Har omsider fått lagt noen timer I Order of Ecclesia. Denga Dracula i går (om dette er spoiler, kan du gå å bæsje i det hjørnet der borte), så nå er det vel bare en ca. hundre timers spilling igjen. Må ærlig inrømme at jeg synes glyphs er en smule småkjedelig mtp. at man bare har to typer glyphs, og det er det. Sammenlignet med DoS der man har våpen + tre typer sjeler, synes jeg det blir litt simpelt. Men, men. Godsaker uansett.
Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Men kampsystemet mann, det er jo helt vidunderlig. Jeg synes at order of ecclesia er det eneste spillet av de nye castlevania spillene hvor jeg kontinuerlig har byttet våpen og slikt fordi jeg liker så mange forskjellige typer til forskjellige fiender, i DoS brukte jeg kun katana, og i PoR så brukte jeg.. Husker ikke. 
i OoE brukte jeg masse forskjellige greier.
Men jeg savnet all plukkingen og alle samletingene.
i OoE brukte jeg masse forskjellige greier. Men jeg savnet all plukkingen og alle samletingene.
Nå har jeg ike prøvd det siste, men jeg synes PoR var mye bedre enn DoS, mest fordi det var så mye teit samling og tweaking av ting. Men jeg holdt meg jo stort sett til katanaen som slo to ganger på én gang (og man kunne lure til å slå tre) og broadswordet som diska ut så uhorvelig mye deng selv om den tok hele dagen. Av s'nære sjeler varierte jeg i et kjør også. I DoS var våpna så intetsigende at jeg ikke husker hva jeg brukte en gang. Husker bare at jeg ble fitte forbanna av at jeg aldri klarte å slå mannen i pisken.
Testa ut predator biten og... det var mildt sagt frustrerende. Altfor lite energi og healing og spillet pøser konstant på med aliens allerede på første brett. Skal spille videre, men begynner å skjønne hvor all gnøhinga kom fra foruten den ødelagte multiplayeren. =/
Slutten på alien kampanjen var i det minste helt fantastisk.
Slutten på alien kampanjen var i det minste helt fantastisk.
Kjøpte Marble Blast Ultra på XBLA for lenge siden, hadde berre såvidt prøvd det, men gjekk meir inn på det i går kveld. Moro, moro! Fekk samme følelsen som i Trials HD, eller F-Zero på SNES for den saks skyld.
Berre synd leaderboards er hacket til helvete som vanlig.. Har i det minste Yetipants (fetthesten) sin score å sammenligne med, og har slått han på alle easy-brettene så langt. Mhehe..
Berre synd leaderboards er hacket til helvete som vanlig.. Har i det minste Yetipants (fetthesten) sin score å sammenligne med, og har slått han på alle easy-brettene så langt. Mhehe..
Kamerat av meg kjøpte track and field på XBLA til 240 msp (se røverkjøpstråden). Vel verdt de 15 kronene (eller hva det blir) om man er fler om det, mest pga enkelheten og hvordan du må mishandle kontrollen for å få resultater. Ellers kjøpte jeg også Geometry Wars 2 på salg, men ser at jeg har milevis opp til de beste på vennelista mi (Yeti og Nicholas, jeg ser på dere), og sannsynligvis aldri vil nå opp til blant toppen her. Noen rimelig brutale (men morsomme) achievements, også.
Modern Warfare 2 ble også moro igjen nå som Stimulus Package kom, og om man deler prisen på to (ved å laste ned først på en venns maskin og så sin egen), er det mye bang for the buck.
Modern Warfare 2 ble også moro igjen nå som Stimulus Package kom, og om man deler prisen på to (ved å laste ned først på en venns maskin og så sin egen), er det mye bang for the buck.
I påska spilte jeg ferdig God of War 3. I går gikk jeg tilbake til God of War 1 igjen, fordi jeg ville se om jeg så noe slående som var blitt veldig annerledes i treeren. Vel, ja.
Ikke for det; God of War 3 handler fortsatt om at du skal være tøff mann selv om alt du egentlig gjør er å trykke vilt på firkant, trekant og L1. Det aller mest slående er likevel hvor forskjellig dynamikken i kampsystemet er. Kampene i God of War 1 kan helt fint fullføres ved å hamre løs på knappene, mens God of War 3 krever at du lærer deg blokkering og kontring. Det som er synd, er at du ikke trenger å lære deg noe som helst annet; de avgjørende kampene handler mest om posisjonering, så lenge du faktisk slåss når du skal, klarer du deg. Den store forskjellen på God of War og andre slåssespill av denne typen er fortsatt at det ikke er så farlig hvordan du slåss, så lenge du gjør det. Det er sikkert tilfredsstillende for begynnere, men hvis du har vært ute en vinternatt før føles det fort meningsløst.
En annen ting jeg la tydelig merke til var puzzles og feller. God of War 1 trodde at et rom med en eller annen kjip felle hvor du måtte denge tre hundre av de enkleste fiendene i spillet utgjorde en setpiece, og at en sekvens hvor du skal balansere langs roterende akslinger påmontert tre meter lange kniver - hvor kameraet snur seg vekk fra knivene slik at du ikke kan se dem før du dulter borti dem - ville være en akseptabel spillopplevelse. God of War 3 har nøyaktig én slik mongodrittsekvens, og den er ikke i nærheten av å være like frustrerende. Den jeg snakker om er der hvor Kratos er inni labyrinten og må slåss gjennom en kube hvor det slenger innom en skokk med fiender, og så kommer det dødelige spyd ut av gulvet (forventa nesten å se den velkjente Mega Man-eksplosjonen da Kratos døde der). For å unnslippe må du kroke tak i en furie og sveve inntil kuben roterer og spydene forsvinner. I den andre delen av sekvensen, når du har ti sekunder på deg til å grabbe en furie, finner spillet 90% av tiden ut at du heller vil ha tak i en av sirenene i rommet. Enda godt jeg har vokst fra å pælme spillkontrollerne mine i TV-en.
Så ja, det er de direkte negative tingene. Resten er i grunn bra, bortsett fra så klart historien (som er ubrukelig og gjentar de samme fire-fem replikkene mellom Kratos og en titan/gud fire-fem ganger, bare med forskjellige titaner og guder, jeg mener, alvorlig talt). Grafikken er nok et bevis på hvor ukristelig mye mer teknisk variasjon det går an å klemme ut av PS3-en enn av 360-en, sammen med Heavy Rain, Metal Gear Solid 4, LittleBigPlanet og antageligvis Uncharted 2 (ikke spilt). Hvis så ikke skulle være tilfelle, vil jeg gjerne se bevis på det. Fable II rinner meg i hu, men det er en vesensforskjell her. Fable II er vakkert, men teknisk kompromittert; God of War 3 er heslig, men teknisk kompromissløst. De eneste stedene jeg klarte å avsløre no juksings var i de åpenbart skyboxa panoramaene, og det er sjelden. At jeg ikke ser noe mer som er no lurings, altså. Men. Men! For faen! Hva i helvete er greia med at dobbelthoppet bare funker når det føler for det? Enten er timinga for dobbelthoppings seriøst mongo eller så hadde jeg en midlertidig hjerneskade da jeg spilte, for det skjedde over ti steder i spillet at Kratos skulle hoppe over et litt for bredt juv og så måtte jeg spille akkurat den biten tredve ganger fordi de jævla vingene faen ikke åpna seg før på forsøk nummer tredve. Helvete. Skrot.
Og så har vi det som virkelig imponerte meg: Alle de stedene i God of War 1 hvor det føltes at det skulle vært en unik setpiece returnerer i God of War 3... bare at nå er det unike setpieces der. Ikke alle er like artige, og de fleste er bare en lang serie med QTE-er (som, må det presiseres, er mye bedre i GoW3 siden de dukker opp langs kanten av skjermen og skjermkaten tilsvarer den knappen du må trykke på), men for faen - God of War har alltid prøvd å være spillverdenens svar på en popcornfilm, og endelig lykkes det. At Kratos klatrer runt på titaner, herjer rundt i en halvtime for å røske skolten av en gud eller bare raserer noe faenskap fordi det ville sett barskt ut er et gjennomgående tema i spillet og utvilsomt den største attraksjonen.
Så, ja. God of War 1 lente seg for mye på veike spillklisjeer og gikk aldri så langt som formelen la opp til (for ikke å si så langt som anslaget forespeilet), men God of War 3 er mer sånt som Michael Bay kan nikke anerkjennende til. Det drar så langt over at det tidvis går over til å bli en usammenhengende mølje av inntrykk, og dermed blir det også en slags fordel at kampsystemet er så hjernedødt. Uansett er det fortsatt en gladharry, pornografisk fortelling om verdens verste menneske - som på slutten så klart blir benådet og dermed blir verdens beste menneske - som tross alt står ganske alene i spillverdenen hva smakløshet angår. Noe som selvfølgelig er en stor prestasjon i seg selv. Likevel...
[6/10]
Ikke for det; God of War 3 handler fortsatt om at du skal være tøff mann selv om alt du egentlig gjør er å trykke vilt på firkant, trekant og L1. Det aller mest slående er likevel hvor forskjellig dynamikken i kampsystemet er. Kampene i God of War 1 kan helt fint fullføres ved å hamre løs på knappene, mens God of War 3 krever at du lærer deg blokkering og kontring. Det som er synd, er at du ikke trenger å lære deg noe som helst annet; de avgjørende kampene handler mest om posisjonering, så lenge du faktisk slåss når du skal, klarer du deg. Den store forskjellen på God of War og andre slåssespill av denne typen er fortsatt at det ikke er så farlig hvordan du slåss, så lenge du gjør det. Det er sikkert tilfredsstillende for begynnere, men hvis du har vært ute en vinternatt før føles det fort meningsløst.
En annen ting jeg la tydelig merke til var puzzles og feller. God of War 1 trodde at et rom med en eller annen kjip felle hvor du måtte denge tre hundre av de enkleste fiendene i spillet utgjorde en setpiece, og at en sekvens hvor du skal balansere langs roterende akslinger påmontert tre meter lange kniver - hvor kameraet snur seg vekk fra knivene slik at du ikke kan se dem før du dulter borti dem - ville være en akseptabel spillopplevelse. God of War 3 har nøyaktig én slik mongodrittsekvens, og den er ikke i nærheten av å være like frustrerende. Den jeg snakker om er der hvor Kratos er inni labyrinten og må slåss gjennom en kube hvor det slenger innom en skokk med fiender, og så kommer det dødelige spyd ut av gulvet (forventa nesten å se den velkjente Mega Man-eksplosjonen da Kratos døde der). For å unnslippe må du kroke tak i en furie og sveve inntil kuben roterer og spydene forsvinner. I den andre delen av sekvensen, når du har ti sekunder på deg til å grabbe en furie, finner spillet 90% av tiden ut at du heller vil ha tak i en av sirenene i rommet. Enda godt jeg har vokst fra å pælme spillkontrollerne mine i TV-en.
Så ja, det er de direkte negative tingene. Resten er i grunn bra, bortsett fra så klart historien (som er ubrukelig og gjentar de samme fire-fem replikkene mellom Kratos og en titan/gud fire-fem ganger, bare med forskjellige titaner og guder, jeg mener, alvorlig talt). Grafikken er nok et bevis på hvor ukristelig mye mer teknisk variasjon det går an å klemme ut av PS3-en enn av 360-en, sammen med Heavy Rain, Metal Gear Solid 4, LittleBigPlanet og antageligvis Uncharted 2 (ikke spilt). Hvis så ikke skulle være tilfelle, vil jeg gjerne se bevis på det. Fable II rinner meg i hu, men det er en vesensforskjell her. Fable II er vakkert, men teknisk kompromittert; God of War 3 er heslig, men teknisk kompromissløst. De eneste stedene jeg klarte å avsløre no juksings var i de åpenbart skyboxa panoramaene, og det er sjelden. At jeg ikke ser noe mer som er no lurings, altså. Men. Men! For faen! Hva i helvete er greia med at dobbelthoppet bare funker når det føler for det? Enten er timinga for dobbelthoppings seriøst mongo eller så hadde jeg en midlertidig hjerneskade da jeg spilte, for det skjedde over ti steder i spillet at Kratos skulle hoppe over et litt for bredt juv og så måtte jeg spille akkurat den biten tredve ganger fordi de jævla vingene faen ikke åpna seg før på forsøk nummer tredve. Helvete. Skrot.
Og så har vi det som virkelig imponerte meg: Alle de stedene i God of War 1 hvor det føltes at det skulle vært en unik setpiece returnerer i God of War 3... bare at nå er det unike setpieces der. Ikke alle er like artige, og de fleste er bare en lang serie med QTE-er (som, må det presiseres, er mye bedre i GoW3 siden de dukker opp langs kanten av skjermen og skjermkaten tilsvarer den knappen du må trykke på), men for faen - God of War har alltid prøvd å være spillverdenens svar på en popcornfilm, og endelig lykkes det. At Kratos klatrer runt på titaner, herjer rundt i en halvtime for å røske skolten av en gud eller bare raserer noe faenskap fordi det ville sett barskt ut er et gjennomgående tema i spillet og utvilsomt den største attraksjonen.
Så, ja. God of War 1 lente seg for mye på veike spillklisjeer og gikk aldri så langt som formelen la opp til (for ikke å si så langt som anslaget forespeilet), men God of War 3 er mer sånt som Michael Bay kan nikke anerkjennende til. Det drar så langt over at det tidvis går over til å bli en usammenhengende mølje av inntrykk, og dermed blir det også en slags fordel at kampsystemet er så hjernedødt. Uansett er det fortsatt en gladharry, pornografisk fortelling om verdens verste menneske - som på slutten så klart blir benådet og dermed blir verdens beste menneske - som tross alt står ganske alene i spillverdenen hva smakløshet angår. Noe som selvfølgelig er en stor prestasjon i seg selv. Likevel...
[6/10]
Og jeg som husket det første God of War-spillet som en heseblesende, forholdsvis variert og velstrukturert opplevelse. 
Ikke noe godt kampsystem, riktignok, men et som var lett å delta i og som kunne gæmes ånkli hvis du var litt raus med det. Mangler God of War 3 denne sjarmerende viljen til å glede fremfor frustrere spilleren, eller er det bare jeg som tildeler det første spillet i serien kvaliteter det egentlig ikke hadde?
Ikke noe godt kampsystem, riktignok, men et som var lett å delta i og som kunne gæmes ånkli hvis du var litt raus med det. Mangler God of War 3 denne sjarmerende viljen til å glede fremfor frustrere spilleren, eller er det bare jeg som tildeler det første spillet i serien kvaliteter det egentlig ikke hadde?
Jeg spilte gjennom God of War 3, og klarte ikke å få noen sterke følelser i det hele tatt. Kampen mot Poseidon var grisetøff og Cronus-kampen halvveis i spillet og, men istedenfor å lede opp til en skikkelig episk slutt prøvde de å redempte Kratos og det ble bare ræva. Er egentlig enig med det meste Yahtzee sier i ukas ZeroPunctuation.
Ville scoret GoW 8/10, GoW2 9/10, GoW3 7/10.
Ville scoret GoW 8/10, GoW2 9/10, GoW3 7/10.
Mistenker det siste, egentlig. GoW1 fikk meg tidvis til å lure på hvor mye av budsjettet som gikk med til knark. "Puzzles" som består av å balansere langsmed smale gesimser samtidig som du dodger kniver som vipper deg ned i instadeath? Med kameravinkler som gjør det umulig å se hvor faren lurer? Gjentatt tre ganger i løpet av spillet? Do not want. En heidundrandes åpning med fantastisk grafikk og variert gameplay som lover et kjempesmell mot slutten, som etter et par timer viser seg å ha vært 90% av kruttet som gikk av for tidlig på grunn av for kort lunte? Skuff.
Uansett, planlegger å gå over på God of War 2 nå så får vi se.
Er det forresten flere enn meg her som har spilt gjennom Olympens Kjettinger på PSP?
Uansett, planlegger å gå over på God of War 2 nå så får vi se.
Er det forresten flere enn meg her som har spilt gjennom Olympens Kjettinger på PSP?
Når i kuken ble jeg degradert til venn?!
Jeg spiller også MW2 med stimulus i tillegg til Fable II. Og jeg må si jeg liker Fable, for all del, men det er noen ting som irriterer meg med det. I tillegg til at jeg har en tendens til å trykke på feil knapper og dermed svi av uskyldige landsbyboere eller skyte sheriffen i ryggen, altså. Kontrollene er irriterende. Som i at det blir veldig vinglete. Og så irriterer det meg at de har lagt inn så mange små bakker som man henger seg opp i fordi kontrollene er så teite og som det ikke er mulig å hoppe over, ettersom du kun kan hoppe når du har sola i ryggen, medvind og du ikke kan bli skadet av det. Jeg spiller et spill med barnesikring!
Jeg spiller også MW2 med stimulus i tillegg til Fable II. Og jeg må si jeg liker Fable, for all del, men det er noen ting som irriterer meg med det. I tillegg til at jeg har en tendens til å trykke på feil knapper og dermed svi av uskyldige landsbyboere eller skyte sheriffen i ryggen, altså. Kontrollene er irriterende. Som i at det blir veldig vinglete. Og så irriterer det meg at de har lagt inn så mange små bakker som man henger seg opp i fordi kontrollene er så teite og som det ikke er mulig å hoppe over, ettersom du kun kan hoppe når du har sola i ryggen, medvind og du ikke kan bli skadet av det. Jeg spiller et spill med barnesikring!