Jeg har alltid syntes at det GTA-spillene har gjort best er å la deg navigere (til fots og via kjøretøy) i interaktive, tredimensjonale omgivelser som til alle tider har vært særdeles forseggjort. Man ante konturene av denne åpen-verden-filosofien i deres Body Harvest til Nintendo 64, og for meg kom GTA3 som en åpenbaring nesten fra klar himmel. Det var det første og mest "next gen"-spillet i PlayStation 2-æraen, og som udiskutabelt har vært en milepæl for sjangeren og dets etterkommere (True Crime-spillene og Sleeping Dogs, Saints Row-serien, Crackdown, Infamous, Assassin's Creed, osv).
Firern tok det til helt nye grader, og implementerte det til da det mest realistiske åpen-verden-spillet jeg hadde sett – for ikke snakke om en nesten unheimlich gjengivelse av New York. Alt hadde en slags tyngde ved seg (til og med bilene var ikke like arkadeaktig som de tidligere hadde vært), folk på fortauet beveget seg i rett tempo og forholdt seg til omgivelsene på en måte som fortsatt er imponerende. Jeg brukte mye tid bare på å kjøre rundt i landskapet og så med ærefrykt på dette universet Rockstar hadde laga.
Og joda, noen bedritne oppdrag og corny figurer surnet hele opplevelsen noe. Men hvis de klarer å lage en like imponerende verden i GTA IVs ånd og i San Andreas' skala, da kommer jeg til å gromkose meg uan-føkkings-sett.
*edit: En bleika Jeff Gerstmann anmelder GTA 3 for Gamespot i 2001:
Han glemte å nevne at man kan kjøpe sex fra horer og banke dem med et balltre til en blodig pøl etter selve "akten". Jeebus. Noen som husker den episoden av Holmgang?