Jeg følte det veldig på den måten da jeg spilte eneren, det også på grunn av at jeg sammenlignet det med Ninja Gaiden hele tiden. Cluet er vel egentlig å se på det som et fett actionspill og ikke et dypt hack and slash, for det er det ikke. Å skru opp vanskelighetsgraden er sikkert ikke så dumt det heller. Jeg hadde det også langt mer morsomt i eneren når jeg virkelig egotrippet med komboer for å se kul ut, selv om de ikke var nødvendige.
God of War II [PS2]
- Trådstarter Kilik
- Startdato
Jeg synes nå det er litt stas hvis man må bruke litt taktikk for å denge fiendene istedenfor bare å mose knappene hver gang det dukker opp en sinna gubbe på skjermen, men hva vet vel jeg.
Skal forresten ikke si at God of War 2 er sånn, har som sagt ikke spilt noe særlig enda.
Men jeg har spilt nok til å konstatere at de hadde silikoninnlegg også i antikkens Hellas, i det minste. :gnøh:
Skal forresten ikke si at God of War 2 er sånn, har som sagt ikke spilt noe særlig enda.
Men jeg har spilt nok til å konstatere at de hadde silikoninnlegg også i antikkens Hellas, i det minste. :gnøh:
SITAT(Thinaran @ 18.05.07, 21.49) 66676
At man må gjøre det på trass blir for meg småtåpelig. I Ninja Gaiden vil det at man ser kul ut si at man spiller godt, mens i God of War betyr det at man har memorisert komboer og mye av tilfredsstillelsen forsvinner. Jeg sier ikke at spillet trenger å være kjempevanskelig for å gi tilfredsstillelse, men gi meg i det minste en grunn til å egotrippe. Dette kunne vært alt fra å gi meg en karakter på hvor godt jeg spilte på slutten av hver level eller kamp, eller det kunne vært å gi mer experience. Det beste er jo dog å programere AIen slik at man tvinges til å mikse opp komboene en god del.
Morbo:
Jeg personlig er glad GoW ikke er som Devil May Cry- og Ninja Gaiden-spilla. Har ikke spilt det sistnevnte, men jeg ble alltid trist når jeg hadde slitt meg gjennom et brett i DMC på normal, og ble belønnet med "haha, du suger. Rank D".
Eller enda verre, i Dino Crisis 2 har Capcom implementert rank-baserte belønninger. Hvis du er flink gir spillet deg de råeste våpnene som lett kan gjøre grøt utav de vanskeligere fiendene, men hvis du ikke er det får du et medical herb for å fylle opp HP-en din igjen, og that's it. Burde vært omvendt.
Jeg personlig er glad GoW ikke er som Devil May Cry- og Ninja Gaiden-spilla. Har ikke spilt det sistnevnte, men jeg ble alltid trist når jeg hadde slitt meg gjennom et brett i DMC på normal, og ble belønnet med "haha, du suger. Rank D".
Eller enda verre, i Dino Crisis 2 har Capcom implementert rank-baserte belønninger. Hvis du er flink gir spillet deg de råeste våpnene som lett kan gjøre grøt utav de vanskeligere fiendene, men hvis du ikke er det får du et medical herb for å fylle opp HP-en din igjen, og that's it. Burde vært omvendt.
Det er en vesensforskjell her, mann. Ninja Gaiden legger opp til at det er visse ting du må mestre utover i spillet, og du får så mange sjanser du trenger til å lære deg disse tingene. Har du først mestret disse greiene, står du fritt til å stunte deg gjennom brettene og være kul hele tida, fordi vanskelighetskurven er så finjustert. Jeg er en temmelig dårlig Ninja Gaiden-spiller (kan nesten ingen komboer), og jeg har høsta tre Master Ninja-ranks på gjennomspillinga mi. Som jeg forøvrig burde fullføre snart, er kommet ganske langt.
I
SITAT(Yetipants @ 19.05.07, 09.46) 66711
Stjel vitsene mine, din soppsame. Hvis jeg ikke husker helt feil, får du ikke Flying Swallow før du kommer til Imperial City. Jeg har sett vesentlig mer av Ninja Gaiden enn jeg har spilt det selv, og på min egen gjennomspilling er jeg "bare" kommet til Doku (som i Black forøvrig er gjort immun mot allerede nevnte angrep). 
Ja, jeg er klar over at Ninja Gaiden krever litt mer finesse enn som så, men i de aller fleste situasjoner er hopp før frem+Y det sikreste alternativet.
Du kom aldri forbi tredje brett, eller hur? 
[/b]
[/b]
Ja, jeg er klar over at Ninja Gaiden krever litt mer finesse enn som så, men i de aller fleste situasjoner er hopp før frem+Y det sikreste alternativet.
Dessuten, man blir faktisk belønnet med mer XP jo lengre komboer og mer brutalt man dreper fiendene i GOW. Bare se helt til høyre på skjermen mens du sloss. Men skal si meg enig i at fightingen i DMC 3 er kulere. Begynner bli litt ensofrmig når som jeg er et stykke ute i toeren, siden den er rimelig identisk med første spillet.
Vel, om du liker å få ræva di sparka med jevne mellomrom, så gå over på titan når du får muligheten. Dreit meg ut og tok det på normal første gangen, og det ble altfor lett... så... nå får jeg rumpa mi jevnlig levert på døra uten gebyr, og trives i grunn med det. Om nå den forpulte drittkonsollen bare ville lese discen, så ville alt vært helt topp.
SITAT(impywimpy @ 19.05.07, 10.39) 66722
Ja, slik er det. Eller... kan det tenkes at det kan ligge noe i å lære seg fiendens angrepsmønstre, egne komboer og muligheter for chaining og sånt? Ikke vet jeg, har jo bare spilt det rundt ti timer. 
Menmen, har spilt litt mer God of War 2 nå og er kommet til en viss øy ganske tidlig i spillet. Oppturen lar vente på seg, men slutten av innledningen var jo stilig nok. Jeg går fortsatt ikke med på at kampsystemet henger på greip, men vi får se.
Menmen, har spilt litt mer God of War 2 nå og er kommet til en viss øy ganske tidlig i spillet. Oppturen lar vente på seg, men slutten av innledningen var jo stilig nok. Jeg går fortsatt ikke med på at kampsystemet henger på greip, men vi får se.
Ja, du trenger å si at du er krafthomo og elsker følelsen av at ræva sprekker.
Klart, man bruker Flying Swallow mye, men det er situasjoner hvor det ikke funker så fantastisk bra bare å spamme fram+Y, og det er i hvert fall ikke sånn at man bare kan lukke øya og måke på for så å få perfekt resultat. Jeg opplever iallfall at kampsystemet i Ninja Gaiden er mye mer strukturert enn i God of War; i Ninja Gaiden må man lese spillet mye mer enn i God of War, ettersom fiendene har sine egne triks som effektivt ruinerer angrepene dine hvis du ikke henger helt med; i God of War får jeg følelsen av at du styrer den eneste grekeren som har fått noen opplæring i strid noensinne, og at resten av gutta bare vimser rundt og kanskje stikker fram sverdet en gang eller to når planetene står riktig i forhold til hverandre. For å si det sånn: I Ninja Gaiden snakker fiendene samme språk som deg, mens i God of War skriver spilleren romaner mens fiendene rabler med fargestifter på dasspapir.
Dæven for en simile, dere.
Og jeg er en dårlig Ninja Gaiden-spiller fordi jeg må slite en del med spillet, siden jeg ikke mestrer alt som finnes av komboer og taktikker og sånt. Men jeg har dengt en del 60-Fiend Challenges, så er det sagt.
Klart, man bruker Flying Swallow mye, men det er situasjoner hvor det ikke funker så fantastisk bra bare å spamme fram+Y, og det er i hvert fall ikke sånn at man bare kan lukke øya og måke på for så å få perfekt resultat. Jeg opplever iallfall at kampsystemet i Ninja Gaiden er mye mer strukturert enn i God of War; i Ninja Gaiden må man lese spillet mye mer enn i God of War, ettersom fiendene har sine egne triks som effektivt ruinerer angrepene dine hvis du ikke henger helt med; i God of War får jeg følelsen av at du styrer den eneste grekeren som har fått noen opplæring i strid noensinne, og at resten av gutta bare vimser rundt og kanskje stikker fram sverdet en gang eller to når planetene står riktig i forhold til hverandre. For å si det sånn: I Ninja Gaiden snakker fiendene samme språk som deg, mens i God of War skriver spilleren romaner mens fiendene rabler med fargestifter på dasspapir.
Dæven for en simile, dere.
Og jeg er en dårlig Ninja Gaiden-spiller fordi jeg må slite en del med spillet, siden jeg ikke mestrer alt som finnes av komboer og taktikker og sånt. Men jeg har dengt en del 60-Fiend Challenges, så er det sagt.
I
God of War er omtrent like sofistikert som en full alke, det er det da ingen som kan si imot på.
Først: Diskuterer vi Ninja Gaiden Black eller vanlig Ninja Gaiden? Fiendene i Black fremstår generelt som mye mer solid, og har et noe bredere angrepsregister enn det du finner i originalutgaven. Siden de heller ikke går av veien for å bruke kasteteknikker, er du også tvunget til å holde deg mer i bevegelse. I tillegg er Flying Swallow mindre effektivt, i drottkamper såvel som ellers.
God of War på Hard er forøvrig ikke stort bedre enn det er på de enklere vanskelighetsgradene. Angrepsmønsteret til fiendene dine er svært lite dynamisk, og hele spillet blir en eneste lang innføring i monotone teknikker, selv om trusselbildet er oppjustert ganske kraftig. Når du feiler er det som regel fordi du i kjedsomhetens alvor bestemmer deg for å ta sjanser, ikke fordi du har manglende kjennskap til selve mekanikken. I tillegg resirkulerer spillet de samme kjedelige udugelige fiendene gjennom hele spillet. Plassere den mest spennende konfrontasjonen spillet har å by på i tutorialen? Noen kan åpenbart ikke sin ABC. De andre drottkampene (ja, alle tre) er dessuten forferdelige.
Anmelderne sier at oppfølgeren ikke retter på noen av disse tingene og kaller det et av de beste spillene til PS2. Hvis NG er 9/10 er God of War i høyden 6/10. Hverken kombomekanikken eller kampmekanikken utmerker seg på noen som helst måte, og for meg er det ganske enkelt utrolig at noen kan stille seg mer enn likegyldig til et spill som dette. Legg til et kamera som ikke vil samarbeide på store deler av platformsegmentene og en historie du aller helst vil kutte av både det ene og det andre for å slippe å utsette deg selv for, og du har God of War - et av de ypperste spillene forrige generasjon hadde å by på.
Først: Diskuterer vi Ninja Gaiden Black eller vanlig Ninja Gaiden? Fiendene i Black fremstår generelt som mye mer solid, og har et noe bredere angrepsregister enn det du finner i originalutgaven. Siden de heller ikke går av veien for å bruke kasteteknikker, er du også tvunget til å holde deg mer i bevegelse. I tillegg er Flying Swallow mindre effektivt, i drottkamper såvel som ellers.
God of War på Hard er forøvrig ikke stort bedre enn det er på de enklere vanskelighetsgradene. Angrepsmønsteret til fiendene dine er svært lite dynamisk, og hele spillet blir en eneste lang innføring i monotone teknikker, selv om trusselbildet er oppjustert ganske kraftig. Når du feiler er det som regel fordi du i kjedsomhetens alvor bestemmer deg for å ta sjanser, ikke fordi du har manglende kjennskap til selve mekanikken. I tillegg resirkulerer spillet de samme kjedelige udugelige fiendene gjennom hele spillet. Plassere den mest spennende konfrontasjonen spillet har å by på i tutorialen? Noen kan åpenbart ikke sin ABC. De andre drottkampene (ja, alle tre) er dessuten forferdelige.
Anmelderne sier at oppfølgeren ikke retter på noen av disse tingene og kaller det et av de beste spillene til PS2. Hvis NG er 9/10 er God of War i høyden 6/10. Hverken kombomekanikken eller kampmekanikken utmerker seg på noen som helst måte, og for meg er det ganske enkelt utrolig at noen kan stille seg mer enn likegyldig til et spill som dette. Legg til et kamera som ikke vil samarbeide på store deler av platformsegmentene og en historie du aller helst vil kutte av både det ene og det andre for å slippe å utsette deg selv for, og du har God of War - et av de ypperste spillene forrige generasjon hadde å by på.
Altså.... nå snakker du som om kampsystemet er det eneste som betyr noe i et spill. Kampystemet til God of War er rimelig simpelt, ja. Men det ser fryktelig tøft ut, som en action-film. Det er vel det det overlever på. Du sier at kameraet ikke vil samarbeide, og der må jeg si at jeg syns du rett og slett tar feil. Tror nesten aldri jeg har vært borti så godt kamera i et spill av denne typen før. Du ser alltid alt du du trenger, og i tillegg zoomer det ofte og slikt på filmatisk vis, så det ser kult ut også.
At Historien er dårlig er jeg og veldig uenig i. Eller, jo, om du snakker om toeren kan jeg si meg enig (den blir ikke troverdig i det hele tatt, og er ikke spesielt interessant) men historien i det første spillet og hvordan den ble fortalt likte jeg veldig godt; jeg HATET virkelig Ares mot slutten, og det gjorde godt å likvidere ham.
Det spillene gjør bra ellers er at alt ser, føles, og høres tøft ut. Stilen og områdene er vakre, interessante og storlagne, musikken er engasjerende og setter stemningen bra, og slossingen er underholdende, helt til komboene blir for repeterende. Hver gang det kommer en ny scriptet scene man må trykke knapper underveis for å klare, er alltid et høydepunkt.
At Historien er dårlig er jeg og veldig uenig i. Eller, jo, om du snakker om toeren kan jeg si meg enig (den blir ikke troverdig i det hele tatt, og er ikke spesielt interessant) men historien i det første spillet og hvordan den ble fortalt likte jeg veldig godt; jeg HATET virkelig Ares mot slutten, og det gjorde godt å likvidere ham.
Det spillene gjør bra ellers er at alt ser, føles, og høres tøft ut. Stilen og områdene er vakre, interessante og storlagne, musikken er engasjerende og setter stemningen bra, og slossingen er underholdende, helt til komboene blir for repeterende. Hver gang det kommer en ny scriptet scene man må trykke knapper underveis for å klare, er alltid et høydepunkt.
SITAT(impywimpy @ 20.05.07, 18.47) 66908
Takk, da er vi enige. ^_^SITAT(impywimpy @ 20.05.07, 18.47) 66908
Ninja Gaiden, er jeg redd. 
Ville ha Black, men 99 spenn på Expert for vanilje-utgaven var for fristende.
Sånn ellers er jeg stygt redd for at jeg begynner å bli enig med deg angående God of War. Spilte litt mer i går, og det engasjerer ikke i det hele tatt. Grunnen til at jeg trakk fram Ninja Gaiden er ikke fordi det er det skinnende, rene lyset som tårner over alt i action-sjangeren, men fordi det er et godt eksempel på et spill som gjør det samme som God of War, bare bedre. Et annet eksempel er Rygar: The Legendary Adventure, som også er et knallspill. Der har du skikkelige bosskamper også.
Klaymen: Jeg tror vi er uenige i alt angående God of War, bortsett fra det med historien.
En ting: Du skriver "nå snakker du som om kampsystemet er det eneste som betyr noe i et spill". Når spillet man snakker om er et bortimot rendyrket actionspill med kun bittesmå nikk mot utforsking, er rett og slett kampsystemet det eneste som betyr noe, ja. Du kan slåss mot de mest storslagne, kreative og varierte fiendene noensinne, men det hjelper lite hvis det eneste du kan gjøre i løpet av spillet er å slå eller å sparke. Sier ikke at God of War er sånn, men det er ikke til å komme fra at kampsystemet mangler noe ganske vesentlig.
Ville ha Black, men 99 spenn på Expert for vanilje-utgaven var for fristende.
Sånn ellers er jeg stygt redd for at jeg begynner å bli enig med deg angående God of War. Spilte litt mer i går, og det engasjerer ikke i det hele tatt. Grunnen til at jeg trakk fram Ninja Gaiden er ikke fordi det er det skinnende, rene lyset som tårner over alt i action-sjangeren, men fordi det er et godt eksempel på et spill som gjør det samme som God of War, bare bedre. Et annet eksempel er Rygar: The Legendary Adventure, som også er et knallspill. Der har du skikkelige bosskamper også.
Klaymen: Jeg tror vi er uenige i alt angående God of War, bortsett fra det med historien.
En ting: Du skriver "nå snakker du som om kampsystemet er det eneste som betyr noe i et spill". Når spillet man snakker om er et bortimot rendyrket actionspill med kun bittesmå nikk mot utforsking, er rett og slett kampsystemet det eneste som betyr noe, ja. Du kan slåss mot de mest storslagne, kreative og varierte fiendene noensinne, men det hjelper lite hvis det eneste du kan gjøre i løpet av spillet er å slå eller å sparke. Sier ikke at God of War er sånn, men det er ikke til å komme fra at kampsystemet mangler noe ganske vesentlig.
