Hva spiller du for tiden?

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Knis, kanskje det er det at jeg ikke har oppgradert driverne på noen uker som gjør at jeg får lov til å spille. :D
 
Endelig kom rebellgenene som stikker så dypt i Yetislekta til sin rett.
 

Novastrum

Feminist-elitist
Det funker helt fint her også, kjørte inn nyeste drivere på torsdag og kortet har også GK110-arkitektur, som Titan. Spillet krasja en gang i løpet av helgen, men bortsett fra det var det smooth sailing.
Kan jo hende at spillet har elendig/ingen SLI-implementering. Prøvd å kjøre i single gpu mode?

Uansett, fikk runna DR3 på tuppen av helga og er veldig positivt overrasket. Hadde egentlig labre foventninger, mye fordi jeg synes PR-en for dette spillet har vært helt ... for jævlig. Av en eller annen grunn har de valgt å vise kun next-gen brown-delene av spillet, og fått det til å se repetivt og kjipt ut. Og first 25-minutes-videoene lider av det samme. For å ikke nevne denne gråværsløgnen her:
Jadda, jeg messer mye om farger, men damn ass bror, jeg er fan av spill som ikke er grå og/eller fargefiltrert - og Dead Rising har jeg tidligere forbundet med en av få serier som bruker farger på en svært kul måte.

Dead Rising (1) liker jeg spesielt godt, og har spilt det igjennom flere ganger, men når man spiller dette i dag føler man at opplevelsen er ekstremt keitete, og mye av frustrasjonen kommer av elendige kontroller - som til en viss grad var planlagt fra utviklerenes side. Samtidig blir man gitt i oppgave å redde en haug med folk som har AI-er som er på nivå med goombas. Dette gir på sin side en reell følelse av at man er i en kjip situasjon, og det skaper ordentlig stress, som kan være spennende, kult, fett osv. Men mange ganger gjør det en bare sint og lei, og det er nok tvilsomt at jeg kommer til å spille dette igjen med det første. Men remaster til PC, ja takk!

Toeren likte jeg veldig godt. Følte at det fikset opp i mye av den verste kontroll/AI-frustrasjonen fra eneren, men uten å ta bort følelsen av stress. Mye av Dead Rising-opplevelsen kommer snikende etter man har spilt en stund, og husker hvor våpen og helse ligger spredd rundt, og toeren introduserer våpencombos som gjør at man i tillegg går rundt og husker hvilke greier som kan kombineres, og hvor comborommene ligger slik at man kan stikke dit og lage dem. Synes også progresjonen er veldig bra satt sammen, med utfordrende psychos, god B-filmhistorie og varierte personligheter, og oppgaver.

Så kommer DR3, og oppsummert synes jeg spillet lever opp til Dead Rising-navnet på en god måte. Spillet introduserer biler og GTA-ish open world i en by, i motsetning til tidligere hvor alt har skjedd på et kjøpesenter. Dette skaper en større illusjon av at dette faktisk er noe som skjer i en verden, og ikke bare i en liten skala på et avsidesliggende sted. Her denger man zombier i alt fra svære hollywood-villaer, til whitetrash nabolag.



Så til spillbarheten. DR3 er en del (mye) enklere enn forgjengerene. Mye på grunn av helt redesignet lagrestruktur (man kan lagre omtrent når som helst), mye bedre tid, og AI som stort sett klarer seg selv så lenge man ikke drar dem igjennom de verste hordene. Samtidig har man muligheten til å gå til forskjellige våpenskap, og bilverksted for å automagisk få alle våpencomboer og biler som er låst opp. Dette er cappet ved at man bruker opp poeng når man henter våpen/biler, og det tar noe tid før disse poengene lader seg opp igjen. Men mange ganger følte jeg meg ganske overpowered. Heldigvis byr spillet på såpass variasjon i oppgaver og områder at det ikke plaget meg nevneverdig. Paradoksalt nok blir dette en abstrahert versjon av huskeleken fra 1 og 2, der man istedenfor å huske hvor man skal finne diverse våpen, husker hvor man har våpen/biler, og planlegger mission-rekkefølge avhengig av dette.

Det finnes også en nightmare mode som låses opp etter første gangs gjennomspilling, der man kun kan lagre på dasser, man har dårligere tid, og man tar mer skade. Blir å prøve senere. Alt i alt koste jeg meg helt rått med dette spillet, og det er for min del ikke langt unna en 10/10. Håper de får fikset opp i skrotet med PC-versjonen så snart som mulig, for jeg føler at Capcom er en av få konsollutviklere som klarer å mekke bra porter (jeg har aldri hatt problemer med noen av dem - bortsett fra RE4)
 
Har prøvd alle triksa som er blitt nevnt her og på diverse forum (rulle tilbake driverene, kjøre single gpu, deaktivere shadowplay osv). Jeg får jo spille det, men det kan gå alt fra 5 min til 30 min før det kræsjer. Og det er bare utrolig irritende når man spiller co-op å måtte starte på ny med jevne mellomrom.

Men men, nå er snart Destiny og Oculus Rift på plass her hjemme. Da blir ikke DR3 rørt på en stund. Forhåpentligvis klarer Capcom å lappe sammen spillet sitt innen noen ukers tid.
 
Lasta ned demoen til FIFA 15 på pcen her. Så skulle jeg teste det, og det crasher rett etter man velger språk. Så da tok jeg google fatt. Problemet ser ut til å være det samme som jeg hadde Battlefield 2 for tre hundre år siden: Spillet funker ikke om man har "special characters" i windows-brukernavnet sitt. Som jeg tilfeldigvis har et par av.

Det er altså for mye å be om i 2014. I verdens rikeste land! Bra jobba, EA.
 
Hold deg til ASCII i alle brukernavn, og unngå mellomrom i alle fil- og mappe-navn. Nerdenes eldgamle visdom siden Windows 95.

Neida, du har rett. Men kvalitetssikring, hvem har vel tid til slikt.
Sier oerhört
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
Og aldri over åtte tegn!
 
Spiller litt Skyrim her og der. Har kommet til det punktet at jeg desperat leter etter steder jeg ikke har vært før, og diller i consolen for å prøve å fikse bugga quester. Kjenner jeg må ha et nytt RPG fra Bethesda snart.
 

Libresse

Sharing is caring, Fisting is assisting
Spiller Warlords of Draenor Beta.

More of the same, questing er faktisk blitt bedre, ser at de har lært mye fra Timeless Isles.

Blir å poopsocke i to uker etter release.
 
Går i Hyrule Warriors for tida stort sett. Det er akkurat hva jeg håpa på, nemlig Zelda fan service med slåssinga til Dynasty Warriors. Det er såklart rimlig hjernedødt, men jeg vil fortsatt påstå at dissa spilla har mye mer dybde enn folk tror. Man må hele tida følge med på slaga og hvor allierte trenger hjelp.
Storyen minner en del om Brawl sin hvor totalt urelaterte folk møtes for å slåss. Det er no svada om ei trolldame som er blitt gjort slem av sjela til Ganon. Hu åpner tre portaler til tidligere utgaver av Hyrule så Ganondorf, Zant og Girahim kan hjelpe henne med å ta over denne versjonen. Heldigvis drar Link og de andre ut på eventyr og henter med seg diverse helter fra de tidslinjene. Det er så langt jeg har kommet og den første jeg plukker opp blir vel Midna for hu eier.
Også angrep jeg en cuckoo på et brett og det burde jeg aldri finni på. I resten av missionet ble jeg jakta på av en gal gullhøne som spawna uendelig av kumpanene sine. Don't pursue cuckoo! :sukk:
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Det GÅR an å bekjempe de cuccostene, det er bare pissvanskelig (de gjør ekstremt mye mer skade enn vanlige fiender) og tar lang tid. Hva slags bonus får du når du endelig er ferdig, da?
Ikke en dritt
Men ja, jeg driver også og varrierer litt i Hyrule. Historien er omtrent der jeg husker den lå i de andre DW-spillene jeg har spilt (NEXT og øøøh 8 Xtreme Legends på PC pluss et par demoer det blir for mye forlangt å huske hvilken kombinasjon av tall og bokstaver som fulgte med), altså ganske krise, men det er i det minste lettere å henge med på enn historien om da Dong Wu og Xian Pao Pao møtte Wu Shu i Xiangdao og betalte 300 yuan for å få utført en Hong Dong på seg som i andre DW-spill.

Det, og som NRK sier det...



...og det er nok riktig. Men det er det beste Dynasty Warriors-spillet jeg noensinne har spilt. Som Lodin sier er DW en serie som dreier seg mer om taktikk enn om finesse, og det er en klar berikelse at ting fra Zelda-universet slenger innom og rusker opp litt med jevne mellomrom. Bosskamper, unike hindringer hentet fra Zelda-serien og bare det at Link og kompani nå er ordentlige badasses, gjør mye for å live opp en ellers rimelig fastsatt formel.

Så, poenget er nok at dette ikke er særlig vits i hvis du ikke er ute etter et taktisk action-strategispill med Zelda-skin. Det er i aller høyeste grad et Dynasty Warriors-spill med nye græffiks, og ikke et nytt Zelda-spill. Som NRK også poengterer.
 
NRK har god oversikt ser jeg. :v


Og ja, skjønte at man kunne drepe kyllingene siden den tok skade, men det var faen ikke mye. Enda bedre ble det da jeg testa ut et adventure-brett og det faen sendte en fredelig kylling for å følge etter meg. Fiendene kunne ikke skade den, men det kunne såklart jeg og da...
Nå har jeg fått Midna og Agitha. Tok brettet etter og Zant som en baws siden Midna som sagt eier.
 
Så, hvilket Zelda-spill fra '04 er det NRK syns er så dritt, egentlig? Både Four Swords Adventures og Minish Cap er vel kjent for å eie ganske heftig. Jeg går i alle fall god for sistnevnte.

Sånn ellers skipper jeg nok dette spillet.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Runda Dishonored på snik, da. Vurderte et øyeblikk å prøve å runde det på vanskeligste, men veit ikke helt om jeg orker å utsette meg for potensielt buggete superdeteksjon fra vaktene. Ikke er det no' cheevos for det heller. Dermed så blir det å runde det på drep-alle-på-hele-brettet (for dét blir det cheevos av!). Går ganske radig, si. Så skal jeg prøve meg på Alan Wake!
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Jeg har ikke orka å koble opp burken til nettet enda, det er allerede altfor mange ledninger utover gulvet due to skikkelig ræva el-uttaksløsning i kåken. Gjør det nok i fremtida, det låter spas.
 
GOTY-versjonen kan iblant plukkes opp for lommerusk nå om da'n, og kommer med bonusen at man beholder innholdet den dagen Microsoft skrur av strømmen på 360-datasenteret.

Crossbow Training var for øvrig artig i min bok, men hva vet vel jeg.

Her i gården går det for tiden i Threes til iOS, som jeg håper å skrive litt utfyllende om seinere. Kortversjonen er at dette er Årets Spill 2014, og glatt i elitedivisjonen av mønsterpuzzlere (glatt på høyde med Tetris og Drop7, og et hakk over Lumines). Løp og kjøp.

I tillegg spiller jeg Thief til 360, siden all erfaring viser at jeg aldri booter til Windows og kobler Mac-en til TV-en slik planen en gang var. 360-utgaven funker helt fett, den, og selv om oppløysinga er litt mer grumsete enn på Windows, er det en slags lettelse å spille på konsoll, hvor bilderaten stort sett er låst til 30 bilder per sekund, og hvor det ikke er noe jeg kan stille inn på og mase med. Selve spillet er interessant og stemningsfullt, og langt mindre provoserende nå som jeg er vant til tanken om at det gjør sin egen greie.