Hva i alle dager er bra med Final Fantasy?
- Trådstarter SHDR
- Startdato
Jeg føler det er viktig å skille mellom japanske og vestlige RPGer.
Det er omtrent to forskjellige spillsjangre.
De vestlige RPGene er ofte mer ulineære enn japanske og ansvaret for å drive historien framover ligger på spilleren.
De japanske, på den andre siden, er mer "on-rails". Man har ikke ansvaret for å drive historien framover,
man bare følger den.
I noen vestlige rollespill blir hele spillverdenen gjort tilgjengelig for spilleren med en gang.
(Da tenker jeg mest på The elder scrolls-serien, og mer eller mindre Fallout)
Derimot i japanske rollespill holder historien på spilleren en stund, og spilleren blir kjent med verdenen litt etter litt.
Det er med på å gjøre spillet mer tilgjengelig for massene.
Jeg vet om folk som ikke orker å spille Morrowind på grunn av at man har for mange valgmuligheter til å begynne med.
Det jeg prøver å si er at japanske rollespill har en annen tilgjengelighet og spillestil enn vestlige,
og det blir derfor galt å sammenligne dem.
Jeg vet at ingen har nevnt det til nå i emnet, men jeg vet også at Shadar liker vestlige rollespill og derfor kanskje sammenlignet FF med for eksempel Fallout.
------------------------------------------------------------------
Selve kampsystemet er ikke så åpenbart som man kan tro. Klart, man trenger ikke å kunne noe spesielt for å klare spillet,
noe jeg ser på som litt synd. Men det ligger potensiale i kampsystemet som virkelig kan kreve tenking for å gjøre folkene dine klar for kamp,
men det blir altfor sjeldent brukt.
Et klassisk eksempel er hvis man sitter fast i FFX er taktikken som oftest å få alle aeoner opp i overdrive og fyre løs på
bossen. Ikke akkurat vanskelig.
Til sist kan man vel si at smaken er som Berlin etter krigen, delt. Alle kan ikke like FF, og det forstår jeg fullt ut.
Det som irriterer meg er folk som kritiserer det uten å ha spilt det eller ha grunnleggende peiling på noe som helst innen
spill.
Jeg er glad for at du ikke begynte slik Shadar, selv om jeg ikke hadde forventet det heller.
Fakta: De mest brukte argumentene jeg får høre på skolen mot alle spill jeg spiller er "Sega-grafikk"(Jeg ser forsåvidt ikke noe galt i grafikken til sega) og "det er dårlig fordi det suger". Sånt blir jeg matt av.
Det er sikkert noen leifer her og der men jeg gidder ikke å lese igjennom det.
Det er omtrent to forskjellige spillsjangre.
De vestlige RPGene er ofte mer ulineære enn japanske og ansvaret for å drive historien framover ligger på spilleren.
De japanske, på den andre siden, er mer "on-rails". Man har ikke ansvaret for å drive historien framover,
man bare følger den.
I noen vestlige rollespill blir hele spillverdenen gjort tilgjengelig for spilleren med en gang.
(Da tenker jeg mest på The elder scrolls-serien, og mer eller mindre Fallout)
Derimot i japanske rollespill holder historien på spilleren en stund, og spilleren blir kjent med verdenen litt etter litt.
Det er med på å gjøre spillet mer tilgjengelig for massene.
Jeg vet om folk som ikke orker å spille Morrowind på grunn av at man har for mange valgmuligheter til å begynne med.
Det jeg prøver å si er at japanske rollespill har en annen tilgjengelighet og spillestil enn vestlige,
og det blir derfor galt å sammenligne dem.
Jeg vet at ingen har nevnt det til nå i emnet, men jeg vet også at Shadar liker vestlige rollespill og derfor kanskje sammenlignet FF med for eksempel Fallout.
------------------------------------------------------------------
Selve kampsystemet er ikke så åpenbart som man kan tro. Klart, man trenger ikke å kunne noe spesielt for å klare spillet,
noe jeg ser på som litt synd. Men det ligger potensiale i kampsystemet som virkelig kan kreve tenking for å gjøre folkene dine klar for kamp,
men det blir altfor sjeldent brukt.
Et klassisk eksempel er hvis man sitter fast i FFX er taktikken som oftest å få alle aeoner opp i overdrive og fyre løs på
bossen. Ikke akkurat vanskelig.
Til sist kan man vel si at smaken er som Berlin etter krigen, delt. Alle kan ikke like FF, og det forstår jeg fullt ut.
Det som irriterer meg er folk som kritiserer det uten å ha spilt det eller ha grunnleggende peiling på noe som helst innen
spill.
Jeg er glad for at du ikke begynte slik Shadar, selv om jeg ikke hadde forventet det heller.
Fakta: De mest brukte argumentene jeg får høre på skolen mot alle spill jeg spiller er "Sega-grafikk"(Jeg ser forsåvidt ikke noe galt i grafikken til sega) og "det er dårlig fordi det suger". Sånt blir jeg matt av.
Det er sikkert noen leifer her og der men jeg gidder ikke å lese igjennom det.
Ok, det var sikkert et retorisk spørsmål, men utviklingen av karakterene er uten tvil ulineært. Måten man kan lage Yuna til en fighter er et eksempel på det. 
I FFVIII blir man faktisk belønnet for å ikke levle, siden monsterene/bossene etc. levler opp når du levler, så dermed er det faktisk enklere å ikke levle opp. På en annen side kan man kan jo faktisk enkelt sette av en 20-30 minutt til å levle opp noen levler hvis man føler man er for dårlig. Og dermed kan en altså bestemme vanskelighetsgraden selv. Personlig synes jeg dette er genialt.
Jeg synes da å for eksempel slå Dark Aeons-ene er en rimelig stor utfordring - tenker da spesielt på det taktiske. Du må jo ha en god del intuitet og dyktighet hvis du skal banke en av dem. Tenker da på svakheter, sterkheter og prøve å finne en god taktikk for å slå dem. Det finnes jo også en hel haug med andre slosskamper i monsterarenaen som du kan prøve deg på.
Godt poeng. For eksempel for å gidde og slå Dark aeons-ene må man jo gjøre en god del ting som krever stor tålmodighet, så jeg kan jo forstå at folk ikke gidder dette, og dermed ikke orker å begi seg ut på de virkelige store utfordringene - noe som jeg mener mangler i det andre FF-spillene, og dermed ser meget positivt på dette.
Ellers er jeg enig med deg at karakterene er altfor klisjéaktige i FFX, og voice-actingen er horribel. Men jeg synes historien i seg selv ikke var så altfor elendig som så mange skal ha det til. Det var flere overraskelsesmomenter (Slutten for eksempel), og jeg ble dermed virkelig revet med i historien.
Det er også sant at du må spille en del for at historien virkelig skal bli engasjerende. Tja, nå vet ikke jeg helt hvor langt du er kommet og følgende som jeg har tenkt å skrive bør dermed ikke leses hvis du ikke vil ha noe spolert (Selv om det skal sies at det er en svært liten spoiler):
Når det begynner å bli konflikter mellom religionen og samfunnet, det er først da det begynner å bli virkelig engasjerende.
Ellers er jeg enig med deg i de negative sidene av FFX, men jeg syntes de positive sidene, som ulinære oppgraderingssystemet, haugevis med harde ekstrabosser, blitzball, historien( tenker da spesielt på Spiras historie), veier tyngre enn de negative aspektene av spillet, og dermed er FFX, i mine øyne, et bra spill. Det skal sies at det er, etter min mening, blandt det dårlige Squareenix har produsert av FF-spill.
Men sånn helt tilslutt vil jeg bare si at det er jo en grunn for at karakterer blir til klisjeer, siden det er det som appellerer til folk flest, og dermed blir det brukt om og om igjen. Det er i hvert fall slikt med meg i FFVIII. Squall er en typisk klisjéfylt karakter. Distansert fra andre, liker å gjøre tingene på sin måte, egoistisk og innesluttet. Men det appellerer til en god del folk, og når folk klarer å identifisere seg med dem, så blir de engasjert, uavhengig av om de har sett dette tusen ganger før. Dette gjelder for meg også. I tillegg så er det ikke en historie i FF som gjør at jeg klarer å se alt hva som skjer, og dermed synes jeg heller ikke historien er dårlig. I tillegg så klarer Squarenix å kombinere sammen historien, slik at det blir en god sammenheng mellom det hele, slik at dette blir en god og fengende klisjé-historie.
I FFVIII blir man faktisk belønnet for å ikke levle, siden monsterene/bossene etc. levler opp når du levler, så dermed er det faktisk enklere å ikke levle opp. På en annen side kan man kan jo faktisk enkelt sette av en 20-30 minutt til å levle opp noen levler hvis man føler man er for dårlig. Og dermed kan en altså bestemme vanskelighetsgraden selv. Personlig synes jeg dette er genialt.
Jeg synes da å for eksempel slå Dark Aeons-ene er en rimelig stor utfordring - tenker da spesielt på det taktiske. Du må jo ha en god del intuitet og dyktighet hvis du skal banke en av dem. Tenker da på svakheter, sterkheter og prøve å finne en god taktikk for å slå dem. Det finnes jo også en hel haug med andre slosskamper i monsterarenaen som du kan prøve deg på.
Godt poeng. For eksempel for å gidde og slå Dark aeons-ene må man jo gjøre en god del ting som krever stor tålmodighet, så jeg kan jo forstå at folk ikke gidder dette, og dermed ikke orker å begi seg ut på de virkelige store utfordringene - noe som jeg mener mangler i det andre FF-spillene, og dermed ser meget positivt på dette.
Ellers er jeg enig med deg at karakterene er altfor klisjéaktige i FFX, og voice-actingen er horribel. Men jeg synes historien i seg selv ikke var så altfor elendig som så mange skal ha det til. Det var flere overraskelsesmomenter (Slutten for eksempel), og jeg ble dermed virkelig revet med i historien.
Det er også sant at du må spille en del for at historien virkelig skal bli engasjerende. Tja, nå vet ikke jeg helt hvor langt du er kommet og følgende som jeg har tenkt å skrive bør dermed ikke leses hvis du ikke vil ha noe spolert (Selv om det skal sies at det er en svært liten spoiler):
Når det begynner å bli konflikter mellom religionen og samfunnet, det er først da det begynner å bli virkelig engasjerende.
Ellers er jeg enig med deg i de negative sidene av FFX, men jeg syntes de positive sidene, som ulinære oppgraderingssystemet, haugevis med harde ekstrabosser, blitzball, historien( tenker da spesielt på Spiras historie), veier tyngre enn de negative aspektene av spillet, og dermed er FFX, i mine øyne, et bra spill. Det skal sies at det er, etter min mening, blandt det dårlige Squareenix har produsert av FF-spill.
Men sånn helt tilslutt vil jeg bare si at det er jo en grunn for at karakterer blir til klisjeer, siden det er det som appellerer til folk flest, og dermed blir det brukt om og om igjen. Det er i hvert fall slikt med meg i FFVIII. Squall er en typisk klisjéfylt karakter. Distansert fra andre, liker å gjøre tingene på sin måte, egoistisk og innesluttet. Men det appellerer til en god del folk, og når folk klarer å identifisere seg med dem, så blir de engasjert, uavhengig av om de har sett dette tusen ganger før. Dette gjelder for meg også. I tillegg så er det ikke en historie i FF som gjør at jeg klarer å se alt hva som skjer, og dermed synes jeg heller ikke historien er dårlig. I tillegg så klarer Squarenix å kombinere sammen historien, slik at det blir en god sammenheng mellom det hele, slik at dette blir en god og fengende klisjé-historie.
vel, liker man fantasy som ringenes herre, star wars osv. så liker man final fantasy. av alle jeg kjenner som ikke liker final fantasy så liker heller ikke de fantasy generelt å er heller ikke glad i å lese bøker å de klarer ikke se en film med mindre det er action action action hele veien. rollespill generelt er en uting for disse menneskene, å det mest avanserte de gidder å sette seg inn i er fifa eller kansje WRC rally å annen instant action spill som ikke krever tålmodighet. å da er det klart et spill som final fantasy blir en kjip affære å sette seg ner med.
jeg liker final fantasy fordi det er mye som å lese en bok eller se en ekstra lang film med deg selv i hovedrollen. plottene synes jeg er interresange fordi jeg liker fantasy/eventyr historier å leser både mange bøker i fantasy sjangeren som lotr, tidshjulet, dune osv. + at jeg liker filmer som star wars og ringenes herre. å final fantasy spillene er rene fantasy historier som selfølgelig kun appelerer til fans av genren.
er fan av andre fantasy/rollespill som morrowind, gothic, neverwinter nights, diablo, baldurs gate osv. det å utvikle sin egen karakter å rett å slett leve i en virtuel verden hvor man får servert en god story (Hvis man er fantasy fan) tror jeg appelerer til mange.
en klok mann i spillindistrien sa en gang at de fleste gamere spiller for å komme seg bort fra virkeligheten å fordype seg i noen andres verden for en stakket stund. han sammenlignet det med narkotika å mente mange ungdommer tød til dataspill istedefor amfetamin etc. derfor var spill industrien såpass stor som den faktisk er. man kan leve ut sine dagdrømmer om å bli rallymester, vinne fotball vm, banke mike tyson i bokseringen, innta omaha beach på D-Dagen osv. alt var mulig i denne verdenen, å det finnes ingen grenser, å det appelerer til mange selv om det er en virtuell virkelighet... sånn ca det var det han sa, å det kan nok være noe i det.
enkelte mennesker derimot har en mye større evne til å leve seg inn i spill enn andre har, å det er selfølgelig mye morsommere for dem å spille spill.
er ikke mange jeg kjenner som klarer sette seg ner med rollespill, tror faktisk jeg er den eneste, men jeg liker det hvertfall... er ikke alle rollespill som er bra, å kvaliteten på final fantasy er veldig forskjellig selv for en som er fan. personlig syntes jeg final fantasy x-2 var en katastrofe av et spill, men final fantasy x hadde jeg mye glede av, men favoritten er final fantasy VII som for meg er det desidert beste FF spillet til dags dato...
jeg foretrekker dataspill framfor å glane på tv. pleier som regelt kun få med meg fotball og sopranos på tv nå om dagen for eksempel, å det er alt jeg gidder se på på tv å spiller heller hvis jeg kjeder meg framfor å se alt mulig piss på tv.
men jeg liker ikke bare rollespill da. er stor fan av manager spill som championship manager å strategi spill, samt fps spill. battlefield 1942 online er nok det spillet jeg spiller aller mest etersom mann spiller mot andre fra hele verden å jeg elsker andre verdenskrig.
men final fantasy er en genial serie i min bok iallefullefall!
jeg liker final fantasy fordi det er mye som å lese en bok eller se en ekstra lang film med deg selv i hovedrollen. plottene synes jeg er interresange fordi jeg liker fantasy/eventyr historier å leser både mange bøker i fantasy sjangeren som lotr, tidshjulet, dune osv. + at jeg liker filmer som star wars og ringenes herre. å final fantasy spillene er rene fantasy historier som selfølgelig kun appelerer til fans av genren.
er fan av andre fantasy/rollespill som morrowind, gothic, neverwinter nights, diablo, baldurs gate osv. det å utvikle sin egen karakter å rett å slett leve i en virtuel verden hvor man får servert en god story (Hvis man er fantasy fan) tror jeg appelerer til mange.
en klok mann i spillindistrien sa en gang at de fleste gamere spiller for å komme seg bort fra virkeligheten å fordype seg i noen andres verden for en stakket stund. han sammenlignet det med narkotika å mente mange ungdommer tød til dataspill istedefor amfetamin etc. derfor var spill industrien såpass stor som den faktisk er. man kan leve ut sine dagdrømmer om å bli rallymester, vinne fotball vm, banke mike tyson i bokseringen, innta omaha beach på D-Dagen osv. alt var mulig i denne verdenen, å det finnes ingen grenser, å det appelerer til mange selv om det er en virtuell virkelighet... sånn ca det var det han sa, å det kan nok være noe i det.
enkelte mennesker derimot har en mye større evne til å leve seg inn i spill enn andre har, å det er selfølgelig mye morsommere for dem å spille spill.
er ikke mange jeg kjenner som klarer sette seg ner med rollespill, tror faktisk jeg er den eneste, men jeg liker det hvertfall... er ikke alle rollespill som er bra, å kvaliteten på final fantasy er veldig forskjellig selv for en som er fan. personlig syntes jeg final fantasy x-2 var en katastrofe av et spill, men final fantasy x hadde jeg mye glede av, men favoritten er final fantasy VII som for meg er det desidert beste FF spillet til dags dato...
jeg foretrekker dataspill framfor å glane på tv. pleier som regelt kun få med meg fotball og sopranos på tv nå om dagen for eksempel, å det er alt jeg gidder se på på tv å spiller heller hvis jeg kjeder meg framfor å se alt mulig piss på tv.
men jeg liker ikke bare rollespill da. er stor fan av manager spill som championship manager å strategi spill, samt fps spill. battlefield 1942 online er nok det spillet jeg spiller aller mest etersom mann spiller mot andre fra hele verden å jeg elsker andre verdenskrig.
men final fantasy er en genial serie i min bok iallefullefall!
C
Ja, FFX har ræva stemmeskuespill, og jeg er tydeligvis den eneste i "rollespill seksjonen" (ja, vet den ikke eksisterer, men da den gjorde det) som mente at musikken i FFX er kjedelig, hvilket den er.
Random Encounter kan diskuteres. Jeg digga det med at du kunne fange monstra, og sloss mot über monstrer på den arenaen, og alle de tinga du fikk da du fanga alle på en region.
Faktisk så er FFX ganske fullt av muligheter (gjemte steder, sphere grid, dark aeons, battle arenaen m.m.
Ja, alt er linært frem til du kommer mot slutten, da du får tak i luftskipet, og du kan gjøre masse andre ting. (som nevnt over)
Det kommer ann på hvor mye du gjør ut av det.
Sunken gelnica i FFVII feks. har en del vanskelige monstre som tar deg på ett slag. Men jeg skjønner hva du mener.
Gjør du mye ut av spilla (som jeg har gjort.) så du sloss mot Ruby, Emerald, omega, ozma og dark aeons, så ikke kom å si det ikke trenger dyktighet. Der må du legge strategi og faktisk tenke en del, for å finne ut hva som er best.
Et glimmrende eksempel på det, er materia systemet i FFVII. Junction systemet i FFVIII er ikke fullt så avansert, men du trengs litt tenking der og. FFIX derimot, er laga for unger. Det ability systemet er utrolig enkelt.
Å joda!! FFX er vel spillet der powerlevling er enklest. Å fylle opp sphere griden så du får 255 av alle stats (untatt luck, for det tar helvetes lang tid) er enkelt som faen, bare du går inn for det.
Et par instillinger på overdrive mode, litt bra items, og en Tonberry king, bidrar i rundt 1,5 til 2 millioner exp. Og sphers er ikke vanskelig å få tak i. Battle arenaen har monstre som gir 30 av hver sphere, etter en kamp. (jævla lette kamper.) Men det kommer selfølgelig et stykke ute i spillet.
Jeg hater Tidus og Yuna.
Har aldri blitt så flau over å spilt et spill som jeg ble, da det stod utenfor det tempelt og gapskratta. Faen, da satte jeg på noe annet på TVen mens de holdt på.
_______
Ja, det er veldig mye rettet mot FFX, og jeg synes faktisk det er ganske tåpelig å angripe hele jævla serien, basert på ett spill.
FFVII, FFVIII og FFIX er fantastisk mye bedre. Musikken er utrolig bra, historiene er utrolig bra. Spessielt FFVII og VIII, pga. av alle spekulasjonene rundt hva som skjedde\kan skje.
Var virkelig acients folka så utrolig 'snille'. Har du egentlig fulgt etter Sephiroth i det heletatt, og til sist men ikke minst, har vi den beryktede U=R teorien i FFVIII.
Jeg synes Final Fantasy er en helvetes bra serie. Bassert på spilla 6,7,8,9 og 10 (til en viss grad). Jeg fikk lånt meg FFX-2, men etter jeg så introen, ga jeg faen. Så det har tapt seg litt i de senere spilla.
Det her er skrevet i fullt hastverk, så jeg tar forbehold mot skrivefeil, selvmotsigelser, og andre eventuelle dummheter
Random Encounter kan diskuteres. Jeg digga det med at du kunne fange monstra, og sloss mot über monstrer på den arenaen, og alle de tinga du fikk da du fanga alle på en region.
Faktisk så er FFX ganske fullt av muligheter (gjemte steder, sphere grid, dark aeons, battle arenaen m.m.
Ja, alt er linært frem til du kommer mot slutten, da du får tak i luftskipet, og du kan gjøre masse andre ting. (som nevnt over)
Det kommer ann på hvor mye du gjør ut av det.
Sunken gelnica i FFVII feks. har en del vanskelige monstre som tar deg på ett slag. Men jeg skjønner hva du mener.
Gjør du mye ut av spilla (som jeg har gjort.) så du sloss mot Ruby, Emerald, omega, ozma og dark aeons, så ikke kom å si det ikke trenger dyktighet. Der må du legge strategi og faktisk tenke en del, for å finne ut hva som er best.
Et glimmrende eksempel på det, er materia systemet i FFVII. Junction systemet i FFVIII er ikke fullt så avansert, men du trengs litt tenking der og. FFIX derimot, er laga for unger. Det ability systemet er utrolig enkelt.
Å joda!! FFX er vel spillet der powerlevling er enklest. Å fylle opp sphere griden så du får 255 av alle stats (untatt luck, for det tar helvetes lang tid) er enkelt som faen, bare du går inn for det.
Et par instillinger på overdrive mode, litt bra items, og en Tonberry king, bidrar i rundt 1,5 til 2 millioner exp. Og sphers er ikke vanskelig å få tak i. Battle arenaen har monstre som gir 30 av hver sphere, etter en kamp. (jævla lette kamper.) Men det kommer selfølgelig et stykke ute i spillet.
Jeg hater Tidus og Yuna.
Har aldri blitt så flau over å spilt et spill som jeg ble, da det stod utenfor det tempelt og gapskratta. Faen, da satte jeg på noe annet på TVen mens de holdt på.
_______
Ja, det er veldig mye rettet mot FFX, og jeg synes faktisk det er ganske tåpelig å angripe hele jævla serien, basert på ett spill.
FFVII, FFVIII og FFIX er fantastisk mye bedre. Musikken er utrolig bra, historiene er utrolig bra. Spessielt FFVII og VIII, pga. av alle spekulasjonene rundt hva som skjedde\kan skje.
Var virkelig acients folka så utrolig 'snille'. Har du egentlig fulgt etter Sephiroth i det heletatt, og til sist men ikke minst, har vi den beryktede U=R teorien i FFVIII.
Jeg synes Final Fantasy er en helvetes bra serie. Bassert på spilla 6,7,8,9 og 10 (til en viss grad). Jeg fikk lånt meg FFX-2, men etter jeg så introen, ga jeg faen. Så det har tapt seg litt i de senere spilla.
Det her er skrevet i fullt hastverk, så jeg tar forbehold mot skrivefeil, selvmotsigelser, og andre eventuelle dummheter
Åhhh!!! Jeg blir så oppgitt, jeg gir opp...
Huff huff..
Jeg syns i allefall FF er genialt, selfølgelig har det hatt sine nedturer og noen overaskelser, men ser du bort i fra de få spilla som er dårlige, så er det genialt :tommelopp:
Det som er bra med FF er at.. alt er liksom så gjennomtenkt.. så gjennomført.
Karakterene varierer jo ganske mye, men er jo ganske så bra dem å, som f.eks Cloud (FFVII) han har jo ganske så dyp forhistorie og ganske fet personlighet.
Story varierer jo fra spill til spill, FFVII er vel den beste hittil, så kommer FFIX tenker jeg. Det er bare noe med stemningen som gjør det bra synes jeg, du blir liksom hekta og greier.
Så er det ikke alle spill som gir deg 70-100 timer underholdning, vis du blir hekta og liker FF selfølgelig.
Selfølgelig det har jo noe med smak og behag og gjøre og da.Det er ikke alle som er klare for dype historier og lange spill
EDIT: en vis ansvarlig her tvang meg på tortur-benken for å begrunnet svaret mer
Huff huff..
Jeg syns i allefall FF er genialt, selfølgelig har det hatt sine nedturer og noen overaskelser, men ser du bort i fra de få spilla som er dårlige, så er det genialt :tommelopp:
Det som er bra med FF er at.. alt er liksom så gjennomtenkt.. så gjennomført.
Karakterene varierer jo ganske mye, men er jo ganske så bra dem å, som f.eks Cloud (FFVII) han har jo ganske så dyp forhistorie og ganske fet personlighet.
Story varierer jo fra spill til spill, FFVII er vel den beste hittil, så kommer FFIX tenker jeg. Det er bare noe med stemningen som gjør det bra synes jeg, du blir liksom hekta og greier.
Så er det ikke alle spill som gir deg 70-100 timer underholdning, vis du blir hekta og liker FF selfølgelig.
Selfølgelig det har jo noe med smak og behag og gjøre og da.Det er ikke alle som er klare for dype historier og lange spill
EDIT: en vis ansvarlig her tvang meg på tortur-benken for å begrunnet svaret mer
Tja, meninger er meninger, det skal ikke alltid være nødvendig å begrunne de. Jeg føler på ingen måte behov for å forsvare at jeg liker Final Fantasy ekstremt godt, og jeg setter FFVII blandt de tre beste spillene jeg noensinne har spillt.
Shadar velger å bruke FFX som eksempel. Det gjør det ekstra lett for han å angripe serien på, fordi det spillet er tross alt regnest som en av de svakeste i serien. Jeg har ALDRI likt FPS, men hvis jeg skal være nødt for å begrunne det så ville jeg ha gjort det unødvendig enkelt ved å plukke frem et av de absolutt dårligste FPS'ene i spillhistorien, nemlig Ed Hunter (Iron Maiden).
I tillegg har Shadar blitt forelsket i sjangeren vi liker å kalle vestlig rpg. Dermed har han funnet ut at han foretrekker den delen, og derfor bestemmer han seg for å gå til krig mot alle som liker den østlige varianten, av en eller annen pussig grunn. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger kan det virke sånn.
Uansett, noen liker Final Fantasy, andre liker det ikke. Noen liker vestlig rpg, andre liker østlig rpg. Hvis det skal være sånn at en sjanger er dårligere enn en annen, så har jeg misforstått hele poenget med å ha flere sjangre.
Shadar velger å bruke FFX som eksempel. Det gjør det ekstra lett for han å angripe serien på, fordi det spillet er tross alt regnest som en av de svakeste i serien. Jeg har ALDRI likt FPS, men hvis jeg skal være nødt for å begrunne det så ville jeg ha gjort det unødvendig enkelt ved å plukke frem et av de absolutt dårligste FPS'ene i spillhistorien, nemlig Ed Hunter (Iron Maiden).
I tillegg har Shadar blitt forelsket i sjangeren vi liker å kalle vestlig rpg. Dermed har han funnet ut at han foretrekker den delen, og derfor bestemmer han seg for å gå til krig mot alle som liker den østlige varianten, av en eller annen pussig grunn. Jeg vet ikke hvorfor, men noen ganger kan det virke sånn.
Uansett, noen liker Final Fantasy, andre liker det ikke. Noen liker vestlig rpg, andre liker østlig rpg. Hvis det skal være sånn at en sjanger er dårligere enn en annen, så har jeg misforstått hele poenget med å ha flere sjangre.
Opprinnelig skrevet av Seadog@26.10.2004, 21.10
EDIT: en vis ansvarlig her tvang meg på tortur-benken for å begrunnet svaret mer
EDIT: en vis ansvarlig her tvang meg på tortur-benken for å begrunnet svaret mer
Takket være at du utdypet følelsene dine rundt FF-serien litt, vet vi alle nå mer om hvorfor du setter pris på den.
Men gjelder ikke mesteparten av punktene han angriper for de fleste andre spillene i serien også?
Midt-på-treet-stemmeskuespill, "Verden trues av en ond makt og bare du og dine venner kan redde den"-plott, storslagne FMV-sekvenser osv. er mer eller mindre konstante i FF-formelen. Og kom ikke her og si at samtlige spill i FF-serien lansert i det siste ikke er bygd opp rundt en enkel formel.
Vel... FFX er det (foreløpig) siste spillet i FF-serien som følger den vante formelen (shut up about the broccoli (FFX-2)), og ergo den ypperste representanten for serien.
Ingen edru personer over lovlig alder for tannregulering vil påstå at Ed Hunter er det ypperste innen FPS.
Etter at et spill har kommet opp i 11-12 oppfølgere føler jeg at man ikke lenger trenger å velge den siste som "ypperste representant" for serien.
Og ja, klisjeer. Uff. Verden er full av dem, likevel betraktes de som noe stygt og slemt og negativt. Folk har klisjefobi, det er der problemet ligger. Alle spillene er bygd rundt en egen formel, men det er jo det som er oppfølgere. Doom 3 ville ikke vært det samme uten de sataniske tegnene og selveste beelzebub som sisteboss, eller?
Og hvorfor skal alltid folk komme med det utrolige svake argumentet "duh, det er bare sånn "en ond makt truer verden og du må save-the-day"? Er det virkelig så vanskelig å se at det er faktisk det som skjer i mellom som er interessant? Jeg er sikker på at det finnes ennå ikke et eneste spill på markedet som ikke har en eneste klisje, og den "redde verden" formelen går ikke bare igjen i Final Fantasy, men så og si alle andre action/adventure/rpg spill som finnes.
Ja, selv Planescape Torment er klisje som faen. Men det er det ingen som klarer å innse. Spill i seg selv er mer stappfullt av klisjeer enn noe annet underholdningsmedia. Energy? Extra life? "Game Over"? "Save the world"? "Dexterity, Stats, Potions", etc etc. Hvis man er redd for klisjeer så bør man generellt holde seg unna spill.
Og ja, klisjeer. Uff. Verden er full av dem, likevel betraktes de som noe stygt og slemt og negativt. Folk har klisjefobi, det er der problemet ligger. Alle spillene er bygd rundt en egen formel, men det er jo det som er oppfølgere. Doom 3 ville ikke vært det samme uten de sataniske tegnene og selveste beelzebub som sisteboss, eller?
Og hvorfor skal alltid folk komme med det utrolige svake argumentet "duh, det er bare sånn "en ond makt truer verden og du må save-the-day"? Er det virkelig så vanskelig å se at det er faktisk det som skjer i mellom som er interessant? Jeg er sikker på at det finnes ennå ikke et eneste spill på markedet som ikke har en eneste klisje, og den "redde verden" formelen går ikke bare igjen i Final Fantasy, men så og si alle andre action/adventure/rpg spill som finnes.
Ja, selv Planescape Torment er klisje som faen. Men det er det ingen som klarer å innse. Spill i seg selv er mer stappfullt av klisjeer enn noe annet underholdningsmedia. Energy? Extra life? "Game Over"? "Save the world"? "Dexterity, Stats, Potions", etc etc. Hvis man er redd for klisjeer så bør man generellt holde seg unna spill.
Så... ja. Nå nevnte jeg ikke klisjéer som noe negativt i mitt forrige innlegg, men... jeg tror en oppegående herremann som deg selv innser at det viktige ikke dreier seg om hvorvidt man benytter seg av klisjéer, men hvordan.
Jeg ble litt... skal vi si motløs da jeg fyrte opp FFX og merket meg at det forfriskende karakterdesignet jeg så i FFIX var borte som morgendugg rundt klokka tolv på en gloheit sommerdag. Og det der med at Tidus stort sett sa "Huuuh...?" eller "Åh, <gjenta forrige replikk med aha!-tonefall og litt mindre avanserte ord>!" hver gang noen sa noe til ham appellerte ikke helt til meg. FFIX, derimot, var et skritt i riktig retning. Det som irriterer meg aller mest med FFX er at Kvadrat later til å ha styrt unna frontkollisjonen med den positive forbedringsbussen i siste øyeblikk.
Unntatt supersmarte deg?
Jeg ble litt... skal vi si motløs da jeg fyrte opp FFX og merket meg at det forfriskende karakterdesignet jeg så i FFIX var borte som morgendugg rundt klokka tolv på en gloheit sommerdag. Og det der med at Tidus stort sett sa "Huuuh...?" eller "Åh, <gjenta forrige replikk med aha!-tonefall og litt mindre avanserte ord>!" hver gang noen sa noe til ham appellerte ikke helt til meg. FFIX, derimot, var et skritt i riktig retning. Det som irriterer meg aller mest med FFX er at Kvadrat later til å ha styrt unna frontkollisjonen med den positive forbedringsbussen i siste øyeblikk.
Unntatt supersmarte deg?
Hehe, neida, det er bare det at jeg har fått inntrykk at folk som klager på mengden med klisjeer i Final Fantasy serien fornekter at Planescape Torment har noen form for klisje i det store å hele.
...og ja, enig med FFX. FFIX var noe jeg satt meg ned å spillte og brukte 5 dager på å fullføre, i strekk så og si. Jeg klarte ikke å rive meg unna. Et av mine favorittspill i serien. Jeg må ærlig innrømme at jeg klarte veldig bra å nyte FFX ved første gjennomgang, men jeg fikk aldri den store opplevelsen jeg fikk av FFVII og FFIX. FFVIII og FFX føltes ganske dødt ut for meg. FFVIII var langt bedre enn FFX, i ettertid, de liksom-dramatiske hendelsene der var ikke så dårlig fremført som i FFX.
...og ja, enig med FFX. FFIX var noe jeg satt meg ned å spillte og brukte 5 dager på å fullføre, i strekk så og si. Jeg klarte ikke å rive meg unna. Et av mine favorittspill i serien. Jeg må ærlig innrømme at jeg klarte veldig bra å nyte FFX ved første gjennomgang, men jeg fikk aldri den store opplevelsen jeg fikk av FFVII og FFIX. FFVIII og FFX føltes ganske dødt ut for meg. FFVIII var langt bedre enn FFX, i ettertid, de liksom-dramatiske hendelsene der var ikke så dårlig fremført som i FFX.
Opprinnelig skrevet av LocoLennon@26.10.2004, 21.29
Hehe, neida, det er bare det at jeg har fått inntrykk at folk som klager på mengden med klisjeer i Final Fantasy serien fornekter at Planescape Torment har noen form for klisje i det store å hele.
...og ja, enig med FFX. FFIX var noe jeg satt meg ned å spillte og brukte 5 dager på å fullføre, i strekk så og si. Jeg klarte ikke å rive meg unna. Et av mine favorittspill i serien. Jeg må ærlig innrømme at jeg klarte veldig bra å nyte FFX ved første gjennomgang, men jeg fikk aldri den store opplevelsen jeg fikk av FFVII og FFIX. FFVIII og FFX føltes ganske dødt ut for meg. FFVIII var langt bedre enn FFX, i ettertid, de liksom-dramatiske hendelsene der var ikke så dårlig fremført som i FFX.
Hehe, neida, det er bare det at jeg har fått inntrykk at folk som klager på mengden med klisjeer i Final Fantasy serien fornekter at Planescape Torment har noen form for klisje i det store å hele.
...og ja, enig med FFX. FFIX var noe jeg satt meg ned å spillte og brukte 5 dager på å fullføre, i strekk så og si. Jeg klarte ikke å rive meg unna. Et av mine favorittspill i serien. Jeg må ærlig innrømme at jeg klarte veldig bra å nyte FFX ved første gjennomgang, men jeg fikk aldri den store opplevelsen jeg fikk av FFVII og FFIX. FFVIII og FFX føltes ganske dødt ut for meg. FFVIII var langt bedre enn FFX, i ettertid, de liksom-dramatiske hendelsene der var ikke så dårlig fremført som i FFX.
124822
...men likevel, som alle andre spill først og fremst har som hensikt, så underholder Final Fantasy til de grader for noen. Heldigvis er det det jeg bryr meg om.
Hva er egentlig vitsen med å spørre? Enten så liker en det eller så gjør en det ikke. Jeg hater FPS, noen andre hater J-RPG, eller generellt FF serien. Du har til og med innrømmet at du elsket FFVII en gang i tiden. Hvorfor bruker du da det dårligste spillet som eksempel? De fleste vet at FFX ikke er beste representant for serien.
Forøvrig er jeg veldig interessert i å høre hva som er feilaktige klisjeer å bruke, mens hva som er riktig?
Hva er egentlig vitsen med å spørre? Enten så liker en det eller så gjør en det ikke. Jeg hater FPS, noen andre hater J-RPG, eller generellt FF serien. Du har til og med innrømmet at du elsket FFVII en gang i tiden. Hvorfor bruker du da det dårligste spillet som eksempel? De fleste vet at FFX ikke er beste representant for serien.
Forøvrig er jeg veldig interessert i å høre hva som er feilaktige klisjeer å bruke, mens hva som er riktig?
Jeg har spilt Final Fantasy 5,6,7,8,9 og 10, jeg. Syveren var bra. Åtteren var dårligere, kjedeligere og dessuten nesten blottet for et plott som var mulig å følge uten en busslast med syre. Nieren var uengasjerende, tieren var bedriten. Fem og seks spilte jeg i prinsippet for sent, selv om jeg ikke er to sekunder i tvil om at jeg hadde elsket dem når de kom. De er gode, men trege og noe uengasjerende. Likevel imponerende bruk av SNES-en.
Chrono Trigger, Secret of Mana 1-2 og flere andre Square-titler har jeg en del til overs for. Det er bare konvensjonene i Final Fantasy som begynner å gå meg solid på nervene. Jada, det er "velbrukte klisjeer", men selv klisjeer kan settes i spenstig kontekst!
Chrono Trigger, Secret of Mana 1-2 og flere andre Square-titler har jeg en del til overs for. Det er bare konvensjonene i Final Fantasy som begynner å gå meg solid på nervene. Jada, det er "velbrukte klisjeer", men selv klisjeer kan settes i spenstig kontekst!
Ah, jeg skjønner. Du har altså bare en litt annen formening om FF serien enn andre. Men det er jo helt klart en smakssak. Du liker spill som Chrono Trigger osv, men ikke mesteparten av Final Fantasy serien. Jeg foretrekker Final Fantasy fremfor noe annet jeg har spillt av Squaresoft, selv om jeg må ærlig innrømme at jeg elsket Chrono Trigger, og det spillte jeg faktisk ganske nylig.
Jaja, hipp hurra for spill!
Jaja, hipp hurra for spill!