Hva gjør Final Fantasy genialt?

#21
Personlg liker jeg egentlig bare FF7, det var det eneste FF spillet som har en såpass dyp og gripende historie som bare tok tak i meg og røsket meg med.
 
#22
Opprinnelig skrevet av Bad Mongo@14.07.2004, 16.19
Personlg liker jeg egentlig bare FF7, det var det eneste FF spillet som har en såpass dyp og gripende historie som bare tok tak i meg og røsket meg med.
74878​

Helt enig der!!!

Men denne topicen skjæier helt ut! her blir Fallout og FF sammenligna, uten at spillene kan sammenlignes. De er veldig forskjellige. Jeg synes at GTA vice city er bedre enn både ff og fallout. bare får å ha sagt det!
men uansett. får meg er bare FFVII ett sinnsykt bra spill den dag i dag. Har kost meg i mange timer bak en tv skjerm med dette spillet. Nå har jeg endelig fått det på pc også! hehe
Men jeg må inrømme at jeg er en FF fan. har nå alle spillene. til og med snes spilla har jeg. FF tactics har jeg også... Sølvkjede med FFX logoen på, og FFX ring. har allerede bestilt sverdet til Cloud Strife! kosta meg 168 dollar!
alt dette sier bare en ting... FF er genialt! (og med ekstrem avehengighetsfaktor!)

over and out

//Trond E
 
#23
Føkkings Buster Sword??? Elsker det sverdet, oser så heftig mann av det, ikke sånn som de andre pussy ass hovedpersonene med små dolker og drit
 
#24
Skal prøve å komme opp med noen punkter der jeg liker Final Fantasy godt. Skal prøve å forklare hvorfor også. Jeg mener ikke nødvendigvis at Final Fantasy slår alle andre spill på disse punkter, men det er faktorer som Final Fantasy, i min mening, imponerer på. Er trøtt, så ikke deng meg med støvsugere om det er dårlig formulert.


Grafikk
Final Fantasy har alltid budt på hva som nærmest kan kalles grafiske revolusjoner. Hvert eneste nye spill i serien ligger godt over hva man ser i de fleste andre spill utgitt på samme tid. Dette er selvsagt ikke av største viktighet, men det hjelper jo.

De nyere spillene (inkl. remakene til PSX) har inneholdt flere CG-er. Disse har alle sammen holdt meget god kvalitet, og spesielt videosnuttene fra FFVII og FFVIII lamslo en hel verden med deres høye nivå sammenliknet med spill fra tilsvarende tid. Selv om enkelte filmer kan være rene irritasjonsmomenter er de aller, aller fleste flotte avbrekk fra spillets vanlige natur og omgivelser.

Lydsiden
Selv om det finnes mange RPG med et svært godt soundtrack har alltid Final Fantasy ligget høyt på min liste. Jo visst holder ikke alle av Nobuos verk like høy kvalitet, men jeg vil tørre å påstå at gjennomsnittet er farlig høyt. Sangene setter deg alltid i den rette stemningen, og er skreddersydde til scenene der de brukes. Selv om jeg ikke misliker FFX-2-soundtracket like mye som enkelte andre mener jeg at dette var av betydelig lavere kvalitet enn de foregående OST-ene. Stemmegivningen eller voice actingen i de FFX og FFX-2 holder et ekstremt varierende nivå, men jeg håper på at dette bedres i FFXII.

Holdbarhet
RPG-spill har en tendens til å være lange, men Final Fantasy ligger godt over gjennomsnittet uansett (unntak: FFX-2). Selvsagt finnes det spill som er enda lengre (Ex: Unlimited SaGa), men det finnes definitivt flere rollespill som er kortere enn FF enn de som er lengre. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler også at Final Fantasy har en sterkere gjenspillingsverdi enn de fleste andre rollespill. Med dette sagt må jeg også tilføye at spillet trenger en liten stund på hylla før jeg igjen putter det i maskinen.

Det er en rekke faktorer som øker FFs holdbarhet. Blant disse er alle sidequestene en av de viktigste. Final Fantasy-spillene har siden FFVI vært fulle av valgfrie sidequests. Selv om ikke alle har vært like interessante (Monster Arena...) bidrar disse til å utvide storylinens levetid. En rekke av disse oppgavene har vært både utfordrende, interessante og morsomme (Chocobo Hot and Cold), og du belønnes ofte med gode gjenstander hvis du fullfører sidequestet. Dette er jo selvsagt en ekstra motivasjonsfaktor. Sidequestene er flotte tiltak som gjør spillet mindre lineært og gir deg en mulighet til å ta en pause fra storylinen. De senere FF-spillene har vært proppet av minispill, både i sidequest-forkledning og integrert i historien. Siden disse ofte er utrolig artige hjelper de også på holdbarheten.

Det er ikke lett å skaffe seg en optimalfil i Final Fantasy. Siden de mest dedikerte spillerne legger vekt på slike filer er det ikke få som har brukt utallige timer på å oppdrive hver eneste skattekiste eller optimalisere Sphere Grid-en.

Historien
Jo visst er Final Fantasy fylt av klisjeer, men det er jo alle rollespill? Og selv om man har reddet verden ørten ganger på ørten forskjellige måter er det da fremdeles fengende? Som LocoLennon har sagt er det mer engasjerende å utøve stordåder istedenfor å vaske tøy og mate gjess.

Som Shadar har sagt opptil flere ganger kunne nok historien blitt fortalt på en mye bedre måte. Det blir for tett mellom spenningstoppene, og det er ikke alltid alt henger sammen på den beste måte. Allikevel mener jeg at fundamentet er så godt at FF utmerker seg kontra andre japanske rollespill. For hver gjennomspilling noterer man seg nye nyanser og detaljer i historieforløpet, og dette bidrar igjen til holdbarheten og en økt gjenspillingsverdi. Karakterene kan være stereotype, men de utspiller sin rolle perfekt og bidrar til å flette sammen de løse trådene.

Final Fantasy-spillene forteller ikke nødvendigvis hele historien. Om dette er positivt eller ei varierer fra person til person, men jeg synes det er svært positivt å ha muligheten til å diskutere og utforme egne teorier om hva som egentlig skjedde før, etter eller under spillets historieforløp. Jeg har sett en rekke av medlemmene her på forumet (Fenrir er den første som faller meg inn) legge opp svært gode teorier. Det er artig å kunne tenke selv istedenfor å få alt servert på et sølvfat.

Karakterene
Som jeg sa i sted finnes det mange stereotype karakterer i Final Fantasy-serien. Cecil, Garnet, Steiner, Zell, Aeris etc. Men selv om man på mange måter kan forutse karakterenes skjebner og oppførselsmønster føler man at man kan leve seg inn i rollene. Dette er viktig i et rollespill. Samtidig som det hele bør være storslagent (i min mening) må man samtidig kunne relatere seg til hovedpersonen og hans kompanjonger. Man burde forstå hvorfor de sier hva de sier, føler hva de føler og gjør hva de gjør. Nettopp dette er ikke noe problem i Final Fantasy.

Selv om enkelte persontyper går igjen i flere av spillene er karakterene i samme spill alltid godt balansert. Hver av karakterene har en særegen oppførsel som igjen er med på å forme historiens forløp og gjengens valg. Disse ulike personlighetene gjør at du bygger opp et forskjellig forhold til hver karakter. Man føler medynk for Vivi, hat mot Sephiroth, irritasjon ovenfor Zell (vent, det var kanskje ikke meningen...), respekt for Auron etc.

De aller fleste karakterene har en interessant fortid. Man får som regel vite om denne først et stykke ut i spillet, og noen ganger må man også lete for å finne sannheten (Vincent). Det at man, i en så stor grad, får vite hva som har formet karakterenes personlighet gjør at man lettere kan forholde seg til dem og deres oppførsel. Som regel forklarer også forhistorien grunnen til at denne karakteren begir seg ut på den strabasiøse ferden mot erkefienden.

Nemesisene, bad guy-ene i spillene er ofte de mest stereotype karakterene. Allikevel mener jeg at disse er genialt bygget opp. Vi har Kefka og hans totale ondskap og galskap. Hvem kan vel med hånden på hjertet si at de ikke lo av Kefkas merkelige oppførsel og følte hat ved hans pur onde gjerninger? Kuja var også en meget god karakter. Hans hovmodige, selvgode holdning og hans forhistorie gjør ham til en dyp karakter som fyller rollen flott. Jo visst er Sephiroth en ultimat stereotyp, som Shadar har sagt (allikevel mener jeg å huske at du hadde han på topp 10-spillkarakterer?). Tross dette klarer jeg rett og slett ikke å elske mannen. Hans manipulering av Clouds sinn og tanker er vitterlig genial. Hans oppførsel da han finner ut om sin fortid og opphav, følelsene han viser. I min mening er hele Sephiroth en ypperlig karakter, en perfekt erkefiende.

Stemningen
Det er viktig at RPG-spill bugner av stemning. Musikk, dialoger, scenarioer, slike faktorerer bidrar i stor grad til å utfylle historien og gjøre dennes inntrykk sterkere. Final Fantasy-serien er full av stemning. Musikken passer alltid inn, stedene er alltid stemningsfulle og verdige og dialogen er som regel svært velskrevet med diverse klassiske utsagn. Alt dette bidrar til at man opplever historien i større grad og med sterkere følelser enn hva man hadde gjort hvis disse tre punktene hadde vært middelmådige.

Åstedene til viktige hendelser i historien passer alltid perfekt. Byen Zanarkand, dens historie og dens posisjon i historien er perfekt, og ruinene av den en gang så mektige byen er nok til å gi meg gåsehud. Dali i FFIX er ment for å være en idyllisk, koselig landsby i turbulente tider, og også denne byen oppfyller rollen perfekt. Med en tvers igjennom koselig stemning (mye grunnet musikken) er dette en by jeg gjerne kunne ha bodd i. Iallfall når jeg blir eldre, vel… gammel. Alle disse perfekte lokasjonene med passende musikk utgjør en stor del av stemningen i Final Fantasy.



Nå er jeg lei av å skrive. Jeg har flere punkter jeg skal føye til senere, mest sannsynlig i form av et nytt innlegg. Skal selvsagt også komme med negative punkter senere.

Jeg beklager virkelig for skrive- og formuleringsfeil, skal prøve å rette opp i disse senere. Jeg føler at jeg ikke fikk ordlagt og forklart meg skikkelig ved flere anledninger, så hvis dere lurer på hva jeg egentlig mener/hvorfor jeg mener det er det bare å spørre.
 
#25
Noe som også er en viktig faktor i tillegg til alt det andre som har blitt sagt, er dialogen. Det er genial dialog. Ifra hovedkarakterene til random folk som trasker rundt.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#26
Jepp, jeg vet: "..."
 
#27
Der må jeg si meg til dels uenig. På akkurat det punktet har Shadar mitt samtykke, faktisk. Jeg kan trygt si at dialogene under enkelte tilfeller kan være noe dilettantiske, skjønt du likevel kan finne mange gode sitater blant mengden. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal sette fingeren på feilene, men jeg har i hvert fall oppdaget at stereotypi lusker seg titt og ofte inn mellom linjene, hvilket gjennomsyrer de typiske «We can do this»-talene som jeg mener begynner å bli hakket for trivielle. Jeg må imidlertid vedkjenne at slike taler er uavvendelige, og det er i denne sammenhengen du bør tenke over stikkordet å nyansere. Det er her Squaresoft/Square Enix har dritet seg litt ut. Da tenker jeg spesielt på hovedpersonene i Final Fantasy IX og Final Fantasy X - Zidane og Tidus. Begge er troskyldige og tenker egentlig aldri over hvilken fare de står overfor. Joda, det er muligens en smart (eller kanskje dum) tanke - å neglisjere motstanderen sin til en viss grad -, men om en slik tanke kan eksistere og samtidig være oppriktig i virkeligheten, er noe helt annet. Jeg hadde i alle fall ikke klart det.

Ok, dette ble en liten digresjon, kan du si, men lev med det.
 
#28
ff7 er min favoritt, samme faen hva som skjer med spill osv. Jeg er forelsket i det. Spillet har vært dødt for mg i 2 år(pga ps'en min gikk tilhelvette og har ikke giddi å kjøpe ny) så nå har jeg nettopp fått tak på d til pcen, ikke helt den samme spilleopplevelsen, men er for så vidt like bra.
<3 ff7 <3


btw, enig med rube ;)
 
#29
jeg syns final fantasy var gøy i gamle dager, før ffx kom å ødela alt som var kult med serien, med sine elendige skuespillere og utrolig kjedelige story. fallout hadde vel kanskje vært et bedre alternativ som noen nevnte, men selv om det er storymessig overlegent og alt det der så er det helt utrolig kjedelig, på linje med baldurs gate, neverwinter nights og andre "mer seriøse" rollespill jeg har testa. å sammenligne final fantasy med diablo blir litt teit syns jeg også, er jo ganske forskjellige spill. jeg håper bare at noen nye spill kan komme å redde rpg-sjangern som jeg mener har holdt et faretruende lavt nivå i lang tid.
 
#31
ya, yo so hardcore Shadar! We all bow down to you and accept that we're all wrong. All 10 million of us.

:p
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#32
"Flertallet har makten, men aldri retten."
- Henrik Ibsen, En Folkefiende (fritt etter hukommelsen, så det er sikkert feil)
 
#33
Opprinnelig skrevet av Yetipants@13.07.2004, 22.10
"Spennende historie"? Noen truer med å ødelegge verden, og du må stoppe ham/henne? Stemmer det, original og spennende til tusen.
Nuvel. Jeg spiller vel FF mest for grafikkens skyld, samt de kule tingene jeg kan få tak i - omtrent som med Diablo 2. Alle kampene bortsett fra bosskampene går ut på å bare trykke på X til du vinner, så det minner en god del om Diablo 2 også.
Så langt er det helt klart FFIX og FFCC jeg har likt best av Final Fantasy-spillene.
74438​
"Half Life går ut på å bare å skyte å drepe"
 
#35
Dette er provoserende.... FF (spesielt 7) ruler fordi det er personlig, engasjerende, følesesladet, spennende, filmatisk og actionfulgt..... OG GRAFIKKEN!!!!! aaaargh jeg blir føtt igjen hver gang jeg ser de spenstige farvene...

Diablo like rpg's..... boring.... go away....
FF, crono, tales of.. etc rules!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

OG det er det. Ferdig.
 
D

Deleted member 365

Gjest
#36
greit. da må visst jeg komme med et innlegg.
Alle sier jo, eller.. ikke alle, men nesten alle sier at FF har så utrolig bra historier, charactere og layout og alt mulig.

FF VAR bra. VAR. legg merke til VAR.
Den dagen de bestemte seg for og slutte med de håndmalte bakgrunnene,
den dagen de fant ut at.. HEY! vi lager den historien en gang ti. vi har jo gjort det 9 ganger før så hvorfor skulle det ikke funke nå?
og sannelig hadde de rett.

jeg elsker Final Fantasy VII. Jeg nekter ikke for det. Jeg liker 9 også.

Men de har mistet litt av sjarmen. Nå synes jeg FF kun handler om å sanke penger. Noe som er trist.
selvfølgelig, det er ikke det at de ikke skal tjene penger på det, men når det virker som det er det eneste de fokuserer på så gjør det meg kvalm.

jepp.. det er min mening.
håh
 

SHDR

Gullmedlem
#37
Av og til føler man apati. Grenseløs apati. Denne apatien har grepet meg nå, og det er ikke på grunn av skrivefeilene dine, og heller ikke det faktum at du avgrenser rollespillgenren til Diablo og Final Fantasy. Se på apatien min som en kake. En bløtkake. Segmentert, med sukkerbrød atskilt av jordbær og syltetøy og krem, med marsipanlokk. Oppå marsipanlokket er det ofte dekorative roser. Det jeg har nevnt over er bare de to, stusselige rosene som erklærer kaken en festkake. Eller kanskje en premiekake?

Uansett er det bare indikasjon. Det er kaken som er premien. Og i dette tilfellet er du premiekaken. Eller premieidioten, siden vi snakker om premiering. Og hvorfor har blitt premiert denne idiotien? Jo, det er først og fremst fordi du er så grunn og begrenset at du klarer å kalle Final Fantasy, de neonlysende klisjéenes fremste bastion, følelsesladd. Og ikke minst personlig.

Du milde.

Klarer du identifisere deg med Cloud eller Squall? Eller for den saks skyld Tidus? Klarer du å relatere til beslutningene de tar, forstå hvorfor de sier hva de sier? Isåfall er det synd på deg, ettersom du i såfall er enten en kaldhjertet jævel totalt blottet for personlighet, eller kanskje bare en vimsete dott som ikke hadde tenkt en eksistensiell tanke før han plutselig finner seg dumpet tusen år inn i fremtiden og omgitt av en dårlig syretripp av et persongalleri.

Jeg tror det holder at jeg fordømmer fortellingene i spillene. Eller fortellingen, da. I spillet. For i realiteten er det bare et regneark med pupper og en småengasjerende fortelling bygd opp av hooks og klisjéer med personlighetsløse karakterer som bare oppfyller et behov i den klassiske fortellingen for en Taus Heltskikkelse, en Spretten Jente, en Dum Kompis, et Menneskeaktig Dyr og så videre. Det er ingenting dypt i Final Fantasys fortellinger. Er far-sønn konflikten mellom Tidus og Jecht særlig dyp? Den ene er personifisert som et monster! Er den homoerotiske dragningen mellom Seifer og Squall noe vi ikke kunne klart oss foruten? Er ikke Sephiroth og Jenova bare triste og ikke minst meningsløse referanser til kristen mytologi, først og fremst gjort for å tilfredsstille kjøpernes illusoriske idé om at japanske rollespill er sofistikert?

Hvis du vil vite hvorfor gameplayet er kjedelig kan jeg godt fortelle om det også. Men jeg lar dette stå inntil videre. Drøm deg vekk i apatien min. Du skapte den tross alt.
 
#38
Der er jeg faktisk litt enig Shadar. Det er viktig å kunne identifisere seg skikkelig til karakterene i et spill. Man burde få følelsen av ansvar ovenfor seg selv, som er satt i denne situasjonen. Noen spill gjør dette bedre en andre. Jeg har bare spillt FFX, (heldigvis?) og jeg kan ikke si jeg er imponert over jobben de har gjort. Tidus er en blond rikmannsgutt med blå øyne som alltid kommer med elendige utsagn, slik at spilleren lærer mer av den liksom-dramatiske situasjonen han har havnet i. Man har overhodet ingen muligheter for å gå en annen vei igjennom spillet andre gang man spiller.
Strong ronso. Voff voff. Jeg er forelsket i deg og dine lulu.
 
#39
Shadar: Synd jeg ikke kan si deg imot. Det er mye rett i det du skriver. Dessuten skriver du ALLTID på en måte som gjør alle som prøver å argumentere mot deg til idioter. Pokker! Skal allikevel prøve å komme med noe.

Opprinnelig skrevet av Shadar som kommer med sine overlegne synspunkter@07.09.2004, 15.19
Uansett er det bare indikasjon. Det er kaken som er premien. Og i dette tilfellet er du premiekaken. Eller premieidioten, siden vi snakker om premiering. Og hvorfor har blitt premiert denne idiotien? Jo, det er først og fremst fordi du er så grunn og begrenset at du klarer å kalle Final Fantasy, de neonlysende klisjéenes fremste bastion, følelsesladd. Og ikke minst personlig.

Klarer du identifisere deg med Cloud eller Squall? Eller for den saks skyld Tidus? Klarer du å relatere til beslutningene de tar, forstå hvorfor de sier hva de sier? Isåfall er det synd på deg, ettersom du i såfall er enten en kaldhjertet jævel totalt blottet for personlighet, eller kanskje bare en vimsete dott som ikke hadde tenkt en eksistensiell tanke før han plutselig finner seg dumpet tusen år inn i fremtiden og omgitt av en dårlig syretripp av et persongalleri.

99409​


Jada, Final Fantasy er en haug med klisjéer, det skal jeg ikke nekte for. Det jeg reagerer på er at du gjør narr av en som faktisk HAR et personlig forhold til spillet/spillene sine. Bare fordi du ikke mener FF er følelsesladd, så er det ikke det for andre?
For meg er noen av spillene i denne serien meget personlige, på samme måte som at jeg har et personlig forhold til visse bøker, og det er ikke få jeg har lest. Jeg ble glad i hver av rollefigurene etterhvert som historien(e) rullet frem, og felte gjerne noen tårer under de mest rørende scenene. Noen av hovedpersonene kunne jeg, og kan jo forsåvidt det ennå, identifisere meg med.
Ta Squall, som du sier er en kalvblodig jævel totalt blottet for personlighet; en innesluttet fyr som ikke liker å bli såret. Han oppfører seg derfor halvhjertet mot alle for å ikke binde seg til noen. Han tenker en del over ting, og bryr seg virkelig om andres problemer. Dette plager ham, for han ønsker som sagt ikke å få et for nært forhold til folk. Han vil heller ikke vise at han bryr seg, så han kommer med steinharde kommentarer som "Go talk to a wall" o.l. De vennene han har ser hva som skjer, og vil hjelpe ham.
Ok, kan ikke relatere 100% til denne forvirrede personen. Uansett har jeg en del til felles med ham. Jeg er innesluttet, har ikke mange venner, og tenker mer enn jeg snakker. Den største forskjellen er at jeg ikke oppfører meg som et rasshøl mot folk, siden jeg ikke har lyst å såre andre. Om andre prøver å såre meg ignorerer jeg dem. Enkelt og greit.
Egentlig synes jeg ikke at det er nødvendig å kunne relatere til rollefigurene. Om de er engasjerende er det totalt likegyldig om du du kan identifisere deg med dem eller ikke.

Det jeg skal fram til er at selv om DU ikke vil/kan/gidder å få noe personlig ut av FF, betyr det ikke at ingen andre skal få lov. Ut ifra det jeg har sett ser på din egen mening som Numbero Uno i alle saker. Hovmotet ditt må være en bivirkning av at du er smart, har store mengder med kunnskaper og er god til å formulere deg.

Forresten, er det sunt å ha en så kritisk holdning til alt mulig? Det virker som om du alltid klarer å dra frem de negative sidene, det være seg et spill eller en omtale. Får du betalt for det? Jeg ser for meg deg som spillanmelder eller noe lignende... Har jeg rett?
 
#40
Hadde jeg fokusert mest på det negative i spill, ville jeg kanskje spillt et spill hvert tiår. Det finnes ikke perfekte spill. JRPG er en helt annen sjanger enn WRPG (western rpg), og klisjeer er en del av showet. Det finnes kun en type mennesker som ikke synes det er moro å se på KISS sine konserter. Det er den typen som ikke klarer å se at klisjeer er halve moroa med det hele. Samme med Final Fantasy spill. Det er ingenting som tvinger folk til å spille spillene, akkurat som med alle andre ting. Jeg har ingen problemer med å anerkjenne spill innenfor FPS sjangeren (som jeg egentlig direkte hater, har aldri likt et FPS mer enn en halvtime av gangen), og det er bare dumt å påstå at spill som Fallout, Planescape, Morrowind etc er "bedre" spill enn Final Fantasy VII. For det er det ikke.

Hallo... det er spill vi snakker om her. Ikke et stykke kunst som skal tas seriøst på alle mulige måter. Spillet er laget for å underholde, noe det også gjør. Hvis du vil ha gode historier, glem spill i det store å hele. Hvis en absolutt skal snakke om supre historier i spill (i hvertfall til en viss grad) så er det bare teit å rakke ned på Final Fantasy VII, som antakelig er en av de mest gjennomførte og interessante historiene innenfor spillverden og det er bare å godta. Så får alle de wannabe anti-ff fanatikerne sitte å sutre mens vi andre nyter spillene for hva de er. Interaktivt leketøy.