Mine tårer = Enorme
Jeg tror ikke det automatisk gjør deg kommersialistisk om du prøver ut forskjellige farger på hovedpersonen, for å se hva som vil se best ut. Jeg mener, hvorfor er det sell out at man prøver å lage en figur med best forutsetninger for å for eksempel få til den sympatien fra spilleren som resten av historien avhenger av? Selv Kafka lurte sikkert litt på om han kanskje skulle gjøre hovedpersonen til en katt istedet, før han kom på at det var litt poenget at det han ble til skulle være motbydelig, og så
gjorde en japaner det istedet. Nå synes jeg heller ikke FFXIII er falskt, men som Patney sier, så var VIIs historie blant annet påvirket av at Hironobu Sakaguchis depresjon som følge av hans mors død. Og hele greien er ganske eksistensiell. Du har basically Cloud som prøver å gjøre det riktige hele livet, mens han konstant får teppet dratt under seg. Går det liksom an å gjøre det riktige her i verden når du ikke skjønner noe, og fordi du ikke får til noe som helst hater deg selv mer og mer. Først i slutten klarer han å akseptere seg selv, og det han tror på, og så handle ut i fra det, så best han kan. Det er liksom Sartre bare med figurer du faktisk bryr deg om,
og svære demoner du kan trylle frem fra det hinsidige for å slåss mot deg + klonesoldater og meteoritter som skal ødelegge verden, og en vampyr-FBI-agent. Et valg, Clouds endelige, som til og med kanskje fører til utslettelsen av menneskeheten, det blir ikke gjort klart i spillet, selv om Compilation-titlene i senere tid har tatt litt av trykket bort fra akkurat dette ved å gjøre det åpenbart at det selvfølgelig ikke skjedde, istedenfor at spilleren på en måte selv må tro på Cloud. Når det gjelder det sitatet du henviser til, så har jeg sett det, og det eneste jeg husker er at det aldeles ikke i nærheten er så stygt sagt. Det der ville slik aldri på en million år kommet ut av et japansk medlem av arbeidslivet, på vegne av sin arbeidsgiver! At ting går inn i tradisjoner og sjangere, med tendenser som kommer og går, er dessuten gitt. Jeg tror at grunnpoenget mitt her er at selv om en gruppe mennesker setter seg ned for å lage den neste tittelen i en stor, dyr spillserie, så er det fremdeles et kreativ arbeid, og gir mye rom for at de skal kunne legge sjelene sine i det. Og jeg tror det i høyere grad enn veldig mange spill er tilfellet med FFVII.