Har spilt i litt over en time. Det er helt latterlig bra, men jeg vet ikke om det er jeg som har blitt overfølsom i det siste eller hva det er, men det føles helt utrolig brutalt. Og jeg mener det ikke på en god måte. Altså ikke brutalt sånn som noen kunne funnet på å skryte av at Gears of War er, men sånn at ... For eksempel kom jeg over en slags hytte. Hadde nettopp blitt angrepet av noen røvere, og tenkte jeg kunne ta det litt med ro der inne, slappe litt av før jeg reiste videre, men så er den låst. Så jeg får den opp, går inn i huset, og riktignok er det sånn varm, koselig atmosfære der. Masse mat på bordet. Plutselig hører jeg noen skrike, "IS THERE SOMEONE THERE??" Og jeg bare heeeelveeeete, og så kommer det en svær fyr med et svært sverd opp fra kjelleren, og før jeg vet ordet av det har jeg skutt ham ned med pil og bue. Først etterpå får jeg vandre rundt i huset hans ... finne lapper og effekter som forteller meg om hva slags liv han levde ... Og jeg mener, det var ikke lovlig arbeid han gjorde, men det føles fortsatt ganske ganske ille. Det var liksom ikke meningen. Men samtidig er det jo en form for historiefortelling som er ganske spesiell, og i dette tilfellet til og med hjerteskjærende. På den andre siden kan det bare rett og slett være en understrekelse av spillets på en måte åpenhet i den forstand at jeg fordi jeg kunne tenkt meg emosjonelle opplevelser får slike. Selv om dette i grunn virkelig var en ubehagelig opplevelse. Nå har jeg i alle fall bestemt meg for å like gjerne lese alle bøkene i huset til fyren når jeg først har stelt i stand hva jeg har stelt i stand. Føler likevel ikke jeg får sett så mye av spillet hvis jeg er pasifist, så jeg har bestemt meg for at figuren min, imperialen Wilhelm, har hukommelsestap. Så han bare vandrer rundt i Skyrim og forsøker å finne ut Hva Som Foregår, problemet er bare at hver gang han kommer inn i en voldelig situasjon, så får han blackouts, og etterpå er de som angrep ham døde! Stakkars Wilhelm
Kommer forøvrig på at det jeg synes det er så veldig brutalt kan ha noe å gjøre med at de siste slike spillene jeg har spilt er Fallout 3 og New Vegas, og begge de har en slags ironisk distanse gående til alt i sammen. Det har på en måte ikke Skyrim.
Men for å avslutte på en positive tone, så -- woooaw! Jeg er
sååå fornøyd med at snø knirker når du går på det.