Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Slenger inn at DJ Cutman kutter kanten med denne låten.
Rome: total war 2 er kommet til Mac. Det er omtrent som det gamle, med noen forbereder og noen forverrelser. Poster om det her nå på mobilen fordi jeg venter på at tida skal gå ut for noen slaver som angriper en av byene mine i Sahara. De gikk tom for piler, og gjør ingen ting. Det som er igjen av garnisonen min er ikke nok til å angripe dem, og jeg har ikke lyst til å sende en hær helt ned dit for å ta drittbyen tilbake.
Monster Hunter 4 til 3DS. Aldri hatt så stor tilfredsstillelse av å jakte monstre som i dette spillet. Kampene er utfordrende og lange, og man får litt medlidenhet med noen av monstrene man bekjemper der de til slutt prøver å flykte kampen for å få seg litt hvile. Insect glaive er klart favorittvåpenet (selv om det er det eneste jeg har prøvd 
).
Gleder meg til å spille dette spillet i co-op med noen venner da dette spillet virker å være best sammen med et jaktlag
).Gleder meg til å spille dette spillet i co-op med noen venner da dette spillet virker å være best sammen med et jaktlag
Jeg kunne skrevet om Skylanders Giants som jeg plukka opp med en masse figurer til en slikk og ingenting, men det er en skikkelig middelmådig plattformer og det eneste artige er å skifte ut pinglefjomsene.
Jeg kunne og skrevet om Lucius 2, men det er så ødelagt at det ikke er morro engang. Såvidt verdt 140 spenn fordi det har kreative drap, men ikke noe annet. Jævlig synd.
Istedet vil jeg skrive om Fantasy Life til 3DS. Det kom ut i Japan for evigheter siden og siden jeg ikke hadde 3DS måtte jeg utsette det enda litt mer. Det er et lite, men også stort RPG fra Level Five hvor man skal ut på eventyr med en irriterende sommerfugl og drive med diverse jobber. Her er noen bilder fordi det kan man ta i spillet.
Dette er Shanty og som man ser har jeg holdt på i noen timer.
Hu liker å grave etter verdifulle mineraler.
Fiske.
Lage god mat.
Og drepe uskyldige dyr i villmarken.
Fint hus og en bisk har hu også fått seg.
Ihvertfall er dealen at man velger seg en av tolv jobber og går i lære hos en mester. Litt av dealen er at jobbene supllementerer hverandre så om man starter som tømmerhogger gjør det at man lett kan skaffe seg gratis tømmer når man går over til å bli snekker. Man kan når som helst skifte og det er lagt opp til at man skal prøve ut de fleste. Fek.s kan man ikke få de fineste rustningene eller klærne om man ikke mekker dem selv.
Foruten dette systemet som allerede er ganske dypt har det en lang historie med den nevnte sommerfuglen hvor man utforsker en diger verden og hjelper diverse særinger. Det er såklart over 9000 sidequester, en masse annet stæsh man kan dille med og haugevis av monstere å bekjempe.
Spillets navn er grinding og noen vil nok finne det traurig, men jeg liker å spille det samme minigamet for å mekke hamburgere eller sanke 14 kålrøtter til en bonde for nummerene går stadig oppover og man får hele tiden nye skills.
Er faktisk litt overaska over at det ikke fikk mer oppmerksomhet siden Level 5 ihvertfall garanterer en viss kvalitet og de har også fått med Uematsu og Nomura til å mekke litt musikk og design. Studio Ghibli har forøvrig mekka de få, men dritlekre kuttescenene.
Så ja, det er en koscheli spille som lar en dulle og dille.
Jeg kunne og skrevet om Lucius 2, men det er så ødelagt at det ikke er morro engang. Såvidt verdt 140 spenn fordi det har kreative drap, men ikke noe annet. Jævlig synd.
Istedet vil jeg skrive om Fantasy Life til 3DS. Det kom ut i Japan for evigheter siden og siden jeg ikke hadde 3DS måtte jeg utsette det enda litt mer. Det er et lite, men også stort RPG fra Level Five hvor man skal ut på eventyr med en irriterende sommerfugl og drive med diverse jobber. Her er noen bilder fordi det kan man ta i spillet.
Dette er Shanty og som man ser har jeg holdt på i noen timer.
Hu liker å grave etter verdifulle mineraler.
Fiske.
Lage god mat.
Og drepe uskyldige dyr i villmarken.
Fint hus og en bisk har hu også fått seg.
Ihvertfall er dealen at man velger seg en av tolv jobber og går i lære hos en mester. Litt av dealen er at jobbene supllementerer hverandre så om man starter som tømmerhogger gjør det at man lett kan skaffe seg gratis tømmer når man går over til å bli snekker. Man kan når som helst skifte og det er lagt opp til at man skal prøve ut de fleste. Fek.s kan man ikke få de fineste rustningene eller klærne om man ikke mekker dem selv.
Foruten dette systemet som allerede er ganske dypt har det en lang historie med den nevnte sommerfuglen hvor man utforsker en diger verden og hjelper diverse særinger. Det er såklart over 9000 sidequester, en masse annet stæsh man kan dille med og haugevis av monstere å bekjempe.
Spillets navn er grinding og noen vil nok finne det traurig, men jeg liker å spille det samme minigamet for å mekke hamburgere eller sanke 14 kålrøtter til en bonde for nummerene går stadig oppover og man får hele tiden nye skills.
Er faktisk litt overaska over at det ikke fikk mer oppmerksomhet siden Level 5 ihvertfall garanterer en viss kvalitet og de har også fått med Uematsu og Nomura til å mekke litt musikk og design. Studio Ghibli har forøvrig mekka de få, men dritlekre kuttescenene.
Så ja, det er en koscheli spille som lar en dulle og dille.
I det siste har ikke jeg hatt så stor lyst på typiske AAA-titler, så jeg har rota litt i indy-katalogen til PS4. Disse er nok gammel nytt for de fleste, men de er nye for meg, så jeg vil skrive litt likevel.
Det første jeg vil nevne er Flower. Gammelt spill ja, men jeg hadde aldri PS3 og har alltid vært litt nysjerrig på det. Det er et dritpent, megakoselig spill du runder på en kveld. Du er en vind som flyr rundt og samler kronblander fra blomster, og samtidig vekker døde, grå og kjedelige områder til live med fine farger. Digget det. Vil ha flere spill av denne typen. Ser fint for meg at jeg kommer til å kjøre gjennom det igjen en dag snarlig.
Så kommer The Binding of Isaac: Rebirth. Jeg er egentlig ikke noe fan av sånne dritvanskelige spill, men jeg testa dette mest pga tematikken. Du er en unge med en kristenfundamentalistisk mor, som jager deg ned i kjelleren for å "rense" deg med en kjøttkniv. Så løper du i en tilfeldig generert kjeller med kun tårene dine og et begrenset antall bomber som våpen, og prøver å overleve mot alksens uhyrligheter som driter og blør på deg. Underveis finner du også diverse "oppgraderinger", som både kan hjelpe og skade deg. Dritvanskelig, men jeg digger stemningen, og hver gang jeg bestemmer meg for å aldri spille det igjen så tar jeg det opp et par dager etterpå. Har kommet til bossen i femte etasje ned kun en gang, og ble eid. Nå tar jeg et par slag med dette på Vitaen på toget hver dag.
Det siste spillet jeg vil nevne er Jackbox Party Pack, som er en samling minispill... Det minispillet jeg vil nevne spesifikt er Fibbage XL. Og, dette er, uten overdrive, det beste Party-spillet jeg har spillt. Grunnen til at jeg syns det, er at det veldig enkelt, har kjempelav terskel for å bli med for ikke-gamere (som f.eks Singstar) og har støtte for åtte spillere. Dette får de til man bruker smartelefonen sin som kontroll (uten at man trenger noen app, det hele fungerer via en nettside). Om noen har spillt brettspillet Kokkelimonke, så er det en vri på det: Man får opp et spørsmål på TV-en, og så skal alle spillere skrive sitt forslag til svaret på telefonen sin. Så får man opp alle svarene pluss det riktige alternativet, og skal gjette hva som er det riktige. Man får poeng for riktig svar samt for alle du klarer å lure med ditt svar. Til slutt deler man ut likes for de morsomste svarene. Det høres enkelt ut, men det er helt hysterisk morsomt med en del deltakere blandet med alkohol. Det virker som at man får mer kinky spørsmål sent en lørdags kveld enn ellers, også. Det følger også med fire andre spill med tilsvarende tematikk (blant annet et hvor man tegner på telefonen sin og de andre må gjette hva det er), men Fibbage XL er klart det beste. Det fins dessverre kun i USA og krever derfor amerikansk PSN-konto for å laste det ned, men det er det rimelig enkelt å sette opp. Man får kjøpt PSN-koder på Amazon.
Det første jeg vil nevne er Flower. Gammelt spill ja, men jeg hadde aldri PS3 og har alltid vært litt nysjerrig på det. Det er et dritpent, megakoselig spill du runder på en kveld. Du er en vind som flyr rundt og samler kronblander fra blomster, og samtidig vekker døde, grå og kjedelige områder til live med fine farger. Digget det. Vil ha flere spill av denne typen. Ser fint for meg at jeg kommer til å kjøre gjennom det igjen en dag snarlig.
Så kommer The Binding of Isaac: Rebirth. Jeg er egentlig ikke noe fan av sånne dritvanskelige spill, men jeg testa dette mest pga tematikken. Du er en unge med en kristenfundamentalistisk mor, som jager deg ned i kjelleren for å "rense" deg med en kjøttkniv. Så løper du i en tilfeldig generert kjeller med kun tårene dine og et begrenset antall bomber som våpen, og prøver å overleve mot alksens uhyrligheter som driter og blør på deg. Underveis finner du også diverse "oppgraderinger", som både kan hjelpe og skade deg. Dritvanskelig, men jeg digger stemningen, og hver gang jeg bestemmer meg for å aldri spille det igjen så tar jeg det opp et par dager etterpå. Har kommet til bossen i femte etasje ned kun en gang, og ble eid. Nå tar jeg et par slag med dette på Vitaen på toget hver dag.
Det siste spillet jeg vil nevne er Jackbox Party Pack, som er en samling minispill... Det minispillet jeg vil nevne spesifikt er Fibbage XL. Og, dette er, uten overdrive, det beste Party-spillet jeg har spillt. Grunnen til at jeg syns det, er at det veldig enkelt, har kjempelav terskel for å bli med for ikke-gamere (som f.eks Singstar) og har støtte for åtte spillere. Dette får de til man bruker smartelefonen sin som kontroll (uten at man trenger noen app, det hele fungerer via en nettside). Om noen har spillt brettspillet Kokkelimonke, så er det en vri på det: Man får opp et spørsmål på TV-en, og så skal alle spillere skrive sitt forslag til svaret på telefonen sin. Så får man opp alle svarene pluss det riktige alternativet, og skal gjette hva som er det riktige. Man får poeng for riktig svar samt for alle du klarer å lure med ditt svar. Til slutt deler man ut likes for de morsomste svarene. Det høres enkelt ut, men det er helt hysterisk morsomt med en del deltakere blandet med alkohol. Det virker som at man får mer kinky spørsmål sent en lørdags kveld enn ellers, også. Det følger også med fire andre spill med tilsvarende tematikk (blant annet et hvor man tegner på telefonen sin og de andre må gjette hva det er), men Fibbage XL er klart det beste. Det fins dessverre kun i USA og krever derfor amerikansk PSN-konto for å laste det ned, men det er det rimelig enkelt å sette opp. Man får kjøpt PSN-koder på Amazon.
Er ute og reiser for tiden så Vita'en har blitt tatt i bruk igjen etter å ha samlet støv siden turen til Gamescom.
Det har for det meste gått i Metal Gear Solid serien og jeg har gjort meg ferdig med MGS1, MGS2 og har nå 5-6 timer i MGS3. Tok bittelitt tid å venne seg til kontrollene osv men så straks jeg hadde vennet meg til det så var jeg helt slukt inn i spillet igjen. Når jeg er ferdig der så står Peace Walker for tur. Synes å huske at kontrollene på PSP var utrolig knotete og jeg fullførte det aldri .Men det burde være bedre på Vita siden den har to analoge stikker. Og jeg har nå hørt at PW skal være bra. Så jeg gleder meg til det. Og når det er fullført så er jeg i det minste oppdatert på hele historien før neste MGS kommer ut (som ser fantastisk ut)
Ellers får jeg nok hive meg i Uncharted til Vita. Det skal visstnok være det svakeste av de alle, men satser på det er verdt tiden sånn allikevel. Så blir det å vente til Uncharted 4 kommer ut. Å herregud som jeg gleder meg.
Det har for det meste gått i Metal Gear Solid serien og jeg har gjort meg ferdig med MGS1, MGS2 og har nå 5-6 timer i MGS3. Tok bittelitt tid å venne seg til kontrollene osv men så straks jeg hadde vennet meg til det så var jeg helt slukt inn i spillet igjen. Når jeg er ferdig der så står Peace Walker for tur. Synes å huske at kontrollene på PSP var utrolig knotete og jeg fullførte det aldri .Men det burde være bedre på Vita siden den har to analoge stikker. Og jeg har nå hørt at PW skal være bra. Så jeg gleder meg til det. Og når det er fullført så er jeg i det minste oppdatert på hele historien før neste MGS kommer ut (som ser fantastisk ut)
Ellers får jeg nok hive meg i Uncharted til Vita. Det skal visstnok være det svakeste av de alle, men satser på det er verdt tiden sånn allikevel. Så blir det å vente til Uncharted 4 kommer ut. Å herregud som jeg gleder meg.
Sist redigert:
Det som jeg i hvert fall syntes var fint med Uncharted: Golden Abyss var at (sikkert delvis pga formatet) det er mindre skytefokusert. I stedet har innsamling av skjulte ting, og det å ta bilde av ting du ser rundt deg blitt mer synlig som drivkraft for spillgleden – hele spillet føles bittelitt mer eventyrspillaktig. Det ville være å ta (altfor) hardt i å kalle det Uncharted: Prime, men jeg syntes i hvert fall at det var en ganske trivelig opplevelse.
Det jeg likte best med Uncharted på Vita var absolutt ingenting. Irriterende touch-gimmicks pluss det samme dundrende gjennomsnittlige gameplayet fra PS3-spillene. Sikkert verdt en titt hvis du får det gratis, men ikke noe jeg ville betalt mye for. Hvis du vil spille et kult action-adventure til Vita, skaff deg Gravity Rush. Mye bedre.
Hva bruker jeg spilletida på om dagen? Joda, fortsatt Majora's Mask 3D. Begynner å dra seg til, klinka gjennom I Can Haz Canyon i dag og skal til å ta fatt på Stone Tower. Det er fortsatt det beste Zeldaet, fordi det er det eneste Zelda-spillet med en setting og en historie som later til å eksistere som noe mer enn rettferdiggjøring for setpieces. Med kanskje et bittelite unntak for Twilight Princess. Kanskje.
Uansett, hva er egentlig greia med 3D-utgaven, spør man kanskje. Jo, nå skal du høre:
Men ja, noen flere enn meg som har plukka opp dette? Aner vel at det kanskje ikke er enorm interesse for Majora's Mask 3D, men for meg er dette en liten drøm som har gått i oppfyllelse. For det meste er dette en blankpusset nyutgivelse av et realt unikt snøflak av et spill, og jeg anbefaler det innmari.
Uansett, hva er egentlig greia med 3D-utgaven, spør man kanskje. Jo, nå skal du høre:
- Samme forbedrede inventory-system som i Ocarina of Time 3D. Ikke at det har så mye å si, det som var gruff i Majora's Mask var uansett at man måtte drive og tute de hersens låtene i eninga og det må man fortsatt. Dog: Det er en del av ritualet det også. Majora's Mask er kanskje det mest ritualistiske spillet jeg har vært borti.
- Hvis du spiller på New 3DS (eller med Circle Pad Pro. Hå hå.) kan du køle kameraet rundt akkurat som i Wind Waker HD. Med mindre du sitter på hesteryggen, da er kameraet låst til den veien mulen peker, av en eller annen grunn. Det føles rart.
- Zora-Link må bruke magi for å svømme fort nå. Det eneste stedet det har noe som helst å si er det jævla bever-kappløpet som nok en gang brakte meg på ragequittens rand.
- Du kan lagre permanent på uglestatuer nå, og siden håndholdt er for bæbiser er det lagt til nye notisbokstatuer (kun lagring, ikke Sang av Såring) som er komplett ridikuløse både estetisk og konseptuelt sett ("nå skal jeg jaggu mekke en statue av ei ugle" er akkurat innafor; hvem i kølsvarte hælsike tenker "nå skal jeg jaggu mekke en statue av ei skrivebok og en penn"?). Relevans? Omtrent null, siden 3DS fortsatt har slipemodus og jeg bare klapper sammen maskina når jeg tar en pause.
- Litt tweakings på slåssinga til både Goron- og Zora-Link. Ikke noe enorme greier og serr hvem slåss som de unntatt når man må uansett, men det føles litt smoothere nå.
- Song of Double Time lar deg skippe til hvilken time du vil (dog ikke lenger fram i tid enn neste daggry). Ekstremt kjekt.
- Alle bossene (iallfall hittil) har blitt overhalt. Goht er den som ligner mest på den gamle versjonen, men både Odolwa og Gyorg har blitt gjort om relativt voldsomt. Skal ikke røpe hva som er skjedd, men øh de nye greiene ser litt jalla ut og har gjort bossene mye enklere. Smak og behag avgjør om det er dårlig eller bra.
- Bomber's Notebook er ekstremt mye kjekkere, med automatisk tracking og gode greier. Den brekker tids-gimmicken ganske grundig da, siden det som står der aldri forsvinner med mindre det er en bitteliten sidequest.
Men ja, noen flere enn meg som har plukka opp dette? Aner vel at det kanskje ikke er enorm interesse for Majora's Mask 3D, men for meg er dette en liten drøm som har gått i oppfyllelse. For det meste er dette en blankpusset nyutgivelse av et realt unikt snøflak av et spill, og jeg anbefaler det innmari.
Vel.
Her i heimen spiller vi Windwaker HD Super Special Edition ultra kombo elite 2.0 med Julian.
Han har det siste året vært helt gæren etter star wars og spør og maser om alt mulig rart i star wars, så nå måtte jeg gjøre noe med det.
Vi begynte å spille windwaker på lørdag og i går kom vi til Dragon Roost Island og er straks inne ved bossen der.
Det er jo mest jeg som spiller og Julian sitter ved siden av og følger spent med på hva som skjer. Det som også er litt moro er at sist vi prøvde å spille det (hjemme hos Tryggve, faktisk) så var han ikke SÅ interessert i hva folka sa, mens nå skal han vite alt. Så det blir jo sånn spontan oversetting, som forsåvidt er god trening for meg og Sofie også.
Uansett da. Den spillen altså. Det er så veldig veldig bra. Alt fra grafikk til stemning, set pieces, variasjon, lyd, farger, alt.
Og nå har Julian begynt å spørre om Zelda istedet, eller Link som han kaller spillet det.
"men hvorfor er Ganon så slem? Hvorfor tar han alle jentene med spisse ører? Er den store fuglen som tok søsteren til link den slemmeste? Hvorfor stikker ikke link bare fuglen så han vinner?" og andre spørsmål seff.
Det er også morsomt å se hvordan han tenker når ting skjer, som f.eks. da vi fikk flaske av hu derre fuglejenta. Det første han sa var: "ÅÅÅ! Da kan vi få sånn trylledrikk i flaska fra han med de magiske trylledrikkene på øya!"
Og andre ting som : DU MÅ BRENNE DEN DØRA! og andre ting som jeg husker fra da jeg selv var liten.
Når et spill er så godt designet at selv en femåring forstår slike ting så blir jeg glad inni meg, så det er egentlig litt synd at wii-u sånn sett er litt floppete når Nintendo virkelig kan lage spill for alle aldre. Julian sliter litt med styringa i Zelda enda. Han er jo relativt god i Mario-kart, men det er litt lettere å styre en fast vinkel, enn å måtte styre kameraet fra alle posisjoner, så det er derfor jeg styrer mest i windwaker, men det kommer etterhvert.
Hva mer? Nei altså. Det er jo et knallspill, og det vet jo alle. Det er kanskje muligens mitt favoritt 3D-zelda. Det blir liksom bare bedre og bedre for hver gang jeg spiller det og det er også kult å se hvor lite det betyr at det ikke er stemmer i spillet. Fordelen for barn rundt om i verden er at det er lettere å for foreldrene å spontanoversette hva de sier, samtidig som de bare hører hinting til hvordan stemmene er så de på en måte lager sin egen historie uten at det... ja jeg vet ikke engang hva jeg prøver å si, annet enn at det minner meg om da jeg var liten å brodern oversatte Sam&Max og Monkey Island for meg, noe som også gjorde at jeg lærte meg engelsk fortere enn flere av de andre i klassen.
mere Ungegal.no da. Jeg har lovet Julian at når han lærer seg å lese litt, så skal ha nfå lov til å se Star Wars Episode IV, og det blir kult tror jeg. har vist han en del klipp der jeg oversetter litt av det de sier og han sitter der og måper med store øyne når han ser lyssverdene skrus på. Viste han for eksempel et klipp til han der Luke møter Yoda for første gang. Selv om det ikke er noe action i den scenen så satt Julian og bare... WOW. Så ja. Det var dagens fra meg.
jepp.
Her i heimen spiller vi Windwaker HD Super Special Edition ultra kombo elite 2.0 med Julian.
Han har det siste året vært helt gæren etter star wars og spør og maser om alt mulig rart i star wars, så nå måtte jeg gjøre noe med det.
Vi begynte å spille windwaker på lørdag og i går kom vi til Dragon Roost Island og er straks inne ved bossen der.
Det er jo mest jeg som spiller og Julian sitter ved siden av og følger spent med på hva som skjer. Det som også er litt moro er at sist vi prøvde å spille det (hjemme hos Tryggve, faktisk) så var han ikke SÅ interessert i hva folka sa, mens nå skal han vite alt. Så det blir jo sånn spontan oversetting, som forsåvidt er god trening for meg og Sofie også.
Uansett da. Den spillen altså. Det er så veldig veldig bra. Alt fra grafikk til stemning, set pieces, variasjon, lyd, farger, alt.
Og nå har Julian begynt å spørre om Zelda istedet, eller Link som han kaller spillet det.
"men hvorfor er Ganon så slem? Hvorfor tar han alle jentene med spisse ører? Er den store fuglen som tok søsteren til link den slemmeste? Hvorfor stikker ikke link bare fuglen så han vinner?" og andre spørsmål seff.
Det er også morsomt å se hvordan han tenker når ting skjer, som f.eks. da vi fikk flaske av hu derre fuglejenta. Det første han sa var: "ÅÅÅ! Da kan vi få sånn trylledrikk i flaska fra han med de magiske trylledrikkene på øya!"
Og andre ting som : DU MÅ BRENNE DEN DØRA! og andre ting som jeg husker fra da jeg selv var liten.
Når et spill er så godt designet at selv en femåring forstår slike ting så blir jeg glad inni meg, så det er egentlig litt synd at wii-u sånn sett er litt floppete når Nintendo virkelig kan lage spill for alle aldre. Julian sliter litt med styringa i Zelda enda. Han er jo relativt god i Mario-kart, men det er litt lettere å styre en fast vinkel, enn å måtte styre kameraet fra alle posisjoner, så det er derfor jeg styrer mest i windwaker, men det kommer etterhvert.
Hva mer? Nei altså. Det er jo et knallspill, og det vet jo alle. Det er kanskje muligens mitt favoritt 3D-zelda. Det blir liksom bare bedre og bedre for hver gang jeg spiller det og det er også kult å se hvor lite det betyr at det ikke er stemmer i spillet. Fordelen for barn rundt om i verden er at det er lettere å for foreldrene å spontanoversette hva de sier, samtidig som de bare hører hinting til hvordan stemmene er så de på en måte lager sin egen historie uten at det... ja jeg vet ikke engang hva jeg prøver å si, annet enn at det minner meg om da jeg var liten å brodern oversatte Sam&Max og Monkey Island for meg, noe som også gjorde at jeg lærte meg engelsk fortere enn flere av de andre i klassen.
mere Ungegal.no da. Jeg har lovet Julian at når han lærer seg å lese litt, så skal ha nfå lov til å se Star Wars Episode IV, og det blir kult tror jeg. har vist han en del klipp der jeg oversetter litt av det de sier og han sitter der og måper med store øyne når han ser lyssverdene skrus på. Viste han for eksempel et klipp til han der Luke møter Yoda for første gang. Selv om det ikke er noe action i den scenen så satt Julian og bare... WOW. Så ja. Det var dagens fra meg.
jepp.
Kartfisken da sånn forøvrig? Giantbomb er enige med meg og Fetthest i at den sier SCHMEEE!
Resident Evil Revelations 2 er noe jeg har plugga løs på en del i det siste. Overaska over at det har fått relativt hard medfart av anmeldere for første episode var ihvertfall jævlig kul. Man har da en kampanje hvor man først spiller Claire og dattera til Barry som er blitt kidnappa og dumpa på ei fengselsøy mekka av Jigsaw. Etter drøye to timer med dette tar man over som Barry en stund senere da han har dratt til øya for å finne avkommet og istedet finner en mystisk småjente med assburger. Alt er foreløpig veldig mystisk og jeg gleder meg til å finne ut mer. Det hjelper og at Barry og dattera, Moira er jævlig fett skrevet. Han er på høyde med Solid Snake i Badassery og hu banner konstant med høydare som "Shit on a stick!" og "What in a moist bucket of fuck?" Det at de og refererer til Jill Sandwich og Master of Unlocking underveis eier også.
Selve gameplayet er likt det fra 5 og 6 i at det er veldig actionete så man sprinter, dodger og bruker nærkamp som utrolig nok funker. Det er dog mye mer raffinert en i de spilla og pacinga er mye nærmere 4. Til tider jævla skummelt også. Særlig første gang man møter Revenants som er spleisa sammen av to folk og noen motorsager og hadde passa fint inn i Silent Hill.
Uansett er dette bare halve spillet for de har og med en ny utgave av Mercenaries som nå heter Raid. Dette er da korte oppdrag hvor man gjør ting som å komme seg fra A til B eller overleve bølger av fiender. Siden det er 2015 har man og stats på folka sine og våpna deres og disse er såklart artige å levle. Vanligvis har jeg ikke brydd meg en dritt om Mercs, men denne gangen har jeg det fett. Vil tru det er fordi kontrollen er mye mer responsiv denne gangen.
Uansett er en av kritikkene jeg har sett at Capcom har gjort dette episodisk. De har dog valgt en ny vri og slipper en episode pluss noen raidbrett i uka. Det som er enda mer spesielt er prisen. Episodene kan kjøpes stykkvis, men går man for hele sulamitten får man alle fire episodene, to bonusepisoder, over 60 raid og spillbar Hunk til 175 kroner (konsollbabbyer må vel ut med mer). Det er mildt sagt latterlig billig. Det har såklart også mikrotransaksjoner, men den eneste jeg plukka ned var Wesker fordi fåkkings Wesker. Resten er bare ræl man absolutt ikke trenger. Selv hvis spillet kun bestod av kampanjen eller raidinga hadde jeg hatt få problemer med å anbefale dette til alle som liker Resi.
Og har du sett, der er andre episoden ute.
Resident Evil Revelations 2 er noe jeg har plugga løs på en del i det siste. Overaska over at det har fått relativt hard medfart av anmeldere for første episode var ihvertfall jævlig kul. Man har da en kampanje hvor man først spiller Claire og dattera til Barry som er blitt kidnappa og dumpa på ei fengselsøy mekka av Jigsaw. Etter drøye to timer med dette tar man over som Barry en stund senere da han har dratt til øya for å finne avkommet og istedet finner en mystisk småjente med assburger. Alt er foreløpig veldig mystisk og jeg gleder meg til å finne ut mer. Det hjelper og at Barry og dattera, Moira er jævlig fett skrevet. Han er på høyde med Solid Snake i Badassery og hu banner konstant med høydare som "Shit on a stick!" og "What in a moist bucket of fuck?" Det at de og refererer til Jill Sandwich og Master of Unlocking underveis eier også.
Selve gameplayet er likt det fra 5 og 6 i at det er veldig actionete så man sprinter, dodger og bruker nærkamp som utrolig nok funker. Det er dog mye mer raffinert en i de spilla og pacinga er mye nærmere 4. Til tider jævla skummelt også. Særlig første gang man møter Revenants som er spleisa sammen av to folk og noen motorsager og hadde passa fint inn i Silent Hill.
Uansett er dette bare halve spillet for de har og med en ny utgave av Mercenaries som nå heter Raid. Dette er da korte oppdrag hvor man gjør ting som å komme seg fra A til B eller overleve bølger av fiender. Siden det er 2015 har man og stats på folka sine og våpna deres og disse er såklart artige å levle. Vanligvis har jeg ikke brydd meg en dritt om Mercs, men denne gangen har jeg det fett. Vil tru det er fordi kontrollen er mye mer responsiv denne gangen.
Uansett er en av kritikkene jeg har sett at Capcom har gjort dette episodisk. De har dog valgt en ny vri og slipper en episode pluss noen raidbrett i uka. Det som er enda mer spesielt er prisen. Episodene kan kjøpes stykkvis, men går man for hele sulamitten får man alle fire episodene, to bonusepisoder, over 60 raid og spillbar Hunk til 175 kroner (konsollbabbyer må vel ut med mer). Det er mildt sagt latterlig billig. Det har såklart også mikrotransaksjoner, men den eneste jeg plukka ned var Wesker fordi fåkkings Wesker. Resten er bare ræl man absolutt ikke trenger. Selv hvis spillet kun bestod av kampanjen eller raidinga hadde jeg hatt få problemer med å anbefale dette til alle som liker Resi.
Og har du sett, der er andre episoden ute.
Som nevnt spilte jeg Total War: Rome 2 for et par uker siden. Selvfølgelig ble jeg sittende i dagevis og legge hver eneste provins på verdenskartet under Romas herredømme, selv etter det slutta å være noen annen utfordring enn å flytte soldatene rundt, eller hoppe bukk fra by til by, så den ene legionen beskytter mot opprør i den forrige provinsen som ble overtatt, mens den som tok den over angriper en ny by. Den beste kampen jeg hadde, eller mest underholdende, var i erobringen av Storbritannia. Der hadde tre stammer styrt, og fått være i fred mens jeg konsentrerte meg om resten av kartet, nesten helt til slutt. Kaledonerne, eller skottene, eide Skotland, og var alliert med Icenerne som kontrollerte alle de andre britiske provinsene untatt Cornwall (som var mitt landigssted, siden de som holdt Cornwall var uten allianse). Icenerne var småirriterende å erobre, og erobra noen av fortene mine om igjen og om igjen. Men til slutt hadde de kun igjen Irland. Så jeg sendte to av mine tre legioner mot Skotland, og tok fort byen der. Så fort jeg trykka "neste runde" angrep Kaledonerne tilbake, med 7000 menn. Byen jeg måtte forsvare var kanskje den lettest forsvarte jeg har prøvd å spille så langt, men det ble allikevel en relativt knapp seier, siden jeg ble nødt til å snike nesten 2/3 av hæren min inn gjennom bakdøra, etter å ha slått tilbake de to første angrepene fordi reservene mine av fotsoldater, infanterister eller legioner, begynte å gå tomt. Hadde de klart å avskjære den manøveren (som de kunne ha gjort hvis de hadde brukt speidere eller reagert kjappere) ville resultatet blitt tap for Roma (midlertidig, selvfølgelig). Isteden drepte jeg over 5500 av deres 7000 soldater, med tap av under 1500 av mine 3700 soldater.
Her er noen bilder jeg tok da seieren var i boks, og kavaleriet var sendt ut for å tråkke de som prøvde å stikke av ned i søla.
Her er noen bilder jeg tok da seieren var i boks, og kavaleriet var sendt ut for å tråkke de som prøvde å stikke av ned i søla.