Hva spiller du for tiden?

D

Doctor Downs

Gjest
Koser meg fortsatt med Max Payne 3 (spillet, som er inni der en plass), men cutscenene som ikke kan skippes kan dra til helvete.
Endte opp med å samle alle clues og golden guns i det minste, så helt gæli var det ihvertfall ikke. Men nå er jeg achievement-hore når jeg først er i gang også...
 

demake

Seksuelt godteri
Mørke Sjeler To Nedlastbart Materiale: Kronen til Den Gamle Jernkongen.

De to DLC'ene som har kommet hittil er bedre enn hele resten av spillen. To av bossene er fantastiske (og en er en bedriten 2.0 versjon av en av vaniljespillets verste). Jeg har fått tak i sverdet, og +5 klærne til den siste bossen i DLC'et, og har brukt hele dagen på å slenge ned summonsigns og hjelpe folk med han. Jeg <3 den bossen!

Det beste var da jeg blei summonet av en fyr og jeg la merke til at det ikke var en eneste trash mob igjen etter et parti der man ikke kan komme tilbake fra. Han hadde forsøkt en hel liten evighet. Jeg var så jævlig sunbro og tanket dritten av bossen for å forsøke å holde hosten i live. Vi tok den selvsagt og han sendte en voldsom takketale til meg i etterkant.
Aaaaahhhh, for et spill!
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen


I mangel av noe å spille på PS4 siden Wolfenstein, plukka jeg opp inFamous: First Light. Det er en slags prequel til hovedspillet hvor du spiller Fetch før hun møter Delsin.

Spillet er standalone og du trenger ikke Second Son for å spille det. Det foregår kun på nordre del av Seattle. Fetch har selvsagt kun neon, men som man kunne forvente er en dedikert neon-bruker mektigere enn noen som har Roguet til seg kreftene. Faktisk har de boostet flere av egenskapene hennes fra Delsin sine varianter. Dobbel air dash, et mye bedre Photon Jump, og disse neon-skyene som man kan løpe gjennom for å få fartsboost gjør at Fetch kan sprinte over byen kjappere enn Delsin kunne i sitt spill. Også de offensive egenskapene hennes blir latterlig mektige etterhvert.

First Light har droppa karma-systemet til fordel for et slags EXP-system. Du får EXP for å oppgradere kreftene dine ved å samle ting, gjøre sideoppdrag, og fullføre cheevo-aktige Challenges. Det er sikkert over hundre i spillet, og går f.eks ut på å ta ut fiender ved å skyte dem i weak points, bruke stasis til å blåse 30 fiender av hustak, banke tjue fiender på rad bare med nærkamp, beseire X antall av en viss fiendetype, og gjøre det skærpt i Arenaen. Historien fortelles i flashback-form fra fengselet Curdun Cay, hvor Department of Unified Protection har satt opp diverse arenaer for å teste kreftene til de superfarlige fangene sine. Arenaene er en type Survival/Horde/Score Attack-modus, samt en variant hvor du må beskytte og redde gisler. Ganske gøy. Skal prøve å ta trophyene på de tre survival-areaene, men å overleve 30 waves tror jeg kan være vrient.

Fetch er forøvrig en ganske utypisk spillbar dame. Hun er ikke spesielt pen, hun er ikke spesielt smart, hun er en ex-junkie, gjør dårlige avgjørelser, og har dårlig kroppsholdning.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Som noen har fått med seg, jeg spiller Dishonored. Har runda det alt, men tenkte jeg skulle snike-runde det. Første brett gikk kjempebra, og jeg syntes andre brett gikk bra også, og på slutten bare 2 drept. Jeg har drept en del, men det var da ting fucka seg og jeg gikk tilbake til tidligere lagringer, så jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde. Prøvde å skulle gå gjennom en gang til, men da jeg sovepila en av thugsa bare eksploderte han i flammer, og da. Da raegquita jeg.
 
Sist redigert:

Novastrum

Feminist-elitist
Jeg drepte et par rett etter tutorial, og da ble jeg branda som bad guy i endingen. Det er ræv-fritt med majones.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Presser meg inn i gejmingverden igjen, nå som jeg har anskaffet meg promperom i Stavanger.

Etter en new game plus-run av Arkham City, ble jeg gira på noe mer. Bestilte Origins, selv om jeg har hørt forskjellig om det. Jeg vil bare batmanne, det er viktigst for meg akkurat nå. Installerer nå, så får vi se hvor teit jeg føler meg om noen timer.
 

Nabbe

Har fin hatt.
Hvis du bare vil ha mer barnsben er origins helt okay. Det er samme spillet i ny innpakning lzm.

Edit: barnsben? Virkelig? Duck deg, iPhone.

... Fuck deg, iPhone. Igjen.
 
Som noen har fått med seg, jeg spiller Dishonored. Har runda det alt, men tenkte jeg skulle snike-runde det. Første brett gikk kjempebra, og jeg syntes andre brett gikk bra også, og på slutten bare 2 drept. Jeg har drept en del, men det var da ting fucka seg og jeg gikk tilbake til tidligere lagringer, så jeg skjønner virkelig ikke hva som skjedde. Prøvde å skulle gå gjennom en gang til, men da jeg sovepila en av thugsa bare eksploderte han i flammer, og da. Da raegquita jeg.
Jeg forstår deg slik at Dishonored kanskje spilles best med litt mer letthendt behandling av skytevåpen og utagerende vold?

Jeg har det i hylla både på 360 og PC, og har kommet så vidt i gang et par ganger, men førsteinntrykket har vært litt Bioshock/Ubisoft. Mao. utviklerne har mye på hjertet, mye dialog og se-på-referansene-da-dere, men hvor det ikke er helt tydelig i starten hvorvidt mekanikkene er verdt videre tidsinvestering. Men jeg ser at folk liker det, og jeg liker jo Thiaf, så jeg regner med at jeg kommer meg ordentlig i gang før eller siden.

Jeg for min del spiller mest puslespillsamling i 3DS Streetpass (10/10 seff, har rundt 30 timer spilletid i den skiten per dags dato). Har også leflet med Fez (Mac), som er fabelaktig så langt, The Cave (PS3), som også er fantastisk. Til slutt ble det litt tid i The Bridge (Mac), som foreløpig var verdt investeringen. Smart liten gåteplattformer som låner fra Escher, Braid og And Yet It Moves, men likevel finner sin egen stemme. Roter verden for å samle nøklene. Tommel opp etter en tre kvarters tid, vi får se hva det blir til slutt.
 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Dishonored er skitartig hvis du spiller det som Thief, men alt, alt for lett. Det er bare å gønne rett opp på Hard. Minner meg på at jeg fortsatt er på sistebrett der (low chaos så klart) og ikke har gjort det ferdig ennå, til tross for at jeg likte spillet ekstremt godt. Tanken var å spare det litt, og så... ja.

Uansett, om ingenting annet, unn deg selv å spille fram til Det Brettet. Du merker det nok når du kommer dit, men at det er en sosial tilstelning som danner rammen kan jeg røpe. Det er ikke spesielt langt uti, og er punktet hvor spillet slutter å presentere cases for å demonstrere de ulike spillmekanikkene og lar deg kose deg med et ordentlig Oppdrag.

Jeg syntes Dishonored var klart verst på slutten av andre akt, hvor den forutsigbare korridoren kommer snikende og det ikke er så all verdens mye du kan gjøre for å få det til å bli noe artig. Et par minneverdig møter til tross er det en lang og seig passasje som for det meste bare kaster bort tida.

Men: alt annet? Gull.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Remaster-utgaven kom ut på Steam i 2012. :3
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Oerhört: Det er oerhört enkelt, ja, måka rett på hard sjæl og har aldri spilt Thief (very hard ble bare mongo, vakter så meg rundt hjørner og sånn), men det var akkurat den typen spill som trengtes for å få meg på hesten igjen, noe jeg bare kan kose meg med. Jeg var en av de som likte det Prince of Persia-spillet hvor du bare trykka masse på x så gjorde han alt for deg også.

Tryggve: Siste brett var så enkelt at jeg nesten ble litt lei meg (SPOILER det var bare å klatre høyt, høyt, høyere, så var du ferdig SPOILER SLUTT), men det var også hovedgrunnen til at jeg ville spille gjennom på nytt. Jeg likte forresten andrebrettet (eller, det første ordentlige brettet, om du vil) ganske godt, det var gøy at det var så innmari svært. Først loke rundt i Destillery District, og så innom destilleriet, så de Granny-greiene, så huset til Sokolov eller hvem det var med rotter og laboratorieutstyr, og så snike rundt i overseer-bygningen, og så føltes det jaggu nesten som et lite brett til gjennom bakgården.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
SÅNN. Nå gjorde jeg masse anderledes, og egentlig dårligere, i og med at jeg ikke aner hvilke to den mener jeg drepte, fikk i det minste full pott nå.
 
Uansett har jeg endelig runna Injustice: Gods Among Us. Det er et fighting spill så med runna mener jeg såklart story moden. Settingen er som så at dette er DC Comics og Joker har forgifta Supes med en kombinasjon av kryptonitt og Scarecrow sine greier. Derfor går han bananas når han treffer Doomsday og drar ham ut i verdensrommet så han ikke får puste og dauer. Desverre var det egentlig Lois Lane han pælma ut i verdensommet fordi han er kanakas. Etter det avbryter han Batman sitt avhør av Jokeren og river hjertet ut av brystkassa på ham fordi Mortal Kombat, men det er desverre sensurert.
Que noen år seinere og Supes har slått seg sammen med Wonder Woman og tatt over hele jorda. De har innført et nytt regime hvor alle tidligere helter og skurker enten er med dem eller er drept og de holder en jernhånd over befolkningen.
Det er noen få frihetskjempere igjen som Batman og han finner ut at han kan teleportere deres motstykker fra det vi kjenner som DC-universet. De er såklart ikke så glade for det. Det er heller ikke noen bonus at baddies som Joker følger med på lasset.
Uansett betyr jo det at det er tid for (not so) MORTAL KOMBAT! Kampsystemet er det vanlige og det er sikkert greit. Jeg har ikke brydd meg om sjangeren siden Tekken 3, selvom jeg banka Jinsama. =D
Uansett er dette en spille man kan plukke opp billig om man liker DC sånn som jeg vet Thinaran gjør litt. Betal minst mulig, spill det på letteste vansklighetsgrad og ha det liggende til det kommer noen fulle folk å spille det med.
Største negativet er at Lobo suger. Han er en kjip Scorpion med kroken sin, men bruker ei avsagd hagle istedetfor teleportering og er jævla treig.
 
Du kan ikke si sånt uten å hekte på et skjermbilde eller en video, Sagosen.