Hva spiller du for tiden?

[Magster]

Er veldig frista til å kjøpe Skate hvis jeg finner det billig et sted. Men så kommer jo Skate 2 om noen dager, så jeg venter å se hvordan kritikk det får forskjellige steder. Demoen skuffa meg i alle fall litt:

Spillet hadde mye bedre framerate enn 1ern, men så virka det som at det hadde veldig mye bugs ogsånt, og det med å gå av brettet og løpe rundt var helt på trynet på grunn av ræva kontroller. Så jeg er skeptisk til spillet, men heldigvis er det ikke alltid demoen representerer resten av spillet.

 

[Ghaz]

dermed er vi inne på den eneste virkelige svakheten jeg har funnet, nemlig det at du får poeng for å klare oppgaver. Helt greit, men du mister også poeng ved å prøve noe som ikke fungerer. Tanken er såklart at du skal spille brettet igjen for å få full pott, men hva er vitsen? Du kan jo brettet fra før av og det skjer ikke noe nytt, du må bare gjøre akkurat det samme en gang til.

Jeg ignorerte totalt poengene når jeg spilte igjennom det, og vil anbefale alle å gjøre det samme. Det blir rett og slett for forstyrrende for resten av spillet.

 

[Deleted member 91]

Er veldig frista til å kjøpe Skate hvis jeg finner det billig et sted. Men så kommer jo Skate 2 om noen dager, så jeg venter å se hvordan kritikk det får forskjellige steder. Demoen skuffa meg i alle fall litt:

Spillet hadde mye bedre framerate enn 1ern, men så virka det som at det hadde veldig mye bugs ogsånt, og det med å gå av brettet og løpe rundt var helt på trynet på grunn av ræva kontroller. Så jeg er skeptisk til spillet, men heldigvis er det ikke alltid demoen representerer resten av spillet.

Unnskyld meg, men bugs og sånn? Mulig jeg bare hadde griseflaks de 15-20 gangene jeg spilte demoen, men det mest alvorlige jeg opplevde var at fyren min ragdolla litt merkelig noen ganger. At kontrollen var ræva til fots skal jeg ikke si meg uenig i, men det er grenser for hvor mye det har å si i et skateboardspill. I tillegg bringer Skate 2 en haug forbedringer, nye triks (handstands, for eksempel) og så videre til bordet.

 

[Magster]

Med bugs mener jeg at fysikken oppfører seg litt merkelig til tider. For eksempel har det hendt at fyren min har tryna på en rail helt uten videre, og noen ganger tryner man selv om det virker som om man har en helt perfekt landing på et triks. Jeg har ikke spilt demoen så fryktelig mye, så det er mulig at oppfatningen min vil endre seg når jeg blir litt bedre.

 

[Deleted member 91]

Skal ikke benekte at du har opplevd de tinga du nevner, syns bare det er litt merkelig/flaks at ingen av de har skjedd meg ennå. Jaja.

Jeg fikk til slutt ordna meg ny DS Lite, og da spiller jeg for det meste Animal Crossing. Gidder ikke skrive noe lange greier om hva det går ut på da jeg regner med at de fleste er kjent med serien. Det er tidsfordriv, enkelt og greit. Fiske litt her, grave litt fossiler der, levere noe greier borti der. Det er veldig sjarmerende greier - alle de søte dyra, alle lydeffektene, den finurlige oversettelsen, bidrar alle til å skape en veldig koselig stemning. Etterhvert får jeg vel sjekke ut alt jeg gikk glipp av til DS det siste året, men magefølelsen min sier at det ikke er så fryktelig mye mer enn siste Castlevania, Korg-synthen, siste Advance Wars og ... noe annet?

 

[Jæveltango]

... noe annet?

Ninjatown!

 

[Deleted member 91]

Notert. Også får jeg vel si at Bengay-O står på lista allerede før Yeti kommer busende inn.

 

[Morbo]

Professor Layton and the curious village!

 

[Agradula]

Professor Layton and the curios village!

Aah.. For et herlig spill.

 

[Yetipants]

I haff tvelve metchsteek

 

[Agradula]

Move one o them to make a sitting dog, ye?

 

[Deleted member 91]

Professor Layton errr notert, sånn.

Jo, også spilte jeg akkurat litt Geometry Wars 2 for første gang på en stund, og jeg tror jeg kan si ganske trygt at det er min GOTY 2008. Wii- og DS-versjonene var begge sånn halvveis, så når Geo Wars 2 ble sluppet på Live i sommer tok det meg ganske på senga, til tross for at det lille vi hadde sett av det så kult ut. Jeg har skrevet om det et par-tre ganger før, så for å ta det litt punktvis og greit:

• Her har vi altså mekanikken fra Geometry Wars 1 (som allerede var en sabla fet twinstick-shooter) finjustert og polert så til de ytterste grader at det er vanskelig å forestille seg noe de kunne gjort bedre. Kontrollen sitter 100% som støpt, hastigheten på alt er perfekt, de nye fiendene er interessante og spennende å slåss mot, the works.
• Ikke bare har man modusen fra Geo Wars justert til perfeksjon, som i seg selv hadde vært nok, man har også fem - count 'em - andre modi, og ikke en eneste en av dem føles som en afterthought eller kjip variasjon slengt på for å ha noe å skrive bakpå (den fiktive) eska. Dronninga på ballet er etter min mening her Deadline, som føles som en nedslipt og sylskarp versjon av originalspillet. På crack. 3 minutter med hardcore-til-beinet gameplay pønta opp i spektakulært lysshow og vanvittig pumpende musikk. Når du sitter der og det kjennes som hjertet ditt skal dunke ut av brystet ditt mens du fokuserer alt du kan på å manøvrere gjennom en hinderløype av farger for å samle de ekstra gule prikkene du trenger for å slå nestemann på high score-lista (hvis navn, genialt nok, vises oppe i høyre hjørne), kjenner du faenmeg i hvert eneste bein i kroppen hvorfor du driver med videospill.

 

[Cycerin]

Spiller Battleships Forever, Stylish Esper Shooting Sports (i serien dritgøy spill vi er flaue over å spille) og WORLD OF WÅRCRÆFT.

 

[pøgel]

Jeg laster ned replays fra replayers og ser på de.
Gud, det er ganske trist når jeg tenker meg om.

 

[Hagestol]

Spiller for tiden mest Ninjatown DS, et helt genialt tower defense spill som er fylt med referanser, levler og krevende brett
http://ds.ign.com/objects/957/957851.html

 

[Oblivione]

Jeg spiller GTA San Andreas for tiden, og jeg må innrømme at det er lenge siden jeg har følt meg så håpløst jentete som når jeg spiller dette spillet. Jeg krasjer og brenner og sprenger negre så det synger. Og det å sprenge negre, det er visst ikke helt bra det. Men det er da virkelig ikke min feil at de ikke klarer gå ut av bilen, enda de sier sånn: "See, vi brenner." Idioter. Ellers enn de ubrukelige negrene da, så liker jeg virkelig dette spillet. Det er noe med å slå random folk som av og til kan virke litt forløsende.
Men når jeg phailer samme oppdraget for ørtende gang så går jeg over til tekken. Som jeg klarer spille ca et kvarter før armen min kjennes ut som ei kjøttkake.

Jeg ønsker meg flere, ikke fullt så voldelige, spill til Ps2en.

 

[Jæveltango]

Spiller for tiden mest Ninjatown DS, et helt genialt tower defense spill som er fylt med referanser, levler og krevende brett
http://ds.ign.com/objects/957/957851.html

Jeg gjør det samme. Fantastisk spill. Lettfattelig og raskt å plukke opp, men også dypt om du vil det.

 

[Aleksius]

Jeg ønsker meg flere, ikke fullt så voldelige, spill til Ps2en.

I så fall vil jeg anbefale Dem «Valkyrie Profile 2: Silmeria», unge dame. Ikke bare kan man tenke seg så mye man vil om hvert trekk, men hvert område er vakkert nok til at et hvilket som helst skjermbilde kan rammes inn, og henges på museum uten at noen finner det finurlig. Din ordbruk gjør meg forresten kvalm; sånn helt seriøst.

Selv spiller jeg «Star Ocean: First Departure» til PSP; jeg varmer nemlig opp til «The Last Hope» som snart kommer. Bedre ostete, japansk sci-fi rollespill finner man ingensteds, dessuten er kampsystemet (i hvert fall i toeren og oppover) dypere enn Atlanterhavet og Stillehavet tilsammen. Det hører forresten til all «Star Ocean»-relatert ros at hovedpersonene i det tredje spillet etter rundt førti timer strandet på en underutviklet planet med drager og andre fantasy-elementer oppdager at de er med i et spill, før de så forlater spillverdenen for å drepe spillutviklerene.

 

[Yetipants]

Jeg kan nevne at jeg har spilt Star Ocean: First Departure. Les det Aleks skrev, og tenk over følgende. Etter en kort intro zoomer spillet inn på en planet hvor du, den obligatoriske mutte pjokken med blått hår, møter kompanjongene dine: En tulling av en fyr og ei LOLOLGURLHAIGUYZ-jente. Med katteører og kattehale. Det var der jeg slo av og sletta ISO-en.

Sånn ellers spiller jeg Spelunky om dagen. Testa det en gang for noen uker siden, syntes kontrollene var vanskelige, og ga faen. Så tenkte jeg at jeg fikk teste igjen, kom skikkelig inn i det, og jeg er faenmeg hekta. Kontrollene er fortsatt litt mongo, men drit i det så lenge jeg kan rase rundt i ei hule og samle skatter, denge monstre, redde jomfruer i nød, overliste feller, rømme fra spøkelser, sprenge faenskap veggimellom osv. Og så dø på andre eller tredje brett og ta en runde til med en gang. Og enda en. Osv. Hva venter du på? Last ned.

PS: Har ikke spilt det der Valkyrie Profile-spillet Aleks prata om, men jeg har spilt Valkyrie Profile: Kenneth. Til å begynne med så virker det lovende; spillet er en kombinasjon av plattform og JRPG, hvor du må gjøre noe mer i kampene enn bare å velge ismagi mot ildmonstre, men så innser du at alt av dungeons er designet av idioter. Likevel holdt jeg ut i imponerende tre timer. Litt fordi introen varer i tre faens kvarter (spoiler: Den er ræva), men likevel.

 

[Tomas]

Speller Dawn of War 2 betaen de siste par dagene.

Ganske morro, men ikke så fantastisk kult jeg hadde håpet på. Mulig det er fordi alle suger akkurat nå, men det er så og si umulig å forsvare alle victory pointsene du holder, så det blir fort et spill av musical chairs hvor alle selecter alt og bare whack'a'moler VP'ene fra hverandre.

Ganske morro med commanders - du velger en helt før du starter, på samme måte man ville valgt rase. Helten har et par global powers ala. company of heroes, pluss 9-12 oppgraderinger du kan kjøpe slik som våpen, miner, eller kjedelige health boosts og dill. Alle enhetene får xp og levels, og du har en retreat-knapp som sender dem løpende tilbake til basen hvor de healer og kan reinforce for en billig penge.
Dette betyr til slutt at man tar veldig godt vare på de enhetene man har, og man ender opp med ganske grei level på noen av dem, som er morro.

Den vanligste klagen på betaforumsene så langt er at det er mer likt company of heroes enn dawn of war, noe jeg ikke har noe i mot. Cover er gøy, ingen basebygging er gøy, rase ned hus ved å spasere en carnifex inn i det er gøy.