Aleks: Ja, vi er nok det.
Men... mener du seriøst at FFVII ikke står i fare for å bli glemt? Ingen av gejmer-unga jeg har prata med har hørt om Final Fantasy i det hele tatt, med ett unntak: Han spiller FFX-2 og synes det er knærne til bia (ett annet eksempel på en serie de aldri har hørt om: God of War. Heldigvis). Greit nok, folk som liker FFVII kommer jo til å holde drømmen i live, men jeg blir skikkelig overraska om noen nevner det utenfor "100 influential old games"-lister om noen år.
Hmmmm.
Jeg tenker liksom ... Da jeg spilte gjennom Final Fantasy VII igjen for rundt et halvt år siden, så kjente min seks år yngre bror igjen spillet fra den der tegnefilmen med han gamle mannen som mimrer om da spill handlet om å kutte seg selv, og en masse andre sånne memer. Så på tross av at det kanskje ikke vil spilles like mye av de kommende generasjonene spillere, så tror jeg likevel mye fra og om Final Fantasy VII har gått inn i språket spillere bruker mellom seg. Det vil si, jeg tror at akkurat sånn som en bokanmelder i blant plutselig lirer av seg en eller annen forsiktig referanse til Bibelen i en anmeldelse, og det i alle mulige slags bøker alltid lukter syrinetrær når en figur sitter på en benk og er nostalgisk, så vil FFVIIs arv smått bli tatt vare på slik også: I alle spillhelter med psykologiske problemer, hver gang en spillanmelder sammenligner et eller annet med å slåss mot et monster under havet mens man har tid på seg, eller for å ta noe helt konkret: I Assassin's Creed: Brotherhoods sluttsekvense hvor kameravinklene, og egentlig situasjonen overhodet i det hele tatt, bevisst etterligner den fra FFVII hvor Aeris dør.
Sånt vil kanskje ikke alene holde, men det er samtidig ikke utenkelig at Square Enix selv vil forsøke å spille på dette i fremmingen av sitt største varemerke, at de selv forsiktig vil forsøke å minne folk på klassikeren de en gang laget hver gang det holder på å bli glemt -- da for eksempel med en relansering av noe relatert til det, eller ved å putte en plakat av spillet på veggen i kontoret til en fyr i et helt annet spill, i en helt annen serie.
Ikke minst begynner tiden å bli moden for en slags spillvitenskapelig forskningsgren, vil jeg tro. Spilljournalistikk er i dag selvfølgelig fornøyelig nok også, men å seriøst forske på spill som en uttrykksform (eller inntrykksform :3), vil kunne gi den en helt annen, spennende dimensjon. Når det så sies at spillpressen er den mektigste mediapressen i den forstand at dens dekning av de enkelte spillene har mer å bety for hvordan det går med det enn filmpressens dekning av en film, tror jeg også dette kan virke svært sunt for mediets utvikling i seg selv. Ikke minst må det jo være like viktig å ta vare på og forsøke å forstå spill som bøker og filmer, så lenge spill betyr mye for mennesker -- noe det jo i nyere tid mer og mer gjør. Og i en slik spillvitenskapelig kontekst vil det selvfølgelig være naturlig å grundig dekke et så innflytelsesrikt spill som FFVII. Når jeg dessuten selv en dag, bank i bordet, blir en del av kultureliten
, lover jeg å, om ingen andre gjør det, å kanonisere FFVII på en eller annen måte, et eller annet sted.
Så ja, jeg har tro på at FFVII skal kunne bli tatt vare på av verden
