Niko er bosnisk, og det kan bekreftes av min bosniske kompis som fryder seg over hver setning som imkke foregår på engelsk. Eller russisk.
Ah. Da er det vel ikke så reint lite skivebom når Wikipedia skriver han er serber. Har noen bosniere her på Stange som jeg kunne spurt, men "Halla snuppa, blir du med hjem for å fastslå hvor hovedpersonen i det nye spillet jeg har kjøpt meg kommer fra, eller?" vil kanskje ikke falle i allverdens god jord. Men ja, jeg setter pris på at gutta snakker litt morsmål innimellom, det får det til å høres mer autentisk ut (uten at jeg skal skryte på meg øre for østeuropeiske språk).
Hva angår aktiviteter i spillet så har jeg
grust Little Jacob i darts, vært på kabaret med Roman og ei berte (dull as fuck), samt kjørt litt rundt bare for å bli kjent med byen. Har også snoka litt på nett etter hemmelige saker, så jeg veit et sted jeg skal reise så fort jeg får tilgang og mulighet til å rappe en hjulvisp. Har også drept massive to duer og plyndra en motorsykkel for han bolerkisen, samt snoka litt på nett (i spillet). Vinnerne så langt er Mexicandoctoronline.com (eller noe sånt) og Piswasser.com. Liker spesielt at logoen til sistnevnte skrives med dobbel-S.
Sånn ellers kan jeg jo skrive litt mer om hva jeg faktisk synes om spillet. Jeg har veldig blandede følelser så langt, fordi at selv om byen, grafikken, humoren og filmklippene og alt sånt pynt er bedre enn det noen gang har vært, så er fortsatt det som er selve kjernen i spillet akkurat den samme som i GTA 1. Hvor mange kjenner du som synes historieoppdragene i GTA-spillene er det feteste? Nicholas trekker fram ett oppdrag som en fet opplevelse tidligere i tråden, hvis jeg skal trekke fram oppdrag fra dette og tidligere GTA-spill kommer jeg utelukkende på oppdrag som irriterte og frustrerte meg. Never you mind at mange av oppdragene er
identiske fra spill til spill; "Hey, Niko! I need you to steal a truck, and then I need you to rig it with explosives to kill a guy" har vært med i hvert jævla GTA-spill som er blitt laget. I GTA var det sånn at du måtte forholde deg til absolutte rammer i hvert eneste oppdrag, og sånn er det fortsatt. GTA går for å være en sandkasse; den kassa blir gjerda inn betraktelig det øyeblikket du tar på deg et historieoppdrag. Jeg klarer ikke å tilgi Rockstar helt for at de lar historiefortellinga overstyre spillopplevelsen på denne måten. Du kan si det sånn at etter å ha spilt Crackdown så føles GTA IV som å hoppe flere år bakover i tid; Crackdown var ikke på langt nær så stramt regissert, og hadde helt andre rammer, men opplevelsen føltes så annerledes til tross for at du gjorde stort sett det samme. Det Rockstar driver med nå er å gå opp igjen gamle stier, bevæpnet med ny teknologi og mer erfaring. De bruker ikke de nye verktøyene til å skape noe nytt, men på å pusse opp og polere det de har laga fra før av. Jeg setter stor pris på håndverket, men jeg merker også at jeg ikke på langt nær er like interessert i GTA IV som jeg var i GTA III i sin tid. Det at de har tatt vekk mange av mulighetene man hadde i San Andreas er bare med på å ytterligere understreke hva det egentlig er jeg spiller. Hvis Vice City 2 og San Andreas 2 (eller tilsvarende) ikke blir lansert i løpet av de neste årene blir jeg veldig overraska.
