Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Det må være intensjonelt. Det bare må.
Fikk endelig Ghost Trick: Phantom Detective i posten her om da'n og gjett hva, det eier. Siden norske forhandlere er non dicks er det rimelig vrient å finne i salg her på berget, så jeg anbefaler å gå til det store utland for å skaffe et rimelig eksemplar. En trailer, la meg vise dere den.
Dette er da det nyeste spillet fra Shu Takumi, som også designet Ace Attorney-spillene og jeg føler meg rimelig sikker på at hvis du liker Ace Attorney så er dette rett opp i din gate. Masse tekst å lese gjennom, en del oppgaver å løse, litt logisk tenking og så mer tekst er oppskriften. Nytt av året er at Capcom har slått på stortromma og mekka det som lett er den beste animasjonen jeg har sett i noe DS-spill, og da mener jeg at ingenting annet engang kan begynne å måle seg med dette. Jeg håper det er keyframede 3D-modeller som benyttes og ikke håndtegnede cels, for i så fall ligger det mest sannsynlig en massegrav for animatører utenfor utviklerlokalene. Uansett er kvaliteten så høy at jeg har problemer med å se hvilken teknikk som er benyttet, håper det sier litt. Manus er i samme gata som i Ace Attorney; masse drap, twists hele tida, og mange ekstravagante figurer. Jeg har ikke spilt mer enn et par timer, og har allerede møtt en snakkende skrivebordslampe ved navn Bestefar Ray, en glad liten hund kalt Missile som mener bjeffing er løsningen på alle problemer, to leiemordere med berømmelig arbeidsmoral, og verdens mest flamboyante politidetektiv. Og noen flere da.
Opplegget er at du styrer Sissel (antar at twisten på slutten er at han heter Kyrkjebø til etternavn), som akkurat har blitt skutt og drept på starten av spillet. Han gjenoppstår i spøkelsesform, og får spesielle spøkelsesevner som lar ham hjemsøke forskjellige ting, snakke med de døde, manipulere ting han hjemsøker, skru tida tilbake og annet snacks. Kort fortalt så er det Poltergeist: The Game, bare at geisten er snill. Plottet går ut på å finne ut hvorfor Sissel ble drept, og da er det kjekt å ha sånne magiske evner. En viktig del av spillet er å forhindre andres død; det er tydelig at en skummel onding du får se ganske tidlig står bak en ond plan, og den planen innebærer blant annet å ta livet av den rødhårede etterforskeren Lynne. Etter kort tid har du reddet livet hennes to ganger, og det er da etterforskningen av den onde planen begynner for alvor.
Når du spiller har du bare to funksjoner tilgjengelig, passende nok heter de Ghost og Trick. Ghost sender deg inn i dødens rike og lar deg hjemsøke ting i din umiddelbare nærhet; ofte er ting plassert uten noen annen hensikt enn at du skal få mulighet til å flytte deg mellom dem, og mye av tida går med til å manipulere gjenstander for å skape veier dit du må komme deg. Dette er så mye utforsking du tillates i Ghost Trick; siden du bare har cirka en meters rekkevidde (i spillets målestokk, så et par centimeter på en DSi XL-skjerm) er det alltid begrenset hvor du kan gå. Dette knyttes elegant sammen med at du må manipulere ting med Trick-knappen for å forhindre en persons skjebne; innimellom blir noen drept, og Sissel reiser fire minutter tilbake i tida for å forhindre drapet. Deretter spilles alt som skjer i de fire minuttene ut slik at du kan se hva som foregikk, og så spoler du tida tilbake igjen og blir gitt muligheten til å endre hendelsesforløpet. Verdt å merke seg at definisjonen på "fire minutter" endres ganske radikalt underveis; når hendelsene spilles ut tar det fryktelig kort tid, men når du skal pusle selv har du fire hele minutter på deg og du kan uansett spole tilbake hvis du driter deg ut. Oppgavene er aldri spesielt vanskelige, mest fordi du som regel snubler over en ganske åpenlys løsning mens du utforsker, men det er moro læll og langt unna oppskriftsmessige pek-og-klikkere.
Ghost Trick er altså et uortodokst pek-og-klikk-spill, med en original historie, gode figurer og en upåklagelig atmosfære (musikken holder like høy standard som grafikken, som du kan høre i traileren). Ace Attorney-fans veit allerede hvor mye tekst det er i de spillene, og Ghost Trick ligger ikke så fryktelig langt bak den standarden. Hele opplegget med at du ofte har tid på deg og må beregne når du skal gjøre et spøkelsestriks for å skape den situasjonen du ønsker føles ganske fresh, og mitt førsteinntrykk er ekstremt positivt. Anbefales varmt.
PS: Ikke les Wikipedia-sida for spillet siden den har drøssevis med spoilere overalt som jeg akkurat fant ut.
Dette er da det nyeste spillet fra Shu Takumi, som også designet Ace Attorney-spillene og jeg føler meg rimelig sikker på at hvis du liker Ace Attorney så er dette rett opp i din gate. Masse tekst å lese gjennom, en del oppgaver å løse, litt logisk tenking og så mer tekst er oppskriften. Nytt av året er at Capcom har slått på stortromma og mekka det som lett er den beste animasjonen jeg har sett i noe DS-spill, og da mener jeg at ingenting annet engang kan begynne å måle seg med dette. Jeg håper det er keyframede 3D-modeller som benyttes og ikke håndtegnede cels, for i så fall ligger det mest sannsynlig en massegrav for animatører utenfor utviklerlokalene. Uansett er kvaliteten så høy at jeg har problemer med å se hvilken teknikk som er benyttet, håper det sier litt. Manus er i samme gata som i Ace Attorney; masse drap, twists hele tida, og mange ekstravagante figurer. Jeg har ikke spilt mer enn et par timer, og har allerede møtt en snakkende skrivebordslampe ved navn Bestefar Ray, en glad liten hund kalt Missile som mener bjeffing er løsningen på alle problemer, to leiemordere med berømmelig arbeidsmoral, og verdens mest flamboyante politidetektiv. Og noen flere da.
Opplegget er at du styrer Sissel (antar at twisten på slutten er at han heter Kyrkjebø til etternavn), som akkurat har blitt skutt og drept på starten av spillet. Han gjenoppstår i spøkelsesform, og får spesielle spøkelsesevner som lar ham hjemsøke forskjellige ting, snakke med de døde, manipulere ting han hjemsøker, skru tida tilbake og annet snacks. Kort fortalt så er det Poltergeist: The Game, bare at geisten er snill. Plottet går ut på å finne ut hvorfor Sissel ble drept, og da er det kjekt å ha sånne magiske evner. En viktig del av spillet er å forhindre andres død; det er tydelig at en skummel onding du får se ganske tidlig står bak en ond plan, og den planen innebærer blant annet å ta livet av den rødhårede etterforskeren Lynne. Etter kort tid har du reddet livet hennes to ganger, og det er da etterforskningen av den onde planen begynner for alvor.
Når du spiller har du bare to funksjoner tilgjengelig, passende nok heter de Ghost og Trick. Ghost sender deg inn i dødens rike og lar deg hjemsøke ting i din umiddelbare nærhet; ofte er ting plassert uten noen annen hensikt enn at du skal få mulighet til å flytte deg mellom dem, og mye av tida går med til å manipulere gjenstander for å skape veier dit du må komme deg. Dette er så mye utforsking du tillates i Ghost Trick; siden du bare har cirka en meters rekkevidde (i spillets målestokk, så et par centimeter på en DSi XL-skjerm) er det alltid begrenset hvor du kan gå. Dette knyttes elegant sammen med at du må manipulere ting med Trick-knappen for å forhindre en persons skjebne; innimellom blir noen drept, og Sissel reiser fire minutter tilbake i tida for å forhindre drapet. Deretter spilles alt som skjer i de fire minuttene ut slik at du kan se hva som foregikk, og så spoler du tida tilbake igjen og blir gitt muligheten til å endre hendelsesforløpet. Verdt å merke seg at definisjonen på "fire minutter" endres ganske radikalt underveis; når hendelsene spilles ut tar det fryktelig kort tid, men når du skal pusle selv har du fire hele minutter på deg og du kan uansett spole tilbake hvis du driter deg ut. Oppgavene er aldri spesielt vanskelige, mest fordi du som regel snubler over en ganske åpenlys løsning mens du utforsker, men det er moro læll og langt unna oppskriftsmessige pek-og-klikkere.
Ghost Trick er altså et uortodokst pek-og-klikk-spill, med en original historie, gode figurer og en upåklagelig atmosfære (musikken holder like høy standard som grafikken, som du kan høre i traileren). Ace Attorney-fans veit allerede hvor mye tekst det er i de spillene, og Ghost Trick ligger ikke så fryktelig langt bak den standarden. Hele opplegget med at du ofte har tid på deg og må beregne når du skal gjøre et spøkelsestriks for å skape den situasjonen du ønsker føles ganske fresh, og mitt førsteinntrykk er ekstremt positivt. Anbefales varmt.
PS: Ikke les Wikipedia-sida for spillet siden den har drøssevis med spoilere overalt som jeg akkurat fant ut.
Hater norske forhandlere. Så etter Ghost Trick i dag, men ingen antydning til det. Så det først på Giant Bomb, og ble hypa med en gang jeg så rotoskopinga. Det finnes selvfølgelig på nettbutikk men over tollgrensa, får se om jeg venter eller noe.
In other news kjøpte jeg meg LittleBigPlanet 2 i dag, og det er milevis bedre enn LBP1, så sånn er det.
Og jeg testa Bulletstorm-demo i går. Det blir kjøpet sitt.
In other news kjøpte jeg meg LittleBigPlanet 2 i dag, og det er milevis bedre enn LBP1, så sånn er det.
Og jeg testa Bulletstorm-demo i går. Det blir kjøpet sitt.
Et lite profftips der: Jeg bestilte Ghost Trick fra Zavvi.com, og de har mulighet for å krysse av på "Send this order as a gift" når du bestiller og da blir plutselig tollgrensa 1000 kroner. Sklei rett igjennom iallfall. Samme pris som hos Play, men en femtilapp i frakt. Uansett havner vel Play-prisen akkurat under grensa hvis jeg ikke husker helt feil eller kursen har endra seg alt for mye.
Lodin: Transformers testa jeg i ett kvarter eller noe og underholdningsverdien var nok en del redusert av at det eneste jeg veit om Transformers er at de er roboter i forkledning. Virka som et helt streit skytespill da, men ikke noe mer. Litt trekk for at alt av keybindings ble oppgitt som tastaturknapper selv om jeg brukte gamepad.
Lodin: Transformers testa jeg i ett kvarter eller noe og underholdningsverdien var nok en del redusert av at det eneste jeg veit om Transformers er at de er roboter i forkledning. Virka som et helt streit skytespill da, men ikke noe mer. Litt trekk for at alt av keybindings ble oppgitt som tastaturknapper selv om jeg brukte gamepad.
Gått i Silent Hill: Origins i det siste, og gjorde meg ferdig med det i går. Det var..helt OK. Hverken mer eller mindre. QTE, dårlig kondis og ødleggbare våpen kan selvfølgelig dra til helvete, men etter en times spilling ble man vant til det.Historien var helt grei hva Travis-delen gjelder, mens hele "Origins"-aspektet ved spillet, føltes litt påtvunget. Jeje.
DutyCallsoopsdervarjegferdiggittmendetvaridetminstelittartigmedenparodipåspilletsomikkemånevnesmenjegtrorkanskjeactivisjonblirlittsureogbarnsligeogkommertilåklagemedutengrunnfordideterenparodiogparodierersomkjentfulltlovligmenuansettkunnetenktmegtrettisekunderekstraspilletidfordetvaraltforkortmennokomdethvaskjer'a?
Jeg spilte akkurat Games Journo Story, et spill for deg som har fulgt med på Eurogamer, Rock Paper Shotgun og folka rundt i flere år. Bittelitt nisje med andre ord, men artig.
Kom meg gjennom Dead Space 2, som basically er så kurant du får en toer.
Som med enern er dette et godt kompromiss mellom survival/horror og action, uten at det aldri tipper for mye over på noen av sidene. Skikkelig skummelt synes jeg derfor aldri det blir, men det oppstår ofte rimelige anspente situasjoner når helsa er lav, pulsen høy og ammoen beveger seg nedover mot null. Jeg spilte selv på normal, som funka helt greit, men jeg kan tenke meg det faktisk bare blir bedre på høyere vanskelighetsgrader.
Atmosfæren og settinga er fortsatt gull, og spillet har den der gode polished feelen som enern også hadde hvor alt bare føles veldig bra skrudd sammen. Grafikken er helt utrolig til tider, og spesielt hvordan de bruker lys og farger er veldig imponerende. Siden spillet nå foregår på en koloni (ikke gruveskipet fra enern) er også leveldesignet mer mixed up, ikke bare endeløse korridorer av bulkhead og kasser, som gjør at ting hvertfall føles hakket mer variert og fresht. Et par nye fiender har de også kasta inn, men de var egentlig bare kjedelige og de gode gamle er fortsatt de beste.
Så ja, hvis du likte enern og vil ha mer er dette virkelig å anbefale. Det gjør ingenting nytt eller gimmicky, men tuter på i samma stil med mer av alt, og litt forbedring her og der. På mange måter tror jeg også Dead Space er det nærmeste vi noensinne kommer en moderne versjon av System Shock 2, som det helt klart tar mye inspirasjon fra, og vi trenger flere slike spill!
Som med enern er dette et godt kompromiss mellom survival/horror og action, uten at det aldri tipper for mye over på noen av sidene. Skikkelig skummelt synes jeg derfor aldri det blir, men det oppstår ofte rimelige anspente situasjoner når helsa er lav, pulsen høy og ammoen beveger seg nedover mot null. Jeg spilte selv på normal, som funka helt greit, men jeg kan tenke meg det faktisk bare blir bedre på høyere vanskelighetsgrader.
Atmosfæren og settinga er fortsatt gull, og spillet har den der gode polished feelen som enern også hadde hvor alt bare føles veldig bra skrudd sammen. Grafikken er helt utrolig til tider, og spesielt hvordan de bruker lys og farger er veldig imponerende. Siden spillet nå foregår på en koloni (ikke gruveskipet fra enern) er også leveldesignet mer mixed up, ikke bare endeløse korridorer av bulkhead og kasser, som gjør at ting hvertfall føles hakket mer variert og fresht. Et par nye fiender har de også kasta inn, men de var egentlig bare kjedelige og de gode gamle er fortsatt de beste.
Så ja, hvis du likte enern og vil ha mer er dette virkelig å anbefale. Det gjør ingenting nytt eller gimmicky, men tuter på i samma stil med mer av alt, og litt forbedring her og der. På mange måter tror jeg også Dead Space er det nærmeste vi noensinne kommer en moderne versjon av System Shock 2, som det helt klart tar mye inspirasjon fra, og vi trenger flere slike spill!