Deus Ex: Human Revolution [PC]
- Trådstarter Trench_Rat
- Startdato
Han er forsåvidt ikke no vanskelig om man vet hva man driver med samme hva slags stats man har. Pælma EMP-granater som stunna ham og skøyt ham med 10mm i huet en masse så var det gjort.
Når det er sagt er det vistnok et annet studio som stod for selve boss fightene av en eller annen grunn. Prøver å finne no info om det, men google-fuen min er svak i dag.
Når det er sagt er det vistnok et annet studio som stod for selve boss fightene av en eller annen grunn. Prøver å finne no info om det, men google-fuen min er svak i dag.
En vill DLC drar nær! Missing Link foregår over tre dager hvor Adam Jensen er fanget ombord på et hangarskip og får augsene sine sletta eller noe. Skal slippes på torsdag om alt stemmer.
Begynte på denne spillen i går. Jeg er sånn passe tilfreds med det så langt, selv om jeg kanskje ikke skjønner helt hvorfor hele galaksen har sperget over det. Jeg er ikke kommet langt, har nettopp begynt å infiltrere politistasjonen, etter å ha tatt meg av bioppdrag (som jeg syntes var mer interessante enn hovedretten så langt), så dette er førsteinntrykkene mine. De er blandede.
Det ser ut som det er fem år gammelt, mislykkes fullstendig i å etablere troverdige bymiljø (i Detroit), bærer preg av dårlig håndverk (mye dårlig animasjon, skrekkelig regi på videosekvenser, lip sync-en ser ut til å være et homage til det første spillet) og jeg lurer på om ikke promomaterialet satte stemningen for spillet bedre enn spillet gjør selv.
Jeg er fascinert over at helten er så innmari stygg og rotteaktig, og det forbløffer meg at ingen hos Eidos Montreal skjønte at de veldig skarpskårne figurtegningene og tunge stoffene i kledningen deres ikke ville funke på steingammel konsollteknologi. Eventuelt er bare produksjonsteamet jevnt over homo, for dette lider av Final Fantasy X-syndromet: Alle hovedpersonene er detaljerte, med definerte trekk og skarpe teksturer. Alle folka du møter på gata er heeeeelt generiske og forglemmelige, som om de dro den viktorianske estetiker-greia bare på hovedpersonene og brukte facegen på resten. Snodig helhetsinntrykk.
Interiørene ser bedre ut, selv om Sarif lider av Mass Effect-syken: Alle bare står rundt. På de samme jævla stedene. De gjør ingenting, de bare prater om Adam Jensen og alt han tar seg til. De eneste som jobber er resepsjonistene og vindusvaskerne. Eventuelt er det bare et helstøpt fortellergrep som, uh, etablerer det profesjonelle liv som dekadent og avslappet. Jeg likte laboratoriet i første oppdrag, og pakkesentralen i neste oppdrag var velgjort -- om enn så tradisjonelt videospill at jeg ble litt gnøh av det.
Det er meget funksjonelt spillrom, da. De fleste av kamrene utfordringene utspiller seg i er dyktig formulerte, med mye rom for å utfolde seg. Det er nesten littegrann irriterende at det alltid er en luftekanal jeg kan løfte en eske bort fra eller stable en eske under for å nå, siden jeg blir best belønnet om jeg metodisk saumfarer omgivelsene etter en lett løsning istedet for å utforske snikingen eller kampen som jeg mistenker er mer interessante luftekanalteksturene.
Det er lett å få oversikt, lett å legge planer, nokså utfordrende å sette dem ut i live (spiller på høyeste vanskelighetsgrad, så jeg bare dør om jeg blir oppdaget) og jeg finner det hele nokså involverende. Minner litt om Crysis 2, bare slett ikke like flytende og brutalt.
Istedet for å sammenligne HR med DX, vil jeg sammenligne det med spill som faktisk greier å presentere enkelte av mekanikkene og ideene DX aspirerte mot, og som det ville være naturlig for HR å hente inspirasjon fra. Snikingen er på Metal Gear Solid 2-nivå, med veldig forutsigbar fiendeadferd, men uten de stilistiske grepene som gjorde MGS2 troverdig. Fiendene jeg har møtt til nå har ikke spesielt tydelige alert states, de ser ikke ut til å forsøke å samarbeide, det føles ikke ut som de jakter på deg, og de reagerer alltid med å skyte så snart de ser deg. Selv om jeg sikter på hodene deres med en stridsrifle når de oppdager meg.
Interessant nok får jeg ikke like mye informasjon om omgivelsene mine som i MGS-spillene, men jeg kan låse opp UI-elementer fra MGS for å gjøre snikingen mer velfungerende. Det er også litt snodig. Jeg kan forvandle spillet til et velfungerende snikespill om jeg velger å forme spillet slik. Det er ikke helt dumt, men gjør selvsagt at spillet føles ufokusert -- jeg har aldri helt de verktøyene jeg trenger for å gjøre det jeg vil med stil. Ikke enda, iallfall.
Skjæringspunktet mellom ildkamp og sniking er heller ikke spesielt velfungerende, hvis jeg er i snikemodus, blir oppdaget og må forsvare meg, er jeg så langt maktesløs. Hvis jeg er i feil posisjon er jeg bare død uansett hva jeg gjør, i motsetning til for eksempel Crysis 2 hvor jeg kunne bruke alle kreftene mine til å redde skinnet fra første stund. Jeg måtte bli flink til å bruke dem, ja, men jeg synes det er mer interessant enn å låse opp muligheten. Jeg vil kunne bli flink, ikke låse opp flinkhet.
Crysis 2 gjør bymiljøer, ildkamp og sniking mye bedre. Jeg synes FEAR gjør innendørs sniking/ildkamp mye bedre også, men det er såpass fjernet fra DX at det ikke er en spesielt interessant sammenligning. Der kan du likevel se hva mer variert arkitektur kan gjøre for et ganske rettfram skytespill -- så langt har DXHR holdt seg slavisk til serier med kammere koblet av korridorer, har ikke sett tegn til mer ambisiøs arkitektur som atrier med flere nivåer eller bare omgivelser med større høydeforskjeller på strukturene.
Her er også Batman: Arkham Asylum et godt referansepunkt: Du mangler mobilitet, følelsen av å mestre omgivelsene, i DXHR. Selv om snikingen til syvende og sist koker ned til å få oversikt over situasjonen og så metodisk utføre one-hit-kills på alle fiendene, er det vanskelig å føle at man har kapasiteten og kraften til å gjøre det uten å måtte se på den jævla lasteskjermen igjen om planen din ikke funka. Det er litt lite flyt (selv om det kanskje er min egen feil, jeg spiller tross alt på høyeste vanskelighetsgrad) og jeg opplever ikke at det er noen belønning for å leke med mekanikkene -- jeg blir belønnet for litt kjedelig, cheesy spill. Det er ingen leken sadisme, iallfall ikke enda.
Fortellerteknikken er så langt veldig Mass Effect-ey, bare mindre wordy. Likte gisseldramaet på slutten av første oppdrag, håper vi får se mer av denslags. Er glad spillet holder seg for godt til veldig lange dialogvekslinger, grafikken og regien er ganske enkelt ikke bra nok til at det blir noe høydepunkt. Dialogene er ikke helt gærne, godeste Jensen har faktisk litt personlighet -- mer personlighet enn de fleste av figurene han møter. Det er ikke helt vanlig, og jeg setter pris på det. Håper han får mer rom til å blomstre ettersom jeg monterer masseødeleggelsesvåpen i ræva hans.
Forholdsvis fornøyd, alt i alt. Mye av klaginga mi er kanskje et resultat av at jeg fortsatt er på tutorial-stadiet, og at jeg bare har låst opp høyere hopping og sterkere armer så langt, godt mulig avføring blir kontant ettersom Jensen blir mindre mann og mer maskin. Kommer til å fortsette å spille det -- og det er jo ikke gærent.
Det ser ut som det er fem år gammelt, mislykkes fullstendig i å etablere troverdige bymiljø (i Detroit), bærer preg av dårlig håndverk (mye dårlig animasjon, skrekkelig regi på videosekvenser, lip sync-en ser ut til å være et homage til det første spillet) og jeg lurer på om ikke promomaterialet satte stemningen for spillet bedre enn spillet gjør selv.
Jeg er fascinert over at helten er så innmari stygg og rotteaktig, og det forbløffer meg at ingen hos Eidos Montreal skjønte at de veldig skarpskårne figurtegningene og tunge stoffene i kledningen deres ikke ville funke på steingammel konsollteknologi. Eventuelt er bare produksjonsteamet jevnt over homo, for dette lider av Final Fantasy X-syndromet: Alle hovedpersonene er detaljerte, med definerte trekk og skarpe teksturer. Alle folka du møter på gata er heeeeelt generiske og forglemmelige, som om de dro den viktorianske estetiker-greia bare på hovedpersonene og brukte facegen på resten. Snodig helhetsinntrykk.
Interiørene ser bedre ut, selv om Sarif lider av Mass Effect-syken: Alle bare står rundt. På de samme jævla stedene. De gjør ingenting, de bare prater om Adam Jensen og alt han tar seg til. De eneste som jobber er resepsjonistene og vindusvaskerne. Eventuelt er det bare et helstøpt fortellergrep som, uh, etablerer det profesjonelle liv som dekadent og avslappet. Jeg likte laboratoriet i første oppdrag, og pakkesentralen i neste oppdrag var velgjort -- om enn så tradisjonelt videospill at jeg ble litt gnøh av det.
Det er meget funksjonelt spillrom, da. De fleste av kamrene utfordringene utspiller seg i er dyktig formulerte, med mye rom for å utfolde seg. Det er nesten littegrann irriterende at det alltid er en luftekanal jeg kan løfte en eske bort fra eller stable en eske under for å nå, siden jeg blir best belønnet om jeg metodisk saumfarer omgivelsene etter en lett løsning istedet for å utforske snikingen eller kampen som jeg mistenker er mer interessante luftekanalteksturene.
Det er lett å få oversikt, lett å legge planer, nokså utfordrende å sette dem ut i live (spiller på høyeste vanskelighetsgrad, så jeg bare dør om jeg blir oppdaget) og jeg finner det hele nokså involverende. Minner litt om Crysis 2, bare slett ikke like flytende og brutalt.
Istedet for å sammenligne HR med DX, vil jeg sammenligne det med spill som faktisk greier å presentere enkelte av mekanikkene og ideene DX aspirerte mot, og som det ville være naturlig for HR å hente inspirasjon fra. Snikingen er på Metal Gear Solid 2-nivå, med veldig forutsigbar fiendeadferd, men uten de stilistiske grepene som gjorde MGS2 troverdig. Fiendene jeg har møtt til nå har ikke spesielt tydelige alert states, de ser ikke ut til å forsøke å samarbeide, det føles ikke ut som de jakter på deg, og de reagerer alltid med å skyte så snart de ser deg. Selv om jeg sikter på hodene deres med en stridsrifle når de oppdager meg.
Interessant nok får jeg ikke like mye informasjon om omgivelsene mine som i MGS-spillene, men jeg kan låse opp UI-elementer fra MGS for å gjøre snikingen mer velfungerende. Det er også litt snodig. Jeg kan forvandle spillet til et velfungerende snikespill om jeg velger å forme spillet slik. Det er ikke helt dumt, men gjør selvsagt at spillet føles ufokusert -- jeg har aldri helt de verktøyene jeg trenger for å gjøre det jeg vil med stil. Ikke enda, iallfall.
Skjæringspunktet mellom ildkamp og sniking er heller ikke spesielt velfungerende, hvis jeg er i snikemodus, blir oppdaget og må forsvare meg, er jeg så langt maktesløs. Hvis jeg er i feil posisjon er jeg bare død uansett hva jeg gjør, i motsetning til for eksempel Crysis 2 hvor jeg kunne bruke alle kreftene mine til å redde skinnet fra første stund. Jeg måtte bli flink til å bruke dem, ja, men jeg synes det er mer interessant enn å låse opp muligheten. Jeg vil kunne bli flink, ikke låse opp flinkhet.
Crysis 2 gjør bymiljøer, ildkamp og sniking mye bedre. Jeg synes FEAR gjør innendørs sniking/ildkamp mye bedre også, men det er såpass fjernet fra DX at det ikke er en spesielt interessant sammenligning. Der kan du likevel se hva mer variert arkitektur kan gjøre for et ganske rettfram skytespill -- så langt har DXHR holdt seg slavisk til serier med kammere koblet av korridorer, har ikke sett tegn til mer ambisiøs arkitektur som atrier med flere nivåer eller bare omgivelser med større høydeforskjeller på strukturene.
Her er også Batman: Arkham Asylum et godt referansepunkt: Du mangler mobilitet, følelsen av å mestre omgivelsene, i DXHR. Selv om snikingen til syvende og sist koker ned til å få oversikt over situasjonen og så metodisk utføre one-hit-kills på alle fiendene, er det vanskelig å føle at man har kapasiteten og kraften til å gjøre det uten å måtte se på den jævla lasteskjermen igjen om planen din ikke funka. Det er litt lite flyt (selv om det kanskje er min egen feil, jeg spiller tross alt på høyeste vanskelighetsgrad) og jeg opplever ikke at det er noen belønning for å leke med mekanikkene -- jeg blir belønnet for litt kjedelig, cheesy spill. Det er ingen leken sadisme, iallfall ikke enda.
Fortellerteknikken er så langt veldig Mass Effect-ey, bare mindre wordy. Likte gisseldramaet på slutten av første oppdrag, håper vi får se mer av denslags. Er glad spillet holder seg for godt til veldig lange dialogvekslinger, grafikken og regien er ganske enkelt ikke bra nok til at det blir noe høydepunkt. Dialogene er ikke helt gærne, godeste Jensen har faktisk litt personlighet -- mer personlighet enn de fleste av figurene han møter. Det er ikke helt vanlig, og jeg setter pris på det. Håper han får mer rom til å blomstre ettersom jeg monterer masseødeleggelsesvåpen i ræva hans.
Forholdsvis fornøyd, alt i alt. Mye av klaginga mi er kanskje et resultat av at jeg fortsatt er på tutorial-stadiet, og at jeg bare har låst opp høyere hopping og sterkere armer så langt, godt mulig avføring blir kontant ettersom Jensen blir mindre mann og mer maskin. Kommer til å fortsette å spille det -- og det er jo ikke gærent.
Jeg må vel få lov til å si at snikinga i mgs 2 ikke er i nærheten engang. Du kommer til å se det mer etterhvert. Men ja, spillet er ikke fantastisk pent akkurat, men det plager meg ikke overhodet. Har ikke testet skyting noe særlig enda :smug:, men det er noen ganger når jeg sniker rundt og nesten blir oppdaget også klarer jeg på skillvis og dodge unna og ikke bli lagt merke til allikevel.
Også digger jeg hackespillen.
Også digger jeg hackespillen.
Jeg er litt satt ut over hvor spektakulært uriktig dette er, egentlig. Snike-augs er der sånn at du kan kjøpe deg vekk fra å være ræva til å snike. Jeg sneik meg gjennom hele spillet, min første snike-aug ble kjøpt rett før sistebossen siden jeg hadde kjøpt absolutt alt annet jeg hadde lyst på.
Om noe, så gjør Human Revolution den enkle feilen at du lett kan kjøpe deg til en ræva Jensen helt fra start ved at du ikke skaffer deg ha33e-skillz, superhopp og superstyrke.
Om noe, så gjør Human Revolution den enkle feilen at du lett kan kjøpe deg til en ræva Jensen helt fra start ved at du ikke skaffer deg ha33e-skillz, superhopp og superstyrke.
Hadde skikkelig godfølelsen i stad. Skulle ha meg ned i kjelleren på politistasjonen for å grave i huet til hackeren, og bestemte meg for the stealthy approach. Gikk inn via luftkanal fra taket, og ble umiddelbart slått i trynet med min egen udugelighet. Jeg døde hundre ganger i forsøket på å renske ut de første kontorene og hæxxe alt, og skjønte omsider at hacking var litt mer risky enn jeg trodde og at jeg måtte være mye mer forsiktig enn jeg trodde.
Arbeidet meg til slutt gjennom andre etasje og ned i første, hvor jeg med nød og neppe klarte å snike meg fra søyla i gangen til herredassen, hvor det til alt hell var en luftekanal. Jeg klarte herfra på mirakuløst vis å karre meg ned i kjelleren uten å bli oppdaget, og stirret tåpelig på lasergjerdet en stund. Innså at koden jeg trodde jeg hadde til døra ikke funket, så jeg måtte slå retrett. Dro opp til øverste etasje igjen for å virkelig saumfare alle kontorer og slå ned alle politifolka for å sjekke lommene deres. Planen funka sånn noenlunde, fant det jeg trengte og deaktiverte lasergjerdet.
Ble sittende bom fast nede ved lobbyen igjen, og etter et dusin forsøk på å nå herretoalettet gav jeg faen og bestemte meg for å stikke til LIMB-klinikken og bruke spenn på Praxis så jeg kunne få stealth. Stakk til Praxis, kjøpte meg stealth, konstaterte at den ikke varte så innmari lenge og kanskje ikke ville hjelpe meg. Bestemte meg for å stikke innom resepsjonen på politistasjonen for å sjekke om det var noen ledetråder der, og endte opp med å utpresse en av purkejævlene med en dopdeal jeg leste om da jeg snoket i e-postene på datamaskinene for å lete etter ledetråder om etterforskningen rundt hu skreppa som jeg mistenker slett ikke dævva.
Deretter lot jeg fistefar i resepsjonen gråte på skulderen min, og vips! hadde jeg tilgang til hele politistasjonen. Følte meg litt vár da jeg feis rundt på stasjonen ettersom jeg var vant til å bli skutt veldig mye og veldig ofte. Artig å se de utslåtte politimennene strødd rundt i gangene uten at noen hadde oppdaget dem og snodig å bare plutselig buse gjennom døra med lasergjerdet uten at kameraene eller SWAT-kara gikk bananas.
Veldig stor kontrast på opplevelsen ettersom hvilken approach jeg tok, og på en måte virket hele ferden min naturlig -- sånn rent bortsett fra at alle i de to øverste etasjene lå utslått uten at noen i første etasje lot seg merke av det. Men, ikke noen big deal, tror opplevelsen hadde vært langt mer ghetto om jeg trengte å bekymre meg for denslags.
Liker jaggu denne spillen.
Arbeidet meg til slutt gjennom andre etasje og ned i første, hvor jeg med nød og neppe klarte å snike meg fra søyla i gangen til herredassen, hvor det til alt hell var en luftekanal. Jeg klarte herfra på mirakuløst vis å karre meg ned i kjelleren uten å bli oppdaget, og stirret tåpelig på lasergjerdet en stund. Innså at koden jeg trodde jeg hadde til døra ikke funket, så jeg måtte slå retrett. Dro opp til øverste etasje igjen for å virkelig saumfare alle kontorer og slå ned alle politifolka for å sjekke lommene deres. Planen funka sånn noenlunde, fant det jeg trengte og deaktiverte lasergjerdet.
Ble sittende bom fast nede ved lobbyen igjen, og etter et dusin forsøk på å nå herretoalettet gav jeg faen og bestemte meg for å stikke til LIMB-klinikken og bruke spenn på Praxis så jeg kunne få stealth. Stakk til Praxis, kjøpte meg stealth, konstaterte at den ikke varte så innmari lenge og kanskje ikke ville hjelpe meg. Bestemte meg for å stikke innom resepsjonen på politistasjonen for å sjekke om det var noen ledetråder der, og endte opp med å utpresse en av purkejævlene med en dopdeal jeg leste om da jeg snoket i e-postene på datamaskinene for å lete etter ledetråder om etterforskningen rundt hu skreppa som jeg mistenker slett ikke dævva.
Deretter lot jeg fistefar i resepsjonen gråte på skulderen min, og vips! hadde jeg tilgang til hele politistasjonen. Følte meg litt vár da jeg feis rundt på stasjonen ettersom jeg var vant til å bli skutt veldig mye og veldig ofte. Artig å se de utslåtte politimennene strødd rundt i gangene uten at noen hadde oppdaget dem og snodig å bare plutselig buse gjennom døra med lasergjerdet uten at kameraene eller SWAT-kara gikk bananas.
Veldig stor kontrast på opplevelsen ettersom hvilken approach jeg tok, og på en måte virket hele ferden min naturlig -- sånn rent bortsett fra at alle i de to øverste etasjene lå utslått uten at noen i første etasje lot seg merke av det. Men, ikke noen big deal, tror opplevelsen hadde vært langt mer ghetto om jeg trengte å bekymre meg for denslags.
Liker jaggu denne spillen.
Fikk på mystisk vis begge superbonusene (ghost og den andre) for politihuset, tydelig at ingen av gutta jeg slo ned så meg. Deretter gikk jeg og hæxxa antenna til negrene, og hadde et innmari spesst øyeblikk av ... uh ... ondskap. Jeg hadde sneket meg flawlessly rundt i det nedlagte industribygget, knocka ut et par karer, unngått å bli sett. Det hele var jævlig smooth. Da jeg kom opp på taket med antenna slo det meg at faen, jeg må sikkert ut herfra igjen. Det blir kjipt å snike seg forbi alle igjen, så siden jeg står på taket og har en snikskytterrifle med demper, så ... hm.
Jeg knerta alle sammen. Headshotta hele bunten, ingen av dem la merke til meg, ett dusin døde gangbangere på gårdsplassen under. Så hæxxa jeg antenna. Så kom helikopteret og hentet meg. Hum, tenkte jeg, det stiller jo massakren min i et helt annet lys. Also, hvorfor landet de ikke bare her med det samme?!
Jaja, samme kan det være. Får stikke å kjøpe noe mer ammo før neste oppdrag. Fikk jaggu ghost og snikebonus på den bretten også, whoop jeg er ikke like ræva som jeg trodde! Hva? Skal jeg infiltrere et militærkompleks? Men jeg har jo nettopp brukt all ammoen min! Og jeg har kjøpt hæxxeaugs! Hva faen?
Nå er jeg midt nede i FEMA-basen, omgitt av gutta fra Shadow Complex på alle kanter, har dick shit ammo og lurer på åssen dette kommer til å bli med bosskamp og alt. Lempa også stridsrifla til fordel for stun gun, som jeg rett og slett ikke skjønner noe av. Dette blir moro.
Jeg knerta alle sammen. Headshotta hele bunten, ingen av dem la merke til meg, ett dusin døde gangbangere på gårdsplassen under. Så hæxxa jeg antenna. Så kom helikopteret og hentet meg. Hum, tenkte jeg, det stiller jo massakren min i et helt annet lys. Also, hvorfor landet de ikke bare her med det samme?!
Jaja, samme kan det være. Får stikke å kjøpe noe mer ammo før neste oppdrag. Fikk jaggu ghost og snikebonus på den bretten også, whoop jeg er ikke like ræva som jeg trodde! Hva? Skal jeg infiltrere et militærkompleks? Men jeg har jo nettopp brukt all ammoen min! Og jeg har kjøpt hæxxeaugs! Hva faen?
Nå er jeg midt nede i FEMA-basen, omgitt av gutta fra Shadow Complex på alle kanter, har dick shit ammo og lurer på åssen dette kommer til å bli med bosskamp og alt. Lempa også stridsrifla til fordel for stun gun, som jeg rett og slett ikke skjønner noe av. Dette blir moro.
Ja, har foreløpig ikke skutt noen av FEMI-gutta, så jeg kjører det smooth. Satser på at jeg klarer bosskampen uten stress også, er litt bekymret ettersom jeg spiller på høyeste vanskelighetsgrad og er like skuddsikker som en vannballong. Siden Barrat (sp?) har mitraljøse på armen ser jeg for meg mye F8 i tida fremover, blir dog hæppi av å se at Maximum bare eksplotønna trynen hans.