Sorry Justin, men etter 10 timer har jeg nå gitt opp på The Adventures of Alundra. For de som ikke kjenner til spillet er det en tidlig PS1 Zelda-ripoff (som tilogmed stjeler "strandet på en øde øy"-setupen til Link's Awakening). Såpass tidlig at den ikke støtter analog engang.
De fleste puzzles består av å hoppe på plattformer, noe som er passe vrient iom at det er Zelda 3-style. Zelda 3 hadde ikke hopping. Det er fordi hopping er skikkelig teit i 3/4 fugleperspektiv. Sidelengs, ok. Men å hoppe mot og fra skjermen er vanskelig å beregne, og grafikken er ofte uklar mtp diverse plattformers høyder. Noen ganger ser det ut som kan hoppe til en høyde du ikke kan, og omvendt. Iblant er ting skjulte bak høye plattformer.
Når puzzles ikke er hopping, er det gjerne timingbasert frustrasjon, trykking på knapper, eller dårlig designet tull som hvor du må memorisere en 13-tegns sekvens, eller en ufattelig mongo del hvor jeg trengte to tønner for å sette på knapper. For å påkalle tønnene slo du på en switch, og to tønner og to steinkuler faller ned fra taket. Du må fange tønnene i lufta ellers knuses de, så du må stille deg under. Men det er 50 % sjanse for at du får en steinkule i hodet og tar skade fordi det er tilfeldig hva som kommer ut at hvilket hull hver gang du slår på switchen!
Fiender starter vanskelige og blir verre, så du vil helst unngå å slåss så mye som mulig. Bosser har for mye HP og er repetitive å slåss mot (Working Designs har i tillegg "justert" bossene ved å senke HP-en deres litt og øke skaden de gjør på deg for å gjøre spillet "artigere").
Så ja, jeg ser en Let's Play istedet. Ikke at storyen er spesielt interessant, annet enn å se hvor mange av landsbyboerne som klarer å overleve til slutten.