Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Litt effortings på gang her, for jeg har nemlig anskaffet og spilt...
For dere som ikke veit, så er Seduce Me et nytt erotisk eventyrspill laget av to nederlendere som slutta i Guerrilla Games fordi fytti fela verden trenger skikkelige pornospill istedenfor alt mølet som finnes der ute. Den tankegangen kan jeg absolutt støtte, fordi jeg er interessert i både spill og nakne damer. Ikke at jeg har spilt så fryktelig mange erotiske spill fra før av, men jeg har en aldri så liten oppfatning av hvordan de er likevel: Horribelt designede makkverk hvor du må vase rundt, gå gjennom endeløse dialogtrær hvor du må velge riktige valg for å få lov til å spille et ubrukelig møkkadritt minispill og så kanskje få se et bilde av en pupp.
Dermed overrasker det kanskje folket når jeg avslører at Seduce Me er et spill hvor du må vase rundt, gå gjennom dialogtrær og spille minispill og så kanskje få se et bilde av en pupp (eller visse andre kroppsdeler). Høres ikke bra ut, eller hva? Vel, merk at verken "horribelt designet", "makkverk" eller "ubrukelig møkkadritt" var med i den andre beskrivelsen. Seduce Me er nemlig laget av noen som faktisk har peiling på spilldesign, så det er verken endeløse dialogtrær (det er dialogtrær, men de er korte, meningsfylte og varierte), ubrukelige minispill (det er minispill, men de er - stort sett - godt designet) og det er bilder av pupper. Og både gutte- og jentetisser.
Uansett, først av alt: Premisset for spillet er så tåpelig at jeg fortsatt har problemer med å forstå hvordan noen klarte å komme på det. Klare? Her er det: Ei superberømt fotomodellberte møtte en random kis (deg) tilfeldig på et fotoshoot, og inviterte deg på selskap i feriehuset sitt. Du er den eneste som er invitert bortsett fra den faste klikken hennes. Så... hun skulle arrangere privatfest for vennene sine, og fant ut at en random kis som verken er rik, kjent eller spesielt kjekk (YMMV på den siste der, han gjør ingenting for meg) bare MÅTTE bli med. Så, øh, ja. Sannsynlig er det ikke, men settingen er i det minste passende siden huset til fotomodellberta er en så overdådig moderne luksusvilla at den også knuser sannsynlighetsbarrieren. Vi snakker privat strand, svømmebasseng, egen treningssal, egne gemakker for tjenerne, osv. Så: Poenget med spillet er å loke rundt i huset, møte folk (mest damer), prate med dem, bygge opp tre valutaer (Attraction og Intimacy for hver av de fire hoveddamene (dvs. de du kan ha seksuelt samkvem med), samt Popularity som avgjør hvor godt likt du er), og... vel, få tømt påsan. Verdt å merke seg at dette er et spill for folk som synes det er ålreit å spille som en kis som er ute etter å beise damer, med litt jentekos innimellom. Tror ikke det er noen muligheter for rein guttekos, iallfall har ikke jeg støtt på noe ennå og det virker ikke sannsynlig.
Bevegelsesgrensesnittet er det samme som i Myst og lignende spill, som i at du har et panorama av stedet du befinner deg i, og så klikker du og beveger musa for å se deg rundt og klikker på hotspots for å gå til andre steder. Null pikseljakt her, isteden får du se små ikoner som viser hvilke steder du kan gå til, og eventuelle onomatopoeia som beskriver hva som foregår der før du går dit.
Hvis det står "Shuffle shuffle shuffle" (som på bildet) er det bare en person som står og loker der, står det "Chatter chatter chatter" er det noen som er der og snakker sammen, står det "Chatter screech smash" er det noen som krangler, og står det "Mmmm oooh aaah" er det noen som har seg. En genistrek er at alle slike møter er tilfeldig arrangert hver gang du spiller, og underveis i spillet. Det er mange ulike scener å overvære, og dette fører til at opplevelsen både blir variert og interessant hele tida. Felles for dem alle er at de går ut på å bli bedre kjent med de andre tilstedeværende på festen, enten ved at du bryter inn i en situasjon noen synes er ubehagelig, eller ved at du blir med i en diskusjon eller samtale.
Valgene du har tilgjengelig er avhengig av hvor mye av de ulike valutaene du har samlet opp. For å bryte inn i en situasjon trenger du Popularity, og for å utføre mer intime handlinger (Intimate Chat, Flirt, forskjellige seksuelle handlinger osv.) må du ha opparbeidet deg Intimacy og/eller Attraction med den aktuelle dama. Disse valutaene vinner/taper du ved å vinne/tape minispill, som for eksempel dette.
Dette er da Conversation-minispillet. Alle minispillene er kortspill, hvor kortene har samtaleemner påtrykt istedenfor de vanlige kortfargene. Det er ganske mange ulike temaer, som brukes i forskjellige sammenhenger. Jeg vil bare påpeke hvor enormt bra jeg synes dette konseptet er, for dette er en sublim abstrahering av dialog til spillmekanikker. Hvert minispill har forskjellige regler, men felles for dem er at du legger ut kort etter tur, og så beregnes poengene når et sett er komplett. Conversation går ut på å spille samme "farge" (altså tema) som de andre, og den med høyest valør tar stikket. Men! Antall stikk du trenger for å vinne samtalen, varierer veldig. I en runde skal du ha 3, 4 eller 5 stikk, og hvis du får mindre enn 3 taper du. I neste runde kan du risikere å sitte med gode kort og skulle ha 1 eller 2 stikk, og da må du variere taktikken slik at du taper nesten alle stikkene. Orker ikke å gå gjennom alle reglene for alle kortspillene, men alle har tydelige taktiske dimensjoner som - tro det eller ei - engasjerer og virkelig gir deg lyst til å spille videre.
Men. Et stort men. Akkurat som i andre kortspill er flaks en viktig faktor, og hvis du har uflaks flere ganger på rad risikerer du å tape Popularity så det monner. Havner du på 0 Popularity får du beskjed om å pelle deg på huet og ræva ut, med mindre du vinner en runde med - dere gjetta det - et nytt kortspill. For å si det sånn er det ofte mer effektivt å bare avslutte spillet og starte et nytt hvis du havner der. Jeg savner en enkel, taktisk mekanikk som for eksempel lar deg spare på et kort til seinere, for det hender ofte at du får ubrukelige kort mange ganger på rad. Og siden det ikke alltid er lett å beregne hva som kommer til å være et verdifullt kort seinere, ville det ikke vært en instawin-funksjon heller. Men men.
Uansett, settingen er kanskje ikke spesielt realistisk, men den er godt gjennomtenkt og en diger luksusvilla på en eller annen riviera er et passelig glamorøst bakgrunnsteppe. Dere kan selv se hvordan grafikken er, og musikken er nok akkurat slik man kan tenke seg - intetsigende og passe avslappende musikk som hentet rett ut fra en glossy (og altså ikke gonzo) pornofilm. Lydeffekter så langt har bare vært fuglekvitter og bølgeskvulp utendørs, det later til at statiske illustrasjoner og tekst er hva du får selv når det blir noe heavy action (har ikke kommet så langt ennå).
Så. Selve spillet er overraskende bra designet (det eneste mekaniske jeg har å utsette på det er den nevnte greia med kortspillene, og at den visuelle utformingen av kortspillene er såpass ensartet at jeg glemmer hvilke regler som gjelder for hver av dem, men hjelpefunksjonen er to klikk unna så det er en bagatell), men tusenkronersspørsmålet er så klart hvordan det funker som erotikk. Og... vel, dette er selvfølgelig veldig avhengig av personlige preferanser, men en ting kan jeg si rimelig sikkert. Det skorter ikke på erotiske hendelser, du kan for eksempel støte på dette...
...eller dette...
...mens du vaser rundt (beklager muspekeren i det siste bildet der, forøvrig). Som dere kan se er det lite direkte tale i spillet, isteden er det en fortellerstemme som beskriver det meste. Og her kommer det jeg kan si rimelig sikkert: Seduce Me er ikke spesielt godt skrevet. Det er et problem når det for det meste er tekst som stimulerer stemningen. Jeg har lav terskel for den helt særegne, engelske skrivemåten som kjennetegner mange europeiske produksjoner begått av folk som har engelsk som andrespråk, og den er i full blomst i dette spillet. Dere veit kanskje hva jeg snakker om: Ubehjelpelige, plumpe setninger som er like subtile som tresko og - selv om de beskriver noe med en særegen stemning og atmosfære - fullstendig ruinerer innlevelsen ved at det er så rett-fram. Alle beskrivelsene er overtydelige og mangler finesse, noe som er jævlig synd siden det tapper opplevelsen for stemning.
Dessuten er Seduce Me også belemret med et annet, gedigent problem som også er typisk for visse typer produksjoner: Late stereotyper. De fire damene du kan sjekke opp, hvor detaljerte og utviklede er de som personligheter? La meg oppsummere dem:
Fotomodelldama som eier huset du er i. Hun er et luksusdyr som er vant med å få ting akkurat slik hun vil ha dem, og så lenge hun får det er hun sjarmerende og overstrømmende. Så fort noe går skeis, blir hun ei skikkelig kjerring.
Full og kåt cougar. Skulle skrevet noe mer om personligheten hennes, men det der dekker det. Uten tvil den letteste å få pult. MIWLF (W-en står for Wouldn't), jeg misliker sånne damer.
Dattera til Cecilia. Atten eller deromkring. Jomfruelig bokorm som er blyg men har et lidenskapelig indre. Hater mora si (overraskelse).
Underdanig, og nå kommer dere til å bli overrasket når jeg nevner at hun er into S/M. Komplett uinteressant for meg, siden jeg ikke ser gleden med akkurat det (YMMV såklart).
Og det var det. Om ikke annet er det lett å skjønne hva man bør si for å få innyndet seg med hver av dem. Det sære er at flere av statistene (altså, damene som enten akkompagnerer en av de andre eller jobber i huset) er mye mer interessante, personlighetsmessig.
Så... vel. Spillmessig er dette en delvis suksess, siden mekanikkene er såpass bra designet og faktisk engasjerer utover å være hindere til pornoen. Erotikkmessig... vel, abstraheringen av samtalene over i minispill er en ubetinget suksess, men det slette manushåndverket irriterer en del. For meg er det vanskelig å få noe særlig erotisk utbytte av dette, selv om jeg lett innrømmer at spillet har en ganske sexy atmosfære tross alt. Ville nok neppe tatt meg en håndjager inntil Seduce Me, men om ikke annet er det en ganske frisk og ærlig greie som - småfeil til tross - er den desidert beste koblingen mellom flørting, sex og spill jeg har sett noen gang.
PS: Heh, hadde tenkt å lenke dere til hjemmesida til spillet, men der står det bare "This account has been suspended" nå. Ble det for sterkt for webhosten, eller er det noe annet snusk på gang? Uansett, dere skjønner vel at spillet har Adults Only-rating og absolutt ikke passer for småttiser (mest fordi de nok ville syntes det var dritkjedelig og heller stikke på Redtube med en gang). Kosta en hundrelapp mener jeg å huske. Ikke at spillet har noen kopibeskyttelse da, hint hint.
For dere som ikke veit, så er Seduce Me et nytt erotisk eventyrspill laget av to nederlendere som slutta i Guerrilla Games fordi fytti fela verden trenger skikkelige pornospill istedenfor alt mølet som finnes der ute. Den tankegangen kan jeg absolutt støtte, fordi jeg er interessert i både spill og nakne damer. Ikke at jeg har spilt så fryktelig mange erotiske spill fra før av, men jeg har en aldri så liten oppfatning av hvordan de er likevel: Horribelt designede makkverk hvor du må vase rundt, gå gjennom endeløse dialogtrær hvor du må velge riktige valg for å få lov til å spille et ubrukelig møkkadritt minispill og så kanskje få se et bilde av en pupp.
Dermed overrasker det kanskje folket når jeg avslører at Seduce Me er et spill hvor du må vase rundt, gå gjennom dialogtrær og spille minispill og så kanskje få se et bilde av en pupp (eller visse andre kroppsdeler). Høres ikke bra ut, eller hva? Vel, merk at verken "horribelt designet", "makkverk" eller "ubrukelig møkkadritt" var med i den andre beskrivelsen. Seduce Me er nemlig laget av noen som faktisk har peiling på spilldesign, så det er verken endeløse dialogtrær (det er dialogtrær, men de er korte, meningsfylte og varierte), ubrukelige minispill (det er minispill, men de er - stort sett - godt designet) og det er bilder av pupper. Og både gutte- og jentetisser.
Uansett, først av alt: Premisset for spillet er så tåpelig at jeg fortsatt har problemer med å forstå hvordan noen klarte å komme på det. Klare? Her er det: Ei superberømt fotomodellberte møtte en random kis (deg) tilfeldig på et fotoshoot, og inviterte deg på selskap i feriehuset sitt. Du er den eneste som er invitert bortsett fra den faste klikken hennes. Så... hun skulle arrangere privatfest for vennene sine, og fant ut at en random kis som verken er rik, kjent eller spesielt kjekk (YMMV på den siste der, han gjør ingenting for meg) bare MÅTTE bli med. Så, øh, ja. Sannsynlig er det ikke, men settingen er i det minste passende siden huset til fotomodellberta er en så overdådig moderne luksusvilla at den også knuser sannsynlighetsbarrieren. Vi snakker privat strand, svømmebasseng, egen treningssal, egne gemakker for tjenerne, osv. Så: Poenget med spillet er å loke rundt i huset, møte folk (mest damer), prate med dem, bygge opp tre valutaer (Attraction og Intimacy for hver av de fire hoveddamene (dvs. de du kan ha seksuelt samkvem med), samt Popularity som avgjør hvor godt likt du er), og... vel, få tømt påsan. Verdt å merke seg at dette er et spill for folk som synes det er ålreit å spille som en kis som er ute etter å beise damer, med litt jentekos innimellom. Tror ikke det er noen muligheter for rein guttekos, iallfall har ikke jeg støtt på noe ennå og det virker ikke sannsynlig.
Bevegelsesgrensesnittet er det samme som i Myst og lignende spill, som i at du har et panorama av stedet du befinner deg i, og så klikker du og beveger musa for å se deg rundt og klikker på hotspots for å gå til andre steder. Null pikseljakt her, isteden får du se små ikoner som viser hvilke steder du kan gå til, og eventuelle onomatopoeia som beskriver hva som foregår der før du går dit.
Hvis det står "Shuffle shuffle shuffle" (som på bildet) er det bare en person som står og loker der, står det "Chatter chatter chatter" er det noen som er der og snakker sammen, står det "Chatter screech smash" er det noen som krangler, og står det "Mmmm oooh aaah" er det noen som har seg. En genistrek er at alle slike møter er tilfeldig arrangert hver gang du spiller, og underveis i spillet. Det er mange ulike scener å overvære, og dette fører til at opplevelsen både blir variert og interessant hele tida. Felles for dem alle er at de går ut på å bli bedre kjent med de andre tilstedeværende på festen, enten ved at du bryter inn i en situasjon noen synes er ubehagelig, eller ved at du blir med i en diskusjon eller samtale.
Valgene du har tilgjengelig er avhengig av hvor mye av de ulike valutaene du har samlet opp. For å bryte inn i en situasjon trenger du Popularity, og for å utføre mer intime handlinger (Intimate Chat, Flirt, forskjellige seksuelle handlinger osv.) må du ha opparbeidet deg Intimacy og/eller Attraction med den aktuelle dama. Disse valutaene vinner/taper du ved å vinne/tape minispill, som for eksempel dette.
Dette er da Conversation-minispillet. Alle minispillene er kortspill, hvor kortene har samtaleemner påtrykt istedenfor de vanlige kortfargene. Det er ganske mange ulike temaer, som brukes i forskjellige sammenhenger. Jeg vil bare påpeke hvor enormt bra jeg synes dette konseptet er, for dette er en sublim abstrahering av dialog til spillmekanikker. Hvert minispill har forskjellige regler, men felles for dem er at du legger ut kort etter tur, og så beregnes poengene når et sett er komplett. Conversation går ut på å spille samme "farge" (altså tema) som de andre, og den med høyest valør tar stikket. Men! Antall stikk du trenger for å vinne samtalen, varierer veldig. I en runde skal du ha 3, 4 eller 5 stikk, og hvis du får mindre enn 3 taper du. I neste runde kan du risikere å sitte med gode kort og skulle ha 1 eller 2 stikk, og da må du variere taktikken slik at du taper nesten alle stikkene. Orker ikke å gå gjennom alle reglene for alle kortspillene, men alle har tydelige taktiske dimensjoner som - tro det eller ei - engasjerer og virkelig gir deg lyst til å spille videre.
Men. Et stort men. Akkurat som i andre kortspill er flaks en viktig faktor, og hvis du har uflaks flere ganger på rad risikerer du å tape Popularity så det monner. Havner du på 0 Popularity får du beskjed om å pelle deg på huet og ræva ut, med mindre du vinner en runde med - dere gjetta det - et nytt kortspill. For å si det sånn er det ofte mer effektivt å bare avslutte spillet og starte et nytt hvis du havner der. Jeg savner en enkel, taktisk mekanikk som for eksempel lar deg spare på et kort til seinere, for det hender ofte at du får ubrukelige kort mange ganger på rad. Og siden det ikke alltid er lett å beregne hva som kommer til å være et verdifullt kort seinere, ville det ikke vært en instawin-funksjon heller. Men men.
Uansett, settingen er kanskje ikke spesielt realistisk, men den er godt gjennomtenkt og en diger luksusvilla på en eller annen riviera er et passelig glamorøst bakgrunnsteppe. Dere kan selv se hvordan grafikken er, og musikken er nok akkurat slik man kan tenke seg - intetsigende og passe avslappende musikk som hentet rett ut fra en glossy (og altså ikke gonzo) pornofilm. Lydeffekter så langt har bare vært fuglekvitter og bølgeskvulp utendørs, det later til at statiske illustrasjoner og tekst er hva du får selv når det blir noe heavy action (har ikke kommet så langt ennå).
Så. Selve spillet er overraskende bra designet (det eneste mekaniske jeg har å utsette på det er den nevnte greia med kortspillene, og at den visuelle utformingen av kortspillene er såpass ensartet at jeg glemmer hvilke regler som gjelder for hver av dem, men hjelpefunksjonen er to klikk unna så det er en bagatell), men tusenkronersspørsmålet er så klart hvordan det funker som erotikk. Og... vel, dette er selvfølgelig veldig avhengig av personlige preferanser, men en ting kan jeg si rimelig sikkert. Det skorter ikke på erotiske hendelser, du kan for eksempel støte på dette...
...eller dette...
...mens du vaser rundt (beklager muspekeren i det siste bildet der, forøvrig). Som dere kan se er det lite direkte tale i spillet, isteden er det en fortellerstemme som beskriver det meste. Og her kommer det jeg kan si rimelig sikkert: Seduce Me er ikke spesielt godt skrevet. Det er et problem når det for det meste er tekst som stimulerer stemningen. Jeg har lav terskel for den helt særegne, engelske skrivemåten som kjennetegner mange europeiske produksjoner begått av folk som har engelsk som andrespråk, og den er i full blomst i dette spillet. Dere veit kanskje hva jeg snakker om: Ubehjelpelige, plumpe setninger som er like subtile som tresko og - selv om de beskriver noe med en særegen stemning og atmosfære - fullstendig ruinerer innlevelsen ved at det er så rett-fram. Alle beskrivelsene er overtydelige og mangler finesse, noe som er jævlig synd siden det tapper opplevelsen for stemning.
Dessuten er Seduce Me også belemret med et annet, gedigent problem som også er typisk for visse typer produksjoner: Late stereotyper. De fire damene du kan sjekke opp, hvor detaljerte og utviklede er de som personligheter? La meg oppsummere dem:
Fotomodelldama som eier huset du er i. Hun er et luksusdyr som er vant med å få ting akkurat slik hun vil ha dem, og så lenge hun får det er hun sjarmerende og overstrømmende. Så fort noe går skeis, blir hun ei skikkelig kjerring.
Full og kåt cougar. Skulle skrevet noe mer om personligheten hennes, men det der dekker det. Uten tvil den letteste å få pult. MIWLF (W-en står for Wouldn't), jeg misliker sånne damer.
Dattera til Cecilia. Atten eller deromkring. Jomfruelig bokorm som er blyg men har et lidenskapelig indre. Hater mora si (overraskelse).
Underdanig, og nå kommer dere til å bli overrasket når jeg nevner at hun er into S/M. Komplett uinteressant for meg, siden jeg ikke ser gleden med akkurat det (YMMV såklart).
Og det var det. Om ikke annet er det lett å skjønne hva man bør si for å få innyndet seg med hver av dem. Det sære er at flere av statistene (altså, damene som enten akkompagnerer en av de andre eller jobber i huset) er mye mer interessante, personlighetsmessig.
Så... vel. Spillmessig er dette en delvis suksess, siden mekanikkene er såpass bra designet og faktisk engasjerer utover å være hindere til pornoen. Erotikkmessig... vel, abstraheringen av samtalene over i minispill er en ubetinget suksess, men det slette manushåndverket irriterer en del. For meg er det vanskelig å få noe særlig erotisk utbytte av dette, selv om jeg lett innrømmer at spillet har en ganske sexy atmosfære tross alt. Ville nok neppe tatt meg en håndjager inntil Seduce Me, men om ikke annet er det en ganske frisk og ærlig greie som - småfeil til tross - er den desidert beste koblingen mellom flørting, sex og spill jeg har sett noen gang.
PS: Heh, hadde tenkt å lenke dere til hjemmesida til spillet, men der står det bare "This account has been suspended" nå. Ble det for sterkt for webhosten, eller er det noe annet snusk på gang? Uansett, dere skjønner vel at spillet har Adults Only-rating og absolutt ikke passer for småttiser (mest fordi de nok ville syntes det var dritkjedelig og heller stikke på Redtube med en gang). Kosta en hundrelapp mener jeg å huske. Ikke at spillet har noen kopibeskyttelse da, hint hint.
Kom på at jeg glemte å skrive hva som var poenget med spillet. Det er, så klart, å makse både Intimacy og Attraction med en av damene, og seile av gårde på en sky av lykke, og sæd. Mest sæd. Fant ut - som jeg hinta til tidligere - at den kjipe cougar-kjerringa var den enkleste, så istad runda jeg det ved å beise henne. Det gikk ikke så suverent siden hun - overraskelse - var ute etter noen med masse spenn, så slutten var bokstavelig talt at jeg dro henne med på swingersparty og fikk slengt henne over til en annen kis. Så... foreløpig er spillet mer en kilde til humor enn runkemateriale, egentlig. Fant ut at dattera til utysket jeg havna i trusa på fort blir ilter hvis du driver på med andre damer, og dessuten trenger veldig mye innsats for at du skal få noe som helst på Attraction, så det blir neste prosjekt.
Så, ja, dette funker absolutt som spill. Ikke test det hvis du bare er ute etter noe å glane på mens du tar deg en privat hyggestund.
Edit: Ble betydelig mer action på denne runden, så hvis noen er interessert i å se bilder av de utrolig håtte sex-scenene kan jeg sikkert slenge dem opp.
Så, ja, dette funker absolutt som spill. Ikke test det hvis du bare er ute etter noe å glane på mens du tar deg en privat hyggestund.
Edit: Ble betydelig mer action på denne runden, så hvis noen er interessert i å se bilder av de utrolig håtte sex-scenene kan jeg sikkert slenge dem opp.
Okay, du ba om det. Bruk dette for å finne ut om spillet er noe å bruke tid på. Slenger dem ut som linker, siden dette så klart N er S for W.
01
02
03
04
05
06
07
Dette er bare noen få av de tilgjengelige scenene, forøvrig. Verdt å merke seg at det eneste dere går glipp av med disse bildene i forhold til de originale scenene, er at bildene og teksten dukker opp etterhvert som du klikker og at det spilles noe cheesy musikk i bakgrunnen.
01
02
03
04
05
06
07
Dette er bare noen få av de tilgjengelige scenene, forøvrig. Verdt å merke seg at det eneste dere går glipp av med disse bildene i forhold til de originale scenene, er at bildene og teksten dukker opp etterhvert som du klikker og at det spilles noe cheesy musikk i bakgrunnen.
Red Dead Redemption. Har nå fullført historien to ganger (fortsatt gripende slutt), første gang på PS3, og nå på X360. Å få 100% har spart til X360 versjonen, og er på god vei. Achievements driter jeg i, for der får jeg ikke 1000 poeng uansett, ettersom de idiotene i Rockstar tenker at det er fint å ha achievements som du umulig kan oppnå i et noen år gammelt spill (seriøst, online-achievements er en latterlig dum ide, og spesielt da en hvor du må spille mot en Rockstar ansatt for å få). Uansett, det er ingame bonusene som er mest nyttig uansett.
Om det mot all formodning skulle til syvende å sist komme en PC versjon, så blir det enda en gjennomkjøring, for dette spillet er det beste Rockstar noengang har laget. Hvorfor lager de ikke flere "GTA men i *insert tema her*" spill? Fantaserer bare om et sjørøverspill i samme stilen.
Om det mot all formodning skulle til syvende å sist komme en PC versjon, så blir det enda en gjennomkjøring, for dette spillet er det beste Rockstar noengang har laget. Hvorfor lager de ikke flere "GTA men i *insert tema her*" spill? Fantaserer bare om et sjørøverspill i samme stilen.
Jeg har spilt ganske masse på Paper Mario: Super Sticker nå. Var umiddelbart litt skuffet etter en veldig standard Mario-spill-introduksjon (stjernefestival som ikke går etter planen), men det gikk fort over iløpet av den første scenen, hvor man redder alle de fastlimte toadsene. Morsom og koselig dialog, som vanlig. Jeg merket for hvor deilig det var å være tilbake i et klassisk Paper Mario. Spillet har visst fått pepper for å ha blitt for forenklet, men jeg har heller vært imponert av å se, hvor mye de har kunne trimme ned til et passende håndholdformat og samtidig bevare den hyggelige atmosfæren. Kampsekvensene, til eksempel, er blitt veldig dummet ned, men i bunn og grunn oppfyller de akkurat samme funksjon som i Tusenårsdøra. Musikken er flott, jeg er veldig glad for at man kan spille i et kvarter om gangen, takket være brettoppdelingen og humoren er upåklagelig.
Kort sagt: dette er meg.
Kort sagt: dette er meg.
