Hva spiller du for tiden?

De har jobba med menyene. Ene greia i options heter nå Calibration. :v
Men ja, plugger nå løs på 3 med Rock Shepard. Han er stort sett Pargon, men tar noen ganger de harde valg, særlig om det er morsomt. Knalda Tali i 2 og Kasumi og Zaeed daua på selvmordsgreia.

Jo også bruker jeg omtrent aldri no annet enn Mattocken siden den er jævla kraftig og i praksis en semi-auto sniper. At man kan sette scope på den i 3 gjør bare ting enda bedre.

 
Jeg spiller Landsbyen. Av samme folka som står bak Resident Evil-serien. Er selv fra landsbygda, så kan relatere. Jeg ser at de benytter seg av gule teipbiter for å indikere hvor man skal gå og slikt. Langt ifra et nytt fenomen, men jeg er usikker på om det er latskap eller godt spilldesign.

Men jeg vil mye heller snakke om et annet spill jeg spiller. Spillet som startet det hele, og som altså har sin foreløpige kulminasjon i Landsbyen - nemlig Resident Evil. Det er dog ikke hvilken som helst utgave av spillet; det er nemlig Director´s Cut Dualshock Version. Det har blant annet en egen item randomizer som endrer på fienders plassering og nye kameravinkler. Men det kanskje aller beste med denne versjonen er musikken. Eller skal jeg kalle det muzaken? Hensikten med muzak var visstnok å berolige bekymrede heispassasjerer på starten av 1900-tallet. Og musikken i Dualshock Version har på mange måter samme effekt. Den drar deg ut av marerittet som utfolder seg i Spencer-huset og inn i... ja, jeg har egentlig litt vanskelig for å beskrive det. Tankene går til et jazz-ensemble på LSD. Skremmende på sitt eget vis, ja, men det distraherer i alle fall fra frykten for å bli spist levende. 10/10
 
Sist redigert:
Ratchet and Clank: Rift apart er et spill som tok meg med storm det må jeg si. Forventet storhet og det var nettopp det jeg fikk. Figurene er hysteriske til tider, og manuset kan innimellom skimte til med noen ting som virkelig fikk meg til å humre, og historien er såpass interessant (Lombax any1?) til å holde meg interessert , men det som virkelig hadde meg hekta her er gameplayet. Så mange små finurlige detaljer som bare next gen konsoll kan, som at våpnene har to funksjoner avhengig av hvor hardt du holder inn triggeren, og til tider overveldende fiende waves som er akkurat vriene nok til å få deg til å revurdere taktikken din er mer enn nok til å holde meg hekta til rulleteksten kommer. Anbefales på det varmeste.

Jeg har også lagt ned en del timer i Pokémon Unite som med det riktige laget er veldig underholdende. Det er ikke så vanvittig mye dybde i det som du kanskje forventer av et rent PvP online basert Pokémon spill, men kampene kan snu seg kjapt og de varer bare 10 minutter og det er mer enn nok til å holde på interessen. Jeg har spilt såpass at jeg er i Veteran League 3 (neste er Master og det høyeste) og det er mange som skriver rundtomkring at dette er et typisk Paytowin spill som jeg noen ganger kanskje er enig i, og tro meg jeg har prøvd å kjøpe meg til seier å der funker bare ikke, noe som fikk meg til å trekke mot Snorlax siden han er bare stor og buff uten å gjøre for mye damage. Han er litt som Winston i Overwatch på den måten at du skal hoppe inn, lage kaos, og hoppe tilbake igjen og det syns jeg er veldig artig. Har spilt mer timer enn jeg tør å innrømme og det er alltid like artig når du får ned Zapdos og utsetter fienden for et massivt angrep. Anbefales med venner, men ikke gå inn solo.
 
Starta skikkelig på Life in Random i natt og blei sittende med det i en del timer for det er jæskla bra. Her er man ei jente som heter Even og bor i slumdelen av byen Random og den er delt opp i seks deler. En dag dukker den fæle dronninga opp fordi søstera, Odd di er blitt tolv å hu må kaste terning. Hu kaster en sekser så da må hu flytte opp i sjette nivå av byen og bo med dronninga.
Det går ett år og så blir du kontakta av en spøkels som gir deg det gamle kosedyret og spretterten til søstra di så her er noe såklart galt. Da må man rømme hjemmefra for det er en quest på gang.
Etter en god del dilling treffer man ihvertfall en terning som heter Dicey. Han er en intrikat del av spillets kampsystem. Greia er da at man bare har en sprettert og denne bruker man til å skyte av juveler som vokser på fiendene. Så sender man Dicey ut for å nomme disse. Det gir deg mana som man så kan bruke til å aktivere diverse kort man har plukka opp underveis. De gir deg ting som våpen, buffs, bomber og summons. Alt er veldig standard Zelda-slåssing, men korta gjør det ganske unikt.
Spillet er da en herlig mikstur av Tim Burton, Psychonauts og andre greier som Alice og såklart mitt syltetøy. Lekker stilfull grafikk og bra soundtrack og musikk hjelper såklart også.
Dette er absolutt noe man bør spille og september sin GOATSE.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Spilte meg endelig igjennom GRIS, som sikkert den siste i Norge. Vakkert og fantastisk analogi på sorg og depresjon. Nydelig visuell stil , nydelig lyddesign, gode kontroller, innafor pusling.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Kjøpte Little Nightmares for 48 kroner og det er et stemningsfullt skummel-spill som passer perfekt i denne måneden.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Bra valg med SM3DW på Switch forøvrig, det er noen få men viktige endringer der som gjør det til et soleklart bedre spill.
Hvilke endringer snakker vi om her?

Spilte gjennom World 1 i går og det var class A i hvert fall. Fin grafikk også og kameraet er ikke til hinder.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Hvilke endringer snakker vi om her?
Hovedsaklig at spillerfigurene er raskere og kan klatre høyere. Ja, og du kan spille MP over nett nå, så si fra hvis det er noe du vil teste.
 
Remaken av Flåklypa-spillet er ute og den er ganske ålreit. De har dog endra noen av minigamesa og også racinga så nå kommer modern til å gneldre enda mere siden hu er dårlig i sånn. Men det er fortsatt bra spille da. Fåglane veit åffer det tok Ravn så lang tid å få gitt ut detta dog.

 
Om du ikke er en snusk, men liker DUSK, ja da liker du nok også Forgive Me Father. Settingen er generisk Lovecraft hvor man er en prest som har reist til no høl i New England for å etterforske mysterier. Det bør man dog drite i og istedet beine rundt som en gal fisse og gønne ned alle zombier og busefanter man støter på. Dem er det jævla mange av samtidig til tider og det er bananas.
Dønn standard old-school FPS som i likhet med DUSK prøver å være ting som Quake og BLOOD og det greier de. Trenger i grunn ikke si så mye mer og heller bare poste traileren så veit du hva du får.

 
Spookware var ganske ålreit om man vil ha mer Warioware, bare mekka av Ashley. Noen av spilla er dog vanskeligere og har fått meg til å ræge litt, men alt i alt en innafor spille og det er mer story enn man forventer.

 
Webbed har jeg myst på en stund og det var veldig ålreit metroidvania. Du er en ynderlig liten edderkopp som henger med typen din, men så dukker en forferdelig ravn opp å grabber ham. Da har man en quest og man slår seg sammen med maurene, biene og gjødselbillene siden de og hater føggern.
Kontrollen er litt knotete, men snart slenger du deg rundt som Rad Spencer. Også har du en knapp for å danse og det eier jo alltid.
Fin pixelete grafikk og fin musikk så den biten sitter også. Absolutt noe man bør spille og grafikken gjør at ingen med angst for insekter får spunk sånn som Deadly Creatures.