Hva spiller du for tiden?

[Roar]

Tenkte jeg skulle prøve meg på Resident Evil 3 igjen som jeg ikke var helt fan av sist gang jeg spilte det, så møtte jeg på Nemesis og husket på hvorfor. La meg få tasse rundt uten det faens maset pl0x. så da spilte jeg heller Silent Hill 2 igen. Hinsides bra 10/10 GOTY 2013. Soundtracket, monstrene, den delen i hotellet der du finner en nøkkel som åpner en koffert som inneholder en nøkkel som du skal bruke til å åpne en dør til et rom som inneholder en nøkkel rofl. Den historien er faen meg noe av det beste som har vært i et spill. Blåser meg over ende hver gang. Nei, var ganske ok det der kjenner jeg.

 

[Lodin]

Deadpool blei slippi tidlig på Steam så det var såklart noe jeg måtte teste. Det er da Pool i standard skyte og slashedill ala. Devil May Cry bare med enda mer curayzay og pizza. De siste åra har Marvel tona ham litt ned i seriene og utforska hva det faktisk vil si å være sinnsyk med stemmer i hodet, men her har de heldigvis skrudd ham opp til 11 istedet. Starten foregår forøvrig i kåken til Pool hvor han (bokstavlig talt til tider) promper omkring. Det er masse greier man kan leke seg med så man kan mekke pannekaker, drite på dassen eller trolle Wolverine på nettet. Brukte vel en halvtime bare på å dille med alle tinga der inne. Imens driver noen fra Full Moon, de som har mekka spillet å konstant ringer på døra for å levere scriptet til spillet så det faktisk kan starte.
Når det gjør det blir ting mer normale og man blir sendt for å drepe en mediamogul som ser ut som Kingpin med hår. Man har vanlige komboer og gunnere og begge fungerer fint. Man kan såklart og teleportere, noe som funker som dodge. Regenererende helse er såklart og en ting, men her passer det såklart inn og man dør mye lettere enn forventa. Man får XP av å drepe og plukke opp Deadpoints og disse oppgraderer man arsenalet sitt med. Faktsik overaskende hvor mye stash man greier å stappe i trikoten.
Dette er såklart monkey cheese så til de grader og mellom all drepinga er det sangnummere, samtaler med stemmene i hodet og dickjokes. Om du liker sånt er dette en awesome spille. Om du ikke liker det er du en dick.

 

[Shinra85]

Titta litt på WTF is av det der idag, og det virka som en prepubertal Wolverine: Uncaged

Blir med andre ord å skaffe når det er under tollgrensa

 

[Lodin]

Jeh, gameplayet minner litt om det Wolvie-spillet. Bare at Wolverine suger da, noe dette spillet påpeker gjentatte ganger.

 

[Maximum]

Da var det min tur til å kjøre igjennom Walking Dead. Det er noe jeg ikke angrer på, for en utrolig stemning og for en utrolig historie. Dette og The Last of Us er spill som virkelig greier å få folk interessert i karakterene. Elsker virkelig måten man gjør innflytelse på karakterene via handlinger og at det faktisk har noe å si for en gang skyld.

Har siste episode igjen og den skal nytes enten i morgen eller søndag.

Uten tvil årets spill i fjor.

edit: Virkelig litt mye bruk av ordet virkelig her...

 

[Jæveltango]

... og i juli kommer det mer!


Elsker musikken og stemningen i den traileren der.

 

[Kyllingmannen]

Apropos et par poster over her. Etter The Last of Us er jeg omsider klar for litt The Walking Dead-ings. Mitt spørsmål lyder som følger: Hvilken versjon går jeg for, iPad eller PS3? Er det en av dem som er betydelig mer dritt enn den andre? Hilsen en som lurer.

 

[Drauden]

PS3-versjonen hadde litt choppy framerate til tider, men det er kanskje ganske vanlig når det gjelder Telltale-spillene.

 

[Lodin]

Paddeversjonene til TT har alltid vært nedgraderte grafisk så jeg hadde gått for PS3.

 

[Agradula]

Startet på Fire Emblem på 3ds for en stund sida. Det er Fire Emblem. Cheesy, ikke veldig bra historie, men nok til at man engasjerer seg nok. Tullete japansk humor og overdrevne bad guys. Strategi-elementet er så rett opp min gate at jeg nesten får hjerteinfarkt. Det nye i dette spillet kontra de gamle er at har er det lagt opp til mye mer support av tropper og at man kan paire opp to units på et felt. Det betyr at den ene angriper og den andre gir support. Det er veldig praktisk hvis healeren din sliter så kan du paire a opp med en av tankene dine og hun får ikke skade. Hun kan riktignok ikke gjøre noe annet enn å gi support på dette punktet heller, men jeg liker det. Også er det praktisk for å kunne frakte trege tropper når de paires opp med en hest eller pegasus. Hittil gir jeg dette spillet:
Fire Emblem / Fire Emblem

 

[Lodin]

Hvor mye har de utvikla seg siden det ene til GBA? Var sikkert flere, men det de ga bort gratis når de kutta prisen på 3DS. Jeg holdt ihvertfall på å svime i søvn av det samtidig som jeg så samme potensialet i gameplay som Disgaea gir.

Uansett runna jeg Larry 1 Reloaded i dag og det var helt ålreit. Opplagt at det er laga på budsjett og da er prisen vel høy, men jeg har aldri betalt for et Larry før og da er det greit at Lowe og co. får mer av spenna enn Sierra. Hvis du liker orginalen er det klart verdt å plukke opp for alt er det samme, men de har oppgradert alt. Liker ikke de nye pusslene med hvaldama de har lagt til, men det veies med at de har lagt til en kabaret med en skikkelig kjip komiker som alikevel er funny og en classy sang om kickstarting.

Ellers da? I Rogue Legacy har jeg nå drept første bossen (noe som heldigvis er permanent) og skaffa meg skills som dobbelhopping og dodging samt oppgradert skillsa mine så hovedborgen er ikke så ille lenger. På den annen side har jeg dævva så mange ganger at slektslinja begynner å nærme seg vår tid. Uansett eier jeg shit med lichs og hokage.

 

[Jæveltango]

Så The Witcher 2, dere. Jeg har spilt meg gjennom prologen og kapittel 1. En litt blandet affære. Der Game of Thrones fikser sex og banning på en grei måte, så blir dette bare ulidelig harry. Jeg har lite toleranse for all harry-fantasy, så jeg er nok ikke blant målgruppen. Spillet har også en helt brutal svingning i vanskelighetsgrad i starten, der jeg opp til flere ganger har måttet skru ned til Easy. Leser at spillet plutselig snur på slutten, der det blir alt for enkelt. Tydeligvis noen balanseproblemer her, uten at jeg skal si det for sikkert. Oppdragsmarkørene, eller det totale fraværet av de, er også irriterende. I et oppdrag så skulle jeg finne en postkasse i Floatsam, der alle husene ser helt like ut. Fant den til slutt vekkgjemt i 2.etasjen av et et helt random hus, etter å ha saumfart hele byen. Fullstendig bingo. Det samme gjelder skogen utenfor by-huben, som er et helvete å manøvrere seg rundt i. Alt ser helt likt ut, med knapt noen holdepunkter i terrenget. Der skulle jeg finne noen kokonger som jeg skulle ødelegge. Tror jeg vandret hvilesløst rundt i 45 min før jeg fant alle. Noen synes sikkert dette er sjarmen, men jeg opplever det bare som kjedelig.

Av det jeg har lest om oppfølgeren, så har de planer om å drastisk fikse mye av disse irritasjonsmomentene. Får bare trucke videre, i guess.

 

[Lodin]

Når det gjelder vansklighetsgraden er det sånn RPGer fra Øst-Europa funker. Når du møter noe som er altfor ille er det meninga at du skal rømme vekk og levle til du kan ta det. I enern var det mye verre hvor bossen i chapter 1, en spøkelseshund er en total bitch nesten uansett åssen man har levla og når man først er der er man fucked.
Og ja, fåkk den postkassegreia.

 

[Jæveltango]

Er også litt overrasket over hvordan spillet er strukturert. Jeg hadde vel kanskje forventet meg en åpnere affære, men her er det en sentral by, som fungerer som en Hub, og så litt utmark rundt som du kan utforske. Gjør deg ferdig her, og over til neste hub. Trodde det var en åpen, sømløs verden, alá Skyrim, men den gang ei. Ikke at det er noe negativt, det gjør spillet til en stram affære og gjør underverker for historien, men ble bare overrasket. Virker som de går for den mer åpne og sømløse strukturen i oppfølgeren.

 

[Jante]

Treern skal vel bli litt mer sandboxy på linje med Skyrim ja, såvidt jeg har fått med meg.

 

[Lodin]

Og da dummer de det ned for babby og historien blir ikke bedre enn Skyrim!
På den annen side har de akkurat sluppet en patch til PC som vistnok forbedrer kampsystemet og sånn så hvem vet. Babby får nok ikke den.

 

[Yetipants]

Skrev om den tidligere i uka, det er en mod og ikke en patch så mesterrasen vinner igjen osv.

Men ja, dårlig balanserte kamper har vært ankepunkt nummer én mot The Witcher 2 siden det ble utgitt. Har ingen andre tips enn at det punktet hvor kampene brått blir pissenkle kommer mot slutten av del 1, så det er ikke så lenge du må slite. Jo, bare kjøp ranged weapons, bare gjør det. Og du MÅ lære deg å bruke Signs. Min kjepphest er å myke opp litt med et par stikk, så køle på med Axii og gå for finishers. Det er litt vanskeligere med combat rebalance-mod, så det tyder på at det er litt OP i vanilla.

Hva angår handling og manus så er det ikke så mye å si på at The Witcher er jævla harry, for det er det. Likevel setter jeg pris på at et RPG har en temmelig virkelighetsnær politisk og rasemessig konflikt som bakteppe istedenfor den onde kongen og den ene utvalgte, og polakkene ble virkelig mye bedre på å skrive mellom The Witcher 1 og 2, sååå... jeg bærer over med det. For min del er det uansett kampene, quests som faktisk lar deg rollespille litt, stemningen, utforskinga (kjenner meg ikke igjen i det der med "ingen holdepunkter") og den detaljerte verdenen som utgjør sjarmen.

Ellers: Måtte så klart kjøpe Rogue Legacy og det er som Lodin skriver Castlevania med tilfeldige brett og permadeath. Det eier.

 

[Lodin]

Første boka om heksere kom ut i Polen i 92 og da syns jeg de kan slippe unna med at settingen er harry siden de har prøvd å holde seg lojale.
Your mother sucks dwarf cock er fin flavour.
Er som at du kan drikke vodka for å forebygge radiasjon i STALKER. En del av sjarmen.

 

[Sjutten]

Jeg vet ikke hvor stuerent Facebook-spill er her, men jeg vil ihvertfall påpeke at Candy Crush Saga var moro helt til bombene kom og brettene ble fullstendig flaksavhengige. Spesielt brett 107 og 109 kan dra til helvete.

 

[sheriffen]

Har enda ikke spilt Candy Crush Saga og kommer forhåpentligvis aldri til å gjøre det heller.