Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Men akk så verdt det, eh? Faen så bra det spillet er, bare synd jeg generelt sett er elendig i strategispill 
Automatisk lapping er forresten hvorfor jeg alltid handler fra Steam om så er mulig 
Edit: var ment å komme rett etter Yeti dette, da.
...
Spiller Call of Duty 4 on- of offline for det meste nu for tiden. Kjøpte det et halvt år etter alle andre da jeg egentlig trodde jeg kom til å hate det. Hadde testet demoen, og til tross for den moderne settingen følte jeg at det virka prikk likt tidligere Cod-spill, som jeg ikke hadde noe til overs for. Og det skal sies: hadde campaignen vært lenger og ikke så sinnsykt variert som den er hadde jeg heller ikke likt det, men det får til å mikse opp det vanlige kaoset med no sniking og on rail og littavhvert så da ble det hele faktisk veldig engasjerende! Multiplayeren (som jeg egentlig kjøpte spillet for) er også veldig bra.
...men alt dette vet dere jo fra før av : o
Automatisk lapping er forresten hvorfor jeg alltid handler fra Steam om så er mulig Edit: var ment å komme rett etter Yeti dette, da.
...
Spiller Call of Duty 4 on- of offline for det meste nu for tiden. Kjøpte det et halvt år etter alle andre da jeg egentlig trodde jeg kom til å hate det. Hadde testet demoen, og til tross for den moderne settingen følte jeg at det virka prikk likt tidligere Cod-spill, som jeg ikke hadde noe til overs for. Og det skal sies: hadde campaignen vært lenger og ikke så sinnsykt variert som den er hadde jeg heller ikke likt det, men det får til å mikse opp det vanlige kaoset med no sniking og on rail og littavhvert så da ble det hele faktisk veldig engasjerende! Multiplayeren (som jeg egentlig kjøpte spillet for) er også veldig bra.
...men alt dette vet dere jo fra før av : o
Been there, done that. Jeg var med i Age of Conan-betaen, der skulleru ha vært farr. Men ja, Company of Heroes er det verste jeg har vært borti. Det de kaller "DX10-patch" er egentlig alt innholdet i Opposing Fronts (den frittstående tilleggspakka du veit), sånn at du skal kunne smekke inn CD-key hvis du har og kunne spille uten mer fiksfakserier. Problemet er bare at du må gå via ørten småpatcher ("småpatcher" betyr her "i samme nabolag som 600MB ) som tar faens evigheter å installere for å komme deg dit hvor du kan legge på den DX10-patchen. Urrk.
Så det smarte er å kjøpe seg Opposing Fronts og installere den først for så å kopiere over CoH-filene i etterkant. Det er faktisk verdt det for å unngå å sitte med den der patchinga.
Men men.
Så sånn er det.
Så det smarte er å kjøpe seg Opposing Fronts og installere den først for så å kopiere over CoH-filene i etterkant. Det er faktisk verdt det for å unngå å sitte med den der patchinga.
Men men.
Så sånn er det.
Vær så god.
Det beste er egentlig å spille alle etter hverandre, hvis du synes det fenger. Dette fordi de tre første spillene (hvor du styrer Phoenix Wright) henger sammen og viser tilbake til hverandre, og historiene i det tredje knytter sammen en del løse tråder fra de forrige. Apollo Justice begynner på nytt med en ny figur (selv om det er med noen gamle kjenninger) i tillegg til at gameplayet har flere dingsebomser og duppeditter (grunnen til det er at Apollo Justice er det første Ace Attorney-spillet som er utviklet eksklusivt for DS; de tre forrige er porter av GBA-spill), så det kan være greit hvis du liker litt mer fancy grafikk og å blåse og gnikke og sånt mens du etterforsker. Bra historier der også, forøvrig. Kan også nevne at Ace Attorney (det første, ja) har en ekstra historie etter de fire vanlige, og den er laga spesielt til DS-utgaven og minner dermed mye mer om Apollo Justice.
Kan også nevne at jeg kaller kapitlene i Ace Attorney-spillene for "historier" med vilje. Det er en grunn til at spillet står lista opp som "Adventure/Interactive Novel" på Wikipedia, og den grunnen er at du må lese absurd mye i løpet av spillet. Kan nevne at jeg pleier å bruke rundt 20 timer på hver gjennomspilling av et Ace Attorney-spill, og det er ikke så mange av de timene hvor jeg faktisk gjør noe bortsett fra å trykke "Next".
Sånn ellers spiller jeg som Elven Archer i den gode Hinterland-omgangen min akkurat nå, og det var jo litt vittig. Fant ei magisk bue, så det blir vei i vellinga når jeg er ute og herjer.
Det beste er egentlig å spille alle etter hverandre, hvis du synes det fenger. Dette fordi de tre første spillene (hvor du styrer Phoenix Wright) henger sammen og viser tilbake til hverandre, og historiene i det tredje knytter sammen en del løse tråder fra de forrige. Apollo Justice begynner på nytt med en ny figur (selv om det er med noen gamle kjenninger) i tillegg til at gameplayet har flere dingsebomser og duppeditter (grunnen til det er at Apollo Justice er det første Ace Attorney-spillet som er utviklet eksklusivt for DS; de tre forrige er porter av GBA-spill), så det kan være greit hvis du liker litt mer fancy grafikk og å blåse og gnikke og sånt mens du etterforsker. Bra historier der også, forøvrig. Kan også nevne at Ace Attorney (det første, ja) har en ekstra historie etter de fire vanlige, og den er laga spesielt til DS-utgaven og minner dermed mye mer om Apollo Justice.
Kan også nevne at jeg kaller kapitlene i Ace Attorney-spillene for "historier" med vilje. Det er en grunn til at spillet står lista opp som "Adventure/Interactive Novel" på Wikipedia, og den grunnen er at du må lese absurd mye i løpet av spillet. Kan nevne at jeg pleier å bruke rundt 20 timer på hver gjennomspilling av et Ace Attorney-spill, og det er ikke så mange av de timene hvor jeg faktisk gjør noe bortsett fra å trykke "Next".
Sånn ellers spiller jeg som Elven Archer i den gode Hinterland-omgangen min akkurat nå, og det var jo litt vittig. Fant ei magisk bue, så det blir vei i vellinga når jeg er ute og herjer.
Takk takk!
Der var Ninja Gaiden Sigma gjennomfør. Det var et flott spill. Bortsett fra Rachel sine kapittler da selvfølgelig. Det var også litt skuffende at det ikke var noe new game+, men med så bra gameplay gidder jeg egentlig ikke klage på noe.
Jeg døde en gang på Gamov, ellers var spillet plankekjøring. Jeg antar at det ikke var den normale vanskelighetsgraden spillet er beryktet for.
Jeg døde en gang på Gamov, ellers var spillet plankekjøring. Jeg antar at det ikke var den normale vanskelighetsgraden spillet er beryktet for.
Som jeg sa, antar at det ikke er den normale vanskelighetsgraden spillet er beryktet for.
Ikke at jeg har tenkt å begi meg utpå de høyere vanskelighetsgradene på sigma. Blir spill for vanskelige er det bare frustrerende, og da blir det ikke noe kos tilovers.
Men når vi snakker om normal vanskelighetsgrad ville jeg si at Devil May Cry 3 var ganske mye verre.
Ikke at jeg har tenkt å begi meg utpå de høyere vanskelighetsgradene på sigma. Blir spill for vanskelige er det bare frustrerende, og da blir det ikke noe kos tilovers.Men når vi snakker om normal vanskelighetsgrad ville jeg si at Devil May Cry 3 var ganske mye verre.
Akkurat i kveld så har jeg spilt litt SWAT 4, som jeg plukka opp på Lefdal for 99 smekkers tidligere i dag. "Hvah, er ikke det bare et sånt dølt taktisk skytespill da?", tenker sikkert noen. Det tenkte jeg også, inntil jeg leste denne artikkelen på RPS. Der la jeg merke til at atmosfæren ble skrytt av, i tillegg til en sånn artig liten detalj: Det er Irrational som har laget det. SWAT 4 var det siste spillet de lagde før de mekka et annet spill dere kanskje har hørt om, som kalles for Bioshock. Har bare spilt to brett så langt, men SWAT 4 har jaggu innfridd allerede. Første brett er en ganske grei og rett-fram storming av en liten kinarestaurant, og andre brett... vel, andre brett er at du skal infiltrere huset til en sinnssyk seriemorder som bor med mora si og har kidnappet og drept flere unge jenter. Var bra creepy får jeg si, mest fordi brettene er fulle av smådetaljer som får stedene til å virke mye mer ekte enn den ikke spesielt imponerende 2005-årgangsgrafikken skulle tilsi. Det er en taktisk skyter, og du spiller som politi, så dermed er det mer "POLICE! GET DOWN ON THE GROUND!" og CS-gass enn guns blazing. Hvis du prøver deg på sistnevnte går det ikke lenge før du biter i gresset selv, så den smarte framgangsmåten er å luske deg fram og beordre laget ditt til å snoke rundt og holde vakt og klarere områder og sånt. Fikk litt smaken på taktiske skytere da jeg spilte gjennom The Regiment, selv om det var heller meh. SWAT 4, derimot, er godsaker. Anbefales.
Veit ikke helt med deg, men jeg har noe kalt Google jeg da.
Påminnelse om at NG og DMC3 er for nubs og scrubs mens proffene holder seg til God Hand. 
Jeg gav opp DMC3 på de derre tvillingbossene fordi jeg ikke skjønte hvordan i ghettohelvete jeg kunne gi dem skikkelig skade, siden pistolene såvidt pirket borti dem og de dro en unavoidable combo-breaker hver gang jeg kom meg nære nok til å treffe dem.
Any hints? Jeg har faktisk lyst til å komme meg gjennom det. Det blir kanskje litt stusselig etter DMC4, som er det klart beste i serien så langt.