Hva spiller du for tiden?

[Shinra85]

[...] Magician Lord kan virkelig reise til hælvete (neida ikke egentlig (joda(neida))). På ett punkt var det et checkpoint foran ei dør, og idet vi spawna etter å ha dødd (dvs. hvert femtende sekund sånn cirka) spawna det en skokk med fiender oppå figuren vår. Det er juks.

Det her var en av de mer overkommelige gangene med tanke på antall fiender (bare 8) , og det her var en av de par gangene fiendene spawnet OPPÅ figuren, og andre ganger det var i overkant av 10stk på skjermen rundt deg. Og det skulle bare mangle at de kunne fly (og skyte) igjennom veggene og bakken. Noe såklart Mr. Magic ikke kan med sine prosjektilskudd

Ps: I Fire Suplex (3 Count Bout i USAnia) het fyren Big Bombearder, men var skjeggløs. Og linja "Lodin hadde elska det her" ble sagt under gjennomspillinga

 

[Tomas]

Spiller Archeage jeg også!

tldr: Det er koreansk grinding med quests men samtidig mye nytt og interessant. Etter en par uker med casualfag spilling med to kompiser er jeg level 40 av 50, men det er crafting, utstyr, og infrastruktur som plantasjer, gårdsdyr, og produksjonsutstyr du kommer til å bruke tid på.

Pirater er et tema, og du kan bygge digre skip til å denge andre skip for å stjele lasten dems. Implementasjonen av kjøretøy er veldig imponerende og uten tvil det mest solide jeg har opplevd fra en mmo. Når du er på en båt i bevegelse kan du putte ned ting på dekket og spasere og hoppe rundt helt uten problemer. Noen av båtene kommer med en harpun på rep du kan ankre i fjellvegger og andre båter ala Just Cause. Dette tas i bruk mye da sjøene er som regel i "krig" som betyr at man kan angripe andre ganske fritt.

Det du er ute etter når du piratierer er såkalte trade packs, en spesiell aitem man putter sammen i én by for å selge i en annen for en søt penge ala Eve. Greia her er at trade packs forsvinner ikke inn i hammerspace når du plukker dem opp, men befinner seg til all tid i spillverdenen og du kan ikke teleportere med dem. Du må fysisk frakte dem fra der de må lages til der du vil selge dem, og du mister dem på bakken hvis (når) XxDarkSephirothxX kommer og denger jolla di med galleonen hans.

tldr2: Det er gratis og verdt å sjekke ut hvis du som meg har lett for å bli nyfiken på mmoser. Ikke veldig solo-vennlig.

 

[Maximum]

Dette er Farmville der man kan drepe andre bønder.

 

[Libresse]

Testa Archage Beta.

Men lol fyfaen så mye grind og klienten var ikke den beste - mye floaty bevegelse og slikt (se Guild Wars 2). Tror heller jeg casualer-up-in-this-Warlords of Draenor - som jeg har begynt å se litt frem til. Veldig i tvil om hvilken klasse jeg skal spille.... men men, den tid, den sorg.

Blir helt sikkert poopsock i en måned -> lei som faen -> poopsock igjen på siste patch -> new xpac pls.

Spiller om dagen? Nja, litt Hearthstone sent på kvelden for å koble av + http://www.clickerheroes.com/ - som er rimelig crack.

 

[Nilo]

Vel, kjøpte Drive Club idag, min magefølelse fortalte meg at dette burde jeg ikke gjøre. Selv under 2 fail attempts med paypal, gikk jeg imot skjebnen og klarte å betale 339,- for PS+ Edition.

Vel hva fikk jeg? Det ser ikke særlig imponerende ut, spilles ikke særlig bra, server problemer i hytt og pine og virker rushed? Nei, 339,- rett i dass, ikke kjøp.


edit: Nå skal det bli sagt at spillet ikke er lastet ned 100%, vi får se om det blir noe bedre når alt er i boks, men jeg tviler.

 

[Sheffield]

Trodde vi skulle få DriveClub gratis som PS+ medlem, men det finner jeg ikke noe sted...?

 

[sheriffen]

Tok meg et slag Nintendo i går, litt for å få litt friske minner om spillene jeg har gode minner av fra barndommen.

En generell problemstilling var at noen av spillene var vanskelig å få i gang (Super Mario Bros/Duck Hunt-kassetten fikk jeg ikke til å starte i det hele tatt), her mener jeg å huske det var en del eller to man enkelt kunne bytte ut selv for å fikse dette?

Uansett, vi kan starte øverst i bunken. Det ble dårlig med SMB/Duck Hunt, så vi går videre til Bart vs. The Space Mutants. Hvordan klarte jeg spille det? Det er fullstendig dritt. Kontrollene er jævlige, lyden er uutholdelig og ting mekker ikke sens.

Gikk raskt videre fra den og over til Mario Bros. Sett i ettertid er det fascinerende å tenke på at man betalte fullpris (papsen casha ut, rettere sagt) for noe så simpelt at det dukker opp som eget minigame i Super Mario 3, men det har sin sjarm i all sin nådeløshet. Etter noen minutter huska jeg hvorfor jeg hatet dette spillet: Isbanene er for jævlige.

Kid Icarus da? Kanskje det eneste spillet jeg husker passordet til sistebrettet (8uuuu uuuu uuuu uuuu uuuu uuuu uuuu uuuu) fremdeles, og det minnet meg også på at jeg aldri klurte å runne det uten koden. Det er vanskelig som faen, men tror jeg skal ta det frem på pcen og knuse den dritten en gang for alle. Syns å huske at noen av brettene ga meg mareritt også. Av den grunn la jeg det fra meg etter de første brettene.

Bionic Commando har jeg vel egentlig aldri likt noe særlig. Kanskje mest fordi det var altfor vanskelig og at konseptet er ganske teit. Gadd ikke spillet det noe særlig. Fordi jeg daua med en gang.

Super Mario Bros 3 er vel ikke så mye å skrive om som ikke har blitt sagt før. Det objektivt beste NES-spillet (?) og fortsatt morsomt.

Chip N' Dale da, der har du spillet sitt. Jævlig gøy i 2-player, høyt tempo og alt man liker. Var på god vei til å runne det, men tiden strakk ikke til. Fengende musikk også.

Mega Man 4 eier. Ikke like bra som 2 og 3, men bra shizz uansett. Aldri runna det uten emulator, og kommer aldri til å gjøre det heller. Det jævla Dr. Wily-slottet er helvete i spillform og jeg hater det. Det var nok det spillet som sammen med Kic Icarus lærte meg ragequittens kunst.

 

[Yetipants]

Hah. Mega Man 4 var en liten lettelse etter Mega Man 3, syntes jeg. Og Bionic Commando eier fortsatt, selv om jeg nok heller finner fram Rearmed-utgaven nå om dagen. Og Bart vs the Space Mutants er dritt.

 

[Novastrum]

Sheriffen, det der er skummelt lik min originale NES-samling, bortsett fra bionic commando og kid icarus er det nøyaktig de samme spillene jeg hadde de første årene. Byttelånte Megaman 4 rett før jeg flyttet fra oslo, og har angra hver dag. Bart vs. Space Mutant mistet jeg en gang, og kjøpte det derfor på nytt av Yetipants for (selvpåført) ågerpris.

I min erfaring er Game Genie en enkel fiks for å få spill til å fungere på slitte NES-er. Egentlig laget for å jukse i spill, men den har i tillegg tjukkere cartridge/leder enn et vanlig spill, og gjør sporet i NES-en får bedre kontakt med spillet som står i GG-en (og sliter ut sporet enda mer, men men). Gjør i alle fall at NES-en jeg kjøpte i 92 fungerer fortsatt. Tror man kan finne NES Game Genie til en billig penge rundt om kring.

Chip N´ Dale er fortsatt det nes-spillet jeg har hatt det morsomst med i co-op. Også spilt det co-op i voksen alder, og det funker fortsatt.

 

[Klaymen]

Trodde vi skulle få DriveClub gratis som PS+ medlem, men det finner jeg ikke noe sted...?

PS+-utgaven har blitt utsatt til de får has på serverproblemene sine. Mer om dette her.

 

[Lodin]

Forøvrig er det selve serverne til spillet og ikke PSN som sliter. Det er jo jævlig kjipt, men klart å foretrekke framfor MS sin løsning der alt online kjører på Azure så når noe ala. Destiny slippes der dør absolutt alt inkludert Office 247.
Uansett et jævla clusterfuck av en launch. Ikke at jeg har mye interesse for spillet lenger. Vil heller spille Forza Horizon 2 og det sier vel sitt.

 

[Buggz]

Jeg ser at Lodin fortsatt sliter med å skjønne hva Azure egentlig er.

EDIT: Og at det er høyst optional.

 

[Yetipants]

Det kjører på Quake 3-motoren iallfall, så mye er sikkert.

 

[Lodin]

Du kjører på Quake 3-motoren. Hver gang et stort onlinespill slippes til Bone bitcher folk om at de ikke får lest e-posten sin fordi alt kjører på den samme magiske skya.

 

[Yetipants]

Da er det sikkert riktig.

 

[Lodin]

Det er ikke sikkert riktig, det er riktig. Azure dauer hver gang noe viktig slippes til Bone. Det skjer konsekvent og medfører at bedrifter som kjører Office Online som bla. har mailen sin der og hoster viktige dokumenter på skya ikke får gjort en dritt resten av den dagen.
http://www.bloomberg.com/news/2014-...puting-service-azure-experiencing-outage.html

 

[Lodin]

Men sånn ellers orka jeg ikke skummeltet til Aliens så jeg testa skummeltet til Neverending Nightmares som finnes på Steam. For jeg vil ha no skummeltete nå som det er oktober.
NN er en spill mekka av Matt Gilgenbach som mekka Retro/Grade. Det var en SHUMP som gikk baklengs og egentlig var et rytmespill og man kunne spille det med gitarkontroll. Det solgte ikke over 9000 utgaver! Fyren gikk i praksis konkurs av det og måtte finne på no annet.
Det han gjorde var å gå inn i dype depresjoner og har laga en slags sidescroller hvor man skal finne søstera si i et mørkt skummelt hus. Og man har sansynligvis drept søstera. Og det er som følger skummelt. Og man har astma og kan ikke løpe særlig lenge.

Det er en skummelete spille.

 

[Yetipants]

Mens jeg endelig kunne gni meg i henda og starte opp The Evil Within i går. Spilte ikke så lenge pga. årsaker, men jeg har nå litt å si likevel. Dette er jo the triumphant return of Shinji Mikami, som er vendt tilbake for å fikse skrekkspillstagnasjonen i kjølvannet av RE4. Så, hvordan har han lykkes?

Vel, alt for tidlig å si noe ennå, siden jeg som nevnt bare har spilt i en snau time. Men jeg kan iallfall si at før intro-creditslista kjøres, har du løpt fra en motorsagveivende gærning, vassa i et basseng av bæsj og blod, og forsert en gigantisk kjøttkvern på størrelse med et rom. Og så... øh, så må du dasse gjennom en skog og stealthe i stykker et par generiske fiender i en oppskrift som brått virker ekstremt velkjent. Boka følges rimelig slavisk, for å si det sånn: To-avtrekkers-skytesystem, oppgraderinger og lagringspunkter spredd rundt omkring, og - dessverre - et ordentlig søplete kamera som ofte hindrer deg mer enn det hjelper.

På den annen side så er historien faktisk ganske interessant så langt (men så klart ræva spilt siden det er et japansk spill dette her), og filmklippene er for en jævla gangs skyld in-engine. Evil Within kjører id Tech 5, og det ser rimelig sjef ut. På den annen side er grunnen til at jeg veit det kjører id Tech 5 at jeg kjenner igjen den konstante tekstur-pop-in-en fra Wolfenstein. Det er så klart masse post-process på gang her også; resultatet er ikke like imponerende og variert som i Alien: Isolation, men til gjengjeld er det langt færre forstyrrende artifacts i dette spillet.

Så: Jeg tenker at jeg venter med å spille dette noe særlig mer akkurat nå, siden jeg heller vil koze meg med Alien. Det er ingen tvil om at Alien: Isolation er mer særegent enn Evil Within, men jeg antar at sistnevnte har mer potensial for variasjon. Så, jeg gleder meg til å spille mer.

 

[Lodin]

Legend of Grimrock 2 er noe man bør coppe om man likte enern. Det er det samme som sist bare at man denne gangen farter rundt på ei diger øy istedetfor i en diger dungeon. Såklart har denne øya en masse hemmelige kriker og kroker så det er fortsatt masse dungeoning å ta seg til. Det er også masse nytt som alkemi, gunnere og flere spillbare klasser. Den beste nyheten er derimot at man kan spille som rottefolk. Partyet mitt består såklart av fire sånne så jeg er litt gimpa når det kommer til nærkamp.
Uansett eier det nok en gang for oss som liker gamleskolete spill som Wizardry og Might & Magic.

 

[Morbo]

The Evil Within ga et veldig skuffende førsteinntrykk selv om det begynner lovende nok. Man er hengt opp som et slakt og får se på at en krysning av Leatherface, Pinhead og Bane fra Nolan-Batman parterer overkroppen til en annen stakkar rett forran deg. Naturlig nok med Bach sin Air on the G-string spillende fra en grammofon i bakgrunnen.

Situasjonen føles typisk Mikami. Alt er lånt fra film-horror, men klarer allikevel å føles unikt. Grafikk og lyd jobber sammen om å lage en stemning som smøres så tjukt at den er til å ta på, for så å brytes av at en kniv glinser i spillvokabularets måte å si "JEG KAN PLUKKES OPP" på. En kort quick time-event senere og man er fri til å snike seg rundt.

Det er her bekymringene virkelig begynner å hope seg opp. Iløpet av 30 minutter har spillet klart å gjøre en håndfull større og mindre synder som alle irriterer meg grenseløst:

• "HOLD O TO SKIP CUT SCENE" plastres i bunnen av skjermen hver filmsnutt. Det er forstyrrende og får det til å føles som at man ikke skal ha lyst til å se dem.
  
• Spillet holder tilbake egenskaper inntil det har forklart deg via tekst-skjermer at du kan gjøre det. Man får ikke lov til å utforske kontrollsystemet selv.
• Det var en del hvor man blir oppfordret til å snike, men er dømt til å bli sett. Så er det meningen å stikke av, noe man skal skjønne ved at spillet spawner uendelig med fiender.
• Denne delen slutter med en filmsekvens hvor Helten Vår™ gjør moves man ikke får lov til å gjøre under gameplay. Slikt liker vi ikke.
• Spillet gir inntrykk av at man burde snike hele tiden, men i realiteten kan man etter å ha fått våpen absolutt gå offensivt om man holder hodet kaldt.
• I starten av spillet er det flere sekvenser som er helt binære. Enten springer man rett fram eller så dør man. Det er gjennomsiktig og finnes ikke intenst.
• Problemene til idTech5 (fade in av teksturer) uten fordelene (god frame rate).
• +++

Så jeg var mildt sagt skeptisk etter min første time med spillet, men heldigvis så avtar de fleste problemene ganske fort og spillet viser sitt sanne jeg. Dette er Resident Evil 4, til tider ispedd med mer tradisjonell survival horror. Stemningen er mer gyselig enn i RE4, men spillet er aldri ordentlig skummelt. Det er allikevel, som storebroren, alltid fengslende. Man føler seg aldri trygg og spillet har i de seks timene jeg har spilt holdt et momentum som RE5 aldri klarte å holde konsist og som RE6 aldri klarte å oppnå. Variasjon, stemning og pacing er spillets sterkeste sider og jeg lurer konstant på hva det neste som kommer til å bli kaste på meg vil være.

Spillet føles altså ikke som det samme steget framover som RE4 var og mangler en like elegant utførelse som det hadde. Det føles allikevel som en mer naturlig oppfølger til det spillet enn både 5 og (spesielt) 6, og i en verden der Amnesia, Slender og deres utallige kloner er hva som dominerer spill med horror-tema så føles det passende med et slikt spill igjen nå. Og selv om jeg ikke har spilt det enda, vil jeg også tro at det er et bra motstykke til Alien: Isolation akkurat denne oktoberen.

Gleder meg masse til å spille mer på tross av dårlig førsteinntrykk / 10