Hva spiller du for tiden?

De har jobba med menyene. Ene greia i options heter nå Calibration. :v
Men ja, plugger nå løs på 3 med Rock Shepard. Han er stort sett Pargon, men tar noen ganger de harde valg, særlig om det er morsomt. Knalda Tali i 2 og Kasumi og Zaeed daua på selvmordsgreia.

Jo også bruker jeg omtrent aldri no annet enn Mattocken siden den er jævla kraftig og i praksis en semi-auto sniper. At man kan sette scope på den i 3 gjør bare ting enda bedre.

 
Jeg spiller Landsbyen. Av samme folka som står bak Resident Evil-serien. Er selv fra landsbygda, så kan relatere. Jeg ser at de benytter seg av gule teipbiter for å indikere hvor man skal gå og slikt. Langt ifra et nytt fenomen, men jeg er usikker på om det er latskap eller godt spilldesign.

Men jeg vil mye heller snakke om et annet spill jeg spiller. Spillet som startet det hele, og som altså har sin foreløpige kulminasjon i Landsbyen - nemlig Resident Evil. Det er dog ikke hvilken som helst utgave av spillet; det er nemlig Director´s Cut Dualshock Version. Det har blant annet en egen item randomizer som endrer på fienders plassering og nye kameravinkler. Men det kanskje aller beste med denne versjonen er musikken. Eller skal jeg kalle det muzaken? Hensikten med muzak var visstnok å berolige bekymrede heispassasjerer på starten av 1900-tallet. Og musikken i Dualshock Version har på mange måter samme effekt. Den drar deg ut av marerittet som utfolder seg i Spencer-huset og inn i... ja, jeg har egentlig litt vanskelig for å beskrive det. Tankene går til et jazz-ensemble på LSD. Skremmende på sitt eget vis, ja, men det distraherer i alle fall fra frykten for å bli spist levende. 10/10
 
Sist redigert:
Ratchet and Clank: Rift apart er et spill som tok meg med storm det må jeg si. Forventet storhet og det var nettopp det jeg fikk. Figurene er hysteriske til tider, og manuset kan innimellom skimte til med noen ting som virkelig fikk meg til å humre, og historien er såpass interessant (Lombax any1?) til å holde meg interessert , men det som virkelig hadde meg hekta her er gameplayet. Så mange små finurlige detaljer som bare next gen konsoll kan, som at våpnene har to funksjoner avhengig av hvor hardt du holder inn triggeren, og til tider overveldende fiende waves som er akkurat vriene nok til å få deg til å revurdere taktikken din er mer enn nok til å holde meg hekta til rulleteksten kommer. Anbefales på det varmeste.

Jeg har også lagt ned en del timer i Pokémon Unite som med det riktige laget er veldig underholdende. Det er ikke så vanvittig mye dybde i det som du kanskje forventer av et rent PvP online basert Pokémon spill, men kampene kan snu seg kjapt og de varer bare 10 minutter og det er mer enn nok til å holde på interessen. Jeg har spilt såpass at jeg er i Veteran League 3 (neste er Master og det høyeste) og det er mange som skriver rundtomkring at dette er et typisk Paytowin spill som jeg noen ganger kanskje er enig i, og tro meg jeg har prøvd å kjøpe meg til seier å der funker bare ikke, noe som fikk meg til å trekke mot Snorlax siden han er bare stor og buff uten å gjøre for mye damage. Han er litt som Winston i Overwatch på den måten at du skal hoppe inn, lage kaos, og hoppe tilbake igjen og det syns jeg er veldig artig. Har spilt mer timer enn jeg tør å innrømme og det er alltid like artig når du får ned Zapdos og utsetter fienden for et massivt angrep. Anbefales med venner, men ikke gå inn solo.
 
Starta skikkelig på Life in Random i natt og blei sittende med det i en del timer for det er jæskla bra. Her er man ei jente som heter Even og bor i slumdelen av byen Random og den er delt opp i seks deler. En dag dukker den fæle dronninga opp fordi søstera, Odd di er blitt tolv å hu må kaste terning. Hu kaster en sekser så da må hu flytte opp i sjette nivå av byen og bo med dronninga.
Det går ett år og så blir du kontakta av en spøkels som gir deg det gamle kosedyret og spretterten til søstra di så her er noe såklart galt. Da må man rømme hjemmefra for det er en quest på gang.
Etter en god del dilling treffer man ihvertfall en terning som heter Dicey. Han er en intrikat del av spillets kampsystem. Greia er da at man bare har en sprettert og denne bruker man til å skyte av juveler som vokser på fiendene. Så sender man Dicey ut for å nomme disse. Det gir deg mana som man så kan bruke til å aktivere diverse kort man har plukka opp underveis. De gir deg ting som våpen, buffs, bomber og summons. Alt er veldig standard Zelda-slåssing, men korta gjør det ganske unikt.
Spillet er da en herlig mikstur av Tim Burton, Psychonauts og andre greier som Alice og såklart mitt syltetøy. Lekker stilfull grafikk og bra soundtrack og musikk hjelper såklart også.
Dette er absolutt noe man bør spille og september sin GOATSE.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Spilte meg endelig igjennom GRIS, som sikkert den siste i Norge. Vakkert og fantastisk analogi på sorg og depresjon. Nydelig visuell stil , nydelig lyddesign, gode kontroller, innafor pusling.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Kjøpte Little Nightmares for 48 kroner og det er et stemningsfullt skummel-spill som passer perfekt i denne måneden.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Bra valg med SM3DW på Switch forøvrig, det er noen få men viktige endringer der som gjør det til et soleklart bedre spill.
Hvilke endringer snakker vi om her?

Spilte gjennom World 1 i går og det var class A i hvert fall. Fin grafikk også og kameraet er ikke til hinder.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Hvilke endringer snakker vi om her?
Hovedsaklig at spillerfigurene er raskere og kan klatre høyere. Ja, og du kan spille MP over nett nå, så si fra hvis det er noe du vil teste.
 
Remaken av Flåklypa-spillet er ute og den er ganske ålreit. De har dog endra noen av minigamesa og også racinga så nå kommer modern til å gneldre enda mere siden hu er dårlig i sånn. Men det er fortsatt bra spille da. Fåglane veit åffer det tok Ravn så lang tid å få gitt ut detta dog.

 
Om du ikke er en snusk, men liker DUSK, ja da liker du nok også Forgive Me Father. Settingen er generisk Lovecraft hvor man er en prest som har reist til no høl i New England for å etterforske mysterier. Det bør man dog drite i og istedet beine rundt som en gal fisse og gønne ned alle zombier og busefanter man støter på. Dem er det jævla mange av samtidig til tider og det er bananas.
Dønn standard old-school FPS som i likhet med DUSK prøver å være ting som Quake og BLOOD og det greier de. Trenger i grunn ikke si så mye mer og heller bare poste traileren så veit du hva du får.

 
Spookware var ganske ålreit om man vil ha mer Warioware, bare mekka av Ashley. Noen av spilla er dog vanskeligere og har fått meg til å ræge litt, men alt i alt en innafor spille og det er mer story enn man forventer.

 
Webbed har jeg myst på en stund og det var veldig ålreit metroidvania. Du er en ynderlig liten edderkopp som henger med typen din, men så dukker en forferdelig ravn opp å grabber ham. Da har man en quest og man slår seg sammen med maurene, biene og gjødselbillene siden de og hater føggern.
Kontrollen er litt knotete, men snart slenger du deg rundt som Rad Spencer. Også har du en knapp for å danse og det eier jo alltid.
Fin pixelete grafikk og fin musikk så den biten sitter også. Absolutt noe man bør spille og grafikken gjør at ingen med angst for insekter får spunk sånn som Deadly Creatures.

 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Har kost meg med GTA V i det siste etter at det ble snakk om GTA Trilogy Definitive Edition, har ikke spilt det siden det kom på PS3 for åtte år siden (og nå kjøpte jeg PS4-versjonen), og i går fikk jeg rulletekst. Synes det har holdt seg bra, oppdragene er engasjerende selv om det man gjør er litt snevert og det som irriterte i tidligere versjoner er luket bort, det er mer action og flyter bedre, noe som vel hviler mye på god voicing og godt skrevne figurer. Det har jo skjedd endel i sjangeren siden dette spillet kom, men det er noe med den gode GTA-følelsen som bl.a. Far Cry ikke har, og ikke minst minner helt tilbake til det første spillet. Innen femmeren har skillet mellom cutscenes og gameplay blitt minimal og man føler mer at man spiller i en film, sånn vi drømte om da teknologien var mer begrenset. Så får vi se hvor levende de klarer å gjøre byen i sekseren, de fleste bygg er jo fortsatt ikke mulig å gå inn i og de har lagd mange kule lokasjoner hvor det ikke er noe å gjøre inntil det kommer et oppdrag som foregår der, man har lite igjen for å utforske selv om det er pent (og unnskyld for at jeg antagelig bidrar til å forsinke neste utgivelse ved å kjøpe et gammelt spill på nytt).
 
Har en haug med spill installert på xboxen, men det går bare i en loop mellom Forza Horizon 5, F1 2020 og sist men ikke minst Halo Infinite. Kjedelige valg, men latterlig bra spill. Ok...Har vært innom The Artful Escape også, herlig opplegg...men spill??
 

Neocon

ᛋᚨᛏᚨᚾ
Det er mandag og jeg merker at det er vanskelig å komme ordentlig i gang med jobb, så det er på tide at jeg skriver det tradisjonsrike, biennale “Hva spiller Neocon”-innlegget.


Spilla er ikke rangert etter hvilke jeg synes er best eller noe sånt. Fritt etter hukommelsen.


  1. Yakuza: Like a Dragon
    Etter et kjapt søk, så ser jeg at det i hovedsak er @Thinaran som har posta om Yakuza-serien i nyere tid, og når jeg tenker meg om, så er det vel også hans fortjeneste at jeg fattet interesse for LAD. Jeg har tidligere spilt Yakuza på Playstation, og spilte såvidt Yakuza 6 da det ble gitt ut på PC i fjor, uten at det fenget så fryktelig mye. Vanskelig å si helt hvorfor, men jeg kom liksom aldri ordentlig i gang. Like a Dragon dukka opp på Steam som en anbefaling basert på mine preferanser, men jeg gidder ikke å betale €60 for et nytt spill, så jeg ventet på et salg. Det må ha vært et tegn fra oven at jeg leste Thinarans innlegg om spillet i GOTY 2021-tråden samtidig som det var satt ned i pris til €35.

    Var spent på om dette kom til å være noe for meg ettersom jeg egentlig aldri har vært særlig fan av turbaserte rollespill, men fy flate, det viste seg å være knallbra. Etter en lengre prolog som introduserer deg til forhistorien, noen av figurene og spillmekanismene blir man etter hvert, etter en aldri så liten ~plot twist~, kjent med Yakuzas digitaliserte utgave av Yokohama. Her kan man, i tillegg til å spille gjennom historien, synge karaoke, kjøre gokarts, lage og oppgradere våpen, spille visse SEGA-spill, besøke en hostess club, drikke seg dritings og ta seg en matbit. En 1:1-kopi av det virkelige liv, med andre ord.

    Hver enkelt figur kan, etter at du har spilt en liten stund, bytte roller, så det finnes flere muligheter for å spille sånn som du vil.

    Noen av filmsekvensene blir kanskje litt vel langdryge, men det får man vel nesten bare akseptere.

    Jeg gir Yakuza: Like a Dragon 8/10 kosedyr.




  2. Forza Horizon 5
    Jeg har vært en trofast tilhenger av Forza-serien, hovedsakelig Motorsports siden XB360-dagene, og ble kjent med Horizon-serien for første gang da jeg kjøpte Forza Horizon 4 i 2018(?). Femmeren er på mange måter ganske likt FH4, men vi har reist fra Skottland til Mexico. Som i forgjengeren har man her en stor verden å kjøre rundt i telbake lent stil i. Alt fra sandduner, jungler, til smale fjellveier og brede motorveier. Her kan man kjøre skranglekasser og superbiler, så det finnes noe for en hver smak. Utviklerne har kanskje ikke funnet opp hjulet på nytt, og på mange måter kan man si at det er ganske så likt forgjengeren, men jeg synes denne verdenen er litt mer interessant enn FH4s versjon av Skottland. Det er egentlig ikke så veldig mye å si om en arkaderacer som Forza Horizon, men det er et underholdende og ikke minst pent spill. Også er det selvsagt massevis å finne på. Det var en del bugs og dritt like etter at det kom ut, men mye ser ut til å ha blitt fiksa. Stemmeskuespillet og historiene er hårreisende dårlig, på grensa til komisk, men jeg pleier som regel å rette fokuset mitt på telefonen min eller noe helt annet hver gang en filmsekvens vises. Det kan virke som annenhvert ord er spansk, selv om samtlige figurer snakker flytende engelsk. Det høres altså bare extremadamente ridículo ut. ¿Por qué no pudieron bare ha lagt på subtitulos, lzm?

    Kommer nok uansett til å bli en av spillene jeg legger flest timer i i 2022, så jeg gir Forza Horizon 9/10 eksospotter.




  3. Gas Station Simulator
    Enda et spill den uendelige rekken med [hverdagslig ting]-simulator. Hobo Simulator, Gaffeltruck Simulator, Skytebas Simulator, Veivals Simulator, the list goes on. Forskjellen mellom disse, og Circle K-simulator er vel kanskje at sistnevnte er nogelunde spillbart og underholdende.
    Du starter med en gammal rønne av en stasjon, og du må rengjøre den, pusse opp, male, kjøpe bensin og sette ut varer for å tiltrekke deg kunder. Etter hvert kan du oppgradere, og åpne et lite verksted. Du får også muligheten til å ansette en slusk eller to.
    Sjarmen i dette spillet, for min del, er at det er et latterlig konsept som av en eller annen grunn funker. Jovisst kan man le av tanken å simulere gulvvask og varebipping, men jeg synes det er underholdende. Kanskje det er settingen som gjør det. Stasjonen er midt i Nevada-ørkenen (antar jeg), så man føler et visst ansvar rundt det å holde stasjonen ren og pen. Det er noen random events som dukker opp i ny og ne, som f.eks en partybuss, og da må man holde tunga rett i munnen så det ikke blir svinn eller andre problemer.
    Siden spillet er utviklet i Polen er det selvsagt ganske janky, men det hører med i denne sjangeren.

    Jeg gir spillet 7/10 grillpølser. Trekk for dum AI som til tider forringer opplevelsen av å selge sigaretter og kaste søppel.




    4) God of War
    Et relativt ukjent indiespill som nylig ble sluppet på PC. Her spiller man en boler fra Hokksund ved navn Jim Terje, evt. Kratos, og han har fargelagt seg selv i ansiktet. Med seg på eventyret har han sønnen sin, som han er ganske streng mot. Alle her vet hva God of War går ut på. Jeg har bare spilt i halvannen time, men dette virker som en skikkelig stødig port. Veloptimalisert med flott grafikk, bra kampsystem og fine omgivelser. Kanskje det er litt tidlig å gi en endelig score, men til nå så drister jeg meg til å gi 8/10 pakker med skjeggvoks (som jeg antar Kratos er storforbuker av).


Andre spill jeg spiller innimellom, men som jeg ikke gidder å skrive utfyllende om:


  • Control
  • Beam.ng
  • Rise of the Tomb Raider
  • Microsoft Flight Simulator
 
Kontrollen satt ikke helt for meg i Gass Station Simulator så jeg slang inn håndklet ganske fort. Barn Finders er noe av det samme, men føles bedre å spille. Der driver man bruktsjappe og raider diverse forlatte tomter etter rask å selge. Er også til tider ganske morsomt.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Etter 14 timer orket jeg ikke mer Assasin's Creed Rogue Remastered. Å seile rundt i sjørøverskipet er fint, men det er for mye asscreed i spillet og synes det er ganske ubalansert i møte med andre skip, enten er det grei skuring eller så sliter man ganske mye. Og orker ikke løpe rundt å stikke ned folk med sverd. 14 % trophies.

inFAMOUS: Second Son er et litt uvant univers, men det vokser på meg og jeg liker karma-systemet. Får ikke gi meg før DUP er knust til krittstøv.

Og omsider er Tony Hawk-remaken kjøpt og står på nedlastning, blir å eie.