Generasjonens beste konsoll-spill
- Trådstarter Psycho Mantis
- Startdato
Topp 5
- Final Fantasy X (5 Poeng)
- Star Wars: Knights of the Old Republic (4 Poeng)
- Grand Theft Auto III (3 Poeng)
- Metal Gear Solid 2: Sons Of Liberty (2 Poeng)
- Tekken Tag Tournament (1 Poeng)
Topp 5
Jeg var vel 13 eller 14 år på den tiden, og fikk selvsagt ikke lov av mine foreldre til å kjøpe Grand Theft Auto: Vice City. Men foreldre har aldri stoppet meg, og når man har vidunderet Internett, var det små problemer med å skaffe spillet. Heldigvis har ikke mine foreldre for vane å gå gjennom hyllene mine, eller sette seg spesielt inn i hva jeg spiller. Uansett, Vice City kom med posten og jeg begynte å spille. Egentlig var jeg ikke sikker på hva jeg holdt på med nå - jeg hadde ikke spilt GTA III, jeg hadde bare hørt hvor "kult å tøfft å sånn" Vice City var, og lett påvirkelig som jeg var satt jeg altså med spillet i hendene noen dager senere. Å helvete så moro. Historiedelen var tøff for en liten 14-åring, men jeg kom nå ganske langt likevel. Husker ikke hvor langt i prosent, men det var brukt en hel del timer på det og maaaange oppdrag var gjort. Men det som var livet var å bare cruise rundt med god musikk på radioen, teste forskjellige kjøretøy, utforske byen, og - selvsagt - angripe folk på de mest makabre måter. Jeg sitter igjen med et godt minne etter Vice City.
Jeg fikk meg en gang i tiden en Dreamcast, og ble egentlig litt skuffet over spillutvalget, men moret meg lenge med blant annet Sonic. Jeg hang jo på Spillegal den gangen også, og så mange lovende ord om Shenmue, så da jeg fant det i en butikk her i Sandnes, kjøpte jeg det. Det første jeg tenkte etter en times spilling, var at dette var kjedelige saker. Men likevel var det slik at jeg ikke ønsket å legge kontrollen fra meg. Jeg kom lenger og lenger, og mer og mer inn i spillet, og ble vel strengt tatt overrasket over hvor langt det var og hvor enormt spillet var. Mange timers moro der.
Nå har jeg ikke tid til å skrive mer, men Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty og Metroid Prime fortjener også mye heder.
- Halo: Combat Evolved (Xbox) (5 Poeng)
- Grand Theft Auto: Vice City (PS2) (4 Poeng)
- Shemue (Dreamcast) (3 Poeng)
- Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty (PS2) (2 Poeng)
- Metroid Prime (GC) (1 Poeng)
Jeg var vel 13 eller 14 år på den tiden, og fikk selvsagt ikke lov av mine foreldre til å kjøpe Grand Theft Auto: Vice City. Men foreldre har aldri stoppet meg, og når man har vidunderet Internett, var det små problemer med å skaffe spillet. Heldigvis har ikke mine foreldre for vane å gå gjennom hyllene mine, eller sette seg spesielt inn i hva jeg spiller. Uansett, Vice City kom med posten og jeg begynte å spille. Egentlig var jeg ikke sikker på hva jeg holdt på med nå - jeg hadde ikke spilt GTA III, jeg hadde bare hørt hvor "kult å tøfft å sånn" Vice City var, og lett påvirkelig som jeg var satt jeg altså med spillet i hendene noen dager senere. Å helvete så moro. Historiedelen var tøff for en liten 14-åring, men jeg kom nå ganske langt likevel. Husker ikke hvor langt i prosent, men det var brukt en hel del timer på det og maaaange oppdrag var gjort. Men det som var livet var å bare cruise rundt med god musikk på radioen, teste forskjellige kjøretøy, utforske byen, og - selvsagt - angripe folk på de mest makabre måter. Jeg sitter igjen med et godt minne etter Vice City.
Jeg fikk meg en gang i tiden en Dreamcast, og ble egentlig litt skuffet over spillutvalget, men moret meg lenge med blant annet Sonic. Jeg hang jo på Spillegal den gangen også, og så mange lovende ord om Shenmue, så da jeg fant det i en butikk her i Sandnes, kjøpte jeg det. Det første jeg tenkte etter en times spilling, var at dette var kjedelige saker. Men likevel var det slik at jeg ikke ønsket å legge kontrollen fra meg. Jeg kom lenger og lenger, og mer og mer inn i spillet, og ble vel strengt tatt overrasket over hvor langt det var og hvor enormt spillet var. Mange timers moro der.
Nå har jeg ikke tid til å skrive mer, men Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty og Metroid Prime fortjener også mye heder.
Da kommer det til å følge en rekke Gamecube-spill, for det er Gamecube som har stått under TV-en min denne generasjonen. Pluss det faktum at Nintendo kan lage spill som imponerer gåsehud på neglene mine.
Jøss, skal man faktisk skrive noe også..
Super smash Bros Melee:
Dette spillet blir aldri gammelt! Det kom i 2001, jeg ble introdusert til det i 2002 og det er fortsatt spillet som allerede ligger i Gamecuben om man åpner lokket for å legge i et spill. Jeg treffes fortsatt med vennene mine og tar med ekstra kontrollere for en natt med virtuell smadring, verbale angrep og krampeaktig latter pga alle de virkelig sære situasjonen som oppstår. Spillet gjenkjenner oss. Scary Paladin har en egen omgang med bomber i det spillet og blir gang på gang sendt med lysets hastighet i en retning fordi en bombe finner på å spawne akkurat der han står og dermed sprenger før den når bakken. Evt om han trykker A for et enkelt slag og en bombe spawner rett foran han. Eller om han kaster et item på oss og en bombe.....ja. Vi har spilt dette spillet i flere år og det oppstår fortsatt nye situasjoner vi ikke klarer å forutse og vi ler oss skakk ihjel. Gang på gang. Noensinne sett en figur endre retning tre ganger etter å bli smasha fordi han flyr i et balltre, sendes ned til en mine og flyr oppover for å skytes avgårde av et skip? Vi har.
Metroid Prime:
Spillet som ved siden av Mario64 klarte overgangen mellom 2D og 3D så elegant og gjennomført som ingen andre har gjort det. En detaljrik verden full av sjel og stemning, men kjempegod musikk, god action, god styring (gå og legg deg, Lodin!) og en god valgfri story for de som følte for å finne ut mer om hva som skjer i bakgrunnen. Denne måten å fortelle historien på, ved å finne logger og analysere ting og omgivelser, økte bare følelsen av å oppdage, som har vært et tema siden det aller første spillet i serien.
Eternal Darkness:
Kort sagt: glimrende historie, ditto univers, en stemning som overgår det aller meste noensinne laget, et spill som går mer ut på å fortelle en historie (egentlig 12) enn å overleve. Episk storytelling på sitt beste.
Resident Evil 4:
Jeg har aldri vært særskilt glad i Resi-serien, mest pga styringsmetoden som suger hardt. Jeg pinte meg likevel gjennom REmake til GC og fant ut at jeg likte opplevelsen til tross for startvansker. Da Resident Evil 4 kom, fikk serien endelig et spark i riktig retning. Bare det å endre kameravinkelen til 3. persons over-the-shoulder "forbedret" den ellers identiske styringsmekanikken siden man nå fikk litt mer kontroll. Jeg kunne plutselig ta headshots uten like (jeg er manisk når det gjelder å spare på ammo) og se alt som skjedde foran meg. Legg på at man gjennom hele spillet løper gjennom nye områder, nye omgivelser, og likevel er spillet hverken kort eller inneholder mye backtracking. Stor pluss i boka.
Guitar Hero:
Jeg spiller gitar og elsker lyde av det, jeg hører på både rock og metall, og så kommer Guitar Hero. Et spill som kan dra alle og enhver inn i rockens verden, og det fungerer bedre enn noe annet rytmespill jeg har hatt fingra mine i. Endelig et "pop-spill" som er verdt skiva si. Og plastgitaren.
Jøss, skal man faktisk skrive noe også..
Super smash Bros Melee:
Dette spillet blir aldri gammelt! Det kom i 2001, jeg ble introdusert til det i 2002 og det er fortsatt spillet som allerede ligger i Gamecuben om man åpner lokket for å legge i et spill. Jeg treffes fortsatt med vennene mine og tar med ekstra kontrollere for en natt med virtuell smadring, verbale angrep og krampeaktig latter pga alle de virkelig sære situasjonen som oppstår. Spillet gjenkjenner oss. Scary Paladin har en egen omgang med bomber i det spillet og blir gang på gang sendt med lysets hastighet i en retning fordi en bombe finner på å spawne akkurat der han står og dermed sprenger før den når bakken. Evt om han trykker A for et enkelt slag og en bombe spawner rett foran han. Eller om han kaster et item på oss og en bombe.....ja. Vi har spilt dette spillet i flere år og det oppstår fortsatt nye situasjoner vi ikke klarer å forutse og vi ler oss skakk ihjel. Gang på gang. Noensinne sett en figur endre retning tre ganger etter å bli smasha fordi han flyr i et balltre, sendes ned til en mine og flyr oppover for å skytes avgårde av et skip? Vi har.
Metroid Prime:
Spillet som ved siden av Mario64 klarte overgangen mellom 2D og 3D så elegant og gjennomført som ingen andre har gjort det. En detaljrik verden full av sjel og stemning, men kjempegod musikk, god action, god styring (gå og legg deg, Lodin!) og en god valgfri story for de som følte for å finne ut mer om hva som skjer i bakgrunnen. Denne måten å fortelle historien på, ved å finne logger og analysere ting og omgivelser, økte bare følelsen av å oppdage, som har vært et tema siden det aller første spillet i serien.
Eternal Darkness:
Kort sagt: glimrende historie, ditto univers, en stemning som overgår det aller meste noensinne laget, et spill som går mer ut på å fortelle en historie (egentlig 12) enn å overleve. Episk storytelling på sitt beste.
Resident Evil 4:
Jeg har aldri vært særskilt glad i Resi-serien, mest pga styringsmetoden som suger hardt. Jeg pinte meg likevel gjennom REmake til GC og fant ut at jeg likte opplevelsen til tross for startvansker. Da Resident Evil 4 kom, fikk serien endelig et spark i riktig retning. Bare det å endre kameravinkelen til 3. persons over-the-shoulder "forbedret" den ellers identiske styringsmekanikken siden man nå fikk litt mer kontroll. Jeg kunne plutselig ta headshots uten like (jeg er manisk når det gjelder å spare på ammo) og se alt som skjedde foran meg. Legg på at man gjennom hele spillet løper gjennom nye områder, nye omgivelser, og likevel er spillet hverken kort eller inneholder mye backtracking. Stor pluss i boka.
Guitar Hero:
Jeg spiller gitar og elsker lyde av det, jeg hører på både rock og metall, og så kommer Guitar Hero. Et spill som kan dra alle og enhver inn i rockens verden, og det fungerer bedre enn noe annet rytmespill jeg har hatt fingra mine i. Endelig et "pop-spill" som er verdt skiva si. Og plastgitaren.
SITAT(Thinaran @ 24.12.06, 11.37) 43718
Lineæriteten og stemmeskuespillet er jeg enig med deg i. Tvilsom figurdesign delvis. Tidus er en liten animeklisjé, samme for så vidt med sukkersøte Yuna. Auron er den typiske barskingen som vet hva han driver med. Ellers er det vel egentlig ikke så gale. Uansett, alle hadde interessante nok historier for at jeg egentlig ikke klager noe spesielt over figurdesignen i FFX. Ingen er jævlig geniale, men ingen er helt ræva heller, så etter min mening er den grei nok. Angående historien så er den bare klisjéfylt på overflaten, altså det med å redde verdenen og alt dette. Ellers finnes det mange interessante elementer i historien. Yevon-, Spira-, Zanarkand- og diverse karakter-historier gjør at det er en ganske mye mer kompleks historie enn å bare redde verdenen. Og det er jo hovedsaklig derfor det falt i smak for min del. Annet som er spesielt bra med FFX er jo selvsagt den store friheten man har til å utvikle karakterene, samt alle valgfrie bosskampene som gjør at man kan bryne seg på litt ekstra motstand. FFX er et av de mest taktiske JRPG-spillene som finnes og det falt i hvert fall i smak hos meg.
Å stemme på denne generasjonens beste spille er ikke en lett oppgave må jeg si. Spesielt med tanke på at jeg fortsatt venter med spenning på både Final Fantasy XII, God of War II og Okami. Men jeg kan i allefall nominere dem beste jeg har spilt i denne generasjonen så langt.
Topp 5
Heller føles det ikke helt rettferdig å sette noen av disse spillene under andre, men man må jo velge til slutt.
Andre spill som også skulle vært på listen eller bør nevnes:
Halo - Combat Evolved (XB), Halo 2 (XB), Prince of Persia - Sands og Time (multi), Suikoden V (PS2), Timesplitter 2 (multi), Mario Kart - Double Dash (NGC), Grand Theft Auto - Vice City (multi), Final Fantasy X (PS2), Shadow Hearts 2 - Covenant (PS2), The Legend of Zelda - The Wind Waker (NGC), Metal Gear Solid 3 - Snake Eater (PS2), Beyond Good & Evil (multi), Black (multi), Dragon Quest - Journey of the Cursed King (PS2), Forbidden Siren (PS2), Project Zero II - Crimson Butterfly (PS2), Manhunt (multi), Contra - Shattered Soldier (PS2), Silent Hill 2 (multi), Shenmue (DC), Shenmue 2 (DC, XB), Tekken 5 (PS2), Half Life 2 (XB), Burnout 3 - Takedown (multi), Max Payne (multi), Max Payne 2 - Fall of Max Payne (multi), Shadow of Memories (multi), Peter Jackson's King Kong (multi) og Resident Evil (NGC).
PS: Listen kan nok endre seg. Når er siste frist ?
Topp 5
- [Shadow of the Colosuss (PS2)] (5 Poeng)
- [Resident Evil 4 (NGC, PS2)] (4 Poeng)
- [ICO (PS2)] (3 Poeng)
- [God of War (PS2)] (2 Poeng)
- [Metroid Prime (NGC)] (1 Poeng)
Heller føles det ikke helt rettferdig å sette noen av disse spillene under andre, men man må jo velge til slutt.
Andre spill som også skulle vært på listen eller bør nevnes:
Halo - Combat Evolved (XB), Halo 2 (XB), Prince of Persia - Sands og Time (multi), Suikoden V (PS2), Timesplitter 2 (multi), Mario Kart - Double Dash (NGC), Grand Theft Auto - Vice City (multi), Final Fantasy X (PS2), Shadow Hearts 2 - Covenant (PS2), The Legend of Zelda - The Wind Waker (NGC), Metal Gear Solid 3 - Snake Eater (PS2), Beyond Good & Evil (multi), Black (multi), Dragon Quest - Journey of the Cursed King (PS2), Forbidden Siren (PS2), Project Zero II - Crimson Butterfly (PS2), Manhunt (multi), Contra - Shattered Soldier (PS2), Silent Hill 2 (multi), Shenmue (DC), Shenmue 2 (DC, XB), Tekken 5 (PS2), Half Life 2 (XB), Burnout 3 - Takedown (multi), Max Payne (multi), Max Payne 2 - Fall of Max Payne (multi), Shadow of Memories (multi), Peter Jackson's King Kong (multi) og Resident Evil (NGC).
PS: Listen kan nok endre seg. Når er siste frist ?
Topp 5
Metroid Prime-serien ga virkelig ett nytt liv i en veldig god spillserie. Muligheten til å scanne, atmosfæren var upåklagelig, historien var nokså god (hvis du hadde ork å scanne), bossene fantastisk bra gjennomført, upgraderingene og lærekurven var god.
Mario Kart: Double Dash for prisen for å ha en god multiplayer-del med opptil 16 spillere (det meste jeg har spilt sammen med var bare tre stykker
) og morsom battle-modus. Singleplayeren var heller ikke så verst, selvom den var akk, så kort. De nye itemsene fargela flott MK-universet og banene var faktisk ikke så ille.
F-Zero GX får antakeligvis prisen for fjerde beste spillet siden jeg har nylig falt for den ultimate fartsfølelsen, selv med tredve "svevere" og 60fps. Banene er sinnsykt utfordrende og storymodusen gir eksellent med gjenspillingsverdi. Etter dette spillet blir alle andre racere utrolig saktegående.
Lego Star Wars I for prisen for femte plassen, simpelthen fordi den er så utrolig morsom med fantasisk gjenspillingsverdi. Må innrømme at jeg ikke har spilt dette så mye siden jeg gikk utifra at det var lite interesse av spillet da jeg kjøpte den for deretter å gi den til gusønnen min, med baktanken om at jeg får sikkert lett tak i ett nytt kopi. Dette er spillet som sannsynligvis ryker ut når jeg kommer på gode spill som jeg har likt til Gamecube.
- Metroid Prime
- Metroid Prime 2
- Mario Kart: Double Dash
- F-Zero GX
- Lego Star Wars
Metroid Prime-serien ga virkelig ett nytt liv i en veldig god spillserie. Muligheten til å scanne, atmosfæren var upåklagelig, historien var nokså god (hvis du hadde ork å scanne), bossene fantastisk bra gjennomført, upgraderingene og lærekurven var god.
Mario Kart: Double Dash for prisen for å ha en god multiplayer-del med opptil 16 spillere (det meste jeg har spilt sammen med var bare tre stykker
) og morsom battle-modus. Singleplayeren var heller ikke så verst, selvom den var akk, så kort. De nye itemsene fargela flott MK-universet og banene var faktisk ikke så ille.F-Zero GX får antakeligvis prisen for fjerde beste spillet siden jeg har nylig falt for den ultimate fartsfølelsen, selv med tredve "svevere" og 60fps. Banene er sinnsykt utfordrende og storymodusen gir eksellent med gjenspillingsverdi. Etter dette spillet blir alle andre racere utrolig saktegående.
Lego Star Wars I for prisen for femte plassen, simpelthen fordi den er så utrolig morsom med fantasisk gjenspillingsverdi. Må innrømme at jeg ikke har spilt dette så mye siden jeg gikk utifra at det var lite interesse av spillet da jeg kjøpte den for deretter å gi den til gusønnen min, med baktanken om at jeg får sikkert lett tak i ett nytt kopi. Dette er spillet som sannsynligvis ryker ut når jeg kommer på gode spill som jeg har likt til Gamecube.
D
Dette var faktisk ganske vanskelig. Har kjøpt lite spill de siste åra også, så jeg har ikke spillt spill som God of War, Resident Evil 4, Prince of Persia-spill etter Sands of Time ++. Heller aldri hatt Dreamcast.
Regner med at multiplatform-spill ikke blir gis egne scorer pr. konsoll, men jeg legger uansett til hva jeg spillte det på.
Topp 5
Regner med at multiplatform-spill ikke blir gis egne scorer pr. konsoll, men jeg legger uansett til hva jeg spillte det på.
Topp 5
- Super Smash Bros. Melee (Gamecube) (5 Poeng)
- Silent Hill 2 (Playstation 2) (4 Poeng)
- Metal Gear Solid 2 (Playstation 2) (3 Poeng)
- Legend of Zelda: Wind Waker (Gamecube, spiller TP på Wii, ellers hadde det kommet med her) (2 Poeng)
- Prince of Persia: Sands of Time (Xbox)(1 Poeng)
Kinkig oppgave å skulle sette opp de beste spillene fra forrige generasjon, det er utrolig mye bra å velge i, og jeg slites mellom å velge de som har fått mest spilletid kontra de som har gitt meg de mest minnerike opplevelsene. Here goes:
1. Grand Theft Auto - Vice City (PS2): Jeg elsket GTA3, men allerede da den herlige 80-talls introen med tilhørende fet musikk rullet over skjermen ble forgjengeren dumpet, og jeg innledet et langt forhold til Vice City. Stemningen i spillet er fantastisk, og alt fra fargevalg og design til soundtrack oser av det glade 80-tall. Antagelig har jeg brukt ett sted mellom ett og to tusen timer i byen, og bare hoppene i VC har fått mer oppmerksomhet enn mange av spillene i samlinga mi. San Andreas ble for stort og var av en eller annen grunn ikke like artig å spille, men Vice City drar jeg frem en gang i blant fremdeles, og selv om jeg i dag irriterer meg over deler av gameplayet og ikke kan forstå hvordan jeg den gang orket å samle alle hidden packages, så må spillet på førsteplass p.g.a de gode minnene.
2. Final Fantasy X (PS2): Det er mange som ikke liker dette spillet, men jeg ble fullstendig slukt inn i universet spillet bød på, elsket samtlige filmsekvenser, og levde meg 100% inn i historien. Nærmere 300 timer brukte jeg før jeg fikk makset alle på sphere griden, og jeg slo naturligvis alle dark aeons. Igjen et spill jeg ikke tror jeg hadde orket å bruke like lang tid på om det hadde blitt sluppet i dag, men siden jeg hverken før eller etter har blitt så oppslukt av et spill får det en velfortjent plass nr.2 på lista.
3. Metroid Prime (NGC): Mye er sagt tidligere i tråden om dette spillet, og i likhet med de fleste ble jeg imponert over hvor godt Retro Studios hadde tatt vare på Metroid-universet, som jeg første gang stiftet bekjentskap med en gang på slutten av 80-tallet. Herlig design og et annerledes, men overraskende godt gameplay, kombinert med en utrolig stemning sikrer spillet en god plassering.
4. Metal Gear Solid 2 - Sons of Liberty (PS2): I dag irriterer jeg meg grønn over at man ser mer film og hører mer dialog enn man faktisk spiller, men det var akkurat følelsen av å delta i en film som gjorde at jeg en gang forgudet dette spillet. Kommer nok aldri til å spille det igjen, men hvilke minner..
5. Resident Evil 4 (NGC): Hadde akkurat spilt gjennom den skumle remaken av det første spillet da dette kom, og ble som alle andre lettet over hvor morsomt det var å spille i forhold. Dessverre var det ikke lenger skummelt, men følelsen av å oppgradere et våpen for å så blåse hodet av spanske zombie-wannabe's med et skudd var fantastisk. Spillet hadde også et par minneverdige bosskamper, og mercenaries-oppdragene var veldig underholdende.
Lista ble altså veldig preget av nostalgi, om man kan kalle det, og om jeg skulle vurdert spillene ut i fra hva jeg synes er de morsomste å spille i dag ville nok MGS2 og FFX blitt skjøvet ut av lista.
Honorable mentions: God of War (PS2), Halo og Halo 2 (Xbox), MGS3 (PS2), Ico (PS2), Ninja Gaiden (Xbox), Devil May Cry (PS2), KOTOR (Xbox), Beyond Good & Evil (Multi) ++
Må legge til at jeg har til gode å spille blant annet Shadow of the Colossus.
1. Grand Theft Auto - Vice City (PS2): Jeg elsket GTA3, men allerede da den herlige 80-talls introen med tilhørende fet musikk rullet over skjermen ble forgjengeren dumpet, og jeg innledet et langt forhold til Vice City. Stemningen i spillet er fantastisk, og alt fra fargevalg og design til soundtrack oser av det glade 80-tall. Antagelig har jeg brukt ett sted mellom ett og to tusen timer i byen, og bare hoppene i VC har fått mer oppmerksomhet enn mange av spillene i samlinga mi. San Andreas ble for stort og var av en eller annen grunn ikke like artig å spille, men Vice City drar jeg frem en gang i blant fremdeles, og selv om jeg i dag irriterer meg over deler av gameplayet og ikke kan forstå hvordan jeg den gang orket å samle alle hidden packages, så må spillet på førsteplass p.g.a de gode minnene.
2. Final Fantasy X (PS2): Det er mange som ikke liker dette spillet, men jeg ble fullstendig slukt inn i universet spillet bød på, elsket samtlige filmsekvenser, og levde meg 100% inn i historien. Nærmere 300 timer brukte jeg før jeg fikk makset alle på sphere griden, og jeg slo naturligvis alle dark aeons. Igjen et spill jeg ikke tror jeg hadde orket å bruke like lang tid på om det hadde blitt sluppet i dag, men siden jeg hverken før eller etter har blitt så oppslukt av et spill får det en velfortjent plass nr.2 på lista.
3. Metroid Prime (NGC): Mye er sagt tidligere i tråden om dette spillet, og i likhet med de fleste ble jeg imponert over hvor godt Retro Studios hadde tatt vare på Metroid-universet, som jeg første gang stiftet bekjentskap med en gang på slutten av 80-tallet. Herlig design og et annerledes, men overraskende godt gameplay, kombinert med en utrolig stemning sikrer spillet en god plassering.
4. Metal Gear Solid 2 - Sons of Liberty (PS2): I dag irriterer jeg meg grønn over at man ser mer film og hører mer dialog enn man faktisk spiller, men det var akkurat følelsen av å delta i en film som gjorde at jeg en gang forgudet dette spillet. Kommer nok aldri til å spille det igjen, men hvilke minner..
5. Resident Evil 4 (NGC): Hadde akkurat spilt gjennom den skumle remaken av det første spillet da dette kom, og ble som alle andre lettet over hvor morsomt det var å spille i forhold. Dessverre var det ikke lenger skummelt, men følelsen av å oppgradere et våpen for å så blåse hodet av spanske zombie-wannabe's med et skudd var fantastisk. Spillet hadde også et par minneverdige bosskamper, og mercenaries-oppdragene var veldig underholdende.
Lista ble altså veldig preget av nostalgi, om man kan kalle det, og om jeg skulle vurdert spillene ut i fra hva jeg synes er de morsomste å spille i dag ville nok MGS2 og FFX blitt skjøvet ut av lista.
Honorable mentions: God of War (PS2), Halo og Halo 2 (Xbox), MGS3 (PS2), Ico (PS2), Ninja Gaiden (Xbox), Devil May Cry (PS2), KOTOR (Xbox), Beyond Good & Evil (Multi) ++
Må legge til at jeg har til gode å spille blant annet Shadow of the Colossus.
Jeg har bare hatt PS2 av last-gen maskinene, så jeg har spilt minimalt av spill på andre konsoller. Jeg har tenkt en stund på dette, og jeg klarer ikke bestemme meg for hva som er de 5 beste spillene.
1: Metal Gear Solid 2/3 - Jeg klarer ikke bestemme meg for hvilken jeg liker best, men begge to er herlige og andre her beskrevet dem godt så jeg gidder ikke skrive mer.
2: Shadow Of The Colossus: Jeg var oppslukt av dette i de dagene jeg brukte på å spille igjennom det, et utrolig fin spillopplevelse.
3: Final Fantasy XII: Jeg likte aldri Final Fantasy X (selv om jeg runda det) like mye som de gamle spillene, men dette er knall. Er ikke i nærheten av å runde det enda men foreløpig har alt vært kvalitet.
4: Grand Theft Auto 3: Jeg aner ikke hvor mange timer jeg har lagt ned i GTA3, men det er mange. Utrolig morsomt spill.
5: Max Payne: Jeg spilte dette på PC, men det kom ut til flere konsoller så jeg sniker det med. Et av de mest intense og feteste shooterne som er laget, alt pakket inn i herlig noir-stemning.
1: Metal Gear Solid 2/3 - Jeg klarer ikke bestemme meg for hvilken jeg liker best, men begge to er herlige og andre her beskrevet dem godt så jeg gidder ikke skrive mer.
2: Shadow Of The Colossus: Jeg var oppslukt av dette i de dagene jeg brukte på å spille igjennom det, et utrolig fin spillopplevelse.
3: Final Fantasy XII: Jeg likte aldri Final Fantasy X (selv om jeg runda det) like mye som de gamle spillene, men dette er knall. Er ikke i nærheten av å runde det enda men foreløpig har alt vært kvalitet.
4: Grand Theft Auto 3: Jeg aner ikke hvor mange timer jeg har lagt ned i GTA3, men det er mange. Utrolig morsomt spill.
5: Max Payne: Jeg spilte dette på PC, men det kom ut til flere konsoller så jeg sniker det med. Et av de mest intense og feteste shooterne som er laget, alt pakket inn i herlig noir-stemning.