Hva spiller du for tiden?

[Lodin]

The Cave er akkurat så awesome som jeg håpa. Det er da et adventurespill i god Ron Gilbert stil bare med enkel paltforming. Man spiller som tre av sju folk som skal utforske en mystisk snakkende hule. Hvorfor skal de det? Vel hillbillyen fek.s leiter etter sin tapte kjærlighet. Henne finner man i en egen seksjon av hula man kun kommer til om man velger ham. Man må altså runne det to ganger (tvillingene regnes som en person) for å få med seg det meste. Innimellom spesialbretta er det utfordringer som er like for alle, men fordi hver karakter har egne skills må de løses forskjellig. Tvillingene kan fek.s lage kloner av seg selv og stå på en trykkplate som åpner ei dør, mens munken kan meditere seg gjennom.
Akkurat som Psychonauts er kontrollen så som så, men den funker. Humoren sitter som et forventet skudd akkurat som stemninga. Fin grafikk og voice acting også.
Selv coppa jeg det til WiiU siden det er det første spillet som er dobbelt så fint på en Nintendo. Synd at ikke gamepaden brukes til annet enn karaktervelging, men men. Forøvrig er det vistnok problemer med frameraten på 360 mens versjonene til PS3 og PC er ålreite. Så ja, dette er noe folk bør skaffe.

E: shit, glemte en karakter når jeg skrev dette. Det er åtte folk og det må runnes tre ganger.

 

[Feral Tennis Prodigy]

Starta på Resident Evil 6 igjen i går, men fy faen så plagsomme de quick time eventsa hvor du må hamre på A/X er, har alltid slitt med den typen ting i spill (husker at jeg måtte få en kamerat til å fikse torturscenene i Metal Gear Solid 1 på PSX for meg når vi gikk på barneskolen). Som regel så klarer jeg å trikse meg gjennom, klarte mesteparten av Leons kampanje på Veteran alene (måtte bare hoppe online for å ta han bossen på toget i kapittel 4, og da fikk jeg seff ikke achievement for det pga at jeg joina en fyr som hadde kommet helt til det spesifikke segmentet jeg slet med), men jeg starta på Chris sin i går og kom til kapittel 2, hvor jeg allerede sliter med en boss helt i starten og kjenner at jeg ikke gidder det mer. Får vel fyre opp coop og pløye gjennom med en amerikansk grineunge eller franskmann som med raspete whiskeystemme og på gebrokkent engelsk forteller om sin tid i fremmedlegionen/hæren.

 

[Scary Paladin]

Spilte gjennom dead space 3 demoen med Buggz, her er de 30 minuttene hvis noen vil se. Videoen lastes opp nå og skal være oppegående om ca en times tid, kanskje litt lenger hvis du vil se i HD.

 

[Lodin]

Kentucky Route Zero var en ganske spesiell opplevelse. Det er da et pek og klikk med grafikk lik Out of This World og Flashback, bare litt mer stilisert. Man spiller en kis som kjører rundt og leverer ting for ei antikksjappe, men denne gangen har han et problem, nemlig at den titulære route zero såklart ikke eksisterer. Hele greia er veldig surrealistisk og minner om noe David Lynch kunne laga. Som spill er det ikke mye, men det forteller en historie som er verdt å få med seg. Ofte havner man i situasjoner hvor man selv bestemmer hva det er som foregår som når noen spør en hva bikkja ens heter og man får velge navn. Foreløpig virker det ikke som disse valga har så mye å si for hendelsesløpet, men det er første episode av fem så hvem vet. Er blitt Greenlighta så det dukker vel opp på Steam snart.

Don't Starve har vært i kjøpbar beta en stund og det har endelig begynt å ligne på et skikkelig spill. Dette er da overlevelse i et øde landskap og målet er å ikke sulte. Inspirert av Minecraft har dette craftingsystem så man må loffe rundt å plukke med seg dritt man kan lage dritt med. Tidligere versjoner har vært veldig vanskelige fordi det var lite å gjøre og lite å spise. Nå har de lagt til masse shizzle og selve craftingsystemet er blitt utarbeida.
Jeg greide å overleve en hel uke og hadde fått min første gullklump så jeg mekka vitenskapsmaskinen. Den kan man mate med hva som helst og det gir poeng man bruker til å finne opp nye ting. Jeg fant opp barberhøvelen fordi uteliggerskjegget jeg etterhvert hadde fått ikke tok seg særlig ut. Så ble jeg overmanna av tre hunder med horn og drept iløpet av sekunder.
Heldigvis kan man starte et nytt game på samme kart og fordelen da er såklart at man vet hvor steiner og nyttige planter befinner seg.
Dette er da mekka av folka bak Shank og Mark of the Ninja, men det skulle man ikke tro siden det ser ut som polsk dukketeater. Veldig lekkert med fin musikk også. Den ferdige versjonen skal slippes i mars, men det er allerede helt spillbart og utviklerne slipper oppdateringer med nye ting nesten ukentlig. Allerede ute på Steam.

 

[StarEye]

The Cave

Ron Gilbert's spillidé har murret i hodet hans i tjue år, og dersom han hadde fått laget dette spillet i LucasArts sine glansdager, så kan jeg egentlig påstå at det kunne vært en glimrende spirituell oppfølger til DOTT/Maniac Mansion. Men så er der sånn at vi har nettopp entret 2013, og point'n'clickies selger ikke lenger, så derfor lagde han et "2D" platform-adventure ut av det, med STOR fokus på adventure. For her er det egentlig lite plattforming å finne, annet enn å komme seg fra punkt A til punkt B til punkg X til punkt Z... og tilbake igjen. Det er mye frem og tilbake løping i spillet, og jeg er ikke så veldig stor fan av eventyrspill som bare lar deg holde en ting av gangen. Men likevel, dette er et spill som fenger, med god stemning, god humor (nei, det er ikke bæsj, tiss, promp humor som i Deathspank), og gode oppgaver. Spillet er ikke så fryktelig langt, men det har 7 fargerike karakterer å spille gjennom, og alle har de egne unike områder å løse. Jeg begynte med The Scientist, The Adventurer og The Twins i første gjennomspilling, og nå er jeg over halvveis med The Hillbilly, The Knight og The Time Traveller. Så langt har jeg lagt 6 timer totalt i spillet.

Må si at det er bittelitt kjipt at siden det er 7 karakterer så er du tvunget til å spille gjennom område til to av karakterene om igjen, siden du må ha en gruppe på tre om gangen. På en annen side så får du sjansen til å spille gjennom favorittene dine igjen før du her helt ferdig. Så langt ligger nok The Twins ganske høyt opp på lista for min del.

Uansett, dette er eventyrspill... jeg var skeptisk, men ser at dette er et godt alternativ til point'n'clickies om det absolutt må være noe annet enn det for å selge. Double Fine og ikke minst Ron Gilbert viser at de fortsatt har det i seg.

 

[Yetipants]

Jeg for min del tror ikke problemet er at pek-og-klikkere ikke selger lenger, det er bare det at mekanikkene er blitt assimilert i andre spillsjangre og dermed er det nok mange spillere som ikke ser poenget når de uansett får de samme mekanikkene innenfor mer... lettfordøyelige rammer. Mass Effect-serien har et dialogsystem som ikke skiller seg nevneverdig fra det i Malcolm's Revenge, for eksempel, og å trykke på en knapp for å få figuren din til å undersøke ymse greier i omgivelsene er standard i alt fra skytespill til rollespill nå om dagen. Inventory-opplegg finner man jo over alt.

Det er nok et mye mindre marked for reine pek-og-klikkere nå, men med tanke på hvor mange ubrukelige spill av typen som ble gitt ut på nittitallet så er vel egentlig det like greit hvis du spør meg. Bedre at det innimellom slenger innom noen virkelig gode spill, enn at det er en stadig strøm av fjas.

 

[Morbo]

Har bare gjort området til The Hillbilly i The Cave, men foreløpig fenger det ikke så veldig. Jeg føler jeg bruker mer tid på å springe fram og tilbake med forskjellige gjennstander enn jeg bruker på å tenke ut løsningene til puzzles og da er det lite hendig at platformingen er såpass treg og småklumsete som den er. Jeg savner også dialogene man finner i tradisjonelle pek-og-klikk-spill da det var der Ron Gilbert og gjengen var flinkest til å få fram vittigheten og sjarmen sin. Skal få spilt igjennom det, og er interessert i å se hvordan spillet omstrukturerer seg når man velger andre figurer, men foreløpig virker det ikke helt fortjent at dette skal være den største produksjonen til Dobule Fine siden Brütal Legend.

 

[Lodin]

Den er da ikke så stor i forhold til de andre nedlastbare spilla de har sluppet? Koser meg uansett fortsatt med det og har runna det to ganger. Kjørte gjennom med tvillingene begge ganger så jeg har fortsatt munken og vitenskapsdama igjen.

Dagens funne fact: Cliffy B står lista som playtester i creditsene.

 

[Yetipants]

Hemmelig protip til dere som vil ha mer adventure-aktig gameplay og faktisk puzzle-løsning fra Double Fine, last ned Stacking. Det er en pek-og-klikker uten pekinga og klikkinga.

 

[oerhört]

Jess. Og det er verdt å spørre seg sjæl i hvert fall én gang hvert skuddår om det var pekinga og klikkinga som var kjernen i pek-og-klikk-spill.

 

[StarEye]

Det var ikke pekinga og klikking som gjorde sjangeren til det det er/var nei. Til gjengjeld er vel pek og klikk et begrep som har kommet i nyere tid, som egentlig bare er en referanse til hva den vanligste metoden for å utføre kommandoer var i disse spillene i "gamle dager". Jeg kan i hvertfall ikke huske å ha kalt det for point'n'click den gang. Det gikk for det meste i "eventyrspill", graphic adventure, text adventure osv. Grim Fandango er omtalt som et point'n'click spill, men inneholder verken peking eller klikking med mus.

Men hva er et pek og klikk for meg da? Jo, det er kombinasjonen dialog, handling og fokus på at alt av problemer skal løses med hjernen fremfor å skyte seg frem til en løsning på alt. For min del funker platforming helt greit som en alternativ måte å traversere landskap på, men det har ofte lett for å bli veldig "platformspillifiserte" oppgaveløsninger på problemer. Jeg assosierer ikke kassedytting med eventyrspill for eksempel. Derimot er jeg mer glad i oppgaver av typen "bruk ting 1 på ting 2 for å lage ting 3, som du kan gi til eller bruke på ting x for å få ting y", eventuellt den rene etterforskningsmetoden som "snakk med person 1 for å få informasjon om person 2, som hjelper deg med å finne person x eller ting x, eller slipper deg forbi dør z".

Dette ble veldig rotete, men dere skjønner sikkert tegninga. Dette er eventyrspill for meg. Ja, også kunne plukke opp et hav av ting som tilsynelatende virker ubrukelige, men som til slutt på mirakuløst vis kan brukes en gang i løpet av spillet.

For meg er det forenklinga av sjangeren som ødela den.

EDIT: kom plutselig på hva The Cave minner meg om... en mer sofistikert utgave av Dizzy! Bortsett fra at i Dizzy så får man bære med seg tre ting om gangen, men så er det bare Dizzy du styrer også da.

 

[Yetipants]

For meg er det forenklinga av sjangeren som ødela den.

Litt vrient å se hva du mener med dette siden du ikke nevner noen eksempler, men jeg går jo ut ifra at du ikke mener bokstavelig at du syntes det var rasende festlig å klikke rundt på inventory-ting og leke gjemsel med den ene løkrullen som lot deg slippe forbi trollet på brua (tråkk på planken bak kroa for å jage vekk måka sånn at du kan plukke opp silda, forresten). Det er vel heller de logiske oppgavene som er ryggraden i adventures (kalte dem både adventures, eventyrspill og pek-og-klikk-spill selv), og jeg synes ikke det er riktig å si at traversal-puzzles og manipulering av omgivelser (tenk Portal 2, Gravity Gun i Half-Life 2, Trine, Crayon Physics, etc.) ikke hører hjemme i/faller innenfor samme kategori som eventyrspill; dette er fortsatt logiske oppgaver, det er bare snakk om en annen form for logikk (romlig istedenfor abstrakt, for eksempel).

Om noe, så synes jeg den pragmatiske adventure-modellen med hypotese -> eksperiment -> ny informasjon -> ny hypotese (osv.) er blitt mer utbredt innenfor spill, ikke mindre. Spillsystemer har blitt flere størrelsesordner mer komplisert de siste tiårene; likevel vil jeg påstå spill er lettere tilgjengelig nå enn noen gang før, med tanke på grensesnitt. Arven etter pek-og-klikkerne er fortsatt til stede i aller høyeste grad, og jeg synes ikke forenkling i seg selv er noe godt argument for at sjangeren havnet i bakevja. Evolusjon og det der, veit du. Og, det er ikke akkurat sånn at det ikke produseres gode pek-og-klikkere nå om dagen, men i det minste produseres det langt færre dårlige. Merker det ikke gjør noe at vi ikke risikerer et nytt Gabriel Knight 3, for eksempel.

 

[Thinaran]

Istedenfor å mase om Gabriel Knight 3 igjen og igjen, se heller denne Let's Playen av Curse of Enchantia (spilles av Yahtzee og kompisen hans).

 

[sheriffen]

Jævla Civ5. Skulle vært i bingen for halvannen time siden, men så skulle bare Persia krige med meg også måtte jeg knuse dem. Snart ferdig med dette gamet nå, skal bare sende en rakett i verdensrommet først.

 

[Sjutten]

Lasta ned demoen av Trine 2 og det var ganske kult, så da kjøpte jeg like gjerne enern. Pent og morsomt spill. De klarer riktignok ikke å si Trine årntli, men skitt au.

 

[Yetipants]

Godt valg. Trine 2 er, kanskje ikke overraskende, mer av det samme. PS forbered deg på litt god gammaldags raegings på sistebrett, PPS endelig har en av Norges fremste kvinnelige spydkastere fått sin egen spillserie he he.

 

[sheriffen]

Jævla Civ5. Skulle vært i bingen for halvannen time siden, men så skulle bare Persia krige med meg også måtte jeg knuse dem. Snart ferdig med dette gamet nå, skal bare sende en rakett i verdensrommet først.

I 1987 sendte jeg raketten min opp i verdensrommet og jeg vant spillet. Kunne gjort det lenge før, men jeg bestemte meg ganske sent for å ta victory through science. Egentlig skulle jeg knuse fiende mine, se dem flykte fra meg og høre skrikene fra kvinnene deres, men med ni andre land å forholde seg til ble det litt mye.

I det neste spillet skal jeg derimot være en beinhard kommunistmakt som knuser alle andre.

 

[Thinaran]

Siden Bioshock 2 var på Instant Game Collection dro jeg det ned fordi Bioshock var et ok spill og dette skulle være ok også.

Og joda, det er helt ok men jeg er på siste brett og jeg er lei! På nest-siste trengte jeg en pause ca fem ganger fordi jeg kjeda meg. Det er de samme kjedelige fiendene som i første Bioshock pluss to til som dukker opp sjeldent. Det er de samme plasmidene pluss noen til, det er forsåvidt greit for de er artige å bruke. Men siden du spiller en big daddy i hele spillet er alle våpnene nye. Hvorfor skulle en big daddy gå rundt med en fislete tommy gun når han er sterk nok til å bruke et .50 maskingevær? Drillen er også artig men går tom for bensin ganske fort. Heldigvis kan du daske folk uansett hva du har i hendene og shock+melee funker fortsatt bra. En stor forbedring er at du har plasmids på L-knappene og våpnene på høyre (big daddy kan bære en granatkaster på en arm), noe som gjør at du bruker dem mer i kamp.

Spillet ser ut som enern, med sine fargerike og ødelagte omgivelser og skrot overalt som du kan lete gjennom. Du kan hacke ting, dog nå er det et timing-minigame som foregår i realtime istedenfor Pipe Dreams. Funker egentlig helt greit. Men ja de kjipe tingene. Som nevnt er det få fiendetyper. En som slår, en som skyter, en som slår og skyter, en som teleporterer og kaster ildkuler. De to nye er en feit splicer som rusher deg og slår, og såklart Big Sisters. Big Sisters dukker opp når du har reddet alle little sisters i et område. Det er de kuleste kampene i spillet, men de little sister-delene … blææ. Husker dere slutten av Bioshock, hvor du er i en big daddy-drakt og må beskytte lillesøstra mens hun henter ut ADAM? Du må gjøre det samme her, to ganger per little sister. Så i de siste fire-fem brettene må du gjøre dette seks ganger hvert brett.

Så det er lite nytt fra Bioshock 1, pluss at det er repetitivt. Det er også latskap at de har henta oppbygninga til spillet fra Dead Space 1, hvor du tar et tog gjennom de forskjellige områdene, men må stoppe enkelte steder for å finne en nøkkel/finne Incinerate/hjelpe en fyr og så gå tilbake til toget for å komme deg videre.

Menmen, grei tidtrøyte og det er forsåvidt greit skrevet, om ganske humørløst. Det er også OVER 9000 sånne audio diaries å plukke opp virker det som.

 

[Deleted member 91]

Pluss: Nå kan du spille DLC-et Minerva's Den, som er utvikla av et annet studio (med bl.a. Steve Gaynor), og faktisk er sabla bra?!?!?

 

[Yetipants]

Ja, det der. En corollary til Bioshock 2-ankepunktene er at PC-porten er hinsides ræva, forøvrig. "Menyen" er bare en launcher som haler i gang en separat prosess for å kjøre henholdsvis enspillerdelen, flerspillerdelen eller DLC... og hvis du da, for eksempel, dør i ei DLC-pakke så... avsluttes programmet og du er tilbake i launcheren. Det suger revebjeller. Derfor har jeg ikke fullført Minerva's Den, ble så provosert da jeg døde etter tre kvarter. Får ta det en kveld snart, har det installert og greier.