Helikopterscenen kan skippes. Man dauer ultrakjapt i starten, men det går seg fort til etter no oppgraderings. Jeg starta også tidlig å oppgradere håndgranatene, de eier no jævlig på 6 stjerner og har reddet meg ut av kinkige situasjoner mang en gang. Ellers nøyde jeg meg også med å oppgradere én type assault rifle. Oppgradering betyr også mer ammokapasitet, så til syvende og sist tjente jeg mer enn jeg brukte ved å nøye meg med de to. Det gjør det selvsagt kjipt og ubrukelig å utforske våpensystemet, men det er uansett ikke spillets sterkeste punkt. Å gjøre det beste ut av våpen gjør at man kan leke mer rambo med grapplinghook og fallskjerm, og det i seg selv eier.
Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
(Contra) Hard Corps: Uprising er ute. Er ikke uventet god gammel Contra som lurer seg bak et animuete ytre. Bare for å understreke at det ikke er et Conta-spill, har de sneket inn masse Contra-musikk og sånn da. Kan også nevnes at spillet har to forskjellige modi, der den ene (arcade) er god, gammel barka pew-pew, mens den andre (uprising) er sånn halv-RPGete, hvor man kan kjøpe oppgradering av våpen og shizz. Liker du Contra (og ikke dør av kreft av den visuelle stilen) liker du nok også dette.
Fant ut i går at Shantae: Risky's Revenge er ute på DSiWare i Europa, og da måtte jeg sjekke det ut. For de som ikke veit så er det en oppfølger til et GameBoy Color-spill som visstnok var av de bedre som kom ut på den maskinen, men som solgte som snerk siden det kom ut omtrent samtidig som GameBoy Advance. Utviklerne er WayForward, som også har laget blant annet Contra 4 til DS og A Boy and his Blob-remaken til Wii, og som vanlig har det superkvalitet på den når det gjelder grafikk og lyd. Kort fortalt så styrer du halv-lampeånden (ikke spør, jeg aner ikke) Shantae som må finne tre magiske seler (antar jeg) før piraten Risky Boots (prisen for årets beste navn går til...) gjør det. Litt sånn 1001 natt-stemning, uten at det føles klisjert. Så, full pott. Gameplayet henter mye inspirasjon fra gamle plattformspill fra 16-bits-æraen, og da tenker jeg ikke på de som kom ut på Nintendo- og Sega-maskiner, men mer de som kom ut på PC og Amiga. Det er noe med brettdesignen som føles litt malplassert, akkurat som det gjerne var da også. Når det er sagt er det også mye Metroidvania-opplegg ute og går; du må samle ting som gir nye krefter, kjøpe stæsj for å få bonuser og ikke minst piske fiender med håret ditt.
Har ikke spilt så langt, men jeg kan si at selv om presentasjonen er gull gnager den litt dølle brettdesignen allerede. For å gjøre det enda litt verre er det ofte små piler på bakken, og hvis du hopper på disse pilene smetter Shantae enten ett "lag" innover eller utover i skjermen. Litt som LittleBigPlanet, bare at du ikke kan se alle lagene samtidig, og at de er veldig forskjellige. Mye av spilletiden går med på å prøve seg fram til man finner riktig vei gjennom lagene. Det føles bare forvirrende og jeg forstår ikke hvorfor brettene på død og liv må være femten-tjue skjermer store horisontalt med stort sett null og niks interessant, istedenfor å være litt mer vertikalt orientert. Manus er også et ankepunkt; jeg tror jeg har sett snart femti kommafeil, og teksten er så slepphendt (pussige formuleringer og stavefeil, stort sett) at ethvert forsøk på å gi figurene litt egenart tryner fordi det er vanskelig å skjønne hva som egentlig menes. Så, vel, ingen uforbeholden anbefaling til tross for at spillet høsta omtrent bare niere da det kom ut i USA.
Har ikke spilt så langt, men jeg kan si at selv om presentasjonen er gull gnager den litt dølle brettdesignen allerede. For å gjøre det enda litt verre er det ofte små piler på bakken, og hvis du hopper på disse pilene smetter Shantae enten ett "lag" innover eller utover i skjermen. Litt som LittleBigPlanet, bare at du ikke kan se alle lagene samtidig, og at de er veldig forskjellige. Mye av spilletiden går med på å prøve seg fram til man finner riktig vei gjennom lagene. Det føles bare forvirrende og jeg forstår ikke hvorfor brettene på død og liv må være femten-tjue skjermer store horisontalt med stort sett null og niks interessant, istedenfor å være litt mer vertikalt orientert. Manus er også et ankepunkt; jeg tror jeg har sett snart femti kommafeil, og teksten er så slepphendt (pussige formuleringer og stavefeil, stort sett) at ethvert forsøk på å gi figurene litt egenart tryner fordi det er vanskelig å skjønne hva som egentlig menes. Så, vel, ingen uforbeholden anbefaling til tross for at spillet høsta omtrent bare niere da det kom ut i USA.
Okay, har spilt Risky Boobs' Revenge litt mer og det vokser på meg. Den der gamle Amiga/PC-plattformere-sammenligninga viste seg å være spot-on, har klinka første boss nå og dungeonen der var sånn typisk labyrint hvor du må holde styr på mulige veier selv og ikke får så mange pekepinner. Absolutt ikke for alle, og det er egentlig ikke spesielt bra, men det minner meg om gamle saker som f.eks. Blackthorne og da er det chill.
Og ja, musikken eier. Last den ned her.
Og ja, musikken eier. Last den ned her.
Dead Space 2 er voldsomt vanskelig, trodde de skulle dumme det litt ned og gjøre det enklere enn originalen. Kan bli ufattelig frustrerende til tider med mangel på liv og ammunisjon, gir sterke assosiasjoner til hvordan Resident Evil pleide å være 
Som er bra, selvsagt. Forskjellen er kanskje at man veldig ofte MÅ drepe alt av monstre, mens å løpe pleide å være nøkkelen for å overleve i RE. Multiplayer fungerte overraskende greit og.
Som er bra, selvsagt. Forskjellen er kanskje at man veldig ofte MÅ drepe alt av monstre, mens å løpe pleide å være nøkkelen for å overleve i RE. Multiplayer fungerte overraskende greit og.