Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
D
Skamesjå skamesjå. Jeg skaffe meg nylig fullversjonen av N+ på Eksblah, fordi jeg liker spill som analvoldtar meg på det groveste med en gang jeg gjør et millimeters feiltrinn, og gledesrusen jeg får når jeg trår perfekt. Sånn sett passer N+ ganske bra igrunn. For de uinvidde er N+ basert på flashspillet N, og er en 2D plattformer med finurlig fysikk og tohundre måter å drepe deg på. Du skal raske deg rundt i brett for å åpne døra som leder til neste, og mellom deg og utgangen står gjerne låste dører, lasere, varmesøkende raketter, miner, og ikke minst tyngdekraft. Det er vel circa 1000 brett inkludert i spillet, i tillegg til at du kan laste ned brettpakker, eller mekke egne brett med den mektige leveleditoren (og så dele de med andre). Det er jævlig moro til snaue åtti kroner, og jeg anbefaler det til alle som leter etter det neste store Eksblah-spillet. Bare en liten advarsel: Du kommer til å dø. Mye. Du ler kanskje av 1000 deaths-achievementen på starten, men den blir faenmeg en av de første du får. Ser det er PSP- og DS-utgaver rundt hjørnet også, tjobing. Eurogamer-anmeldelse
Ellers hadde vi et aldri så lite LAN tidligere i uka, og da ble det litt CoD4 og Halo3. CoD4 er favoritten, men iogmed at H3 har støtte for fire spillere per skjerm over lokalt nettverk (noe CoD4 ikke har, idiotisk nok) samtidig som det er litt festligere når man er under 6-8 spillere enn det CoD er, ble det litt av det også. En ganske kjekk ting med Halo er at om man er lei vanlig Deathmatch og CTF-varianter finnes det så jævlig mye annet til avbrekk, som f.eks klassikerne Rocket Race eller førti stødige Zombies-varianter.
Jo, også var jeg og en kompis de eneste våkne klokken sju mandag morgen, og siden han her kompisen spiller WoW ganske hardt bestemte han seg for å introdusere meg for det. Som sagt var det ganske sent/tidlig og jeg hadde litt problemer med å holde meg våken, så jeg tenkte hvorfor ikke. Circa tre quests inn med att og fram-ing og samling av drit måtte jeg bokstavelig talt bite meg selv i leppa hvert tredje sekund for å holde meg våken. Jeg skjønner ikke helt hvordan folk orker å spille sånt, men jeg skal (under tvil!) gå med på at det delvis er meg det går på. Jeg er rett og slett blitt så utålmodig og krevende at jeg gir ganske raskt slipp på spill som ikke griper meg iløpet av de første ti minuttene. Jeg er blitt ... casual-gamer. :/ Noen andre som merker lignende tendenser?
PS: For de som vil legge meg til på WoW-vennelista (hvis noe sånt finnes), heter både kontoen og karakteren min Nichololoas, og jeg spiller Allianse på en server som ... begynner på M. Eller N. Er bare level 3 hittil, så hvis noen kunne tenke seg å teste WoW er jeg gjerne med på litt sånn samspill for å gjøre grindinga litt mer tålelig. Har fortsatt 8 dager eller så igjen på å overbevise meg selv at det er verdt å punge ut en måned for, måvite.
Ellers hadde vi et aldri så lite LAN tidligere i uka, og da ble det litt CoD4 og Halo3. CoD4 er favoritten, men iogmed at H3 har støtte for fire spillere per skjerm over lokalt nettverk (noe CoD4 ikke har, idiotisk nok) samtidig som det er litt festligere når man er under 6-8 spillere enn det CoD er, ble det litt av det også. En ganske kjekk ting med Halo er at om man er lei vanlig Deathmatch og CTF-varianter finnes det så jævlig mye annet til avbrekk, som f.eks klassikerne Rocket Race eller førti stødige Zombies-varianter.
Jo, også var jeg og en kompis de eneste våkne klokken sju mandag morgen, og siden han her kompisen spiller WoW ganske hardt bestemte han seg for å introdusere meg for det. Som sagt var det ganske sent/tidlig og jeg hadde litt problemer med å holde meg våken, så jeg tenkte hvorfor ikke. Circa tre quests inn med att og fram-ing og samling av drit måtte jeg bokstavelig talt bite meg selv i leppa hvert tredje sekund for å holde meg våken. Jeg skjønner ikke helt hvordan folk orker å spille sånt, men jeg skal (under tvil!) gå med på at det delvis er meg det går på. Jeg er rett og slett blitt så utålmodig og krevende at jeg gir ganske raskt slipp på spill som ikke griper meg iløpet av de første ti minuttene. Jeg er blitt ... casual-gamer. :/ Noen andre som merker lignende tendenser?
PS: For de som vil legge meg til på WoW-vennelista (hvis noe sånt finnes), heter både kontoen og karakteren min Nichololoas, og jeg spiller Allianse på en server som ... begynner på M. Eller N. Er bare level 3 hittil, så hvis noen kunne tenke seg å teste WoW er jeg gjerne med på litt sånn samspill for å gjøre grindinga litt mer tålelig. Har fortsatt 8 dager eller så igjen på å overbevise meg selv at det er verdt å punge ut en måned for, måvite.
D
Jeg gjør. Jeg lar faktisk være å kjøpe Final Fantasy-spill fordi jeg veit at det kommer til å ta evig lang tid å bygge opp karkterene etc. jeg spiller stort sett multiplayer-spill, men unntak av spill som Super Mario Galaxy, Orange Box og Resident Evil 4. Med andre ord, blockbuster-spill. Det som skiller meg fra en helt casual gamer (og det gjelder vel deg også) er at jeg har en viss anelse om hva som finnes og hva som kommer av spill, i motsetning til de som kjøper FIFA, Tekken og GTA fordi... vel, det er det de har hørt om.
D
Ja, det er noe der. Spesielt de siste åra har jeg tatt meg selv å mindre og mindre interessert i å faktisk spille spill enn å vite om dem. Det vil si jeg er mer interessert i å vite salgstall på No More Heroes enn jeg er i å spille det, og det er jo littegranne skummelt. Liker å tro at en og annen non-mainstreamtittel glir seg forbi attention disorderen min og tillater meg å ha det litt festlig med den, men det blir faenmeg sjeldenere og sjeldnere. :/
Siden jeg begynte å jobbe i spillbutikk har det samme skjedd med meg. Det er veldig sjeldent at jeg setter meg ned med et spill som ikke griper meg med en gang. Og hvis spillene ikke klarer å holde på interessen gjennom hele greia, skifter jeg veldig fort til noe annet. Derfor har jeg begynt å sette mer og mer pris på spill som ikke tar så lang tid å runde, eller enda bedre, spill som ikke føles for lange, eller for korte. Er selvsagt ett par unntak da, slik som Lost Oddyssey, som jeg holder på med nå. Tar vel over 50 timer å runde det, men det grep tak i meg med en gang, og har klart å holde interessen oppe.
Sånn ellers spiller jeg veldig lite online, grunnen til det er at jeg ikke har tid til å bli like flink som de derre Nicholololasene. Call of Duty 4 er det beste online-spillet jeg har vært spilt, allikevel er jeg bare Rank 7 eller noe sånt.
Sånn ellers spiller jeg veldig lite online, grunnen til det er at jeg ikke har tid til å bli like flink som de derre Nicholololasene. Call of Duty 4 er det beste online-spillet jeg har vært spilt, allikevel er jeg bare Rank 7 eller noe sånt.
Er rart egentlig, hvor kresne vi har blitt.
I gamle dager så kunne jeg spille et rævva spill jeg ikke skjønte dritten av i flere timer. Det var da ennå morro bare fordi det var et spill, liksom. Aner ikke hvor lenge jeg kunne sitte med King's Quest, og jeg kunne såvidt engelsk. Jeg husker det eneste jeg klarte å utføre var "pick up egg" ellerno.
Nå til dags så takler jeg såvidt adventure i det hele tatt. Det er ekstremt sjeldent jeg klarer å sette meg ned å slappe av med et middelmådig spill før jeg lukker det og troller forum isteden.
Sånn som nå.
I gamle dager så kunne jeg spille et rævva spill jeg ikke skjønte dritten av i flere timer. Det var da ennå morro bare fordi det var et spill, liksom. Aner ikke hvor lenge jeg kunne sitte med King's Quest, og jeg kunne såvidt engelsk. Jeg husker det eneste jeg klarte å utføre var "pick up egg" ellerno.
Nå til dags så takler jeg såvidt adventure i det hele tatt. Det er ekstremt sjeldent jeg klarer å sette meg ned å slappe av med et middelmådig spill før jeg lukker det og troller forum isteden.
Sånn som nå.
Jeg er vel bare sterkt kritisk til spill, jeg gidder ikke å spille noe som truer med å suge levra mi ut av nesa ifølge anmeldelsene/SG/kompiser.
For tida driver jeg og upper eie-skillsa i GH III (klarer å 100% en håndfull låter på hard nå), og i Walo 3 (nesten 30 nå, noe jeg anser som passe bra for å ha spilt rundt 300-350 kamper). Har det bare mer og mer gøy med sistnevnte, jeg synes endelig levelsystemet passer mitt eget nivå istedenfor å punishe meg som faen, så blir jeg endelig litt flink, og så dytter den meg opp på et nytt nivå som punisher meg som faen igjen. Det er litt digg å faktisk være flink og vinne for hele laget ditt mesteparten av tida (typ, række opp alt fra 12-13 drap og oppover, eller å være lagets beste med rundt 17-20).
Også venter jeg det nyeste Advance Wars i posten fra play-asia, og da blir det endelig noe å gjøre på t-banen til jobb.
For tida driver jeg og upper eie-skillsa i GH III (klarer å 100% en håndfull låter på hard nå), og i Walo 3 (nesten 30 nå, noe jeg anser som passe bra for å ha spilt rundt 300-350 kamper). Har det bare mer og mer gøy med sistnevnte, jeg synes endelig levelsystemet passer mitt eget nivå istedenfor å punishe meg som faen, så blir jeg endelig litt flink, og så dytter den meg opp på et nytt nivå som punisher meg som faen igjen. Det er litt digg å faktisk være flink og vinne for hele laget ditt mesteparten av tida (typ, række opp alt fra 12-13 drap og oppover, eller å være lagets beste med rundt 17-20).
Også venter jeg det nyeste Advance Wars i posten fra play-asia, og da blir det endelig noe å gjøre på t-banen til jobb.
Her i gården går det fortsatt i Ninja Gaiden Black, og jeg har - etter å ha pløyd gjennom mesteparten av spillet - innsett hvor mye jeg har å lære der. Fikk ende-faens-lig tak i det beste våpenet i spillet (Unlabored Flawlessness, aka. ei diger åre (Protip: Kjøp deg det komplett ubrukelige tresverdet helt i begynnelsen og spar Essence sånn at du får oppgradert det maks (over 100.000) så skal du se på faen)), og det trenger jeg nå. Det er ikke det at bossene er så harde (forrige boss ble dengt uten at jeg ble skada mer enn en gang), det er det at i løpet av spillet er det noen mer eller mindre skjulte utfordringer som heter Fiend Challenges. På Normal (som er hva jeg spiller siden noe annet ikke er tilgjengelig når du begynner å spille) er det stort sett Sixty Fiend Challenges, som går ut på at du plasseres i ett rom og så slenger det innom demoner du må daske i små grupper helt til du har drept seksti av dem. Er du tålmodig og forsiktig nok går det som regel greit, men utfordringa er å gjøre det raskt. Den forrige Fiend Challenge-en gikk ut på å drepe noen digre, røde drager, og jeg sleit som bare faen. Hadde ikke nubbsjans til å klare det tidsnok, måtte bare konsentrere meg maks for å overleve i det hele tatt. Det går på å lære seg fiendenes angrepsmønster, og ikke minst å mestre våpnene dine. Det er da her jeg har slækka lovlig mye, siden resten av spillet lett lar deg passere om du bare holder deg til et par favorittkomboer. Det kommer du ikke langt med i Fiend Challenges, for å si det sånn. Det kreves at du veit hvordan du kan gølve pakket med en kombo, sånn at du øyeblikkelig kan gå videre til neste. Jeg trenger tre-fire komboer på hver drage, pluss et pusterom etterpå. Hadde det ikke vært for at Ninja Gaiden er så utsøkt godt skrudd sammen med et kampsystem som får God of War til å virke som noe en barnehage kunne laget, så ville jeg nok ikke giddet. Men akk, spillet er konge. Og snart kommer det en oppfølger til DS, og Ninja Gaiden 2 får vi i løpet av høsten tenker jeg. Herlig. ^_^
Ninja Gaiden Black som jeg spiller er kjøpt på Marketplace, ja. Oppskalert til 720p og gode greier. ^_^
Dog: Har du PS3 eller tilgang på det ville jeg vurdert Ninja Gaiden Sigma. Remake nummer to av samme spillet, bare med HD-grafikk, enda mer ekstragreier og annet snask.
(Det stakkarslige er at jeg vet jeg kommer til å skaffe meg Sigma også når jeg får meg PS3.
)
Enda et ninjatips, forresten: Pleier du å plukke opp all Essence som droppes av fiender med en gang? Da spiller du feil.
Det du må gjøre, er å knerte en fiende (eller flere), lade opp et superangrep (Y på Xbox), som gjør at du suger opp Essence-kuler i nærheten. Så må du igjen drepe noen med det angrepet, og de Essence-kulene du får da er verdt mye mer. Øv på begynnelsen av spillet, så blir det lettere etterhvert både siden du vet hvordan du gjør det og siden du har råd til mer stæsj.
Dog: Har du PS3 eller tilgang på det ville jeg vurdert Ninja Gaiden Sigma. Remake nummer to av samme spillet, bare med HD-grafikk, enda mer ekstragreier og annet snask.
(Det stakkarslige er at jeg vet jeg kommer til å skaffe meg Sigma også når jeg får meg PS3.
)Enda et ninjatips, forresten: Pleier du å plukke opp all Essence som droppes av fiender med en gang? Da spiller du feil.
Det du må gjøre, er å knerte en fiende (eller flere), lade opp et superangrep (Y på Xbox), som gjør at du suger opp Essence-kuler i nærheten. Så må du igjen drepe noen med det angrepet, og de Essence-kulene du får da er verdt mye mer. Øv på begynnelsen av spillet, så blir det lettere etterhvert både siden du vet hvordan du gjør det og siden du har råd til mer stæsj.
Eller du driter i betalnaziene og spiller det på PC som det har vært gratis i en del år nå. Finnes sikkert bedre versjoner og sånn, men jeez.
Amen i kjerka. Har spilt N (PC-versjonen, altså) i sånn rundt regna en hojilliard timer, så å betale for N+ var ikke så fryktelig vanskelig å rettferdiggjøre. Håper bare MS ikke hauker alle spenna, sånn at gutta bak også får litt.
Sånn ellers så er noe av det fineste med Xbox Live at man lett kan se hvem i venneflokken som er best. Så langt knuser jeg dere så hardt at det nesten ikke er artig. Og jeg har ikke spilt gjennom ti episoder engang.
Har en på vennelista som ligger over meg, men han har til gjengjeld også låst opp femtenepisoders-achievementen. Lurer på om jeg klarer å hale den i land før jeg får "Grattis, du har daua tusen ganger"-greia.
Sånn ellers så er noe av det fineste med Xbox Live at man lett kan se hvem i venneflokken som er best. Så langt knuser jeg dere så hardt at det nesten ikke er artig. Og jeg har ikke spilt gjennom ti episoder engang.
Har en på vennelista som ligger over meg, men han har til gjengjeld også låst opp femtenepisoders-achievementen. Lurer på om jeg klarer å hale den i land før jeg får "Grattis, du har daua tusen ganger"-greia.
D
Det som er så kjekt med det svaret her, er at jeg ikke trenger å motargumentere fordi du allerede har gjort det selv.
Yetipants: Kan tenke meg at tidene mine er ikke så vanvittig imponerende.
Får skylde på at jeg i første omgang fokuserer på å klare alle bretta framfor å få gode tider, så får jeg heller speedrunne litt neste gang.
Yetipants: Kan tenke meg at tidene mine er ikke så vanvittig imponerende.
Får skylde på at jeg i første omgang fokuserer på å klare alle bretta framfor å få gode tider, så får jeg heller speedrunne litt neste gang.