Final Fantasy XII-tråden

Enig med Sjutten. Karakterene i FFXII hadde ikke sterke personligheter akkurat, og da hjelper det ikke at de ikke er noe forskjellig i kamp heller.
 
Sånn for ordens skyld; hva er argumentet for at det er å foretrekke at figurene ikke kan utvikles fritt som man vil? Ville det blitt litt for mye frihet liksom?

Ellers merker jeg også at jeg er gira på å spille XII igjen, men akkurat nå har jeg verken PS2 eller tid, så vi får satse på en 3DS-versjon eller hva? \m/
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Sånn for ordens skyld; hva er argumentet for at det er å foretrekke at figurene ikke kan utvikles fritt som man vil? Ville det blitt litt for mye frihet liksom?
Forskjellig fra tidligere FF-spill, vettu.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Ja, alle FF-spilla skal være helt like.

Det kan gjerne være sånn at du kan utvikle folka dine sånn du vil, men jeg synes ihvertfall det er greit at de har noen unike egenskaper som skiller dem fra hverandre. FFVI og FFVII gjorde dette bra med egne abilities og limit breaks.
 
Men er det ikke sånn at selv om du fyller ut hele evnebrettet, så vil figurene fortsatt ha forskjellige stats? Sånn at selv om du gir Ashe en bue, og hun har alle de samme levlene som Vaan, så er fortsatt Vaan flinkere til det? Og for å bli helt lalalalalala, har ikke også for eksempel Balthier en betydelig kortere skyteanimasjon enn de andre figurene? Synes egentlig dette er noe av det som gjør XII kult, men jeg mistenker at jeg kanskje ser hva problemet er, for når jeg tenker på det sånn, så føles det ikke helt riktig for meg heller. Jeg tror det kanskje kan være ting blir mindre skjebnesvangert. Jeg har liksom lest sånn at noe av det som gjør musikk så givende, er at man på en måte får en følelse for hvor det kommer til å gå videre, og når musikken så faktisk går i den underbevisst forutsette retningen, så opplever man tilfredsstillelse, og en slags form for kommunion. Sånn tenker jeg at det kanskje også litt er med historier. Slik at hvis det på en måte finnes et beste våpen med sin egen historie hovedpersonen kan få, eller et bestemt evnesett, så gjør det på en måte forutsetningene for de endelige sammenstøtene mer uungåelige, selv etter at man faktisk vet hva som skjer, og med det også historien rikere. Kanskje. Det er i hvert fall noe alle de andre FF-spillene mer eller mindre byr på, men XII ikke gjør. Men som det er med mye i XII, så har alltid XII noe annet istedet.
 
Sånn for ordens skyld; hva er argumentet for at det er å foretrekke at figurene ikke kan utvikles fritt som man vil? Ville det blitt litt for mye frihet liksom?
Frihet er bra, men her ble det liksom litt for mye. Man burde få lov til å utvikle karakterene i retningen man vil, ikke i alle retninger uten noen form for level caps eller liknende.
 
Final Fantasy XII var for meg veldig avhengighetsskapende (utforske og slossing var relativt gøy, på samme måte som det er gøy i et MMO), men historie, til dels musikk og karakterer ble ganske anonymt for min del. Musikken var generisk omg-epic-orchestrated-star-wars-wannabe-music uten de unike hooksa. Men de hadde en veldig bra utgave av Final Fantasy theme'n.
 
Syntes Hitoshi Sakimoto gjorde en fremragende jobb. Soundtracket er ikke seriens beste, men jeg husker flere melodier og det er fortsatt bedre enn hvilket som helst WRPG-soundtrack, som er WRPG-sjangeren sin største svakhet. Siden du bringer opp episk orkestrert musikk.

 

Shinra85

Spillegals effort emo
Rpg-musikk er , for meg, ødelagt etter å ha spilt Nier. Beste soundtracket. Bare for å hyle ut noe uinteressant i denne tråden også
 
Av det jeg har spillt av Nier, så var musikken absolutt det beste med spillet, så jeg skal ikke nekte for at det kan være et gedigent soundtrack. Blir nok å komme skikkelig gang i spillet snart.
 
Husker godt følelsen av å tvinge seg i gang med FFXII, likte aldri FF før denne og det tok meg lang tid å bli glad i dette spelet, men det ble eg. Var min fru som kjøpte det, men som til sist endte opp med å være den som ble minst engasjert av det. For komplisert og uoversiktelig plott snakker ho om når eg nevner det med jevne mellomrom. "Det spelet vil eg gjerne spele igjen" seie eg. "Det spelet likte eg!"

Men neida. Blir aldri å spele dette spelet igjen, dessverre. Så vi prøver oss på XIII i staden. Lurer på om eg kan skippe den fullstendig og hoppe inn på XIII-2 i staden, som virker mykje meir lovende. Humm.

Lang historie kort, XIII er einaste FF eg har likt så langt. Men det er ganske tilfeldig. Og ja, eg har prøvd FFSJU i mange timer. Landet på smak + behag. Skjønt, IX blir eg nok å spele ein gang! PSVita kanskje?
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Sorry, men musikken i FFXII er så anonym at det er til å grine av. Nå, fem år etter at jeg spilte det, er det kun Rabanastre-musikken jeg husker, og den går meg fortsatt på nervene. Etter hvert ble det til at jeg skrudde av lyden og satte på noe påvvermetall da jeg jeg utforsket de større områdene. Et skikkelig Uematsu-soundtrack var det jeg savnet mest i FFXII.
 
Jeg føler meg kallet til å påpeke at det finnes andre kvalitetskriterier enn catchyhet / sentimentalitet.
Med mindre objektet for studien heter Twilight Princess.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Jasså, du liker ikke sånn musikk som krever at du tenker etter og investerer litt i lyttingen? Det skal sitte og være catchy med en gang, er det sånn å forstå?
 
Nei, jeg krever at musikken er interessant. At det vekker diverse følelser. Hva er vanskelig å forstå?
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Sorry, måtte bare. :p

Ontopic: Musikken i FFXII er fin, synes jeg.
 
Mye musikk er fint. Men fint er ikke nok. At jeg ikke husker så fryktelig mye av musikken forteller meg at den var anonym nok til å omtales som dusinvare.