Hun burde ha plass til en del bazookaer der.
Jeg kjøpte meg Mini Ninjas og Prototype for en billig penge her om dagen. Har spilt igjennom begge nå.
Mini ninjas var bedre enn forventet egentlig, men jeg tror nok det har litt med hva man gjør det til selv. Jeg tørr ikke tenke på hvor lav vanskelighetsgraden må være på easy og normal. Selv på hard holder nemlig spillet deg i hånden hele veien og passer på at alt går bra til slutt. Derfor trenger du virkelig ikke å gjøre noe annet enn å løpe fremover, trykke på firkant når det kommer en fiende og så løpe videre. Men hvorfor gjøre det når spillet også gir deg muligheten til å angripe fra det skjulte med kule powermoves, ninja magic og diverse ting som shirukens, røykbomber og osv? Bruk fantasien, og vips er spillet ganske artig. Likevel glemmer du liksom ikke så lett at dette er et barnespill, men jeg koste meg lell. Har du en yngre bror eller søster som liker å spille er dette absolutt å vurdere som gave, da det faktisk er kvalitet i dette spillet i motsettning til de fleste barnespill jeg har spilt. Disney. Jeg ser på deg.
Prototype var også artigere enn forventet. Ut i fra trailerene synes jeg kampene så litt meh ut, men det var langt fra sannheten. Du føler deg mektig uten at man har følelsen av å være uovervinnerlig. Det er lett og sammenligne prototype med infamous, da de har rimelig lik setting. Jeg synes at kreftene og bevegelsesmulighetene til Alex Mercer er uendelig mye kulere enn de Cole har. Når du kan kaste busser på helikoptere, gjøre om kroppen til våpen eller rustning, ta over tankes og helikopter og hoppe over hus blir det litt spakt å skyte strøm og skli på togbanen. Om bare resten av Prototype var like bra. Spillet føles aldri like gjennomført som infamous. Det kjører ikke like glatt, grafikken er grumsete og til tider direkte stygg og byen ser nøyaktig lik ut uansett hvor du er. Det er også irriterende små ting som at om du reloader et checkpoint, så har spillet funnet ut at det skal ta vekk halvparten av helsen din, noe som i mitt tilfelle betydde at jeg møtte ut å bygge opp igjen helse hver gang jeg loada et vanskelig mission. Ble veldig irriterende i lengden.
Så oppsummert. Alex Mercer er awesome nok til at jeg i stor grad tilgir de tekniske feilene. Jeg hadde det veldig morro de timene jeg brukte på å spille igjennom det. Hadde dette spillet vært litt mer polert ville det nok blitt en av de store i min bok.
Nå spiller jeg fallout 3. Mothership zeta og Point Lookout. Here I come.