er hvis det skal skje et slags plutselig skifte i det de sier. For eksempel er det et sted hvor du er ettersøkt og sånt, og så sier en del folk noe i duren av, "Du ser kjent ut! Er du på TV? Å. Vent! Stopp en hal! Du er han fyren de leter etter! Jeg lover å ikke si noe hvis du ikke skader meg!" Alt det der kommer på én gang, så mens jeg venter vet jeg at stemmeleiet snart skal forandres, personen rystes ... og det gjør bare hele greien veldig kunstig. Nå kan man jo skru av undertekster, uten at jeg helt vet hva det innebærer, men jeg liker undertekster
Heldigvis har spillet ellers massevis av hjerte. Alt fra i når du i et sideoppdrag kjører opp innrømmelsen til en fyr som har myrdet noen på hele fasaden til Shanghais underverdens største nattklubb, og ingen av NPC-ene på noen som helst måte reagerer -- til hvordan Pritchard gikk fra å være helt forferdelig irriterende fæl, til at jeg ble inderlig glad i ham. På dette feltet, og egentlig alle andre felt også, skuffet imidlertid de e-postene på datamaskinene helt. Jeg er helt for å få gjennom deler av historien på den måten, men når jeg først er interessert, og slik nesten føler meg forpliktet til å lese alt, er det ukult at de stort sett bare masete understreker ting jeg allerede har hørt, og i sin utforming heller opphever enn fordyper innlevelsen. Det er liksom kanskje noe nettslang her og der, og det er noen e-poster fra Nigeria -- men de gir ikke noen følelse av at det faktisk er deler fra ekte, levende, pustende menneskers liv, og å fikse dette hadde ikke vært verre enn å få ledige hender til å skrive e-poster til fiktive personer, for det trenger jo ikke være bra, bare variert og levende.
Men ja, altså, ellers og helhetlig var dette awesome, oppdatert Deus Ex. Fikk forresten Pacifist-troféet
, men ikke det der for å ikke aktivere noen alarmer ... Blir nok i alle fall å spille The Missing Link også etter hvert, men nå tenker jeg det først og fremst det blir Arkham City.