Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Castlevania: Order of Ecclesia
Det er et ufattelig kult spill og det er litt som Yeti sa, hvis man liker castlevania så liker du også dette castlevania-spillet. Kampsystemet føles endelig som om det fungerer ordentlig. Man blir mer tvunget til å bruke litt forskjellige våpen og magityper enn å kun gå rundt med katana (som jeg gjorde i dawn of sorrow). I portrait of ruin var det mer jeg bruker kun de store våpnene med Jonathan, og morsomme spells med bitchen.
OoE er kanskje ikke like fetchy som de to forrige, dvs man går ikke like mye rundt å plukker ting. fordi det er gøy, men snarere fordi man må. Jeg liker det, men tror ikke alle andre liker det.
Karaktertegningene når man prater med folk og i menyen er mye mye mye stiligere enn i de to forrige. Det eneste som jeg faktisk synes er litt kjipt i dette spillet er at musikken ikke er like fengende som i de andre castlevania-spillene, men den fungerer. Det som er litt morsomt er at hvis man hører på nesten all castlevania-musikken i ettertid, uavhengig av hvilket spill det er så hører man på musikken hvilken som er førstebanen og slik. Lyden, sånn uavhengig av musikken dog, er meget god. Spesielt liker jeg lyden man får servert når man kommer til et nytt sted. En slags lyd-stab som fader ut. litt horror style. i like.
jeg har spilt spillet over 60timer så det er ikke dårlig ihvertfall.
Meeeen så har jeg pumpa over 100timer i dawn of sorrow og rundet det på absolutt alle måter det er mulig å runne det på. faen ass.. må runne det igjen snart.
Det er et ufattelig kult spill og det er litt som Yeti sa, hvis man liker castlevania så liker du også dette castlevania-spillet. Kampsystemet føles endelig som om det fungerer ordentlig. Man blir mer tvunget til å bruke litt forskjellige våpen og magityper enn å kun gå rundt med katana (som jeg gjorde i dawn of sorrow). I portrait of ruin var det mer jeg bruker kun de store våpnene med Jonathan, og morsomme spells med bitchen.
OoE er kanskje ikke like fetchy som de to forrige, dvs man går ikke like mye rundt å plukker ting. fordi det er gøy, men snarere fordi man må. Jeg liker det, men tror ikke alle andre liker det.
Karaktertegningene når man prater med folk og i menyen er mye mye mye stiligere enn i de to forrige. Det eneste som jeg faktisk synes er litt kjipt i dette spillet er at musikken ikke er like fengende som i de andre castlevania-spillene, men den fungerer. Det som er litt morsomt er at hvis man hører på nesten all castlevania-musikken i ettertid, uavhengig av hvilket spill det er så hører man på musikken hvilken som er førstebanen og slik. Lyden, sånn uavhengig av musikken dog, er meget god. Spesielt liker jeg lyden man får servert når man kommer til et nytt sted. En slags lyd-stab som fader ut. litt horror style. i like.
jeg har spilt spillet over 60timer så det er ikke dårlig ihvertfall.
Meeeen så har jeg pumpa over 100timer i dawn of sorrow og rundet det på absolutt alle måter det er mulig å runne det på. faen ass.. må runne det igjen snart.
Var vel litt uklar der, ja. Tales serien bruker ett kampsystem som er lik den i slåssespill. Du beveger deg essensielt på en linje. Tales Of Symphonia bruker en linje, men i 3D. Tales Of The Abyss derimot, introduserte muligheten for å ta "free-run", altså bevege deg fritt. Tales Of Legendia, som er fra samma era, har tatt ett steg tilbake fra de spilla, og bruker en linje i ett slags 2D system. Det synes jeg er skuffende.
Kjøpte meg ded spase til pese på salg her om dagen som jeg spilte igjennom i går. Helt greit spill egentlig, men jeg ser ikke helt det store hubbaen rundt det. Alt var liksom "greit nok", med unntak av horror-aspektet som bare var latterlig til tider. Musikken og belysningen prøver så fælt å skremme deg mens du spaserer rundt å samler powerups og sjekker inventorien, det blir bare tåpelig. Dismembermembent-mekanikken var morro, men ikke engasjerende nok til å lage et helt spill rundt det. Jeg synes det fungerte best når man bare skjøt tilfeldig og så delene fly av, og monsteret tilpasset seg.
Det så pent ut til tider, og kjørte feilfritt med alle detaljer på maks - utenom AA som jeg ikke fikk til å fønke.
Noe jeg er jævla lei av i spill for tiden er unødvendige og mundane pøssels. Dette var sikkert femte gang jeg gjorde dette puzzlet, og jeg lurer på hvordan man løser denne?
Jeg fikk ikke mus til å funke skikkelig, og hadde samme problem som gjør bioshock helt umulig å spille - det er en slags dead-zone som gjør at jeg må bevege musa en viss fart før jeg får noe som helst respons - jeg kan dra musa fra ene siden av matta til den andre uten å bevege meg en eneste pixel på skjermen, bare jeg drar seint nok.
Heldigvis så funket gamepad helt feilfritt i deadspace, men bioshock lar meg ikke konfigurere den engang.
Så nå spiller jeg ufo:aftershock, siden jeg gjorde meg ferdig med aftermath rundt jul. Koser meg skikkelig med slike spill, men aftershock har en del "hvordan kunne de gå glipp av dette?"-type bugs (f.eks å få refundert feil mengde ressurser hvis man fjerner noe fra produksjons-planen, selv om man ikke har begynt å produsere det) som gir det den visse "buggiest game ever (tm)" følelsen.
Hvis noen lurer, så er aftershock den mest kompliserte av de tre, og muligens det dypeste.
Pro tip: Ikke test nye våpen på capture-missions
Det så pent ut til tider, og kjørte feilfritt med alle detaljer på maks - utenom AA som jeg ikke fikk til å fønke.
Noe jeg er jævla lei av i spill for tiden er unødvendige og mundane pøssels. Dette var sikkert femte gang jeg gjorde dette puzzlet, og jeg lurer på hvordan man løser denne?
Jeg fikk ikke mus til å funke skikkelig, og hadde samme problem som gjør bioshock helt umulig å spille - det er en slags dead-zone som gjør at jeg må bevege musa en viss fart før jeg får noe som helst respons - jeg kan dra musa fra ene siden av matta til den andre uten å bevege meg en eneste pixel på skjermen, bare jeg drar seint nok.
Heldigvis så funket gamepad helt feilfritt i deadspace, men bioshock lar meg ikke konfigurere den engang.
Så nå spiller jeg ufo:aftershock, siden jeg gjorde meg ferdig med aftermath rundt jul. Koser meg skikkelig med slike spill, men aftershock har en del "hvordan kunne de gå glipp av dette?"-type bugs (f.eks å få refundert feil mengde ressurser hvis man fjerner noe fra produksjons-planen, selv om man ikke har begynt å produsere det) som gir det den visse "buggiest game ever (tm)" følelsen.
Hvis noen lurer, så er aftershock den mest kompliserte av de tre, og muligens det dypeste.
Pro tip: Ikke test nye våpen på capture-missions
Neh, dette er noe jeg undersøkte nøye når jeg kjøpte bioshock. Drev å dullet med div. obskure settings in windows, alternative drivere, ingen drivere, andre mus, config edits, reg edits, og dill. Når jeg prøvde å snakke med supporten til bioshockfolka fikk jeg en slags "det var dumt, har ikke hørt om det før, enten lyver du eller så er det din egen feil". Det er en tråd på 2k sine forum på sikka 500 svar hvor folk ennå ikke har funnet en løsning.
Så den får ligge uspilt inntil videre. Kanskje jeg tester å spille med keyboard
Så den får ligge uspilt inntil videre. Kanskje jeg tester å spille med keyboard
Spiller en del FIFA 09 på X360 for tiden. Be A Pro-funksjonen er ganske morsom faktisk. For de uinformerte kan jeg nevne at man spiller som bare en spiller og løper rundt uten å kontrollere de andre eller noe sånt. Ganske trivelig, og mye morsommere enn å spille vanlige kamper alene. Å spille online er fortsatt grunenn til at jeg kjøpte det, og det eier fremdeles. Noen her som spiller det?
Kjøpte meg forøvrig Mega Man 9 her om dagen, og jeg tror det på rekordtid har tatt førsteplassen i antall ragequits allerede. Er det meningen at det skal være så helvetes vanskelig? Jeg tok meg noen runder med Mega Man 3 og 4 på emulator og det var easy as pie i forhold. Kan være fordi jeg kan de spillene utenat, men satan 9ern er vanskelig. Føler jeg må forberede meg mentalt hver gang jeg skal spille det. Hva sier folket?
Kjøpte meg forøvrig Mega Man 9 her om dagen, og jeg tror det på rekordtid har tatt førsteplassen i antall ragequits allerede. Er det meningen at det skal være så helvetes vanskelig? Jeg tok meg noen runder med Mega Man 3 og 4 på emulator og det var easy as pie i forhold. Kan være fordi jeg kan de spillene utenat, men satan 9ern er vanskelig. Føler jeg må forberede meg mentalt hver gang jeg skal spille det. Hva sier folket?
Neh, dette er noe jeg undersøkte nøye når jeg kjøpte bioshock. Drev å dullet med div. obskure settings in windows, alternative drivere, ingen drivere, andre mus, config edits, reg edits, og dill. Når jeg prøvde å snakke med supporten til bioshockfolka fikk jeg en slags "det var dumt, har ikke hørt om det før, enten lyver du eller så er det din egen feil". Det er en tråd på 2k sine forum på sikka 500 svar hvor folk ennå ikke har funnet en løsning.
Så den får ligge uspilt inntil videre. Kanskje jeg tester å spille med keyboard
Så den får ligge uspilt inntil videre. Kanskje jeg tester å spille med keyboard
Jau, jeg hadde mouse lag og det dead-zone møkket. Det å skru av v-sync doblet frameraten min og fjernet mouselag, men ikke det andre.
Noe annet som var rart var at det å laste et bett tok bokstavelig talt 3-4 minutter med v-sync på, og mindre enn 5 sekunder med det av. Er det virkelig så vanskelig å porte konsollspill til pese?
Noe annet som var rart var at det å laste et bett tok bokstavelig talt 3-4 minutter med v-sync på, og mindre enn 5 sekunder med det av. Er det virkelig så vanskelig å porte konsollspill til pese?
Siden jeg er mr. offline så har det blitt en del offline.... gaha
Gjorde ferdig Mirrors Edge, må si det var blandet drops. Utrolig bra når det fungerte, kontroller-i-veggen når det ikke gjorde det. Men det var litt... Nostalgisk. Lovely soundtrack og så lulz historie at jeg faktisk fulgte med på den. Egentlig... alt et spill skal være. Så ballemosende vanskelig til tider at... It was like 1995!
Har også fått sansen for Fallout 3, finally. Og må si meg mektig imponert. Det fungerer som det skal ca. 50% av tiden, resten driver jeg og loller av AIen og lignende, men alt i alt så gleder jeg meg til å starte på nytt, og voldta AIen enda mer. Liker at characterene sier akkuratt nok, og ikke altfor mye som Ass Effects.
pewpew baibai
Gjorde ferdig Mirrors Edge, må si det var blandet drops. Utrolig bra når det fungerte, kontroller-i-veggen når det ikke gjorde det. Men det var litt... Nostalgisk. Lovely soundtrack og så lulz historie at jeg faktisk fulgte med på den. Egentlig... alt et spill skal være. Så ballemosende vanskelig til tider at... It was like 1995!
Har også fått sansen for Fallout 3, finally. Og må si meg mektig imponert. Det fungerer som det skal ca. 50% av tiden, resten driver jeg og loller av AIen og lignende, men alt i alt så gleder jeg meg til å starte på nytt, og voldta AIen enda mer. Liker at characterene sier akkuratt nok, og ikke altfor mye som Ass Effects.
pewpew baibai
Går i litt av hvert her siden jeg liker å teste ut diverse dill på cræptopen. Der spiller jeg Gish, en platformer hvor man er en liten ball med tjære som skal redde dama si, Morrowind, hvor jeg er en asosial Redguard som bare er ute etter å redde sitt eget skinn, Deus Ex hvor man er en cyborg som snakker om en bombe og Psychonauts, hvor man spiller en kylling som vil la hele verden føle sine eggs vrede.
Sånn ellers testa jeg Dead Space på PCen i går og merka ingen av problemene folka har snakka om. Faktisk virker det som en meget kapabel port, men ikke faen om det er skummelt.
Også har jeg restarta Fable 2 på 360 og er evil denne gangen. Dette er en del artigere siden man ikke trenger ha no pul tilovers for bikkja si og kan plage landsbyidiotene så mye man vil. Dama mi ser forøvrig ut som en zombiehore med horn. Det eier.
Sånn ellers testa jeg Dead Space på PCen i går og merka ingen av problemene folka har snakka om. Faktisk virker det som en meget kapabel port, men ikke faen om det er skummelt.
Også har jeg restarta Fable 2 på 360 og er evil denne gangen. Dette er en del artigere siden man ikke trenger ha no pul tilovers for bikkja si og kan plage landsbyidiotene så mye man vil. Dama mi ser forøvrig ut som en zombiehore med horn. Det eier.
Treg som jeg er, fikk jeg endelig kommet meg gjennom MGS4. Har en fæl uvane med å begynne på et spill for så å glemme av det en måned eller mer.
Var gøy å bli ferdig hvertfall
What's next..
Jeg begynte på FFX for en tid tilbake for så å glemme av det, hehe. Får ta det.
Jeg har nemlig gitt meg selv forbud mot å begynne på flere nye spill for øyeblikket.
Nå skal alt jeg bare har begynt på en gang faktisk rundes. (håper jeg ikke faller for fristelser...)
Var gøy å bli ferdig hvertfall
What's next..
Jeg begynte på FFX for en tid tilbake for så å glemme av det, hehe. Får ta det.
Jeg har nemlig gitt meg selv forbud mot å begynne på flere nye spill for øyeblikket.
Nå skal alt jeg bare har begynt på en gang faktisk rundes. (håper jeg ikke faller for fristelser...)
Skavvisee, jeg handla noen billige spill på PlayX.no-salget som var her rett over nyttår. Kan jo skrive litt om dem.
Zack & Wiki: The Quest for Badebukse's Treasure (eller noe), Wii
Dette er i korte trekk et arkade-pek-og-klikk-spill. Du er den vesle piraten Zack, som titt og ofte blir hjulpet på forskjellige måter av den flyvende gullapekatten Wiki. Siden du er pirat er det å samle skatter som gjelder, så hver bane har en diger skattkiste du må finne, og forskjellige hindringer som sperrer veien. For å komme forbi hindringene må du bruke skolten, og ikke minst alle dyrene som ofte er å finne rundt om på brettet. Den store gimmicken er nemlig at Wiki kan forvandle seg til en bjelle hvis du rister på Wii-fjernkontrollen, og hvis du klemter i apeklokka mens du står ved siden av et dyr eller en annen levende skapning blir den som regel forvandlet til et verktøy du kan bruke til å forsere hindringer. Stemningen er god hele spillet gjennom, en veldig fet tegneseriestil som gjør at det aldri blir kjedelig selv når du står fast. Det er ingenting å si på oppgavene du må løse; de er varierte og krever alle kløkt, eksperimentering og oppfinnsomhet. Og dermed er vi inne på den eneste virkelige svakheten jeg har funnet, nemlig det at du får poeng for å klare oppgaver. Helt greit, men du mister også poeng ved å prøve noe som ikke fungerer. Tanken er såklart at du skal spille brettet igjen for å få full pott, men hva er vitsen? Du kan jo brettet fra før av og det skjer ikke noe nytt, du må bare gjøre akkurat det samme en gang til. Pah. Uansett et kvalitetsspill til Wii som alle med sans for oppgaveløsing burde skaffe seg. 8/10
Skate., PS3
Jepp, akkurat i tide til at oppfølgeren kommer ut, sikrer jeg meg det første spillet. Nuvel. Dette er da et spill hvor du skal skøyte rundt i en diger by på en sånn rar fjøl med hjul, og det fungerer stort sett utmerket. Dette fordi utviklerne har gitt faen i Tony Hawk-oppskriften og heller mekka noe eget som fungerer mye bedre. Du styrer brettet med høyrestikka og kroppen til skateren din med venstrestikka, og dette gjør at tullinger som meg faktisk må lære seg spillet istedenfor bare å mose tilfeldige knapper og satse på det beste. Veldig tilfredsstillende å få til gode triks selv om de ikke er så spektakulære som i Tony Hawk, rett og slett fordi man må planlegge og utføre dem selv. Litt pung at PS3-utgaven skilter med de sedvanlige ytelsesproblemene som er obligatoriske for multiplattformspill, men det går som regel greit. 8/10
Bullet Witch, 360
Raska med dette fordi det var skitbillig og fordi jeg var i humør til et tanketomt actionspill. Viste seg at spillet kommer til kort selv med den innstillingen, dessverre. Kort fortalt så er du en heks (well I'll be damned) som toger rundt i minimalt kostyme (enda mer minimalt hvis du laster ned noen av ekstrakostymene) med en diger børse som ser litt ut som en sopelime. Verden er såklart på randen av ødeleggelse - demonzombier denne gang - og det er opp til heksa Alicia å redde den. Spørs litt om jeg gidder det, for våpenspillet er utrolig fattig og brettdesignen er det absolutte lavmål. Du har ikke noe kart å gå etter, og hvert brett er ganske åpent selv om du blir geleidet i noenlunde riktig retning, og fiender dukker opp mer eller mindre på måfå. Det finnes noen ferdig oppsatte kamper hvor du stort sett må denge en skokk zombier og sprenge en tanks eller to med de klønete og tidkrevende magiske trolldomsforbannelsene dine, og gjerne en svevende tomsing med diger hjerne bare for å være sikker. Disse hjernefolka (kalt Valnøtthuer i spillet) fjerner magiske barrierer når de dør, og det er egentlig hele greia. Drep zombier, knert en valnøttskalle, lås opp dør og gjenta. Det er noe god animasjon ute og går, for det meste på Alicia, men det overveldende inntrykket er at resten har ingen brydd seg så mye om. Byen du raser rundt i er udetaljert og grell, effektene er blodfattige og bare for å understreke poenget begynner spillet å hakke med ujevne mellomrom. Herlig. Ræva filmklipp og unødig fanservice det ikke går an å hoppe over trenger jeg vel egentlig ikke nevne engang. Likevel: Fundamentet er ikke så hakkende galt, det er bare dårlig realisert på noen punkter. Det går absolutt an å spille Bullet Witch, men det er vanskelig å se gleden til tider. 5/10
Zack & Wiki: The Quest for Badebukse's Treasure (eller noe), Wii
Dette er i korte trekk et arkade-pek-og-klikk-spill. Du er den vesle piraten Zack, som titt og ofte blir hjulpet på forskjellige måter av den flyvende gullapekatten Wiki. Siden du er pirat er det å samle skatter som gjelder, så hver bane har en diger skattkiste du må finne, og forskjellige hindringer som sperrer veien. For å komme forbi hindringene må du bruke skolten, og ikke minst alle dyrene som ofte er å finne rundt om på brettet. Den store gimmicken er nemlig at Wiki kan forvandle seg til en bjelle hvis du rister på Wii-fjernkontrollen, og hvis du klemter i apeklokka mens du står ved siden av et dyr eller en annen levende skapning blir den som regel forvandlet til et verktøy du kan bruke til å forsere hindringer. Stemningen er god hele spillet gjennom, en veldig fet tegneseriestil som gjør at det aldri blir kjedelig selv når du står fast. Det er ingenting å si på oppgavene du må løse; de er varierte og krever alle kløkt, eksperimentering og oppfinnsomhet. Og dermed er vi inne på den eneste virkelige svakheten jeg har funnet, nemlig det at du får poeng for å klare oppgaver. Helt greit, men du mister også poeng ved å prøve noe som ikke fungerer. Tanken er såklart at du skal spille brettet igjen for å få full pott, men hva er vitsen? Du kan jo brettet fra før av og det skjer ikke noe nytt, du må bare gjøre akkurat det samme en gang til. Pah. Uansett et kvalitetsspill til Wii som alle med sans for oppgaveløsing burde skaffe seg. 8/10
Skate., PS3
Jepp, akkurat i tide til at oppfølgeren kommer ut, sikrer jeg meg det første spillet. Nuvel. Dette er da et spill hvor du skal skøyte rundt i en diger by på en sånn rar fjøl med hjul, og det fungerer stort sett utmerket. Dette fordi utviklerne har gitt faen i Tony Hawk-oppskriften og heller mekka noe eget som fungerer mye bedre. Du styrer brettet med høyrestikka og kroppen til skateren din med venstrestikka, og dette gjør at tullinger som meg faktisk må lære seg spillet istedenfor bare å mose tilfeldige knapper og satse på det beste. Veldig tilfredsstillende å få til gode triks selv om de ikke er så spektakulære som i Tony Hawk, rett og slett fordi man må planlegge og utføre dem selv. Litt pung at PS3-utgaven skilter med de sedvanlige ytelsesproblemene som er obligatoriske for multiplattformspill, men det går som regel greit. 8/10
Bullet Witch, 360
Raska med dette fordi det var skitbillig og fordi jeg var i humør til et tanketomt actionspill. Viste seg at spillet kommer til kort selv med den innstillingen, dessverre. Kort fortalt så er du en heks (well I'll be damned) som toger rundt i minimalt kostyme (enda mer minimalt hvis du laster ned noen av ekstrakostymene) med en diger børse som ser litt ut som en sopelime. Verden er såklart på randen av ødeleggelse - demonzombier denne gang - og det er opp til heksa Alicia å redde den. Spørs litt om jeg gidder det, for våpenspillet er utrolig fattig og brettdesignen er det absolutte lavmål. Du har ikke noe kart å gå etter, og hvert brett er ganske åpent selv om du blir geleidet i noenlunde riktig retning, og fiender dukker opp mer eller mindre på måfå. Det finnes noen ferdig oppsatte kamper hvor du stort sett må denge en skokk zombier og sprenge en tanks eller to med de klønete og tidkrevende magiske trolldomsforbannelsene dine, og gjerne en svevende tomsing med diger hjerne bare for å være sikker. Disse hjernefolka (kalt Valnøtthuer i spillet) fjerner magiske barrierer når de dør, og det er egentlig hele greia. Drep zombier, knert en valnøttskalle, lås opp dør og gjenta. Det er noe god animasjon ute og går, for det meste på Alicia, men det overveldende inntrykket er at resten har ingen brydd seg så mye om. Byen du raser rundt i er udetaljert og grell, effektene er blodfattige og bare for å understreke poenget begynner spillet å hakke med ujevne mellomrom. Herlig. Ræva filmklipp og unødig fanservice det ikke går an å hoppe over trenger jeg vel egentlig ikke nevne engang. Likevel: Fundamentet er ikke så hakkende galt, det er bare dårlig realisert på noen punkter. Det går absolutt an å spille Bullet Witch, men det er vanskelig å se gleden til tider. 5/10