Hva Sony har å by på fremover
- Trådstarter Jostein
- Startdato
Drit i Uncharted 3, start heller opp LittleBigPlanet 2 siden Move Pack er ute. Masse nytt, Move-støtte i LBP2 og greier, og dessuten en unik levelpakke. Som så klart er såpass stor og fancy at den er dyrere enn alt annet du får kjøpt til LBP2. Ah well.
Veeeel, i dag ble dagen hvor jeg satte meg ned med Move-pakka til LittleBigPlanet 2 og jeg kan vel tipse litt om den.
Først: Move-pakka er, som alt annet nedlastbart til LBP2, en tvungen nedlasting så du får en halv gig om du vil eller ikke neste gang du starter spillet (eller du fikk den sist du starta det, jeg veit da ikke når du sist spilte LBP2). Greia er at det følger med ganske mye rart; DLC-et er både en feature patch, Create Mode-oppdatering og bugfix i tillegg til DLC. Dermed er det noe du får uten å betale et øre, skal vi se hva det er da:
For det første: Det du kjøper, i tillegg til nye brett, er muligheten til å mekke dine egne Move-baserte greier i Create Mode. Det vil si at du får en Brain Crane (powerup på samme måte som Grappling Hook og gjengen) som lar deg plukke opp ting med Move-kontrolleren, inkludert andre spillere. Dette er stor moro, og er hva mesteparten av DLC-brettene baserer seg på. En ny Moveinator (samme som Controlinator, bare for Move) følger også med, og det lar deg mekke egne spill som bruker Move akkurat slik du gidder. Ja, og så kan du ENDELIG mekke dine EGNE klistremerker, med tegninger, tekst og alt du vil. Med gjennomsiktig bakgrunn.
Og da er vi vel inne på første "hva i helvete"-moment. For du kan ikke bruke Move i Create Mode, unntatt når du tegner klistremerker eller bruker noen av Move-objektene (og da MÅ du bruke den). Noe som er litt pussig, for å si det sånn. Du må fortsatt utforme brettene dine med kontrolleren din. Jaja, litt merkelig men det får gå. Hva med brettene?
Jo, de er for det meste helt utmerkede. Du får seks-sju nye Story-brett (antallet avhenger litt av om du synes opplæringsbrettet teller), som forteller historien om de tapre sackbotene og deg selv som bekjemper en levende terte. Som er ond, av en eller annen grunn. Plottet er meningsløst, men det er utformet som et eventyr, komplett med fortellerstemme som leser på rim. Sammen med de nye eventyraktige omgivelsene må du være død på innsida for ikke å bli sjarmert, selv om det rimelig opplagt er sikta inn mot unger. Uansett, jeg koste meg.
Alle brettene bruker Brain Crane (greia som lar deg flytte ting med Move-kontrolleren), og dermed er det duket for å drasse med seg ildfluer, spretteplattformer, frukt og alt mulig annet rask gjennom brettene. Av og til må du også flytte litt på noen plattformer for å komme videre. Det er ikke akkurat superavansert, men det føles skikkelig tilfredsstillende og det er variert nok til at man ikke går lei. LBP-gameplayet er like solid som før, og dette føles mest som et naturlig tilskudd istedenfor noe revolusjonerende nytt (spesielt for de som har Wii). Uansett, jeg koste meg, og det er nok av utfordringer for særinger som meg som vil ha alt som kan samles og fullføre hele skiten uten å dø.
Men så er det tilleggsbrettene. Underveis plukker du opp et lass med minigames som utnytter Move-funksjonaliteten litt sprekere enn hovedbrettene, og de spenner fra "ganske artig" (Tower Defence-minispillet, Lemmings-klonen) til "helt greit" (puzzle-spillene) og "dette er noe dritt" (Pond Skater). Helt streit, techdemos og sånt, men du må spille flere av spillene ørten ganger for å få alle samlegreiene du har betalt for. Dette går fra moro til grind på cirka tre sekunder, og er det desidert kjipeste med pakka. Ikke at det er så hønnvanskelig, men jeg gleder meg ikke til å jobbe for å klare Tower Defence-greia perfekt (eneste jeg mangler) og da blir en artig ekstrabonus til en feit minus i regninga.
Noe annet som er en feit minus, er hvor shaky stevens Move-kontrolleren faktisk er. Du skal ikke sitte mange minutter før pekeren begynner å hoppe helt kokkelimonke i forhold til hvor du peker, det vil si at kontrolleren blir desynca i forhold til hvor PS3-en tror den befinner seg. Dermed må du holde inne Select i noen sekunder og kalibrere kontrolleren på nytt, som tar cirka fem sekunder til. Det er omtrent så smertefritt som det kan få blitt, men det er også helt skandaløst at ikke systemet funker bedre enn dette. Greit nok at Wii-en er mindre presis, men der slipper jeg å sitte og passe på at maskinen vet hvor kontrolleren er, om ikke annet. Grem.
En annen ting er at flere av minispillene fungerer sånn at du peker på skjermen, og så dukker det opp en markør som viser hvor du peker. Akkurat slik man regner med, men markøren er alltid diger og feit og hotspot-en som faktisk registrerer hvor du peker er bare noen få piksler i diameter. Dermed sitter du ofte, i et spill som krever presisjon og raske reflekser, og trykker desperat og fånyttes mens alt går til faen. Igjen: Dette funker på Wii. Hva. Faen.
Så, ja, blanda drops. På den ene siden er de nye brettene skikkelig artige og mesterlig laget, men på den annen side er det noen designmessige brølere og en del iboende svakheter i systemet som trekker ned. Uansett: Har du LBP2 og en Move-kontroller bør det ikke være så mye å lure på, med mindre du er dritlei LBP2. Noe som er lite sannsynlig siden det er et objektivt skikkelig bra spill. Har du ikke en Move-kontroller spørs det vel om det er noen vits i å kjøpe en bare for å kose seg med det eneste spillet som faktisk bruker den vettugt (kanskje i tillegg til Resident Evil 5, jeg gidder ikke kjøpe det til PS3 bare for å finne ut det).
Først: Move-pakka er, som alt annet nedlastbart til LBP2, en tvungen nedlasting så du får en halv gig om du vil eller ikke neste gang du starter spillet (eller du fikk den sist du starta det, jeg veit da ikke når du sist spilte LBP2). Greia er at det følger med ganske mye rart; DLC-et er både en feature patch, Create Mode-oppdatering og bugfix i tillegg til DLC. Dermed er det noe du får uten å betale et øre, skal vi se hva det er da:
- Vel, muligheten til å spille spillet med Move-kontrolleren din er gratis. Dermed kan du spille brett andre mekker som bruke Move.
- Noen nye endringer i grensesnittet; du har nå "More Stories" som en egen kategori i Story-delen, slik at du slipper å krøkke rundt for å finne DLC-brettene du har betalt for hvis du vil spille dem. Kjekt!
- Det er vel det hele.
For det første: Det du kjøper, i tillegg til nye brett, er muligheten til å mekke dine egne Move-baserte greier i Create Mode. Det vil si at du får en Brain Crane (powerup på samme måte som Grappling Hook og gjengen) som lar deg plukke opp ting med Move-kontrolleren, inkludert andre spillere. Dette er stor moro, og er hva mesteparten av DLC-brettene baserer seg på. En ny Moveinator (samme som Controlinator, bare for Move) følger også med, og det lar deg mekke egne spill som bruker Move akkurat slik du gidder. Ja, og så kan du ENDELIG mekke dine EGNE klistremerker, med tegninger, tekst og alt du vil. Med gjennomsiktig bakgrunn.
Og da er vi vel inne på første "hva i helvete"-moment. For du kan ikke bruke Move i Create Mode, unntatt når du tegner klistremerker eller bruker noen av Move-objektene (og da MÅ du bruke den). Noe som er litt pussig, for å si det sånn. Du må fortsatt utforme brettene dine med kontrolleren din. Jaja, litt merkelig men det får gå. Hva med brettene?
Jo, de er for det meste helt utmerkede. Du får seks-sju nye Story-brett (antallet avhenger litt av om du synes opplæringsbrettet teller), som forteller historien om de tapre sackbotene og deg selv som bekjemper en levende terte. Som er ond, av en eller annen grunn. Plottet er meningsløst, men det er utformet som et eventyr, komplett med fortellerstemme som leser på rim. Sammen med de nye eventyraktige omgivelsene må du være død på innsida for ikke å bli sjarmert, selv om det rimelig opplagt er sikta inn mot unger. Uansett, jeg koste meg.
Alle brettene bruker Brain Crane (greia som lar deg flytte ting med Move-kontrolleren), og dermed er det duket for å drasse med seg ildfluer, spretteplattformer, frukt og alt mulig annet rask gjennom brettene. Av og til må du også flytte litt på noen plattformer for å komme videre. Det er ikke akkurat superavansert, men det føles skikkelig tilfredsstillende og det er variert nok til at man ikke går lei. LBP-gameplayet er like solid som før, og dette føles mest som et naturlig tilskudd istedenfor noe revolusjonerende nytt (spesielt for de som har Wii). Uansett, jeg koste meg, og det er nok av utfordringer for særinger som meg som vil ha alt som kan samles og fullføre hele skiten uten å dø.
Men så er det tilleggsbrettene. Underveis plukker du opp et lass med minigames som utnytter Move-funksjonaliteten litt sprekere enn hovedbrettene, og de spenner fra "ganske artig" (Tower Defence-minispillet, Lemmings-klonen) til "helt greit" (puzzle-spillene) og "dette er noe dritt" (Pond Skater). Helt streit, techdemos og sånt, men du må spille flere av spillene ørten ganger for å få alle samlegreiene du har betalt for. Dette går fra moro til grind på cirka tre sekunder, og er det desidert kjipeste med pakka. Ikke at det er så hønnvanskelig, men jeg gleder meg ikke til å jobbe for å klare Tower Defence-greia perfekt (eneste jeg mangler) og da blir en artig ekstrabonus til en feit minus i regninga.
Noe annet som er en feit minus, er hvor shaky stevens Move-kontrolleren faktisk er. Du skal ikke sitte mange minutter før pekeren begynner å hoppe helt kokkelimonke i forhold til hvor du peker, det vil si at kontrolleren blir desynca i forhold til hvor PS3-en tror den befinner seg. Dermed må du holde inne Select i noen sekunder og kalibrere kontrolleren på nytt, som tar cirka fem sekunder til. Det er omtrent så smertefritt som det kan få blitt, men det er også helt skandaløst at ikke systemet funker bedre enn dette. Greit nok at Wii-en er mindre presis, men der slipper jeg å sitte og passe på at maskinen vet hvor kontrolleren er, om ikke annet. Grem.
En annen ting er at flere av minispillene fungerer sånn at du peker på skjermen, og så dukker det opp en markør som viser hvor du peker. Akkurat slik man regner med, men markøren er alltid diger og feit og hotspot-en som faktisk registrerer hvor du peker er bare noen få piksler i diameter. Dermed sitter du ofte, i et spill som krever presisjon og raske reflekser, og trykker desperat og fånyttes mens alt går til faen. Igjen: Dette funker på Wii. Hva. Faen.
Så, ja, blanda drops. På den ene siden er de nye brettene skikkelig artige og mesterlig laget, men på den annen side er det noen designmessige brølere og en del iboende svakheter i systemet som trekker ned. Uansett: Har du LBP2 og en Move-kontroller bør det ikke være så mye å lure på, med mindre du er dritlei LBP2. Noe som er lite sannsynlig siden det er et objektivt skikkelig bra spill. Har du ikke en Move-kontroller spørs det vel om det er noen vits i å kjøpe en bare for å kose seg med det eneste spillet som faktisk bruker den vettugt (kanskje i tillegg til Resident Evil 5, jeg gidder ikke kjøpe det til PS3 bare for å finne ut det).
Ikke bare deg, her timer det ut i hytt og gevær. Snoy jobber med saken, visstnok, og da er det som vanlig Twitter som gir svar.
http://kotaku.com/5842586/sonys-pla...wn-sony-hacked-again-credit-card-info-at-risk
De er hacka igjen. lol.
De er hacka igjen. lol.
Erm, den linken er ikke helt rett, se her:
http://kotaku.com/5842586/sonys-playstation-network-goes-down-no-other-news-kotaku-is-the-worst-and-read-by-faggots
http://kotaku.com/5842586/sonys-playstation-network-goes-down-no-other-news-kotaku-is-the-worst-and-read-by-faggots
Viser seg at Lulzsec som hacket PSN brukte anonymiseringstjenesten på HideMyAss.com. Og HideMyAss har offentliggjort infoen: http://blog.hidemyass.com/2011/09/23/lulzsec-fiasco/