ganon Vs Kingdom Death: Monster

#21
wip.png


WIP av The Hand. Siden han var slik en dust mot oss fikk han farger som matchet personligheten. Jeg måtte skynde meg for å bli ferdig å male han før vi skulle møte han :p


Uten Long John Cena til å lede Camp det gode håp så alle rundt seg etter en lederskikkelse. The Undertakress var nå den mest erfarne, og gikk med på å dra alene ut til The Hand og fortelle om de siste tragiske begivenhetene i leiren og kanskje overtale han om at Long John døde jo, bare ikke ved hans hånd (pun intended), og kanskje det var nok til at han ville dra.
The Undertakress og The Hand ble stående sammen en stund, for langt borte til at noen kunne høre de, men hun gestikulerte ganske mye, og de kunne se The Hand nikke iblant og tilslutt virke litt brydd, men at han godtok hva enn hun tilbydde.
Strålende fornøyd kom The Undertakress tilbake og kunne fortelle at The Hand gikk med på å gå en sparringsrunde, han hadde visstnok problemer med å finne noen å leke med, og ville ikke at den lange turen skulle være fogjeves. han lovet tilogmed å ikke trekke sverdet. The Undertakress foreslo videre at dette ville være en gyllen mulighet for de ferske i leiren til å plukke opp noe kamperfaring.
Ytterst skeptiske gikk The lone raeger, Dangfart, Preben og Kaylee med på å være "sparringspartnerne" til The Hand. Det hjalp ikke på skepsisen når de fikk lov til å utstyre seg med alt av rustning og våpen vi hadde tilgjengelig.
The Undertakress prøvde å feie bort tvilen ved å si at The Hand bare ville at det skulle se ekte ut, men ingen var helt overbevist.



Når de fire uerfarne, men høyst utrustede krigerne forlot leiren fant de The Hand hvilende på toppen av et gigantisk steinansikt like i nærheten. Han reiste seg og forklarte reglene som gjorde alle involverte litt lettere til sinns. Hvis de klarte å overleve en runde i ringen med han, ville han applaudere de og selvsagt gi de en liten belønning. Derimot hvis de klarte å få inn 12 slag ville de få hans respekt og selvsagt bli belønnet deretter.
Fullt utrustet virket ikke dette så farlig som de fryktet tidligere, og de satte i gang sparringskampen!
Ingen var interessert i respekten hans, og med den fulle rustningen han bar var de sikre på at han ikke ville klare å holde følge med dem. De fire begynte å løpe i hver sin retning, men holdt øye med han på hvem han ville løpe etter. Overraskelsen ble derfor stor når han dematerialiserte seg til en spøkelsesaktig skikkelse og fløy i en avsindig fart til, og igjennom, The lone raeger som ble mentalt forstyrret av å få et spøkelse igjennom seg. Hun kom seg heldigvis til hektene innen han materialiserte seg og løftet armene for å slå henne. Hun dukket unna et slag mot hodet, men det neste kom umiddelbart og var myntet mot leveren. Hun klarte såvidt å få kroppen unna slik at han sniddet henne i skulderen, men istedet for å få et blåmerke som forventet så hun hele armen fly avsted ut i mørket. Hun ble stående i et par sekunder og måpe etter den flyvende armen før hun falt død om.

hand.png


èn ute, tre igjen...

The Hand tok noen joggeskritt på stedet og svingt armene rundt som om dette var en fin oppvarming.
De andre sto skrekkslagne og så på hverandre og så over til The Undertakress som sto halvveis bak døren til leiren og holdt to tomler opp. The Hand la merke til at de andre var litt langt unna og pekte på bakken foran seg, og sa at hvis de ikke gikk dit han ville så ville han straffe de verre enn de kunne ane.
Nå innså de at å løpe ikke var et reelt alternativ, men ved å spille med og dukke unna så mye som mulig så kanskje, bare kanskje, hadde de en mulighet. Preben var den neste til å motta litt deng og endte opp med å få en haug med jabber mot hele seg. Han kom unna de fleste, men ble slått i bakken av den ene som traff kroppen og fikk en mental lidelse som følge av å få et spøkelse igjennom seg.
The Hand byttet litt på å angripe og håne krigerne. På et tidspunkt snudde han ryggen til og ba de gi han sitt beste slag. Preben, passe forbannet, spente buen han hadde med, men pilen bare prellet av rustningen. Litt oppgitt fløy The Hand bort til Kaylee og ga henne et bitchslap som knakk ryggen hennes.
Fortsatt levende kom hun seg etterhvert på bena klar til å ta imot mer deng. The Hand virket fornøyd og fløy videre til Dangfart hvor han løftet en finger. Dangfart ble stående, men nølende etter å ha sett hvilke uhyrlige krefter han var i besittelse av. The Hand rettet så fingeren raskt mot Dangfart og flikket den. Dangfart rakk akkurat å kaste seg til siden før en trykkbølge av dimensjoner forvridde luften så langt de kunne se.

Note: Under riktige omstendigheter ville det å bli truffet av et enkel flikk med fingeren sendt Dangfart 19 felter bakover. Brettet er 22 felter bredt så om dette ikke hadde skjedd på enden av den ene bredsiden så hadde Dangfart fløyet avgårde inn i mørket for aldri å bli sett noe mer til.

Det ble delt ut en god del deng videre, med flere alvorlige skader som følge. Heldigvis var alle disse midlertidige og plutselig stanset The Hand angrepene og begynte å applaudere. Krigerne, usikre på om dette var nok et angrep eller ikke, ble stående klare til å dukke unna. The Hand stanset applausen og snudde seg for å dra, da han nølende snudde seg og presenterte en lærsekk med belønningen for å ha overlevd! Nå forstod de at helvetet var over og at de hadde overlevd The Hand!
De overlevende gikk tilbake til leiren og åpnet sekken. Det var litt forskjellige skinnstykker og beinrester, men også en hodeskalle som så mistenkelig kjent ut. Den viste seg å tilhøre Gwyndolin, The Hand må ha kjedet seg mens han ventet og tatt livet av henne i påvente av kampen. Selv med et par dødsfall tok leiren dette som en seier og alle jublet over å ha overkommet nok en utfordring.
Men livet går videre og The Undertakress begynte å gjøre seg klar for å jakte nok en antelope. Gira på mer kamp meldte Preben seg villig til å dra ut. Rory McFreely sa seg også villig, samme med Dangfart.
En god blanding av nye og erfarne dro avsted!

Preben, full av nyvunnet mot, bestemte seg for å lede laget ut i det ukjente. Han førte de inne i et mørkt sammensurium av skog, og etter en stund endte de opp i en lysning fortsatt med leiren i sikte. The Undertakress ga han litt knoke og tok over føringen. Hun ledet de til en ukjent hule som hun og Rory bestemte seg for å utforske.
Dessverre viste hulen seg å være et tilfuktsted for spedalske overlevende. Spedalskhet er dessverre en svært smittsom tilstand som de begge pådro seg i det huleboerne begynte å dytte de ut.
Dangfart fikk nå muligheten til å lede videre, men ikke lenge etter havnet de inn i en rar tåke de ikke hadde vært bort i før som fikk de alle til å sovne. Når de etterhvert våknet kunne de ikke engang huske sine egne navn! Lettere omtåket ga de hverandre navn. Preben ble Tingle, Dangfart ble Yaya, The Undertakress ble The Undertakress 2.0 og Rory McFreely ble Cumcum.
Det var flere ting som hadde skjedd mens de sov viste det seg. Alle hadde pådratt seg en mental lidelse og så merkbart eldre ut enn dagen før!
Med nye navn, evner og lidelser trasket de videre og fant et sted hvor en antelope hadde mistet flere tenner. Vi fikk med oss tre lange flate tenner, en god fangst!
Tingle bikket over til gal like før vi forsvant inn i det overveldende mørket som markerte at jakten var halvveis. Dette hjalp han å overleve mørket, men Cumcum kom seg bare såvidt det var igjennom helt tom for styrke.
Dypere inne i skogen måtte vi også håndtere fluer som summet rundt oss og som prøvde desperat å komme seg inn i ørene og nesene være, samt flått som vi tidligere har hatt mye uhell med. Borrelia er ikke til å spøke med!
Når vi endelig kunne skimte antelopen var det selvfølgelig noe som skremte den og den løp avgårde til grensen av hvor langt vi kunne ferdes.
Heldigvis møtte vi ikke så stor motstand på den siste etappen og vi alle kom frem mer eller mindre i form til kamp!

Tingle begynner kampen med å trekke buen selv om ingen syntes at det virket som det beste trekket. Tingle brydde seg ikke og fyrte av, bare for å trigge en felle og sørge for at antelopen løp blant alle og lage kaos. Ingen ble imponert.
Heldigvis hadde vi flere på laget, og alle var godt kjent med angrepmønsteret til beistet så vi fikk raskt kontroll på kampen og endte opp med få l00tet vi behøvde for å lage siste del av screaming rustningen!


Neste år blir spennende! Da skal vi endelig prøve å jakte på en Phoenix, og jeg tror vi skal velge om vi er religiøse eller ei. Men det blir ikke før om to uker grunnet jobbings.

Edit: Vi har nå kun åtte gjenlevende av totalt 24 etter mange tragiske utfall de siste årene. Det blir spennende å se om vi får befolkningantallet opp igjen eller om vi går mot et nederlag de neste årene.
 
Sist redigert:

ganon

The Boshy
#22
Når jeg var på jobb i Bergen brukte jeg litt tid på å sette sammen noen nye figurer med oppdatert gear:

lær.png



Fra venstre: lær rustning og monstertann katarer, lær rustning pil und bue, minnekarakter for Long John Cena, Screaming rustning med balansert øks.

lær malt.png


I dag kom jeg såpass langt i malingen at de kan bli med på leken senere i kveld! Legg merke til steinen som Long John bærer, den fant jeg under skoen min i dag tidlig og den passet perfekt :p

PS: Fikk vondt i øynene av å fikse sømmene på skjoldet.

sømmer.png
 

ganon

The Boshy
#24
Ikke enda, men har vurdert slike ja. Har et forstørrelsesglass med klyper, men uten belysning så jeg bruker det sjeldent. Tror jeg ender opp med en slik en etterhvert:

 
#25
Ly 12:

År 12 begynte med "Stranger in the dark" eventen hvor veldig mye kan skje. Vi vi rullet oss frem til at en kappekledd fremmed full av kjettinger med lanterner dukket opp. Han fortalte oss at han var lanternetenneren og ba oss bringe han en lanterne hver. Alle måtte nominere en person til å vise frem en lanterne og rulle enda en gang. Tre personer klarte seg mer eller mindre, men når det var Kaylee sin tur holdt han lanternen opp mot ansiktet hennes og slukte lanternen hvorpå øynene hennes lukket seg og hun falt død om.
Ikke den beste starten på et nytt år, men det ble en ressurs ut av det. Camp det gode håp ser positivt på ting om ikke annet. Dette året skulle vi også bestemme oss for enda en vei videre for leiren, skal vi være et barbarisk eller romantisk samfunn. Etter en heller kort diskusjon kom vi frem til at vi var barbariske, noe som ville gi alle i leiren samt fremtidige medlemmer +1 i strength.
Nedsiden var at vi måtte holde en stor fest neste år slik vi gjorde for endel år tilbake som koster halvparten av ressursene.
Vi innoverte også littegrann. Vi fant ut at det kanskje var på tide med litt cooking skills i leiren, men det viste seg dessverre at vi kanskje burde tatt bedre vare på alle de sjeldne ressursene vi hadde brukt til alt mulig rart så langt, så det ble dårlig med kokkelering. MEN! Vi innoverte også Clan of Death som gir alle nyfødte +1 strength, +1 accuracy og +1 evasion. Dette kombinert med barbarisk samfunn gir oss barn som dratt rett ut av Sparta!
Ganske fornøyde dro vi ut for å jakte vår første Phoenix.

Det første som skjer er at vi møtte en kar fanget i en galge som bønnfalte oss om å løslate han. Heller skeptiske gikk vi med på å la han slå følge med oss, men den første natten ransakte han ryggsekkene våres som heldigvis var tomme og stakk av. Mental note: Ikke stol på fremmede som har blitt satt i galger.

Gibbet.jpg


Ikke til å stole på!

Dagen etter hører vi et svosj fra fønixen som flyr over oss, og The undertakress 2.0 får et lite glimt av den. Dessverre møtes øynene deres et sekund og fønixen forvandler henne tilbake til en ungdom. Borte er all kamperfaring, våpenmestring og alle kampkunster. Heldigvis beholdt hun opparbeidet styrke og får muligheten til å oppleve alle events som kommer grunnet alder på nytt. Det falt også en halefjær ifra den som vi plukket opp. Resten av jakten gikk ganske bra og vi ankom fønixen alle mann.

fønix kamp.png


Vi startet med å ha veldig flaks. Den befant seg opp i et tre med et dødt monster ved siden av seg som den var opptatt med å gafle i seg. Dette ga oss muligheten til et bakholdsangrep og vi satte oss opp for å gjøre maksimalt med skade tidlig. Vi treffer den med nesten alt vi har og den ender opp halvdød før den får muligheten til å ta igjen. Her har vi nok en gang flaks, for den slår hardt, men ikke hardt nok til å gjøre noen alvorlig skade på så kort tid. Den prøver seg også på å blåse bort med et tornadoangrep, men tre av oss befinner seg heldigvis i øye av stormen og blir anfektet. Den neste turen vår klarte vi akkurat å få inn nok skade til å drepe den! Dette høres veldig enkelt og greit ut, men det lille vi så av egenskapene til den var nok til å sette en støkk i oss. L00tet var dessverre heller ræva, bokstavelig talt. Vi fikk med oss tre bæsjekladder og en liten fjær av monsterspesifikt l00t samt fire vanlige ressurser.

Ly 13:

År 13 begynte slik som flere andre år med at vi returnerte til en gjeng idioter som snakket i tunger. Jeg snakker selvfølgelig om den irriterende Glossolalia eventern. På innovasjonfronten fikk vi Storytelling hvor man kan bruke endeavours på å få litt bonuser eller trigge en story event. Denne kommer vi nok til å se nærmere på senere.
Vi hadde også en gjestespiller denne gangen, Bjørn Olav, som fikk muligheten til å trille på intimacy eventen og se om vi ville få økt populasjonen. Buggz kastet jo katastrofalt sist gang så dette var et kjærkomment resultat:

received_10155170553435849.jpeg


De nominerte var Cumcum Yumyum og Tingle Yumyum (de kan få etternavn etter at vi innoverte family) og siden vi har innovert Hovel tidligere fører dette resultatet til at de får et helt spesielt barn, frelseren Bumbum Yumyum! Man kan kun ha en frelser i leiren om gangen da de er virkelig OP. Bumbums spesialkraft var at han får +luck for hver blå affinity i gear grid og han starter med en ekstra. Legg til de forhøya basestatsene alle nyfødte får nå og legg til noen superangrep han også kan bruke en eller to ganger i livet og man har er real badass! Nedsiden er at han eldes mye raskere enn de andre så man må velge kampene deres med omhu.
En annen morsom ting siden vi spilte i Valentinuka så fikk vi også en bonuskarakter til leiren vår!

27971735_10156389986084665_940080476624210245_n.jpg


Uten noe særlig ressurser grunnet festen vi holdt til ære for å fått på plass alle ressurser, som vi i fylla (les:dårlige terninger) kom frem til at burde være en tradisjon vi skal gjenta om fire år, gjorde vi oss klare for kamp atter en gang. Dessverre var det ingen jakt dette året da dette var året The Hand bestemte seg for å komme tilbake for litt lett sparrings.
Bum Bum, Mr Stronk, Rauuul og Tingle dro på seg alt av beskyttelse de kunne og dro ut for å møte han. Det er som tidligere nevnt to måter å bakjempe denne pikken på, og siden dette ville være siste mulighet til å få respekten hans oppmuntret jeg alle til å prøve å gi han en på tygga.
Dette ble møtt med heller stor motstand, men hvis noen først slår til han så har man ikke så mye annet valg enn å peise på før man blir drapsdrept. Vi bestemmer oss for å hoppe over å ta med oss katteøyet som lar oss se HL kortene til fordel for litt ekstra våpen, noe vi angret umiddelbart på da det første kortet jeg trekker en felle. Fellen lar han angripe alle på tur i tillegg til å dele ut litt traumer. Vi gir ikke opp og angriper han på nytt, oooooog trekker fellen på nytt.
Nå begynte vi å miste motet, og da bestemmer The Hand seg for å angripe Tingle (kontrollert av Buggz) og kliner til med en high five fra helvete. Dette ble en sann reprise fra forrige gang og hånden til Tingle flyr avgårde ut i skogen og Tingle faller død om før hånden treffer bakken.
Her gikk piffen litt ut av oss og Buggz raegquittet. Det ville bli kjedelig for han å se på at vi løper bort fra pikken de neste timene så han bestemte seg for å dra hjem. Mens han gjorde seg klar for å dra og til han dro diskuterte vi andre videre hva vi kunne gjøre med situasjonen. Jeg og Eirik var nå litt klare for å bare overleve, men Stian insisterte på å prøve seg på et YOLO angrep med de doble katarene sine (Ved dualwielding får man farten til begge våpnene man holder, så man kaster mange terninger, men sjansen for å trekke en felle øker dramatisk og er veldig risikabelt).
Stian treffer på fem angrep og ingen av de er en felle! I tillegg er et av treffpunktene suspen på rustningen, og hvis man mot alle odds klarer å critte denne vil The Hand bli slått i bakken og bli bekjempet på neste treff.

nut big.png


\o/

Her ringte jeg Buggz og han snudde bilen og spant tilbake igjen for å få med seg utfallet mens jeg holdt linjen og oppdaterte han på resultatene av terningene så langt.
Med en gang Buggz kom tilbake kastet Stian de gjenværende terningene og klarte å få inn den siste nødvendige skaden for å avslutte kampen! Eller var den over? Når man klarer å få nok skade tokens på "impossible eyes" kortet snur man det over til respekt siden:

respect.png


Nå fikk The Hand lyst til å se hva vi virkelig var laget av! Heldigvis hadde ingen på seg noe lett brennbart, men Stian kastet fire på terningen og sukket. -4 på severe injury chart betyr gjerne døden, MEN så kom Stian på at han hadde noe tørket Achantus på lur som han kunne arkivere for å slippe å rulle! Han var den eneste som fortsatt hadde achantus igjen og dette førte til lang jubel!

Tha Hand følte seg litt snytt og ga oss en hodeskalle og en ødelagt lykt i premie. På vei bort fra leiren tuppet han også til den lykkelige valentin bonuskarakteren vår som da tok kvelden før han fikk et navn...

Ly 14:

Vi starter friskt med mer tungekrøll i form av Glossolalia (det er 26 settlement events i grunnboksen, det er ganske utrolig hvor uflaks man kan ha) og mister tre av fire endeavours. Vi prøver å bruke den siste på litt scrap smelting, men feiler. Vi bruker de siste ressursene våres på et Scrap sword til The Undertakress 2.0 og legger avgårde på en ny jakt på atter en Phoenix med undertakress 2.0, yaya, MC Hammer og Dankert.

Et lite stykke utenfor leiren oppdager vi noen inviterende vanndammer som vi slår ned ved. Yaya med binge eating disorder kaster seg over den ene dammen og slurper i seg. Vi andre følte oss solidariske og bestemte oss for å prøvesmake hver vår dam. Dankert syntes det smakte som vanlig vann, Yaya syntes det var det beste vannet noensinne og får +1 survival, mens både Undertakres 2.0 og MC Hammer kjenner blodsmak i munnen når de drikker. MC kaster det opp og får et lettere traume mens The Undertakress 2.0 har gjort så mange modige/dumdristige ting opp igjennom årene at hun maxer ut courage tabellen! Dette får henne til å huske en maskert mann hun så en gang som fikk henne til å åpne et andre par øyelokk. Hun mister synet på det ene øyet, men med det andre kan hun se for seg horisonten for lenge siden, dekket av titaniske stenansikter, og hun har en søt smak rullende rundt i munnen. Hun pådrar seg et svakt punkt på brystet og kan ikke dra på jakt uten beskyttelse, men behersker nå også "Leader fighting art".

vi legger oss for natten, men forsvinner i et dypt mørkt mareritt og våkner fortsatt i det, fanget i et overveldende mørke. Vi klarer å unnslippe, men når vi kommer ut venter fønixen på oss og denne gangen er det vi som blir fanget i et bakholdsangrep!

Fønixen angriper med en gang og hakker Dankert i hodet med det store nebbet så han får kraniebrudd og ikke kan bruke survival lenger. Et nytt hakk i hodet gjør han døv, men han henger med.
Yaya angriper og treffer tre ganger og gjør kritisk skade på ene vingen. Gleden blir kort da vi måpende blir vitne til at fønixen skrur tiden tilbake og får full helse igjen.

big bird.png


Tre personer taktisk plassert for et kommende tornadoangrep, og meg liggende i en grøft :/

Her kaster vi all strategi til side og innser at vi kanskje hadde griseflaks forrige gang. Det viser seg at vi har det denne gangen også da fellen er nesten helt på bunnen av HL stokken og vi klarer å drepe den et kort unna. Denne gangen fikk vi også mye bedre l00t så nå blir det nye items!


Senere denne uken håper jeg få startet år 15, hvor det blir jakt, pluss år 16 hvor slakteren kommer tilbake i oppgradert form!

PS: Om noen har lyst til å bli representert i spillen med en character+ miniatyr så er det bare å si ifra hvis det gjør det morsommere å følge med :)

PPS: Gikk på en smell på valentindagen og kjøpte meg terninger de lagde til anledningen :D

Valentine_s-Day-Death-1_1024x1024.png


Har også fått oppdatering på at de første utvidelsene begynner å sendes ut i mars, så da blir miniatyr byggings ut sommeren!
 
Sist redigert:
#29
I dag er det et år siden jeg begynte å skrive om Kingdom Death: Monster og i går bikket Camp det gode håp halvveis i kampanjen!

Ly 15

Summer of love.

Dette året markerte første gang vi husreglet bort en settlement event. Vi trakk Glossolalia for sjette gang og vi følte at det litt vel repetivt.
Vi trakk på nytt og det ble bestemt å arrangere noen leker (Triathlon of death) og Yuki, Mr Stronk, Yaya konkurrerte i løp, debatt og uttdeling av neve. Yaya var raskest, Yuki den mest veltalende (Mr. Stronk, som etterlater mesteparten av kommunikasjonen sin til knokene, ble provosert av denne delen av konkurransen og nektet å reise ut på neste jakt) og Mr Stronk gikk selvfølgelig seirende ut av kampdelen av konkurransen og fikk enda mer styrke i belønning.
Vi skrapte sammen de siste ressursene våres og innoverte ammoniakk som lar oss lage lær av skinn. Dette burde vi hatt vi for typ ti år siden, men men pytt pytt.
Dette var også et babyboom år! Lillesøsteren min var med for første gang og fikk lov til å prøve å lage barn med hjelp av litt love juice. Hun nominerte Yuki og Dankert og siden de når kunne stifte familie og få etternavn ble de hetende Yuki Tuki og Dankert Ronkert...
Det viste seg at det var en god match for de fikk tvillinger to ganger etter hverandre! Dankert sa seg fornøyd og lot Yaya få av en ladning i Yuki også som resulterte i en sunn og frisk jente.

Det ble tid for jakt og Yuki, Bumbum, Yaya og Rauuul dro ut for å prøve seg på vår første lvl 2 løve!
Det første stedet de stopper på var et territorium løven hadde markert og hvis vi ikke hadde allerede hatt forståelse for ammoniakk ville vi fått det nå.
Vi ruslet videre og så en beinstorm nærme seg. Bumbum tok en sjefsavgjørelse på at vi ikke trengte å søke ly noe som medførte en god del sår og skrammer på hele gjengen. Lekse lært: flyvende beinrester gjør vondt.
Nå nærmet vi oss løven og den fikk det med seg og begynte å bevege seg i vår retning. Hvem som var jeger og bytte var det visst uenighet om!
Rett før vi kom frem til løven gikk vi igjennom en sump full av innpåslitne fluer. Yuki fikk en inn i øret som la egg som eksploderte ut igjen i høy hastighet. Hun ble lettere traumatisert, men fikk ikke noen varige mèn.
Siden løven hadde gått nærmere oss slapp vi også å forsere det overveldende mørket noe vi alle satte pris på.

Selve kampen gikk temmelig bra for alle utenom Yuki som slet med å sikte buen mot løven som løp frem og tilbake, ut og inn av rekkevidde. Hun fikk bare fyrt av èn pil som også bommet. Heldigvis var de andre rutinerte med raske beist og klarte å holde følge med løven.
Bumbum fikk også inn et rent treff i halsen tidlig som sendte løven hostende i bakken, og vi kastet oss over den. Etter dette var den en smule redusert og ikke så stor trussel.

Ly 16

"Ah...Fresh meat!"

Været hadde snudd når heltene returnerte fra løvejakten og en hetebølge sto over leiren. Bumbum som hadde på seg pelsrustning ble helt slått ut av varmen og måtte stå over neste jakt. Det var heller ingen som var i form til å forske på vitenskap eller utdanning heller som dessverre var de tingene vi ville bruke ressurser på dette året.
Istedet holdt vi en fest til å ende alle fester og brukte opp halvparten av de nyvunne ressursene våres på fjas.
Nina Tuki, en av de helt ferske i leiren, deltok i initialisering ritualet vårt og ble brennmerket på hånden og fikk litt ekstra styrke som bonus!
Av de fire siste ressursene våres lagde vi endelig en sigd og en hakke som lar oss høste urter og prøve å få tak i mineraler når vi er ute på jakt. Men det ble ikke noen jakt dette året for slakteren hadde returnert!

Kamptid!

Nina Tuki, Dankert Ronkert, Rauuul og Mr. Stronk Yumyum gikk ut av leiren klare for å møte et monster det fortsatt går skrekkhistorier om rundt bålplassene om kvelden.
vi starter med å saumfare terrenget og Nina prøver å l00te et lik. Hun er dessverre litt for fersk for denne oppgaven og kommer tomhendt tilbake og lettere traumatisert.
kampen begynner for alvor og vi gjør mye skade uten å motta for mye tilbake, og alt går bra til litt over halvveis da han løper bort til Nina og slår henne så hardt i trynen at hodet eksploderer Kingsman style, bare med blod og beinsplinter i stedet for fyrverkeri, så ikke som i Kingsman men mer som i Scanners.
Mr stronk blir traumatisert og blir en hoarder som resultat. (stikker av med en ressurs hver gang han er returnerende og får +1 mot)
Kampen fortsetter og vi blør mye, men bandasjer funker heldigvis. Yaya blir slått alvorlig i hodet to ganger, men fønixen har allerede gjort så alvorlige skader på hodet hans at det ikke gjør noe til eller fra.
Et lyspunkt kom endelig når Rauuul critter det ene stedet man kan critte på slakteren og lærer seg Mighty strike fighting art!

screenshot.png



Etterhvert blir Mr Stronk og Rauuul frenzied fire ganger hver som gir de mye fart og skadepotensiale, men ribber de for alle egenskaper! Ikke Dankert da siden han er døv og blir ikke brydd når slakteren brøler som verst.
Uten mulighet for å bruke survival points til å hoppe unna angrep blir vi slått veggimellom, men overlever såvidt videre. Dankert kan heller ikke bruke survival.... han er generelt ubrukelig :/
Med mye fart og styrke klarer Rauuul heldigvis å unngå fellen og nedkjemper slakteren til slutt. Slakteren eksploderer i sky av sot og flammer og etterlater seg to ødelagte lanterner.
Mr Stronk blir inspirert av kampen og lærer seg også Mighty strike!


Ly 17

Navn til besvær!

Tilbake i leiren hylles de overlevende og det blir bestemt at de skal få kallenavn (settlement event: nick name) basert på prestasjonen (les:terninger) på slagmarken! Navnene ble som følger:

Dankert Wise sneak of the lantern Ronkert!
Rauuul Dingle fool of the Lantern!
Mr Stronk Dingle sneak of the Phoenix Yumyum! Mr. Stronk fikk enda en styrke for dette kraftfulle kallenavnet!

Den kappekledde ridderen (hooded knight) kom innom en tur for å trene oss, men siden to av oss nettopp hadde lært seg Mighty Strike så hadde han ikke så mye å tilby. Slukøret dro han videre på jakt etter noen som bærer på det sagnomsuste Twilight sword.
Siden vi ikke hadde noen ressurser satte de som skulle ut på jakt seg ned og hørte på Rauuul fortelle historier om beistene han hadde nedkjempet. Dessverre ble han litt vel grafisk og alle ble litt gale i hodet. Han fikk økt forståelse for forsøket da.
Mr. Stronk, Dankert, Lømmel Lars og The undertakress 2.0 drar ut på jakt på et velkjent bytte, antelopen!

Dessverre er det første som skjer at antelopen får ferten av oss og beveger seg unna. Kjipt, men litt senere kommer vi til noen ruiner med mange skulpturer. Vi har ikke forsket på skulpturer enda så vi ble stående og beundre de i noen minutter og gikk videre, ikke noe klokere. Vi slo leir i en skog, men blir vekket av skyggene til noen gigantiske beist vi bare ser omrissene av. Vi legger på sprang, men den muskuløse kroppen til Mr Stronk sliter med hastigheten og blir trampet ned av et beist i full galopp og får skader i både hode, bryst og armer, men fortsatt like hel.
Ute av skogen kjenner vi bakken dirre før lyden av en flokk anteloper varsler om en panisk flokk kommende i vår retning! Vi klarer å følge etter og omringer en som ender opp for seg selv. Mens den knasker på et dødt monster utfører vi et bakholdsangrep som mange ganger tidligere. Forskjellen denne gangen er at vi har med oss Dankert som ikke er helt med lenger stakkars. Han hører først ikke at antelopen reagerer på angrepene til Mr Stronk og setter fart mot han, og ei heller ropene våres når den snur og løper over han en andre gang på vei tilbake.
Han blir sparket hardt i brystet gjentatte ganger mens han ligger nede og tilslutt gir ribbeina etter og punkterer hjertet hans. RIP Dankert :/
Vi har alltids overlevd antelopen, men dette var den dårligste starten siden John Cena ble fortært foran øynene våres. Heldigvis har vi utstyrt alle med våpen vi vet sparker rumpe, og det tar ikke lang tid før vi får kontroll over kampen. Et heldig treff fra The Undertakress 2.0 på den ene hoven knuser den og gir antelopen varige mèn.
Vi fortsetter å kappe løs på antelopen så beinsplintene flyr av den og ikke lenge etter er den historie.
Siden den ble skadet tidlig fikk vi til å samle mange urter og fikk med oss hele syv acchantus planter hjem!

Nå venter det oss et par år med vanlige jakter før The Kingsman returnerer i sterkere form! Jeg har lyst til å prøve meg på en lvl 2 Phoenix hvis vi får et skjold eller to til, og det tror jeg blir en heftig kamp.


notat til neste runde:

gi mr stronk + mot ta vekk ressurser x2.
oppdatere ressurs ark
oppdatere dødsfall + gi ressurs for yaya
 
Sist redigert:
#30
Ly 18

Det lengste året!

mr stronk, Lømmel Lars og Undertakress 2.0 er på vei tilbake etter nok en vellykket jakt, men går seg bort i en tåkesky som leder de tilbake til stedet hvor hele historien om Camp det gode håp begynte (settlement event: clinging mist). Her måtte de ta et skjebnesvangert valg. Enten slå seg ned og starte sin egen leir (begynne spillet på nytt med de som start karakterer) eller gå videre direkte ut på en ny jakt, uten hvile, uten mulighet til å reparere rustning eller skrammer, men forhåpentligvis finne veien tilbake til Camp det gode håp. Etter en kort håndsopprekning ble det bestemt at alle ville prøve å finne veien tilbake til leiren og vi satte ut på en ny jakt!

Vi støtte på en kar som hang i en galge, men denne gangen lot vi han henge. Han tryglet først, for så å forbanne oss alle i det vi gikk forbi. Alle fikk litt dårlig samvittighet i etterkant og måtte tåle en brain event skade.
Litt senere hører vi et grusomt lynnedslag i det fjerne og en overveldende frykt skyller over oss. Alle fikk to brain event skader og vi måtte velge om vi skulle undersøke nærmere.
Vanligvis ville vi undersøkt uten å ha vurdert faren noe videre, men dette virket som noe helt utenom det vanlige og vi valgte å trekke oss tilbake til sporet av en antelope. (hunt event: 100, The Finale) Vi har også en person i leiren som er en "thundercaller" som kan trigge denne hendelsen en gang i løpet av livet. Så vi får nok vite hva som ville skjedd en gang i fremtiden.
Ikke lenge etter fant vi en lvl 1 antelope som vi kort fortalt lagde hakkemat av. Selv om alle var heller reduserte slo vi fra oss så hardt at antelopen deiset raskt i bakken og fikk såvidt med seg hva som foregikk før den var ferdig partert. Tilbake på kjente spor satte vi kursen hjemover!

Vel tilbake i leiren ble vi vel mottatt med godene fra to vellykkede jakter! Dette var første år på lang tid hvor vi hadde flust med ressurser og vi samlet de sammen og fikk laget et fullt gimp antrekk (lær rustning) som MC Hammer kunne ha på seg neste jakt!
Nå anså vi oss selv som heller velutstyrte og kamperfarne. Faktisk så mye at det ble en livlig diskusjon i leiren om hva det neste byttet skulle bli! Valgene sto mellom lvl2 Phoenix, lvl 3 antelope, eller lvl 3 løve. Vi endte tilslutt opp på jakte en fullvoksen hvit løve, og hvordan det gikk kommer nok ingen som var tilstede til å glemme med det første!
Vi begynte med å gå over alt vi hadde av utstyr og endte opp med følgende gear på jaktlaget:

Mr stronk: screaming armor+Pick axe+ counterweight axe+ lær skjold.
Rauuul: mix armor+ 2x scrap sword og bone darts (trigget fellen med de en gang)
Undertakress 2.0: rawhide+ scrapsword.
Lømmel Lars: rawhide+ 2x monster tooth katars, Whisker harp.
MC Hammer: Full gimp+ Sickle og counter weight axe.

(Det er vanligvis alltid fire som drar på jakt, men det finnes balanserte husregler for både fem og seks spillere som vi bruker om det er flere som har muligheten til å bli med)

Jakten:

Mr Stronk tok tidlig fatt på sin nye hakke og slo ifra seg når vi kom en røys av ødelagte lanterner og kampesteiner ikke langt ifra leiren. Han klarte å få løs en lanterne, men i det han røsket den ut falt en av de nevnte kampesteinene over Stronk og han ble liggende og hive etter pusten med en stein på brystet som ga han to i skade.
De andre sukket og hjalp han opp igjen. Den heller positive Mr. Stronk tok dette som et godt tegn og at ting bare kunne gå bedre heretter. Mr Stronk tok feil. Veldig feil.

Ikke lenge etter begynte alle å høre noe som best kunne beskrives som høy baby babbling som kom fra himmelen i alle retninger! Over trærne åpenbarte det seg en flokk merkelige fuglevesener med babyansikter før de raskt begynte å sirkle rundt jaktlaget. Grepet av instinktiv frykt kastet jaktlaget seg på sprang!
Noen husker kanskje hvordan det gikk sist, eller rettere sagt, når som helst Mr Stronk måtte løpe fra noe eller noen, og vel, det ikke bedre denne gangen. Løpende og flaksende med hendene fulle av utstyr finner en panisk Mr Stronk seg plutselig veldig alene. De skrikende kreftduene (Cancer pigeons, no really!) senker seg over Mr Stronk og hakker som besatte på ryggen hans, mens den glade klukkingen deres driver han til vanvidd. Kroppen hans endte opp full av kreft (cannot gain survival) før de glade duene klukket seg videre. en stund senere fant de andre Mr Stronk liggende gråtende i en ball på bakken.

Heller forstyrret over den siste hendelsen satte jaktlaget seg ned ved noen forlatte ruiner. De fleste gjenstandene virket betydningsløse, men en statue uten ansikt holdende en lysende lanterne skilte seg merkbart ut. Alle gikk for å beundre den og når de kom inn i det varme lyset følte de seg straks lettere til sinns. Alle fikk +1 survival av den hyggelige statuen!

"Alle" var kanskje å ta litt i. For bare rundt neste sving faller Mr Stronk ned på kne og hulker ukontrollert. Han har rett og slett opplevd for mye vondt. De andre minner han på at å gi opp ikke er et valg i denne verdenen og ber han skjerpe seg. Mr Stronk får etterhvert surret seg og utbryter "Jeg vil aldri gi opp!" til den mørke skogen i retningen vi beveger oss. Skogen ble ikke videre imponert over brølet og ga Mr Stronk -1 treffsikkerhet resten av jakten...
Endelig ute av skogen og ute på åpen mark ble alle overrasket over en storm som kom ut fra intet. Dypt lilla lyn lyste opp hele himmelen, men i stedet for å bli borte frøs lynene og begynte å falle som fragmenter ned fra himmelen. Alle prøvde å gjøre seg så små som mulig, men MC Hammer var uheldig og ble truffet to ganger i armene. Dette gjorde Mr Stronk litt lettere til sinns en kort periode, da det ikke lenger virket som om hele verden var ute etter han alene.
Jeg sier en kort, veldig kort faktisk, periode for stormen hadde ikke mer enn passert før den kom stormende tilbake igjen og slapp noen bonuslyn på Mr Stronk sine muskuløse bein.

Oppgitte, kreftduespiste, lynslåtte, kampesteinmottakende ankommer Mr Stronk og resten av gjengen punktet som markerer at jakten er halvveis, det overveldende mørket. Mr Stronk og MC Hammer går veien for de sinnsyke, mens rutinerte The undertakress 2.0 geleider Lømmel Lars som aldri har vært så langt borte trygt igjennom veien for de tapre.
The undertakress 2.0 og Lars kommer seg raskt igjennom og blir sittende en stund og vente på de andre som de kun kan høre skrikene ifra. Etterhvert blir det helt stille og Mr Stronk og MC kommer ut virkende helt normale! Dette er selvfølgelig ikke bra nytt da det å være gal i denne verdenen hjelper deg å takle alt det sinnsyke som skjer rundt, og ikke minst, med deg.

Nå var det endelig MC Hammer sin tur til å skinne. Han hadde slept med seg en sigd hele denne veien for å prøve lykken med å få tak i noen sjeldne urter. Alle ble med på å lete og selv om de ikke fant noen urter, så fant de en hemmelig vei videre! Igjennom noen buskas kunne MC Hammer skimte en sump full av spennende fauna, men ville han ta sjansen på å tråkke ut i en ukjent sump? Selvfølgelig ville han det! Han vinket til de andre og tråkket noen skritt ut i vannet som straks begynte å boble noe voldsomt. Han rakk ikke å gjøre mer enn å snu seg før han ble dratt ned i vannet for å ikke komme opp igjen.
De andre tok tapet tungt, men trasket videre. Snublende igjennom mørket svinger Rauuul lanternen sin litt for mye og får den tilbake i panna etter å ha truffet en grein. Lyset i lanternen virker opprørt og setter fyr på monstertannkjedet som Rauuul har funnet ekstra styrke av å bære. Heldigvis klarer Rauuul å kaste fra seg kjedet før noe mer tar fyr, og stedet kjedet lander lyser opp to store identiske steiner med en person liggende mellom. Litt nærmere undersøkelse viser at personen er død selv om den fjonge frisyren tilsier annerledes. Personen holder fast på en svær bok, men leseferdighetene våre strekker ikke til å tyde den. Vi legger den tilbake i håp om å finne den igjen senere.
Totalt utmattede finner vi endelig en løve! Men den var ikke på størrelse med det vi ønsket oss. Kun en liten løvevalp som jaktet sommerfugler for seg selv. Før vi rakk å legge en plan kastet Rauuul seg mot løven og gikk middelaldersk på det lille dyret! Planen fungerte forsåvidt, men mens Rauuul gjorde en seiersdans over restene av løveungen dukket løvepappa opp og han var ikke fornøyd...

Kamptid!

Løven kastet seg ned i kampstilling og ventet på at vi skulle gjøre det første trekket. Vi sirklet sakte rundt den, og plukket opp noen urter mens vi veide opp løven. Mr Stronk dro første blod med den svære øksen som hadde lengre rekkevidde enn labbene til løven. Han fikk inn et par slag før han trakk seg uskadd tilbake. Neste ut var Rauuul som kastet seg mot løven i en sverddans som flerret den godt opp. Ulempen med sverdene var at man måtte helt innpå løven og den viste med en gang at den ikke var til å spøke med. En labb sniddet hodet til Rauuul og tok ut det ene øyet hans før han kom seg i sikkerhet. The Undertakress 2.0 fulgte raskt opp med sitt eget sverd og fikk inn et godt treff før hun også kom seg unna.
Kjepphøy etter å ha sett hva erfarne krigerne fikk til kastet Lømmel Lars seg inn i kampens hete med de to katarene vi hadde laget av antelope tenner. Løven kastet rundt på seg, men på et eller annet vis klarte Lars å treffe klokkerent på det ene stedet man kanskje ikke ville slå til på en så svær løve; The fuzzy groin!
Løven satte i et brøl av en annen verden og tittet seg imellom benene på restene av stoltheten sin og så opp til Lars som sto der heller forfjamset med en løvepung hengende fast i den ene kataren som han diskrè prøvde å riste av.

oipp.jpg


Oops, we did it again!

Dette var jo helt i begynnelsen av kampen og omforvandlet den fra en gladiator kamp verdig arenaen til en Benny Hill episode med Lars beinflyvende fra den sinteste løven i manns minne med resten av oss etter den igjen. Det virket i starten til å være en sann dødsdom, men med den lette rustningen klarte Lars utrolig nok å holde avstanden, og med all oppmerksomhet fra løven klarte de andre å gjøre alvorlige skader på løven før de også fikk litt oppmerksomhet. The Undertakress 2.0 angrep perfekt flere ganger og unngikk å få noen alvorlige smeller i retur. Mr Stronk stelte seg opp til å gi deng til løven i det den løp forbi etter Lars, men etter å ha fått inn noen treff ble han til slutt løpt ned av løven og så redusert at han bare såvidt klarte å stå på beina.

Kampen halte ut og i det Lars endelig måtte ta en pause fra løpingen kastet Rauuul seg i veien for løven og ga den alt han hadde. De ble stående tå til tå, med blod sprutende fra de begge, men mest fra Rauuul, som får knust hoften av et slag og genitaliene av det neste. Men mirakuløst holdt han seg stående og fortsatte å holde stand mot løven! Lars kom seg ut av rekkevidden til løven før den tilslutt gikk berserk og rev av hele hodet til Rauuul som endelig falt i bakken, som en av de barskeste krigerne Camp det gode håp noen gang har sett.
Med Rauuul ute av veien tok løven endelig igjen Lars og ga han et treff i brystet som ville drept en vanlig mann. Heldigvis viste Lars seg å være tøffere enn den gjengse mann, og kom seg kraftig blødende og forslått på beina når Mr Stronk ruker sine siste krefter til å rope noen oppmuntrende ord til han. Løven, hardt skadet har fortsatt kun øyne for Lars og gjør seg klar til å hoppe på han når The Undertakress 2.0 kaster seg over løven bakfra og setter inn nådestøtet!

Neste år markerer returen av The Kingsman, men i en ny og forbedret utgave. Det blir sikkert interessant!


NB: til neste gang, få ressurser fra løven + 2x ressurser fra MC hammer og Rauuuul.
oppdatere settlement sheet.

PS: Jeg reiser hjem fra jobb i kveld og hjemme venter det visstnok en meget stor pakke med åtte utvidelser på meg :D Nå blir det mini byggings fremover!
 
#31
Endelig hjemme og fått begynt å åpne galskapen!

eske.png


Funfact angående snusboks som målestokk; Kona påpekte at det er mange arkeologiske gjenstander som ligger i systemet med en snusboks ved siden seg av istedet for meterstokk :D

esker.png


Inne i den store esken ventet det åtte mindre esker.

byggings.png


Da gjenstår det bare å sette sammen alt sammen!
 

ganon

The Boshy
#35
Løveguden har kanskje vært den karakteren jeg har gledet meg mest til, og jeg følte at jeg måtte gjøre noe spesielt med den. Loremessig vet jeg ikke noe om den enda, utenom at den lever i "Silver City" som man får muligheten til å utforske senere i enda en utvidelse. Derfor er basen sølv iallefall.
Selve monsteret ser jeg som en gigantisk perversitet og jeg ville at den skulle være et blikkfang uten å skjule det grove. Den kommer på sin egen base som skriker "se på meg" og med peniser både her og der er utseendet noe flere spillere har fnyst på nesen av. Jeg ville heller omfavne det perverse ved fargevalget på kroppen i tillegg til ekstremitetene og trakk frem alle blodårene hans slik at han minner mer om en erigert penis enn noe annet.
En festlig ting er at utseendet også gjenspeiler det å inkludere han i kampanjen, da ca alt med den er negativt og han kommer nok til å bli kalt en pikk flere ganger enn noe annet :D
 

ganon

The Boshy
#37
Ly 19

The return of the King`s Man!

På vei tilbake til leiren blir vi nok en gang fanget i en tåke som forhindrer oss fra å komme hjem. Vi vurderer om dette er et hint fra oven om at leiren er fortapt og at vi burde begynne på nytt, men kaster tanken raskt i fra oss og prøver å gå i en rett linje sånn ca mot der vi tror leiren ligger. Når tåken letter finner vi oss ved en av slettene hvor antelopene holder til og det er en liten en i nærheten. Vi kaster oss over den, og selv med kun tre personer så beseirer vi den før vi tar noe mer skade.

Vel hjemme får vi ord om at kongens mann er på vei, og vi setter igang forberedelsene. De overlevende fra forrige møte forteller hva vi burde se opp for, og vi utstyrer alle med skjold for å unnslippe flest mulig av de kraftige slagene hans. Vi lager også nok en rustning i lær, og føler også klare for kamp når tiden er inne.

Yuki Tuki, Turid Laila, Lømmel Lars og Mr. Stronk går ut av leiren og løper rett på ridderen. Mr. Stronk hadde tidligere lært seg den hemmelige stridskunsten "Kings step" og kom igjennom forsvaret hans på første slag. Men før øksen landet pivoterte ridderen og langet ut med halberden sin. Åpningen i forsvaret viste seg å være en felle! Heldigvis hadde Mr. Stronk skjoldet klart og parerte slaget til ridderen.
Uskadde begge to, men med nervene i høyspenn, skjønte både Mr. Stronk og ridderen at dette kom til å bli en jevn kamp.
Yuki og Mr. Stronk fortsatte å regne ned slag mot ridderen mens Turid Laila og Lømmel Lars forsøkte å kopiere bevegelsene til ridderen og også lære seg Kings step.
Dette gikk ikke ridderen forbi, og i det Lars begynte å få inn bevegelsene, svingte ridderen seg rundt med sverdet og kappet av den ene akillessenen som medførte store smerter og umuligjorde det for Lars å kunne bruke stridskunster. Turid Laila klarte derimot å mestre bevegelsene og med to stykker som holdt følge med ridderen begynte kampen å gå i vår favør. Men selv om vi begynte å gjøre alvorlige skader på ridderen gjorde han minst like mye på oss. Vi hadde aldri sett maken til presisjon som ridderen hadde, og ikke mindre enn syv ganger klarte krigerne våre å unnslippe døden ved kritiske treff før Yuki tilslutt tok et direkte treff i hjertet og segnet om.
Dette virket å ha tent en ild i Turid Laila som ingen hadde sett før! Hun løp på ridderen og slo seg igjennom det som var av forsvar til han var helt åpen og hun avsluttet han med to direkte kritiske treff! Som vi hadde lært tidligere så er det ikke bare bare å ta livet av en av kongens menn. Brystpartiet av rustningen hans fløy opp fra bakken og klistret seg fast i Turid Laila, som nå lever på lånt tid før hun tilslutt vil bli det hun har bekjempet.
Ved et lykkekast var ikke rustningen det eneste hun endte opp med. Hun fikk også sverdet til ridderen, et tregt, men meget formidabelt våpen.

Yuki Tuki vil bli husket, selv om det tok 16 år før noen la merke til at hun var leiren. Hun var kjent for å være overbeskyttende, og selv om hun ikke kunne danse for fem øre, var hun en kombomester i kamp og den mest treffsikre på denne jord.
(Overprotective, Zero Presence, Combo Master, fail roll on forbidden dance)

Ly 20

Året lykken snudde.

Pest bryter ut i Camp det gode håp!

3ZZO.gif


Med åpne sår blir Lømmel Lars straks uvel og før dagen er omme går han bort. Selv om Mr. Stronk er sterkere enn det meste så har han et heller nedsatt immunforsvar og segner også om. Vi har ikke forsket mye på medisin, men vi klarte å redde to andre infiserte på et vis ved hjelp av ammoniakk. Note: Vi burde forske på blodlating. Vi klarte å stanse utbruddet, men uten medisiner virker det som om vi må takle et nytt utbrudd neste år. Hvorfor vi ikke bare forsket på medisin som neste skritt vites ikke, men jeg fikk iallefall en ide om at vi trengte å øke populasjonen i leiren. Vi kjørte på med elskovssaft som vi hadde hamstret tidligere og endte opp med to par tvillinger samt en til.

34308306_10156357598657629_7210483897883164672_n.jpg


showdown2.png


Vi benyttet oss av det flotte været til å få litt sol på de gamerbleke kroppene :p

Vi var ikke ferdige med historier som skulle utspille seg enda viste det seg. År 20 markerte historien "Watched".

Mørke flekker sprer seg utover haugen med lanterner. En nervøs stillhet brer seg utover leiren. Sakte, går de modigste overlevende i leiren forbi de nå mørklagte lanternene og titter inn i et nytt hittil usett mørke. Forbi mørket finner de seg i et svært kammer, hittil ukjent og udrømt. Hvilende i midten av kammeret kan de overlevende føle en trykkende tilstedeværelse av en fare av uante dimensjoner. Deres ultimate fiende vil snart våkne, og slukke lysene som holder mørket unna for godt.

cutscene.png


Ute igjen av mørket rådslår de overlevende om hva de skal gjøre videre. De bestemmer seg for å satse alt på å lage det ultimate våpenet for å beseire fienden. Innovation: Ultimate Weapon! Den gir oss muligheten til å ta et valgfritt ressurs kort fra en fiende etter at vi har beseiret det. Så vidt jeg husker så har fønixen diverse ressurser som er heller vanskelige å få tak i det, så dette kommer godt med!

Den neste historien var "The Silver City" som noen har vært så snille å laget en video av:


Det er introduksjonshistorien til The Lion God som vi skulle ut og jakte. Vi brukte litt ressurser på å gjøre klar noen nye medlemmer i leiren, tvillingene Ronny og Juicy Ronkert Tuki. De dro ut sammen med veteranen The Undertakress 2.0 og den utvalgte Bum Bum Yum Yum.

Juicy startet jakten med å saumfare terrenget et lite stykke utenfor leiren og plukket med seg to legende acchantus urter samt en krabbeedderkopp.
Veien til byttet viste seg straks å være farlig da vi måtte liste oss igjennom en dal full av sylskarpe hvite steiner. Alle fikk litt småskader til kroppen, og alle utenom Bum bum og The Undertakress 2.0 hadde vett til å anstrenge seg litt ekstra for å unngå kutt.
På den andre siden av dalen var det et krater med en innsjø. Vi funderte på om vi skulle ta den lange veien rundt, men endte opp med å svømme over. Det gikk heldigvis bra, og det viste seg at tvillingene Ronny og Juicy var født til å svømme under vann som begge lærte seg den hemmelige stridskunsten Legendary lungs!
I det vi hadde blitt tørre på den andre siden hørte vi et jamrende hyl etterfulgt av lyden av noe tungt som gikk i bakken. Like etter kunne vi se en eksplosjon i alle regnbuens farger som lyste opp veien videre. Uheldigvis var vi alle sinnsyke og valgte å gå mot mørket, som førte oss tilbake til leiren...
Ut på ny tur gjorde Ronny et forsøk på å dra opp en rar urt mens de andre fulgte med, men uansett hvor hardt han dro rikket den seg ikke. Ronny ga opp og vi bega oss videre.
Vi fulgte den lettere veien hvor mørket hadde ledet oss tilbake, men en konstant jamring i vinden fulgte etter oss. Etter hvert ble vi omringet av en tåke og jamringen nådde et punkt hvor lyden var alt vi fikk med oss. Ronny ble hengende etter de andre og tåken ble mørkere og mørkere rundt ham og fylte seg seg med formene til plagede sjeler. Han blir drevet til vanvidd og pådrar seg kronisk sinnsykdom.
Forbi tåken fant vi endelig retningen til byttet og klarte å benytte oss av en snarvei som førte oss like i nærheten, men det vi ankommer det siste hinderet før det overveldende mørket hører vi et øredøvende brøl som markerte at titaner var på ferde. Alle ble skremt litt mer sinnsyke i det vi prøvde å gjøre oss så små som mulig for å unngå å bli sett på som noe verdig å spise. Ingen vet helt hva som gjorde at Juicy sto ut fra de andre, det at hun ble plukket opp foran øynene våres og slukt hel blir bokført som shit happens.
De overlevende skyndte seg inn i det overveldende mørket før flere ble snacks, Bum bum løp veien for de sinnsyke, og kom ut igjen hakket mer gal, mens The undertakress 2.0 geleidet Ronny igjennom veien for de tapre, uten altfor store skrammer.

Tid for kamp!

The silver City viste seg å være en labyrint av statuer og pillarer man måtte bykse seg rundt. Vi startet oppgjøret ved å ha omringet Løveguden, men den fikk første stikk. Og når Løveguden slo da gikk det umiddelbart opp for oss at vi virkelig ikke visste hva vi hadde begitt oss ut på. Skjoldene våres var nesten ubrukelige da den slo rett igjennom de og påførte oss åpne sår bare vi nærmet oss den. Bum bum ble først slått i bakken og så slått til enden av arenaen før han visste hva som foregikk. Utenom pil og bue, som vi ikke hadde med oss, viste det seg at det eneste semitrygge stedet å angripe fienden var bakfra. Men selv når The Undertakress 2.0 klarte å plassere seg riktig og slå for alt hun var verdt klarte hun bare å lage en liten skramme før den skrapte henne til blods. Ronny løp også på løven, men feilet i å bryte igjennom den tykke huden. han ble kastet til siden før både han og The Undertakress 2.0 ble løpt overende som resulterte i at The undertakress 2.0 mistet for mye blod og ble liggende som en død filledukke.
Etter å ha blitt kastet veggimellom var Ronny og Bum bum ille forslått, men også endelig ute av syne for Løveguden som i raseri begynte å løfte deler av labyrinten og knuse de i bakken. Frykten dette medførte ga oss stadig flere traumer og færre steder å gjemme oss på.

heft.jpg


Ved et slikt tilfelle oppdaget vi noe spesielt.

showdown.png


Et stort hull formet som en munn åpenbarte seg. Hieroglyfene på noen av statuene hintet om at det fantes en nekropol under sølvbyen med uante skatter. Bum bum og Ronny øynet en mulighet til å kanskje stikke av fra kampen og benyttet seg av de gjenværende pillarene til møtes foran hullet. Med Løveguden søkende etter de som en katt på jakt etter mus firte Ronny Bum bum ned i en sjakt, men Bum bum holdt på miste grepet og ble såvidt reddet opp igjen. De byttet plass og Ronny kom seg litt lenger ned og kunne såvidt skimte et kunst galleri før også han måtte gi tapt og få hjelp opp igjen.
Oppe igjen av hullet rakk Ronny bare såvidt å se skyggen som vokste rundt seg før han ble slått så hardt at han fløy på tvers av labyrinten inn i en pillar og landet så hardt på halebeinet at det eksploderte i en blodsprut som markerte slutten hans.
Alene igjen fortsatte Ronny å unnslippe Løveguden så best han kunne. På et punkt plukket Løveguden opp en statue og kastet den i været i Ronnys retning slik at han kunne se en skygge vokse rundt seg. Han klarte mirakuløst å kaste seg til siden, men ødeleggelsene til labyrinten var katastrofale. Mesteparten av terrenget var erstattet av hull det var umulig å forsere, og med utgangen blokkert skjønte løveguden at det bare var et spørsmål om tid før den siste inntrengeren ville dø. Løveguden plasserte seg midt i labyrinten og utfordret Ronny til å prøve seg en siste gang.
Uten noe annet håp enn å få en minneverdig død tok Ronny fatt i sverdet og løp mot Løveguden og ga han alt han hadde i et siste hugg! Løveguden parerte lett slaget og leverte sitt eget kraftslag som var så hardt at Ronny forduftet ut av labyrinten i en form som minnet mer om en spray enn et legeme.

Som plaster på såret blir det ikke noen tilfeldig historie neste år, men Løveguden gir oss heller en positiv historie til å sparke året i gang før vi må håndtere pesten på nytt.
Dette var vår første wipe, og det er forskjellig hva som skjer videre basert på hvilket monster man taper mot. Utstyret blir brakt tilbake til leiren av en femte person, en scout of death, som får en større rolle når de nye avanserte reglene slippes en gang neste år.
 
Sist redigert:

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#38
Det er vår første faktisk wipe, men vi har calla wipe på 15 av de 20 kampene. At vi ikke har wipet før er egentlig ganske utrolig.
 
Topp