Hva spiller du for tiden?

Aner ikke hvorfor, men jeg fikk Mordheim: City of the Damned i Steamboksen min her om dagen. Det er ute som tidlig tilgang så det kan jo være snakk om bare betaen, men i så fall sjøper jeg det for det er bra. Det er ihvertfall Warhammer og foregår i byen Mordheim som ligger nord i Imperiet helt på grensa. Byen har alltid vært et høl under konstant angrep fra orker, kaosbander og mørkalver, men en dag dæljer en diger komet ned i sentrum så stedet blir en enda større dass. Ihvertfall var dette en kaoskomet som sprer om seg med verdifulle pinglefjomser og disse vil mange folk ha.
Man kan spille fire grupper, Sisters of Sigmar som er fanatisk krigsnonner som vil ødelegge fjomsene. Leiesoldater som vil selge dem videre til høystbydende. Disse er stort sett og mennesker, men har en og annen dverg og ogre. Kaoskultister som maner fram demoner og skit og de vil ha fjomsene og gi dem til gudene sine. Til sist er det Skaven som er kjemperotter så de er såklart det beste laget. Aner ikke hva de vil med fjomsene, men de tror sikkert det er ost.
Ihvertfall styrer man en gruppe fra disse fire og denger andre i små slag rundt i byen. Man har bare ca. fem folk hver, men de har masser av stats og skills så det er litt RPG. Nærmeste spillet jeg kommer på å sammenligne med er XCOM siden det er turnbased. Samtidig løper man rundt på karta i tredjeperson og det hele er litt merkelig. Ihvertfall sitter det strategiske bra med overwatch og terningrulling som kan gå katastrofalt galt.
Som sagt er det tidlig tilgang så man kan bare spille som Skaven og Kaos og det er bare med noen få oppdrag. Det er synd siden den beste biten ser ut til å være når man leier inn folk og diller med stats, skills og utseende. Ikke bare det, men når de blir slått ut i kamp rulles det en terning etter slaget og de kan greie seg fint, dø eller bli kvesta på artig vis. Litt som i Bloodbowl kan en veldig god karakter ende opp ubrukelig fordi han har trebein og mangler en arm. Gleder meg til å finne ut åssen det funker.
Uansett et veldig lovende spille for de som liker XCOM og Warhams.
 
Noen som har testa Game of thrones-spillet til Telltale? Klarer ikke like Walking Dead, men skal gi dette en sjanse tenker jeg.
 
Liker storyen (har spilt halvannen episode), men takler ikke sånn pek og klikking. Kommer sikkert til å syns det samme med GoT, men jeg er fanboy.
 
Takler ikke Wanking Dread fordi alt er så totalt evig lidelse og jeg bare blir deprimert. The Wolf Among Us var derimot storveis så det koste jeg meg med.
Kommer nok ikke til å plukke opp Game of Thrones eller Borderlands-greia siden begge lisensene bryr meg midt nede på ryggen.
 
Ok, så nå har jeg spilt igjennom første episode av Game of Thrones.

Det negative: Jeg spilte på iPad og ble overrasket over den dårlige ytelsen. Mye hakking og til tider trege kontroller. Ikke bruker det hele skjermen heller. Skuffende all den tid Walking Dead kjører mye bedre, og porten av f.eks San Andreas kjører som en varm kniv i smør. Opplevelsen blir preget av det, særlig de kjipe QTE-partien som bare blir et ork. Kontrollene er også litt meh. Man må altså dra figuren sin hit og dit og hånda kommer ofte i veien eller i en rar posisjon. Foretrekker virtuelle kontrollere her.

Det positive: Ganske mye. Du får ingen introduksjoner til verdenen annet enn familien du spiller som, og storyen er forsåvidt engasjerende og ganske spennende når de mange valgene man må ta har en viss betydning. Det er ganske gøy å måtte diskutere med gærninger som Ramsey Snow og Cersei Lannister og tenke på hva man sier i de få sekundene man har på å velge.Jeg er også litt nysgjerrig på hvordan det ville vært om jeg gjorde noe annerledes, så mulig det blir en ny runde - på PC, selvfølgelig.

6/10 tenker jeg vi sier så langt.
 
Er spent på GoT selv... Har lasta det ned på Pad'en, men ikke spilt det ennå... Er stor fan av både The walking Dead og The Wolf among US, men klarer ikke helt å finne iveren her.. men vi får se, skal bort i jula så da får jeg nok tid til å spille igjennom.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Begynte å spille Alan Wake i går. Er dette spillet eldre enn jeg trodde? Character-designen er virkelig hårreisende stygg, med sånne fastfryste, litt blurry ansiktsuttrykk. Jeg tror ikke den biten var ment å være skremmende også. Uansett, er halvveis i andre del, gimmicken med manuset er dritkjedelig, figura og personligheta deres er elendig (spesielt Barry FY FAEN bare hold kjeft), det er helt sjukt at jeg får starte på nytt men med oppbrukt ammo så jeg potensielt umulig kan klare et parti (måtte backe opp sånn fire hundre meter med han ene siste kisen etter meg som jeg bare kontinuerlig boosta lys i trynet på hver gang han nærma seg til jeg heldigvis kom til et lys og mer ammo), og hittil er historien, brettdesignet og selv kampmekanikkene så penis at jeg lurer på om jeg ikke bare selger detta tilbake til Gamestop igjen (ja, mye, OCD-en kommer til å sparke inn og tvinge meg gjennom selv om jeg hater det). Uansett, 2/10 så langt.


Ellers er jeg fortsatt stygghekta på Hearthstone, og føler jeg begynner å bli sånn passe god.
 
Det kommer til et punkt hvor man tar ned hatten fra knaggen og sier takk for seg, gjør det ikke?

Her i gården har det faktisk blitt litt videospilling i det siste, så jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om det.

Fisket med meg Gran Turismo 5 (PS3) her om dagen fra GameStop, og det er jommen noe for seg. 27 oppdateringer og godt over 70 minutter skulle'rem ha før jeg fikk slippe til, og det med en nettlinje som vanligvis ligger stabilt oppunder 100 Mbps. Dette folkens. Det er dette som er grunnen til at jeg har både Xbox og PlayStation og Wii. (Sånn at jeg kan skifte kanal og spille noe annet imens.)



Dere kan vel tenke dere at forventningene var høye når alt dette var overstått, og Gran Turismo 5 skuffer ikke: Neste steg var å spørre om jeg ikke ville installere spillet til disk. “Denne operasjonen kan ta en del tid,” ble jeg hyggelig informert om. Nei, sier du det.

På det tidspunktet var jeg for så vidt klar for å kjøre bil, så jeg hoppet over installeringa—så galt kunne det da ikke være? Åjodda. Uten installasjon tar det ca. 30 sekunder å laste inn hver bane, og gudene skal vite at dette ikke er verdens mest spenstige geometri de kaster bort Blu-Ray-syklene på.

På den litt mer positive siden kan det vel sies at selve kjøringa er ganske artig. Siden jeg spiller dette spillet etter alle andre i hele verden var jeg så heldig at 2.02-oppdateringen var ute, og det høres ut som 2.01 gjorde noe riktig fælt, for i 2.02 får du en gratis bil (Subaru eller noe, hvem bryr seg). Jeg har på følelsen at denne bilen er ganske mye bedre enn de bilene man ellers har tilgjengelig når man er på Level 1, for det gikk silkesmurt å score førsteplass på alle de løpene jeg har kjørt så langt. Og det til tross for diverse krasj og unødvendige spinn og generell kløning fra min side.

Det spørs hvor mye mer tid jeg skal gi til GT5—det føles litt som en spøkelsesby, siden Gran Turismo TV ikke lenger er tilgjengelig, og multiplayeren er stengt ned. Til dem som sa i 2006 at PS3 skulle vare i 10 år—det vil kanskje stemme for maskinen, men spillene virker ikke som de er enige. Men selve kjøringa er ganske artig, da, og mangelen på en skademodell gjør at det er artig å bruke andre biler som demping og på andre måter “game” systemet. Mer fartsfølelse hadde neppe skadet, men GT5 er i og for seg et helt greit kjørespill. Det har GoKarts (som føles lite som å faktisk kjøre gokart) og rally (ikke prøvd enda), og om man investerer en del tid kan det vel til og med hende man får kjøre en sportsbil eller to.

---

Jeg har også spilt Assassin’s Creed III (X360), som (utrolig nok) begynner med enda mer dritt enn Assassin’s Creed II. Utgangspunktet er fascinerende: Tidsperioden er slutten av 1700-tallet, og tematikken rundt innfødte amerikanere, briter, franskmenn og amerikas framtid er fantastisk å se i spillform—eller, den ville vært det, om Ubisoft hadde et fnugg av talent til å dra nytte av ideene de lefler med. I stedet får vi et spill som stort sett ikke sier noen verdens ting, og hvor mekanikkene og historien ikke finner noe felles handlingsrom overhodet. Spillet roter fram og tilbake med seriens overhengende konspirasjonsteorier og metanarrativ, men resultatet er bare en eneste stor grøt.



Det hjelper lite at spillmekanikkene er vannet ut og at mesteparten av tiden går med til “gå her, gjør sånn” og ellers gjetting rundt hva det er meningen at man skal gjøre videre, i stedet for å fokusere på den titulære snikmyrdingen, slik spillet burde ha gjort. Det er som om ingen har lært noen verdens ting av GTAs totalfiaskoer når det gjelder historiefortelling, for rammeverket her er det samme: Innimellom eskorteoppdrag og riktig klønete actiontablåer er det små biter av historie som blir fortalt før og etter hvert oppdrag, og stort sett er disse dårlig skrevet, dårlig regissert og de sliter med å etablere noen som helst følelse av autentisitet eller engasjement. Hvis Assassin’s Creed var en bok ville den aldri blitt gitt ut, for å si det sånn.

Det jeg liker med serien er til en viss grad fortsatt til stede. Selve drapsmyrdingen var ganske formfullendt allerede i førstespillet, og den sitter fortsatt godt. Kampene er langdryge og tåpelige, men selve drapsanimasjonene er tilfredsstillende. Men mer enn alt dette liker jeg musikken og stemningen. ACIII opererer dessuten i et spennende landskap hvor både stammer av innfødte amerikanere og kjente figurer og plasser fra Boston-området kommer i søkelyset. Spillet har et Civilopedia-aktig minileksikon hvor man kan lese om historien bak stedene man besøker, og ekstra artig blir det når man gjenkjenner steder og hus som fortsatt står i dagens Boston.

Men det til tross: Jeg begynner å innse at Ubisoft kanskje aldri kommer til å forbedre Assassin’s Creed og at originalspillet vil forbli det beste i serien, og det er trist. ACIII får en småpjuskete 4/10 fra meg.
 
Sist redigert:

Novastrum

Feminist-elitist
Begynte med Doorkickers i helga. Flåsete sagt er det en miks mellom SWAT (!) og Frozen Synapses (uten all kjedsomheten).


Rotete inntrykk følger:
Var litt redd for at jeg ikke kom til å sette pris på dette, da jeg virkelig aldri klarte å sette meg inn i Frosne Synapser - men etter å ha sett noen videoer og lest reviews hadde troen på at dette ville gi meg den SWAT-actionen jeg savner.

Spillet åpner ved å gi deg en haug med single missions, der man kan trene opp purkene sine. Man tjener samtidig EXP, Doctrine points og stjerner som kan brukes til å låse opp forskjellige ting.
Når man har fått nok EXP får man også muligheten til å kjøre campaign, der figurene dine er permadøde (hvis du velger å fortsett campaign med døde folk på missionet) og man må da kjøre single oppdrag for å trene opp folk igjen.
Spillet gir deg vanlige grunts/troopers i begynnelsen, og lar en åpne opp nye klasser og våpen/utstyr ved å få tre stjerner på missions.

Selve spillet er knakelig morsomt, og fiendeplassering er akkurat passe random til at man må reagere underveis i oppdraget, samtidig er det rigid nok til at man kan lage en ideell slagplan etter å ha prøvd et par ganger. Man har muligheten til å pause handlingen når som helst, og underveis skape taktikker som folkene skal følge, man kan alternativt kjøre på i realtime - styre folkene sine tilnærmet manuelt, og håpe på det beste. Vil si det har det beste fra SWAT, inkludert vanskelig, men rettferdig vanskelighetsgrad.

Rakk dessverre ikke å kjøpe dette når det var på tilbud, men vil påstå at dette lett er verdt 140,- kronasjer. Anbefaler alle som er interessert i SWAT-spillene å sjekke ut om dette kan mele deres kake.
 
Syns fortsatt det burde hete Shitkickers.

GTAV til PS4 a? Vel jeg har plugga en del løs på det og sånn bortsett fra at det blir bedre på PC er det den definitive versjonen. Det som virkelig gjør det til å eie er førstepersonsvinkelen. Man kan stille inn kontrollen til den så både gåing og kjøring funker nær som om spillet alltid var ment for det. Faktisk kjører jeg mye bedre nå enn i orginalen, men det kan og være fordi frameraten er glattere. Skyting er dog fortsatt ganske shitty, men har vel noe med at skyting med gamepad i FPSer alltid suger. Jeg har ihvertfall fremdeles lockon på.
Omtrent alt av teksturer er og pussa opp så det å utforske verden fra den nye synsvinkelen er en fryd. Har faktisk brukt mye tid bare på å prompe rundt i Los Santos og Blaine bare for å myse på omverdenen.
Forøvrig har pakka en masse nye småoppdrag og aktiviteter, musikk, våpen, klær og kjøretøy. De har pumpa det full av ny dritt og jeg tar meg ofte i å lure på om det der var der før. Alle de fine nye dyra som er med får og bonus. :v
Og sånn ellers har jeg det mer gøy med dette gang nummer to siden jeg stort sett fokuserer på promping og missions. Første gang jeg spilla var jeg veldig nøye på å oppleve mest mulig så det trakk ut i det lange og det brede. Bedre å kun gjøre de tinga som er gøy. Som å snike seg rundt i ørkenen som Trevor og øksemyrde tilfeldige campere i førsteperson.

Jo også kom Satellite Reign ut som tidlig tilgang forrige uke. Det er ikke i nærheten verdt å kjøpe ennå, men jeg backa nå 'startern. Uansett er det Syndicate i alt annet enn navn. Det som er der føles som en naturlig progresjon siden Wars for ørtenhundre år sida. Man har et kart å dille rundt på med tre agenter. Man kan enda ikke hjernevaske sivile, men de har lagt til ting som coversystem og hacking og de funker bra i settingen selvom noen sikkert blir sure siden det er nymotens svada. Det kjørte ikke særlig bra her, men det vil jeg tro er fordi det enda ikke er i nærheten av et spill. Lurer litt på hvorfor de faktisk slapp det. Uansett vil jeg tippe det blir dritbra når det endelig er ferdig.
 
Vil bare legge til at GTA V på PS4 eier.. Satt en halvtimes tid, tok taubanen oppover til toppen av høyeste fjellet før jeg slakta ned alle som var der oppe og så solnedgangen før jeg kjørte utfor motorsykkel. GTA V er definitivt verdt det i 1080p.
 

Nabbe

Har fin hatt.
Spilte gjennom første episoden av Tales from the Borderlands nå. Langt bedre enn jeg fryktet det skulle være.

Er ikke lårklaskende morsomt til enhver tid, men jeg humret godt for meg selv ved flere anledninger. Historien i seg selv har potensial, og figurene er jevnt over ganske ålreite og ikke minst velspilte. Verdt å nevne for de som synes humoren i Borderlands 2 er kreft; dette er veeeeeldig tonet ned. Akkurat passe med fanservice for de som setter pris på det, men overhodet ikke så mye at man absolutt må ha et forhold til Borderlands-spilla fra før av.

Man spiller som to figurer, og jeg ble i grunn overrasket over hvor bra de to historiene flettes sammen. Kunne fort blitt litt gimmicky, men jeg synes de har nailet det.

Så ... om du ikke har noe i mot et typisk Telltale-spill (som i: det er forsvinnende lite faktisk "spill" her) og kunne tenke deg å spille et av de spilla som ikke konstant forsøker å drite deg i samvittigheten vil jeg muligens anbefale at du sjekker ut første episoden.

Nå er det bare å se da, om Telltale da, klarer å pumpe ut de neste fire episodene i et akseptabelt tempo.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Virkelig?



Lurer på hva som blir den neste franchisen Telltale mjælker? Telltale presents Kabal, for eksempel.
 
Nice. Nok en neve begravd i fjeset til janteloven.