Fahrenheit - spillet er ute!
- Trådstarter _LarZen_
- Startdato
Da var jeg ferdig og må si meg sånn ok fornøyd.
Enig i at historien faller litt sammen sånn halveis, men den snøres greit sammen igjen på slutten så man sitter ikke med for mange uløste spørsmål. Ellers kunne også valgene man tar hatt litt større innflytelse på handlingen, men men. Alt i alt et bra spill alle burde prøve.
Enig i at historien faller litt sammen sånn halveis, men den snøres greit sammen igjen på slutten så man sitter ikke med for mange uløste spørsmål. Ellers kunne også valgene man tar hatt litt større innflytelse på handlingen, men men. Alt i alt et bra spill alle burde prøve.
Jeg må si jeg ble jævlig skuffet over Fahrenheit. Det har noen gode idéer, men utførelsen varierer fra middels til veldig dårlig. Kontrollene er veldig clunky, spillet er tidvis enormt frustrerende og historien er egentlig ikke engasjerende nok til å være verdt alt slitet. Joda, historien er vel hakket dypere og mer gjennomtenkt enn hva vi er vant til fra videospill, men den ligger fortsatt langt under det spillet så åpenbart prøver på å være. Middelmådig stemmeskuespill, grunne karakterer, klisjé-fylt historie og 24-aktige triks holder ikke for å kalle noe en "interaktiv film". David Cage skriver i heftet at han med Fahrenheit vil "convert the unconverted" til videospill, men jeg tror at rimelig få ikke-spillere vil få noe særlig godt inntrykk av spillsjangeren av å spille Fahrenheit.
Jeg hadde håpet at Fahrenheit skulle tenne gnisten igjen etter en lang periode uten spill, men alt det egentlig gjorde var å minne meg på hvorfor interessen har dabbet av i utgangspunktet.
Jeg hadde håpet at Fahrenheit skulle tenne gnisten igjen etter en lang periode uten spill, men alt det egentlig gjorde var å minne meg på hvorfor interessen har dabbet av i utgangspunktet.
To ting jeg har å sette fingeren på; spillet er altfor kort (brukte ikke mer enn rundt 8 h), og kontrollene kan til tider være svært klumsete. Men ellers et bra spill. Mye de kunne ha forbedret, men bare at de torde å begi seg ut på å lage et spill som dette burde nok overskygge de småfeilene i spillet.
Unnskyld, men har vi spilt samme spill? Isåfall vil jeg du skal peke ut de andre spillene som benytter seg av disse klisjéene Fahrenheit er så fullt av og hva som er så dårlig med stemmeskuespillet.
Personlig synes jeg stemmeskuespillet i Fahrenheit er noe av det bedre spillverdenen har prestert så langt - milevis over det Japan klarer å få til (for eksempel), hvor svulstig patos og overspill er standarden. Karakterene er nok ikke de dypeste, men jeg satte pris på at kreftene som drev dem var håndgripelige og oppe i dagen fremfor den tynnslitte mørk-hemmelighet-brokete-fortid-oppskriften vi vanligvis får servert. En kar som betviler sin egen hukommelse fordi han ufrivillig er blitt drapsmann og en kvinne som drives av seksuell frustrasjon er da ikke så vanlig?
Men ang. frustrasjon og klønete kontroller er jeg helt enig. DDR-sekvensene er helt greie, men f.eks. snikingen i militærbasen er nærmest hjelpeløst utført.
Personlig synes jeg stemmeskuespillet i Fahrenheit er noe av det bedre spillverdenen har prestert så langt - milevis over det Japan klarer å få til (for eksempel), hvor svulstig patos og overspill er standarden. Karakterene er nok ikke de dypeste, men jeg satte pris på at kreftene som drev dem var håndgripelige og oppe i dagen fremfor den tynnslitte mørk-hemmelighet-brokete-fortid-oppskriften vi vanligvis får servert. En kar som betviler sin egen hukommelse fordi han ufrivillig er blitt drapsmann og en kvinne som drives av seksuell frustrasjon er da ikke så vanlig?
Men ang. frustrasjon og klønete kontroller er jeg helt enig. DDR-sekvensene er helt greie, men f.eks. snikingen i militærbasen er nærmest hjelpeløst utført.
Fahrenheit er det beste adventure spillet jeg har spilt på mange mange år. Det er så bra at dama nekter meg å spille det om hun ikke ser på.
Det er som å være i en serie eller en film sier ho, og ja det er jo det. Det er så sinsykt bra altså.....det forundrer meg ikke om det dukker opp en film basert på spillet.
Det er som å være i en serie eller en film sier ho, og ja det er jo det. Det er så sinsykt bra altså.....det forundrer meg ikke om det dukker opp en film basert på spillet.
Yeti: Jeg kan godt være med på at kvaliteten på historien og skuespillet er hakket bedre enn det som ofte blir servert i spill, men om en sammenligner med de filmene Fahrenheit tar etter ser man at begge deler er knapt er B-film-materiale. Purken som må velge mellom jobben og kjærligheten, den vanlige mannen som blir utpekt til Redderen Av Universet, groteske mord med rot i gammel mytologi, den tøffe politikvinnen med en stor svakhet, han som må velge mellom å hjelpe broren sin og å følge troen sin ... Det er ikke akkurat Renoir vi snakker om her. 
Dette er ting vi har sett mange ganger før, og at man kan nudge analogstikken her og der gjør det ikke noe mer spennende for min del. Jeg synes også at stemmeskuespillet er rimelig flatt, selv om det kanskje ikke stikker ut som noe negativt utpreger det seg heller ikke positivt.
Som sagt, det er bra til spill å være, men iogmed at Fahrenheit så til de grader spiller på å være en interaktiv film synes jeg ikke det er bra nok til at det veier opp for det ødelagte gameplayet. Fahrenheit er rett og slett ikke verdt å spille etter min mening.
Dette er ting vi har sett mange ganger før, og at man kan nudge analogstikken her og der gjør det ikke noe mer spennende for min del. Jeg synes også at stemmeskuespillet er rimelig flatt, selv om det kanskje ikke stikker ut som noe negativt utpreger det seg heller ikke positivt. Som sagt, det er bra til spill å være, men iogmed at Fahrenheit så til de grader spiller på å være en interaktiv film synes jeg ikke det er bra nok til at det veier opp for det ødelagte gameplayet. Fahrenheit er rett og slett ikke verdt å spille etter min mening.
Opprinnelig skrevet av _LarZen_+27.09.2005, 13.49-->
D'oh. Selve spillet er jo en film. Du tok ikke den? 
<!--QuoteBegin-Alias
Yeti: Jeg kan godt være med på at kvaliteten på historien og skuespillet er hakket bedre enn det som ofte blir servert i spill, men om en sammenligner med de filmene Fahrenheit tar etter ser man at begge deler er knapt er B-film-materiale. Purken som må velge mellom jobben og kjærligheten, den vanlige mannen som blir utpekt til Redderen Av Universet, groteske mord med rot i gammel mytologi, den tøffe politikvinnen med en stor svakhet, han som må velge mellom å hjelpe broren sin og å følge troen sin ... Det er ikke akkurat Renoir vi snakker om her. Dette er ting vi har sett mange ganger før, og at man kan nudge analogstikken her og der gjør det ikke noe mer spennende for min del. Jeg synes også at stemmeskuespillet er rimelig flatt, selv om det kanskje ikke stikker ut som noe negativt utpreger det seg heller ikke positivt.
Som sagt, det er bra til spill å være, men iogmed at Fahrenheit så til de grader spiller på å være en interaktiv film synes jeg ikke det er bra nok til at det veier opp for det ødelagte gameplayet. Fahrenheit er rett og slett ikke verdt å spille etter min mening.
<!--QuoteBegin-Alias
Yeti: Jeg kan godt være med på at kvaliteten på historien og skuespillet er hakket bedre enn det som ofte blir servert i spill, men om en sammenligner med de filmene Fahrenheit tar etter ser man at begge deler er knapt er B-film-materiale. Purken som må velge mellom jobben og kjærligheten, den vanlige mannen som blir utpekt til Redderen Av Universet, groteske mord med rot i gammel mytologi, den tøffe politikvinnen med en stor svakhet, han som må velge mellom å hjelpe broren sin og å følge troen sin ... Det er ikke akkurat Renoir vi snakker om her.
Dette er ting vi har sett mange ganger før, og at man kan nudge analogstikken her og der gjør det ikke noe mer spennende for min del. Jeg synes også at stemmeskuespillet er rimelig flatt, selv om det kanskje ikke stikker ut som noe negativt utpreger det seg heller ikke positivt.Som sagt, det er bra til spill å være, men iogmed at Fahrenheit så til de grader spiller på å være en interaktiv film synes jeg ikke det er bra nok til at det veier opp for det ødelagte gameplayet. Fahrenheit er rett og slett ikke verdt å spille etter min mening.
Jeg synes du oversimplifiserer her. Du kan rett og slett ikke nekte for at følelsen av å faktisk spille en film aldri før har vært så sterkt til stede som i Fahrenheit, og at atmosfæren spillet skaper ligger vesentlig mye tjukkere enn i en tilsvarende film nettopp fordi du selv styrer det som skjer og har hatt en innvirkning på det som har ledet frem til situasjonen du befinner deg i. Og jeg vil få høre hva med gameplayet som er ødelagt, forresten. DDR-opplegget er en ting, hva så med selve spillet? Dvs. action-adventure-opplegget?
Og hvis det - som du selv sier - er bra til spill å være, hvorfor er det da ikke verdt å spille?
PS: Du tar feil ang. stemmeskuespillet, og sånn er det bare. Det er nettopp fordi det er litt nedtonet at man klarer å utvikle empati for karakterene, så det så.
Og det er nok litt mer enn bare "hakket bedre", far.
PPS: Lodin, dama mi nevnte også Dark City da jeg spilte Fahrenheit, men selv ser jeg ikke helt parallellen.
Hva med "nei"? Brakhages Window Water Baby Moving, Dreyers Ordet eller Cassavetes' Faces er stor kunst fordi de kommuniserer på en måte som ville vært umulig i et annet medium enn film. Window Water Baby Moving fordi styrken og skjønnheten som ligger ladet i bildene aldri kunne ha blitt formidlet med ord, Ordet fordi Dreyer mesterlig bruker kameraet til å etablere forhold og knytninger mellom karakterer og hendelser og Faces fordi kameraets objektive kraft lar Cassavetes vise karakterene sine så direkte og ufiltrert som overhodet mulig. Om historien i Tokyo Monogatari hadde gjort seg bedre i en bok enn i en film, ville det selvfølgelig ikke vært noen vits i å se filmen. På samme måte er historien i Fahrenheit rett og slett ikke godt nok gjennomført til at den er verdt det slitet spilleren må gjennom for å oppleve den, fordi den har blitt fortalt flere ganger bedre mange ganger før.
Joda, men det gjør ikke historien original. Virtually alle actionklisjéer dukker opp i Fahrenheit, i tillegg til de jeg allerede har nevnt har vi jo den uskyldige leken som peker skummelt framover i fremtiden, uteliggeren som viser seg å være noe mer enn utseendet gir inntrykk av, den skumle gamle damen med overnaturlige evner, barneleken som får uhyggelige konsekvenser ... Trenger jeg å fortsette? Jeg sier ikke at alle filmer må ha en helt original historie, men Fahrenheit har i overkant med klisjéer. Kombinert med at de fleste karakterene er forferdelig grunne gjorde at jeg hadde vanskeligheter med å leve meg inn i spillet.
Tro det eller ei, men jeg var aldri i nærheten av beveget i løpet av Fahrenheit. Jeg klarte ikke å finne et eneste menneske troverdig, jeg var aldri spesielt interessert i å finne ut hva som skjedde videre, jeg utviklet aldri empati for noen som var med og at jeg kunne dytte ii analogstikken for å åpne et par skuffer eller mate noen fugler gjorde det ikke mer engasjerende. Jeg har rett og slett sett det mange ganger før, og når alt kommer til alt synes jeg ikke at historier om å redde verden er så jævlig kult lenger. Det jeg derimot følte, var en stadig voksende irritasjon over et forferdelig klumpete kontrollsystem (har Quantic Dreams stjålet notatene til Capcom?), frustrerende oppgaver og flere sekvenser jeg rett og slett synes var dritkjedelige.
Tror du misforsto meg litt her. Det jeg mente var at historien og stemmeskuespillet er bra til spill å være, men det gjør fortsatt ikke spillet som helhet verdt det. Såpass grunne historier som den i Fahrenheit duger til tom underholdning, men når den i tillegg pakkes inn i grundig irriterende gameplay er det rett og slett ikke noe morsomt å spille det. Jeg hadde det ikke noe gøy da jeg spilte Fahrenheit. Er det ikke det som burde telle?
Du kaller Fahrenheit "nedtonet"? Ja, da har jeg hørt det òg. 
Joda, men det gjør ikke historien original. Virtually alle actionklisjéer dukker opp i Fahrenheit, i tillegg til de jeg allerede har nevnt har vi jo den uskyldige leken som peker skummelt framover i fremtiden, uteliggeren som viser seg å være noe mer enn utseendet gir inntrykk av, den skumle gamle damen med overnaturlige evner, barneleken som får uhyggelige konsekvenser ... Trenger jeg å fortsette? Jeg sier ikke at alle filmer må ha en helt original historie, men Fahrenheit har i overkant med klisjéer. Kombinert med at de fleste karakterene er forferdelig grunne gjorde at jeg hadde vanskeligheter med å leve meg inn i spillet.
Tro det eller ei, men jeg var aldri i nærheten av beveget i løpet av Fahrenheit. Jeg klarte ikke å finne et eneste menneske troverdig, jeg var aldri spesielt interessert i å finne ut hva som skjedde videre, jeg utviklet aldri empati for noen som var med og at jeg kunne dytte ii analogstikken for å åpne et par skuffer eller mate noen fugler gjorde det ikke mer engasjerende. Jeg har rett og slett sett det mange ganger før, og når alt kommer til alt synes jeg ikke at historier om å redde verden er så jævlig kult lenger. Det jeg derimot følte, var en stadig voksende irritasjon over et forferdelig klumpete kontrollsystem (har Quantic Dreams stjålet notatene til Capcom?), frustrerende oppgaver og flere sekvenser jeg rett og slett synes var dritkjedelige.
Tror du misforsto meg litt her. Det jeg mente var at historien og stemmeskuespillet er bra til spill å være, men det gjør fortsatt ikke spillet som helhet verdt det. Såpass grunne historier som den i Fahrenheit duger til tom underholdning, men når den i tillegg pakkes inn i grundig irriterende gameplay er det rett og slett ikke noe morsomt å spille det. Jeg hadde det ikke noe gøy da jeg spilte Fahrenheit. Er det ikke det som burde telle?
PS: Du tar feil ang. stemmeskuespillet, og sånn er det bare. Det er nettopp fordi det er litt nedtonet at man klarer å utvikle empati for karakterene, så det så.
Og det er nok litt mer enn bare "hakket bedre", far.
Og det er nok litt mer enn bare "hakket bedre", far.
264313
Jepp. Jaja, du har åpenbart mye mer greie på film enn jeg har, og da blir det litt nytteløst for meg å argumentere mot det du sier. Jeg er nok blitt immun mot "bare DU kan redde verden!"-historien, så jeg går vel på en måte ut ifra at det er det jeg skal gjøre når jeg starter på et nytt spill.
Selv mener jeg at filmer som Anchorman (som bryter nøyaktig null grunn på noe som helst vis annet enn at den er knakende morsom) har sin plass, det gjør kanskje ikke du. Det får nå så være. Selv synes jeg Fahrenheit hadde en stemning som fanget såpass at jeg overså de åpenbare feilene som er gjort i utførelsen.
Men du tar fortsatt feil angående stemmeskuespillet, din knøl.
PS: Om du fortsatt mener du har rett angående stemmeskuespillet vil jeg at du sjekker ut Psychonauts. Om du hevder DET har dårlig stemmeskuespill da VET jeg du tar feil.
Selv mener jeg at filmer som Anchorman (som bryter nøyaktig null grunn på noe som helst vis annet enn at den er knakende morsom) har sin plass, det gjør kanskje ikke du. Det får nå så være. Selv synes jeg Fahrenheit hadde en stemning som fanget såpass at jeg overså de åpenbare feilene som er gjort i utførelsen.
Men du tar fortsatt feil angående stemmeskuespillet, din knøl.
PS: Om du fortsatt mener du har rett angående stemmeskuespillet vil jeg at du sjekker ut Psychonauts. Om du hevder DET har dårlig stemmeskuespill da VET jeg du tar feil.
Hmm, har sittet og spilt Fahrenheit i hele dag 
Meget godt spill ja, selv om det er noen ting jeg ikke er helt fornøyd med der, eller kanskje det bare er meg som sliter med de tingene
Men altså har mange ganger problemer med og få sagt det jeg ska osv.. Så det er ofte jeg får tegnet feil osv.. Irriterenede hehe. Også sliter jeg litt med det, når man ska trykke på de knappene osv.. Sånn at alt ska gå riktig, syns det systemet er litt teit her i spillet. Eller's så kunne dem ha lagd det enklere. Har akkurat kommet meg til den Kirken, og sliter litt der med og henge med på de knappene hehe., pluss at jeg bare har ett liv igjen der.
Men spillet er nice, uten om det
Meget godt spill ja, selv om det er noen ting jeg ikke er helt fornøyd med der, eller kanskje det bare er meg som sliter med de tingene Men altså har mange ganger problemer med og få sagt det jeg ska osv.. Så det er ofte jeg får tegnet feil osv.. Irriterenede hehe. Også sliter jeg litt med det, når man ska trykke på de knappene osv.. Sånn at alt ska gå riktig, syns det systemet er litt teit her i spillet. Eller's så kunne dem ha lagd det enklere. Har akkurat kommet meg til den Kirken, og sliter litt der med og henge med på de knappene hehe., pluss at jeg bare har ett liv igjen der.
Men spillet er nice, uten om det
