[Multi] Double Fine Adventure: Dobbelt så fint når man prøver seg som Indie
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Det som jeg synes er fint med point n click gjør at jeg husker de forskjellige tingene som skjer i historien bedre. Ta f.eks gummihøna i monkey island. Er ikke sikkert jeg hadde husket det hadde det ikke vært for at jeg måtte teste masse forskjellige ting for å komme over det hølet i bakken. Og når du da til slutt finner ut at det er en jævla gummihøne som man må bruke gjør at det blir en del av humoren. Det blir som en slags prop at de teite tingene du gjør, spesifikt i humor point'n'clicks, er en del av vitsene. Katta i sam'n'max f.eks. Det er så absurd, men de gjør det for å vise deg hva slags sinnsyke situasjoner spillet kan sette deg. Det er selvfølgelig ingen tilfeldigheter i slike spill, og mange kan sikkert synes det er litt kjipt, men det plager ikke meg. Det blir som en god film, serie, bok eller tegneserie.
Det er en falsk interaktivitet i point'n'click som jeg synes er fordømt underholdende hvis det er gjort bra.
Mnja. Hvis man bruker faq i point'n'click-spill så blir det jo ganske ødeleggende. Halve moroa er jo nettopp å prøve å feile litt. Også er det ofte bra sitater som kommer fra når du insisterer på at dette er noe du vil gjøre men som spillet ikke tillater deg å gjøre. som f.eks å plukke opp bilen i Sam'n'max.
Det er en falsk interaktivitet i point'n'click som jeg synes er fordømt underholdende hvis det er gjort bra.
Det er puzzlespill med én løsning, satt i et narrativ. I disse "har dårlig tid og tilgang til GameFAQs"-tider er det ikke like magisk som da man var liten og snakket om løsningene til gåtene i skolegården.
Og derfor funker ikke Zelda 1 lenger heller.
Og derfor funker ikke Zelda 1 lenger heller.
Et annet aspekt med dette er at det er et eksperiment. De vil vise hvordan man faktisk lager et spill hovedsaklig med dokumentaren, men og med forumet hvor de skal aktivt delta (men siden de har altfor mange givere kommer ikke denne biten til å funke). Da sier det seg selv at et adventure spill mekka på veldig kort tid er et opplagt valg. Alternativt kunne de sikkert laga en Bejewled-klone eller no, men øøøh.
E: YESSS!
Planescape: Torment for de som ikke vet.
E: YESSS!
Planescape: Torment for de som ikke vet.
Nåvel. Jeg er fundamentalt sett enig i at argumentet ditt, spesielt rammer det dårlige eventyrspill. Hva gjelder god eventyrspilldesign derimot handler det vel nettopp om å unngå den lemfeldigheten som ender med at man føler at man må gjette på hva designeren tenkte.
I hvert fall er mine favorittspill i sjangeren fulle av læring, mestring og interessante systemer. Noe av det som gjør sjangeren interessant er jo nettopp at systemene (når de er velgjorte) er mer ulne og uforutsigbare (og derfor tillater et helt annet spekter av hendelser enn spill ellers), men også trekker flere tråder til erfaringer vi gjør ellers i livet. Du kan kanskje si at de fleste eventyrspill er fullstendig kunstige – røyk og speil fra start til slutt – og det er sant, med noen hederlige unntak. Men hvis man jobber nok med designet og bygger inn en drøss intelligente reaksjoner på ting spilleren forsøker som ikke er "riktig", kan det føles både responsivt og med en stram intern logikk. "Systemet" man mestrer er mindre mekanisk, men gode eventyrspill handler likefullt om å bygge seg en forståelse av hvilke regler som gjelder i det eventyrlandet man har reist til.
Noen eventyrspill er mer prosedurale enn andre dog; Portal, Braid, Fahrenheit, Phoenix Wright, Stacking og Hidden Object-sjangeren eksperimenterer alle med måter å møtes på halvveien mellom mekanisk system og mer tradisjonell eventyrspillutforming.
I hvert fall er mine favorittspill i sjangeren fulle av læring, mestring og interessante systemer. Noe av det som gjør sjangeren interessant er jo nettopp at systemene (når de er velgjorte) er mer ulne og uforutsigbare (og derfor tillater et helt annet spekter av hendelser enn spill ellers), men også trekker flere tråder til erfaringer vi gjør ellers i livet. Du kan kanskje si at de fleste eventyrspill er fullstendig kunstige – røyk og speil fra start til slutt – og det er sant, med noen hederlige unntak. Men hvis man jobber nok med designet og bygger inn en drøss intelligente reaksjoner på ting spilleren forsøker som ikke er "riktig", kan det føles både responsivt og med en stram intern logikk. "Systemet" man mestrer er mindre mekanisk, men gode eventyrspill handler likefullt om å bygge seg en forståelse av hvilke regler som gjelder i det eventyrlandet man har reist til.
Noen eventyrspill er mer prosedurale enn andre dog; Portal, Braid, Fahrenheit, Phoenix Wright, Stacking og Hidden Object-sjangeren eksperimenterer alle med måter å møtes på halvveien mellom mekanisk system og mer tradisjonell eventyrspillutforming.
