Hva spiller du for tiden?

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Jeg spiller nesten ingenting for tida. Bare Animal Crossing, Doom Eternal og Half-Life Alyx. Tenker jeg sier noen ord om det siste, siden det - av forståelige grunner - ikke har fått like mye oppmerksomhet.

Men altså, det er et nytt Half-Life. I VR. Og med produksjonsverdier som man forventer fra Valve. Det ser jævla fett ut (med noen ganske åpenbare hjørner som har blitt teipa over), og er stort sett det mest friksjonsfrie fysikk-FPS-et jeg har spilt i VR. Oooog det er vel bittelitt av problemet, siden Boneworks allerede eksisterer. Det er samme greia (det er veldig åpenbart inspirert av Half-Life og har et par eksplisitte homages underveis), meeen det gjorde meg også vant til at FPS i VR ikke nødvendigvis skulle være friksjonsfritt. Som i at det var ekstremt stramme begrensninger på hva du kunne ha med deg; altså kunne du ikke laste opp med alt av våpen og rushe gjennom, som i at det hadde fiender som ga en real utfordring selv når du var en-mot-en og hadde bra våpen, og som i at det faktisk gjorde mye ut av fysikkmotoren sin; du måtte utforske grundig og selv finne ut hvor du skulle, og hvordan du skulle få det til.

Half-Life Alyx er stort sett lineært, har små områder (Boneworks har flere store arenaer hvor du er under mer eller mindre konstant angrep og det er et realt rush), og gir deg så mye hjelp at du aldri føler deg ordentlig utrygg selv om de øser på med skummel stemning fra start. Sammenligningen er så klart litt urettferdig; Alyx er nesten like forseggjort som et vanlig AAA-spill, mens Boneworks er laget i Unity og bærer preg av at de ikke kunne lage egne modeller og teksturer til alle brettene (og er laget av et langt mindre team). Dessuten har spillene uttrykkelig forskjellig fokus, Boneworks er laget mer for å pushe grensene for hva som finnes og se hva som funker mens Alyx er et all-in forsøk på å gjøre VR mer mainstream-attraktivt.

Så det er kanskje urimelig å forvente noe annet? Valve måtte rett og slett kjøre det safe, med kraftige inngjerdinger på det man forventer av et vanlig FPS, og - til alles store skuffelse - simple, kjedelige "løs denne "koden" for å låse opp denne døra plz ps det røde symbolet skal kobles sammen med det andre røde symbolet og det blå til det blå"-puzzles. Men det er fortsatt Half-Life. Og det har det mest sofistikerte våpenspillet du har vært borti (så lenge du ikke har vært borti Boneworks). Og det viser mye av potensialet til VR i en kontekst som kan gjøre det mer interessant for gjerdesittere å teste. Og jeg gleder meg til å spille det mer. Og det er litt creepy, men ikke ordentlig skummelt (dessverre) - selv om barnacles, headcrabs og zombier ser enda mye mer jævlige ut i VR enn de gjorde i HL2-spillene.

Så ja. Kjøp deg VR-headset, en bra PC og Alyx. Eller Boneworks.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Jada. Folk kommer til å synes den er dritkjedelig.
 

Neocon

ᛋᚨᛏᚨᚾ
Som flere her inne speller jeg også Doom Eternal. Det hadde gått meg hus forbi at det skulle komme et nytt Doom-spill, og av en eller grunn trodde jeg at det kun var VR-kompatibelt (må ha blanda med HL:A) så jeg tenkte ikke noe særlig over det.
Ble jo uansett motbevist da jeg tok en ny kikk på Steam-sida, og måtte da skynde meg med å fullføre Doom (2016), som jeg begynte på for 4 år siden uten å blitt særlig fenga. Siste save, som var fra 2018, var ca. halvveis i spillet så jeg fullførte det på to kvelder og det er et knakende bra spill som jeg gjerne spiller igjennom ved en senere anledning. Falt virkelig i smak etter å ha kommet inn i rytmen.

Jeg var litt skeptisk til om PCen min kom til å klare å kjøre Eternal noe særlig bra - det er en laptop fra 2017 med et 1060 3GB-kort som nok begynner å bli ganske slitent. Men, spillet kjører overraskende bra til tross for aldrende hardware. Man merker at det henger litt her og der. Uansett, jeg liker spillet veldig godt. Litt uvant med såpass mye bajaseri i form av hopping og wallrunning, men man blir jo vant til det. At motorsaga ikke er like lite i bruk som tidligere er herlig, og jeg må innrømme jeg hadde et lite fanboy-øyeblikk da jeg fikk super shotgun i hende. Uvant at det ikke er en tradisjonell MP med deathmatch og CTF, det må jeg si er noe kjedelig, men men. Gleder meg uansett til å spille igjennom.

Det er nok også kjent for de av dere som forhåndskjøpte via Steam, at Doom 64 fulgte med, og det hadde jeg ikke spilt før. Artig i en halvtimes tid her og der, men når det gjelder de klassiske Doom-spilla så foretrekker jeg nok 1+2 med GZDOOM+brutal innstallert selv om sistnevnte sikkert er å banne i kjerka i visse kretser.


Noen ganger kan det bli for mye Doom, og da synes jeg det er passende å spille Hitman 2 som jo er et finfin snikmordersandkasse, selv om AIen til tider er stokk dum, selv på høyere vanskelighetsgrader. Alle bretta har massevis av alternativer for å knerte de stakkars superrike, onde drittfolka så replay valuen er definitivt tilstede.

Mer da?

Utviklerne bak Mount & Blade slapp i går early access-utgaven av Bannerlord. Gud veit hvor mnage år det har vært under utvikling, men nå er det altså her. På dette tidspunktet er det nesten en "meme`s". Man starter som en svak dritt med en treig hest, man rir rundt og hjelper folk, trader, tjener penger, bygger en hær, tar over borger og regioner til man til slutt er kongen på haugen. Det er til tider herlig ræva, men jeg digger denne serien så jeg kan ikke gjøre noe annet enn å tilgi utviklerne.
 
Hva er det som er ræva i Bannerlord? Jeg kjøpte første Fjellsverd rett fra utviklerne via Paypal for over 9000 år siden så jeg vet hvor ræva det kan være. At multiplayeren ikke er klar ennå driter jeg i for den skal jeg aldri røre.

Er bare ikke i form for no så episk spill nå trur jeg, særlig om det er jank.
 

Jante

privileged CIS shitlord
Kroppen er definitivt klar for mer Mount & Blade.

Her open-worldes det til den store gullmedalje for tida:
  • GTA V
  • Borderlands 3
  • RDR 2
  • Greedfall
Hadde tenkt å teste Asscreed Odyssey men Uplay nekter å sende meg aktiverings-epost, så det får bli en annen gang. Hvis denne koronagreia varer lenge må man vel børste støvet av Dishonored, Witcher, Skyrim, etc.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Plukket opp Odyssey for en skitten doubloon for et par uker siden, men det sitter litt langt inn i kroppen å starte.

Ellers da, jeg og plukka opp Bannerlords. Det føles så langt bare som en solid grafisk oppdatering av Warband. Trenger man egentlig noe mer enn det?
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Jeg spilte Doom for første gang i dag. Det er som Duke Nukem 3D, bare mer simpelt og mindre kult.
 

Kleevah

Livsfarlig amatør
Påsk og koranatene og 60% og gud så mye tid til spilling. Blitt konsollstravagansa nå, siden jeg prøver å unngå riggen (hjemmekontoret) etter arbeidstid og her er det jeg har jobba meg gjennom siste ukene:

God of War (2018) - Fikk ikke mye ut av dette gitt. Var aldri storfan av tidligere GoW-heller (trykk firkant for å vinne etc.), men de hadde hvertfall masse spetakkel og kule bosser. Her er det... en lang jævla fjelltur med en grinete kid og én kul boss kanskje? Snork.

Assassin's Creed Origins - Ikke spilt noe særlig AC siden jeg kraft-brant-ut rundt toern, men hadde dette i backloggen av en eller annen grunn så hvorfor ikke. Kul setting, men føler de goofa litt med å ikke sette det til oldtidens Egypt (ville jeg hatt romere overalt hadde jeg spilt AC: Odyssey :argh:). Gameplayet er OK, litt sånn RPG-egete med leveler og gear osv. som egentlig funker overraskende greit i et sånt spill. Føler det var litt vel store byks i levels på fiender mellom noen av storymissionsa mot slutten da (så man må grinde masse kjipe sidemissions for å komme opp til par), men alt-i-alt likte jeg dette spille mye mer enn jeg hadde forventa.

Star Wars Jedi: Fallen Order - Første ordentlige single-player starwars spill på hvor lenge? Koste meg godt med dette. God metroidvania-ish flyt med å unlocke gear som gir deg tilgang til snarveier osv. Veldig god leveldesign sånn generelt, som Respawn visstnok er ganske flinke til. Og snakker om metroid har de til og med bøffa 3d-kartet fra metroid prime nærmest direkte, noe flere spill definitivt burde gjøre. Gameplayet er også ganske interessant med tanke på at de dro en dark-souls og alle fiender i området respawner når du hviler på et save-punkt (bonfire) som fyller opp stim-packsa dine (estus). Eneste virkelige negative er at noen av de siste bossene er helt koko vanskelige (og jeg spilte på normal) sammenlignet med resten av nivået på fiender. Greit at man låner litt dark-souls-greier her og der, men drit i å lage dark-souls-bosser med mindre kampsystemet har samme dybde (noe dette def ikke har).

Nier: Automata - Spilte route A, så ikke det helt store. Hele internet skriker at man må spille resten for å forstå det. Spilte route B, C og D, og ser fortsatt ikke det helt store. Interessant blanding av schmup og rpg, med PS2-level open world og generelt budsjett-følelse. Fightingsystemet føles rimelig ræva til å være Bayo/Revengeance-Platinum for å være helt ærlig. Storyen er kul nok, og nice å få sett det fra flere siden, men kunne de seriøst ikke strukturert det bedre sånn at man slipper å spille igjennom hele første delen to ganger (det er jo bare lazy padding)?

Outer Wilds - Elsker konseptet, haaaater kontrollene på konsoll. Det er bare noe med wonky første-persons platforming i sånne open-world-sandkassespill som gjør meg ekstra frustert, vet ikke helt hvorfor. Det at det er så essensielt her (jævla Brittle Hollow) gjør det bare værre. Trenger mus og keyboard ffs, så kanskje jeg bare skal vente på steam-versjonen. Ellers veldig gøy å bare fise rundt å finne ledetråder da, blir def å spille mer av dette framover.

Journey to the Savage Planet - Speaking of... litt samme problemet her, men er ikke noe særlig penalty for å dø så litt mer tålelig. Liker også at dette spillet tar seg selv så jævlig lite seriøst, spesielt alle videologgene og reklamene som spilles av i bakgrunnen i romskipet ditt er rimelig lolle greier. Jeg trodde dette var noe sånn survival-greier (ala minecraft, subnautica, etc.) men det er det definitivt ikke, er mer som et vanlig FPS med et veldig shallow craftesystem. Men kan greit anbefales hvis man liker å vandre runt på en fremmed planet, skyte på ville dyr og skanne blomster i noen timer.


Spiller også masse AC: New Horizons for tida, som er bedre enn alle disse spilla tilsammen, så bare drit i alt annet og spill det i steden.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Spiller litt forskjellig for tiden siden jeg får et behov fra ca. midten av november om litt mer kortvarige underholdningsøkter:

FFsju Sinn blåst. VII var min favoritt-FF og å se en så gjennomarbeidet remake er en ren nytelse, så får det heller være at det er litt strukket ut (men så vakkert og velpacet utstrukket, da!). Merket at det var en stund siden jeg hadde spilt japanske rollespill, men blir nok å fullføre, selv om det vil ta tid.

Far Cry 5 er jo crack, har igrunn ikke noe å si om det er tre, fem eller ti områder å farte rundt i og gjøre omtrent de samme tingene i litt ulike variasjoner i. Ikke like mye substans som FC4, men langt bedre enn Far Cry: New Dawn og liker at perks-systemet er knyttet til handlinger man likevel gjør i spillen framfor å måtte jakte på ulike typer dyr (og bedre enn all råvarehøstingen i New Dawn). Får litt mer følelsen av å delta i krig her enn i andre FC-spill og det rant greit inn med trophies de første timene, dessuten er historien BS (blir litt småflau over at noen antagelig har sittet og ment at dette er god satire), men ja, koser meg.

REtre er vel en enklere remake enn FF og det er noe ved Capcom som gir meg følelsen av at det er veldig primitivt og gammelt under et shiny ytre, i tillegg spilles det veldig på den 90-talls actionspillgreia og B-filmdialog (figuren Carlos f.eks), men de har gjort noe riktig når jeg spiller gjennom flere ganger, selv om RE3 ikke har vært min favoritt i serien. Liker at det er kumulative rekorder å sanke, noe som var litt små-irr i Dishonored 2, men man skal jo grinde endel for å nå de høyeste antall drepte-rekordene eller å kjøpe det dyreste i butikken. Fikk C-rank og brukte over 5 timer første gang, blir å spille gjennom et par ganger til for å få S-rank, finne alle dukkene og klare seg uten itemsboksen. Pluss for autosave på de lavere vanskelighetsgradene og ubegrenset manuell lagring, minus for færre puzzles og at de har kuttet bort deler av originalen.
 
Sist redigert:

Jante

privileged CIS shitlord
Ellers da, jeg og plukka opp Bannerlords. Det føles så langt bare som en solid grafisk oppdatering av Warband. Trenger man egentlig noe mer enn det?
Har også plukket opp Mount & Blade II: Bannerlord, og testa litt rundt hovedoppdraget som går ut på å bygge seg et eget kongedømme. Å gå solo der (uten å lene seg på et av de etablerte kongedømmene) er virkelig sjølpining slik spillet fremstår nå i Early Access. Men ruller en solid Sturgian-hær som stadig fylles opp med Sea Raiders (med disciplinarian-perken), og den gode mount-og-blade-følelsen er absolutt til stede. Karavaner og workshops er en god kilde til uendelig gull, men man sloss virkelig i oppoverbakke.

Ellers da, Greedfall er et ålreit tidsfordriv som ble plukket opp på Steamsalg for en stund siden. Man blir utkommandert til en eksotisk øy for å ta vare på den ubrukelige fetteren din som har blitt guvernør over kolonien til The Congregation of Merchants. Her er det nok av problemer med andre nasjoner som enten vil røve til seg ressurser eller konvertere de innfødte, og nok av monstre og utfordringer å ta fatt på. Verdenen og historien(e) er velskapte, men gjennomføringen er litt både og. Etter en stund blir det mest sjarmerende, men det merkes at dette ikke er laget av Rockstar. Det er noen plothull og narrative brister her og der, kampene blir raskt enten for lette eller for vanskelige, og utforskningen kunne vært bedre hvis ikke ca alle ting allerede var markert på kartet. Det er også litt mye løping frem og tilbake mellom ulike aktører i noen av oppdragene. Men det er likevel mye å like her. Verdenen og historien er unik nok (ingen orker eller goblins, mer shamaner og kuler og krutt) og det er mye innhold å boltre seg i. Oppdragene har som regel mange gråsoner og mulige løsninger, og man kan lene seg på de ulike faksjonene og kompanjongene man får underveis til å løse dem. Det er også noen fiffige mekanikker som f.eks. at hvis man quick travler så slår man opp leir underveis. Her kan man endre på partysammensetningen, oppgradere våpen og armor og selge unna loot før man kommer frem til neste destinasjon (som preloades mens man er i leiren). Litt som Mass Effect-heisen, bare bedre. Alt i alt en positiv opplevelse så langt.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Jeg plukka opp Trials of Mana, som er 3D-remaken av action-JRPG-en Seiken Densetsu 3 på SNES. Det ble endelig sluppet i oversatt utgave på Switch for et år siden i en samling som inkluderer SoM og også det ganske interessante Game Boy-spillet (sluppet som Final Fantasy Adventure i vesten) som virker å kjøre i Super Game Boy i en SNES-emulator.

Grunnen til å remake dette spillet er iallfall ikke storyen og figurene, men heller spillkonseptet. Når du starter et nytt spill får du velge tre av seks figurer. Den første du velger vil være hovedpersonen, og du spiller deres introseksjon, og så vil du etterhvert møte de to andre i rekkefølgen du valgte dem. Du får også spørsmål om du vil spille gjennom deres introseksjon som et flashback. I løpet av spillet vil du kunne bytte klasse på hver figur, litt ala Final Fantasy V. Så ved neste klassebytte vil du så kunne velge mellom to andre klasser igjen, basert på hvilken du valgte sist. Duran, som starter som Warrior, kan ved første mulighet velge enten Knight (healing/buffs, bruker skjold) eller Gladiator (ikke skjold men høyere attack, kan putte elementmagi på sverdet), og så ved neste bytte kan du velge Paladin eller Liege hvis du gikk Knight, eller Edelfrei/Duelist hvis du gikk Gladiator. Remaken har også to "ultimate" bonusklasser per figur som låses opp i postgame. Så her er det ekstremt mange potensielle lagsammensetninger. Jeg gikk for Duran, amasonen Riesz og magikeren Angela.

tom-800x450.jpg


Men det du vil gjøre mest er å løpe rundt i dungeons og dælje fiender og finne skattekister. De to andre på laget gjør en grei jobb, men vil gjøre de standard AI-tabbene som å blåse MP-en sin unødvendig og løpe rett inn i angrep. Utviklerne har ikke gidda å legge til noe coop-greier og heller bare fokusert på enspilleropplevelsen. Og den er solid. Det jeg liker så godt er at det er så simpelt. Det er et SNES-spill fra 1995, bare med, eh, PS2-grafikk. Dette betyr blant annet at manuset er veldig lite, og denne remaken er ikke utvidet nevneverdig. Noen anmeldere har klagd på at det ikke gjøres mer utav storyseksjonene; vanligvis er det bare noen få replikkutvekslinger før du løper videre til neste mål. Det er det motsatte av hva FF7 Remake gjorde og jeg digger det.

Hvis dette høres potensielt moro ut så ligger det demo på PSN, eShop og Steam. Nå skal jeg spille mer.
 
Så ja. Kjøp deg VR-headset, en bra PC og Alyx. Eller Boneworks.
Regner med at 'begge' er et greit svar.

Hvilket VR-headset bør jeg kjøpe? Index ser veldig bra ut, men er svindyrt, og har lest at det er noen som har trøbbel med slitasje over tid. Er Rift S like greit? Prisen frister ...

Hva spiller jeg for tiden? Har nettopp fått koblet opp PC-en igjen her vi sitter i koronaisolasjon, så det kan vel bli ett og annet der.

Men ellers har det gått nesten utelukkende i Animal Crossing. Farmer bjeller (ca 150k per avling pærer) og jobber på å fylle opp alle målerne. Har fått meg klesbutikk og kunsthandelbåt, halvfylt museum og toroms.

Merker at loopene begynner å bli litt trøtte nå, og at det er vanskelig for meg å ikke bli helt oppslukt i progresjonsjaget. Det var på sett og vis enklere før (GameCube / DS), da det var færre reward loops og færre belønninger – spillet var belønningen, og jeg følte meg kanskje mer komfortabel med å klokke innom 15 minutter i stedet for a hige etter MER MER HVORFOR ER DET INGENTING NYTT Å GJØRE etter halvannen time.

Men, bevares. Har vel klokket kanskje 40 timer i dette, og har stort sett hatt det moro, så e skakkje klaaage.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Hvilket VR-headset bør jeg kjøpe? Index ser veldig bra ut, men er svindyrt, og har lest at det er noen som har trøbbel med slitasje over tid. Er Rift S like greit? Prisen frister ...
Har aldri testa Index. Men som sagt tidligere er jeg veldig fornøyd med Rift S, behagelig å bruke og såpass oppløsning at det føles smooth hele tida. For meg, iallfall.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Jeg spiller for tiden



Som det står er det Early Access, men det føles ikke slik annet enn at Tier 8-stuff ikke eksisterer enda (mer om tiers snart). Det er dønn solid og ser knallbra ut og det er blitt mitt virtuelle crack for jeg bruker all fritida på det, og tenker på hva jeg skal bygge, fikse og forbedre resten av tida.

Hva er det?
De kaller det en "FPS åpen verden fabrikkbygger" ifølge utviklerne Coffee Stain Studios, ifølge fanskaren er det en krysning mellom Subnautica og Factorio. Factorio klikket ikke helt for meg og jeg har aldri spilt Subnautica, så ikke ta mitt ord på det.

Så hva gjør man i denne spillen, annet enn å selge sjela si?

Man er på en fremmed planet med masse urørt natur som snart skal sementeres sønder og sammen. Du skal dra ut råstoffer (jern, kobber, kalkstein, etter hvert kull, olje, etc) for å lage ting og sende disse tingene til sjefene dine oppi verdensrommet. Du starter på Tier 0 der du har en flyttbar gruvemaskin og kan lage et smelteverk og lage noen enkle ting av jernet du finner. Så fort du har smelt ut noen håndlagde ting i verdensrommet får du tilgang til Tier 1 med samlebånd, ordentlig gruvemaskin med utgangsport for samlebånd og annet dill. Nå er det litt større krav til tinga du skal sende opp, men samtidig kan du endelig begynne å automatisere en del greier. Det første målet er å lage en Space Elevator, og etter det begynner spillet å ta av.



Ingen løping mellom gruvemaskiner og smelteverk lenger, nå kan samlebånda fikse biffen. Og de samlebånda? Det er et av hovedelementene til crack-kjernen i spillet. Spillet er i 3D og du kan virkelig plassere disse samlebånda akkurat hvor du vil og ønsker, og du ser alle tinga som transporteres hele tiden. Splitt og merge der det trengs, trekk et langt bånd tvers over halve basen og oppover bare fordi det trengtes akkurat nå jeg fiksere senere ok? Greit. Det er ikke så lett å ha full oversikt over alt siden bygningene virkelig er store og du ikke får sett ting ovenfra uten videre, men samtidig er alt så visuelt (og vakkert) at du aldri føler deg lost.


Jeg liker/har spilt Factorio, hva er greia med dette?
Den store endringen er jo perspektivet. Du er midt inni alt som fører til mindre oversikt, og en del endringer i designen to match. Det kreves mange færre bygninger for å utnytte ressursene enn i Factorio, hastigheten til spillet er roet betraktelig ned. Samtidig kan man nå bygge i høyden for å lage skikkelig fabrikkskyskrapere om man vil. Verdenen er også gigantisk så om du vil spre deg utover er det virkelig null problem.

Det andre er at selv om det er hostile wildlife her, så er de bare en marginal irritasjon mens du utforsker verdenen. Hvis du dør ligger alle tinga dine igjen i en eske du kan finne igjen, og den eska forvinner aldri. I tillegg kan de ikke angripe infrastrukturen eller bygningene dine, så du vil aldri miste noe. Fabrikken går hele tiden og lager konstant det du har bedt om, sålenge du har strøm. Energi er det som bremser deg her, og du må hele tiden finne balansen med hvor mye du ekspanderer. I starten har du bare biobrennere, så du bruker en del tid på å samle busker. Etter hvert får du en motorsdag og kan lage mer kompakt, og dermed mer effektiv, biobrennstoff. Men likevel må du på stadig lengre turer for å finne trærne, så da jeg åpnet for kull ble det så jævlig behagelig, for kullkraftverket kan jo drive kullgruva og dermed har du endelig en perpertual energiloop på gang. Helt til sikringen går og du må stikke og bygge flere kraftverk. :argh:

Jeg kommer snart til å nå grensa mtp hvor mye kull jeg graver ut (fra den noda), men det siste jeg gjorde i dag var å unlocke oljeteknologi så neste steg blir vel en oppdagelsesferd etterfulgt av mye bygging. Det blir å eie! Gleder meg til tog også, det vil fikse en del transportproblemer!


1589061906928.png

Kaffekoppen er nettopp ervervet med å ofre store mengder materiell til en spesiell maskin som spiser ting du har til overs mot ekstradill.

Her er basen min akkurat nå, jeg har runda rundt 25 timer mye grunnet til store mengder dilling og en total redesign av fabrikken til venstre baki der. Som jeg helst skulle redesignet igjen nå, men fuck it jeg starter heller en ny fabrikk to kilometer lenger bort med nye ressurser. Mye av det som gjør at jeg hele tiden tenker på dette spillet selv mens jeg er på jobb er at fra Tier 2 av begynner å kaste litt rarere tall mot deg. Nybegynnerbåndet kan frakte 60 enheter per minutt, jerngruva spytter ut 60 enheter per minutt, smelteverket tar 30 av gangen så du lager to stk og splitter båndet, etc. Null stress! Men så begynner du å trenge 12 duppeditter og 20 dingsebomser, for å lage 5 mikkmakker i minuttet, som neste recipe trenger 8 stk av per enhet. Så det blir også en oppgave i hvordan man utnytter ting på best mulig måte. Alt har en prosesstid, alle bånda har en spesifikk fart de holder, det blir opptil deg å prøve å utnytte det. Eller bare stappe alt i en svær container som buffer før fraktes videre.


Liker du Transport Tycoon/Rollercoaster/Zoo Tycoon? Subnautica? Factorio? Minecraft? Hell, driter du i alle de spillene vil du likevel kunne digge dette, og det har multiplayer! Jeg blir gjerne med og bygger på en ny (eller gammel) verden! Det er bare på Epic sin launcher akkurat nå, men kommer til steam i slutten av måneden.

Også er det bare 200 kroner!
 
Sovna bak rattet i Silent Hill Truck Simulator.



Nei vent, jeg spilla SnowRunner. Det er såklart oppfølgeren til Spintires/MudRunner og på mange måter like frustrerende. Det er fortsatt et helvete å komme seg ut av gjørma og snøen og når man klarer det er det o så gloriøst. Men så kjører man over en liten stein og hele trucken velter fordi kjørefysikken er stort sett bare bra i slaps og dritt. Eller det er jeg som faktisk ikke veit åssen sånt funker.
Ble dog imponert da jeg kjørte over samme veien sikkert femten minutter seinere og steinen jeg kjørte på fortsatt lå rulla ut av hullet sitt.

Men det som skuffa meg var at mange av systemene fortsatt er så jævla obtuse. Noen ber meg dra å titte på et steinras (det har orntlige missions) så jeg kjører dit i den ræva trucken min. Så kjører jeg rundt til andre sida å titter. Ikke no. Dette tok veldig lang tid.
Det man skal gjøre er å titte på begge stedene og så frakte over all dritten som trengs for å fikse det.

Jo også er menyene helt forferdelige. De er skrevet på engelsk, men det er ikke mye god engelsk.

Så ja, dette er et middelmådig spill, men det bygger på ideen fra Spintires som så ble MudRunner og dette er mye bedre enn dem og fortsatt genialt. Har ikke kjørt mye bil, men jeg skjønner hvor katarisk det er å endelig komme ut av et sørpehøl. Jeg anbefaler dette.