WIP av The Hand. Siden han var slik en dust mot oss fikk han farger som matchet personligheten. Jeg måtte skynde meg for å bli ferdig å male han før vi skulle møte han
Uten Long John Cena til å lede Camp det gode håp så alle rundt seg etter en lederskikkelse. The Undertakress var nå den mest erfarne, og gikk med på å dra alene ut til The Hand og fortelle om de siste tragiske begivenhetene i leiren og kanskje overtale han om at Long John døde jo, bare ikke ved hans hånd (pun intended), og kanskje det var nok til at han ville dra.
The Undertakress og The Hand ble stående sammen en stund, for langt borte til at noen kunne høre de, men hun gestikulerte ganske mye, og de kunne se The Hand nikke iblant og tilslutt virke litt brydd, men at han godtok hva enn hun tilbydde.
Strålende fornøyd kom The Undertakress tilbake og kunne fortelle at The Hand gikk med på å gå en sparringsrunde, han hadde visstnok problemer med å finne noen å leke med, og ville ikke at den lange turen skulle være fogjeves. han lovet tilogmed å ikke trekke sverdet. The Undertakress foreslo videre at dette ville være en gyllen mulighet for de ferske i leiren til å plukke opp noe kamperfaring.
Ytterst skeptiske gikk The lone raeger, Dangfart, Preben og Kaylee med på å være "sparringspartnerne" til The Hand. Det hjalp ikke på skepsisen når de fikk lov til å utstyre seg med alt av rustning og våpen vi hadde tilgjengelig.
The Undertakress prøvde å feie bort tvilen ved å si at The Hand bare ville at det skulle se ekte ut, men ingen var helt overbevist.
Når de fire uerfarne, men høyst utrustede krigerne forlot leiren fant de The Hand hvilende på toppen av et gigantisk steinansikt like i nærheten. Han reiste seg og forklarte reglene som gjorde alle involverte litt lettere til sinns. Hvis de klarte å overleve en runde i ringen med han, ville han applaudere de og selvsagt gi de en liten belønning. Derimot hvis de klarte å få inn 12 slag ville de få hans respekt og selvsagt bli belønnet deretter.
Fullt utrustet virket ikke dette så farlig som de fryktet tidligere, og de satte i gang sparringskampen!
Ingen var interessert i respekten hans, og med den fulle rustningen han bar var de sikre på at han ikke ville klare å holde følge med dem. De fire begynte å løpe i hver sin retning, men holdt øye med han på hvem han ville løpe etter. Overraskelsen ble derfor stor når han dematerialiserte seg til en spøkelsesaktig skikkelse og fløy i en avsindig fart til, og igjennom, The lone raeger som ble mentalt forstyrret av å få et spøkelse igjennom seg. Hun kom seg heldigvis til hektene innen han materialiserte seg og løftet armene for å slå henne. Hun dukket unna et slag mot hodet, men det neste kom umiddelbart og var myntet mot leveren. Hun klarte såvidt å få kroppen unna slik at han sniddet henne i skulderen, men istedet for å få et blåmerke som forventet så hun hele armen fly avsted ut i mørket. Hun ble stående i et par sekunder og måpe etter den flyvende armen før hun falt død om.
èn ute, tre igjen...
The Hand tok noen joggeskritt på stedet og svingt armene rundt som om dette var en fin oppvarming.
De andre sto skrekkslagne og så på hverandre og så over til The Undertakress som sto halvveis bak døren til leiren og holdt to tomler opp. The Hand la merke til at de andre var litt langt unna og pekte på bakken foran seg, og sa at hvis de ikke gikk dit han ville så ville han straffe de verre enn de kunne ane.
Nå innså de at å løpe ikke var et reelt alternativ, men ved å spille med og dukke unna så mye som mulig så kanskje, bare kanskje, hadde de en mulighet. Preben var den neste til å motta litt deng og endte opp med å få en haug med jabber mot hele seg. Han kom unna de fleste, men ble slått i bakken av den ene som traff kroppen og fikk en mental lidelse som følge av å få et spøkelse igjennom seg.
The Hand byttet litt på å angripe og håne krigerne. På et tidspunkt snudde han ryggen til og ba de gi han sitt beste slag. Preben, passe forbannet, spente buen han hadde med, men pilen bare prellet av rustningen. Litt oppgitt fløy The Hand bort til Kaylee og ga henne et bitchslap som knakk ryggen hennes.
Fortsatt levende kom hun seg etterhvert på bena klar til å ta imot mer deng. The Hand virket fornøyd og fløy videre til Dangfart hvor han løftet en finger. Dangfart ble stående, men nølende etter å ha sett hvilke uhyrlige krefter han var i besittelse av. The Hand rettet så fingeren raskt mot Dangfart og flikket den. Dangfart rakk akkurat å kaste seg til siden før en trykkbølge av dimensjoner forvridde luften så langt de kunne se.
Note: Under riktige omstendigheter ville det å bli truffet av et enkel flikk med fingeren sendt Dangfart 19 felter bakover. Brettet er 22 felter bredt så om dette ikke hadde skjedd på enden av den ene bredsiden så hadde Dangfart fløyet avgårde inn i mørket for aldri å bli sett noe mer til.
Det ble delt ut en god del deng videre, med flere alvorlige skader som følge. Heldigvis var alle disse midlertidige og plutselig stanset The Hand angrepene og begynte å applaudere. Krigerne, usikre på om dette var nok et angrep eller ikke, ble stående klare til å dukke unna. The Hand stanset applausen og snudde seg for å dra, da han nølende snudde seg og presenterte en lærsekk med belønningen for å ha overlevd! Nå forstod de at helvetet var over og at de hadde overlevd The Hand!
De overlevende gikk tilbake til leiren og åpnet sekken. Det var litt forskjellige skinnstykker og beinrester, men også en hodeskalle som så mistenkelig kjent ut. Den viste seg å tilhøre Gwyndolin, The Hand må ha kjedet seg mens han ventet og tatt livet av henne i påvente av kampen. Selv med et par dødsfall tok leiren dette som en seier og alle jublet over å ha overkommet nok en utfordring.
Men livet går videre og The Undertakress begynte å gjøre seg klar for å jakte nok en antelope. Gira på mer kamp meldte Preben seg villig til å dra ut. Rory McFreely sa seg også villig, samme med Dangfart.
En god blanding av nye og erfarne dro avsted!
Preben, full av nyvunnet mot, bestemte seg for å lede laget ut i det ukjente. Han førte de inne i et mørkt sammensurium av skog, og etter en stund endte de opp i en lysning fortsatt med leiren i sikte. The Undertakress ga han litt knoke og tok over føringen. Hun ledet de til en ukjent hule som hun og Rory bestemte seg for å utforske.
Dessverre viste hulen seg å være et tilfuktsted for spedalske overlevende. Spedalskhet er dessverre en svært smittsom tilstand som de begge pådro seg i det huleboerne begynte å dytte de ut.
Dangfart fikk nå muligheten til å lede videre, men ikke lenge etter havnet de inn i en rar tåke de ikke hadde vært bort i før som fikk de alle til å sovne. Når de etterhvert våknet kunne de ikke engang huske sine egne navn! Lettere omtåket ga de hverandre navn. Preben ble Tingle, Dangfart ble Yaya, The Undertakress ble The Undertakress 2.0 og Rory McFreely ble Cumcum.
Det var flere ting som hadde skjedd mens de sov viste det seg. Alle hadde pådratt seg en mental lidelse og så merkbart eldre ut enn dagen før!
Med nye navn, evner og lidelser trasket de videre og fant et sted hvor en antelope hadde mistet flere tenner. Vi fikk med oss tre lange flate tenner, en god fangst!
Tingle bikket over til gal like før vi forsvant inn i det overveldende mørket som markerte at jakten var halvveis. Dette hjalp han å overleve mørket, men Cumcum kom seg bare såvidt det var igjennom helt tom for styrke.
Dypere inne i skogen måtte vi også håndtere fluer som summet rundt oss og som prøvde desperat å komme seg inn i ørene og nesene være, samt flått som vi tidligere har hatt mye uhell med. Borrelia er ikke til å spøke med!
Når vi endelig kunne skimte antelopen var det selvfølgelig noe som skremte den og den løp avgårde til grensen av hvor langt vi kunne ferdes.
Heldigvis møtte vi ikke så stor motstand på den siste etappen og vi alle kom frem mer eller mindre i form til kamp!
Tingle begynner kampen med å trekke buen selv om ingen syntes at det virket som det beste trekket. Tingle brydde seg ikke og fyrte av, bare for å trigge en felle og sørge for at antelopen løp blant alle og lage kaos. Ingen ble imponert.
Heldigvis hadde vi flere på laget, og alle var godt kjent med angrepmønsteret til beistet så vi fikk raskt kontroll på kampen og endte opp med få l00tet vi behøvde for å lage siste del av screaming rustningen!
Neste år blir spennende! Da skal vi endelig prøve å jakte på en Phoenix, og jeg tror vi skal velge om vi er religiøse eller ei. Men det blir ikke før om to uker grunnet jobbings.
Edit: Vi har nå kun åtte gjenlevende av totalt 24 etter mange tragiske utfall de siste årene. Det blir spennende å se om vi får befolkningantallet opp igjen eller om vi går mot et nederlag de neste årene.
Sist redigert:
.jpg)
