Opprinnelig skrevet av Reaper@07.09.2004, 18.54
Jada, Final Fantasy er en haug med klisjéer, det skal jeg ikke nekte for. Det jeg reagerer på er at du gjør narr av en som faktisk HAR et personlig forhold til spillet/spillene sine. Bare fordi du ikke mener FF er følelsesladd, så er det ikke det for andre?
For meg er noen av spillene i denne serien meget personlige, på samme måte som at jeg har et personlig forhold til visse bøker, og det er ikke få jeg har lest. Jeg ble glad i hver av rollefigurene etterhvert som historien(e) rullet frem, og felte gjerne noen tårer under de mest rørende scenene. Noen av hovedpersonene kunne jeg, og kan jo forsåvidt det ennå, identifisere meg med.
Ta Squall, som du sier er en kalvblodig jævel totalt blottet for personlighet; en innesluttet fyr som ikke liker å bli såret. Han oppfører seg derfor halvhjertet mot alle for å ikke binde seg til noen. Han tenker en del over ting, og bryr seg virkelig om andres problemer. Dette plager ham, for han ønsker som sagt ikke å få et for nært forhold til folk. Han vil heller ikke vise at han bryr seg, så han kommer med steinharde kommentarer som "Go talk to a wall" o.l. De vennene han har ser hva som skjer, og vil hjelpe ham.
Ok, kan ikke relatere 100% til denne forvirrede personen. Uansett har jeg en del til felles med ham. Jeg er innesluttet, har ikke mange venner, og tenker mer enn jeg snakker. Den største forskjellen er at jeg ikke oppfører meg som et rasshøl mot folk, siden jeg ikke har lyst å såre andre. Om andre prøver å såre meg ignorerer jeg dem. Enkelt og greit.
Egentlig synes jeg ikke at det er nødvendig å kunne relatere til rollefigurene. Om de er engasjerende er det totalt likegyldig om du du kan identifisere deg med dem eller ikke.
Det jeg skal fram til er at selv om DU ikke vil/kan/gidder å få noe personlig ut av FF, betyr det ikke at ingen andre skal få lov. Ut ifra det jeg har sett ser på din egen mening som Numbero Uno i alle saker. Hovmotet ditt må være en bivirkning av at du er smart, har store mengder med kunnskaper og er god til å formulere deg.
Forresten, er det sunt å ha en så kritisk holdning til alt mulig? Det virker som om du alltid klarer å dra frem de negative sidene, det være seg et spill eller en omtale. Får du betalt for det? Jeg ser for meg deg som spillanmelder eller noe lignende... Har jeg rett?
99605
Velargumentert, riktig og ikke minst godt tenkt. Jepp, jeg skal ikke si imot det faktum at noen føler noe for Final Fantasy slik jeg sikkert gjør for et eller annet tilsvarende klisjéfylt og unyttig. Og jeg synes at Final Fantasy er ekstraordinært tomt, ikke med hensyn til den personlige opplevelsen av spillet; den er tross alt subjektiv og varierer fra person til person, men med hensyn til selve spillets personlighet, selve inderligheten i fortellingen. Jeg kan ikke tro at det er en fortelling noen INDERLIG ønsket å fortelle, jeg synes heller det virker som en markedstilpasset historie gjort for å tjene penger. Og det slår ikke meg som særlig interessant i et spill som bæres ett hundre prosent av sin egen historie! Selve gameplayet er jo underordnet, og likevel blir vi servert klisjé på klisjé. Jeg forstår at det appellerer, for det er vanvittig fengende, men det er, realistisk sett, hverken en personlig eller følelsesmessig involverende fortelling, ettersom skaperne ikke har lagt noe av sin egen sjel i det. Bare sin teft.
Og ja, jeg driver vel kanskje litt med spillomtaler. For denne siden, for eksempel. Du kommer til å se mye til meg i tiden fremover, og du vil også innse at man selvsagt setter sine egne meninger først. Hvis man ikke kan argumentere godt for sine egne meninger er det heller ikke meninger men følelser. Selvsagt synes jeg mine meninger er best, akkurat som du synes at dine er best. Og angående mine spillpreferanser er jeg all about gameplay, jeg liker arkadespill og rene, tanketomme shoot'em-ups, og vestlige RPG-er. Ikke å si at jeg ikke liker noen japansk også, men det er sjeldnere at de appellerer til meg. Jeg er også anime-fanatiker, så det har ikke noe med mitt hat ovenfor japansk fortellerteknikk å gjøre.
Og det spillet du ser linket til over er bare begynnelsen. Et trinn i læringsprosessen. Neste spill blir for alvor noe som ikke er gjort før. Og det blir personlig. For meg, iallefall, for å unngå å parafrasere deg.
