Jeg får spilt ganske mye for tiden! Og utenom online moro med Halo 3 har jeg prioritert et spill jeg har hatt lyst til å spille lenge: No More Heroes.
Dette spillet har jo fått en del hype her på forumet, i anmeldelser, og jeg ble virkelig overbevist om å gi det et forsøk når godeste Yahtzee
ikke hatet det. 20 minutter inn i spillet forsto jeg ikke hva alle skriker så høyt for. Kampene var ensformige, mash på A og veiv kontrollen, grafikken er langt fra det jeg ser på som standard (i hvert fall når jeg skifter mellom dette og 360en), wrestlingsmovesene var upraktiske og unødvendige, og de forferdelige mini-spillene jeg var nødt til å gjøre for å tjene penger til neste Ranking Battle. Spillet var frustrerende på mange måter, og jeg tenkte at hvis jeg byttet det inn fort kunne jeg bli ferdig med Condemned 2 før GTA IV.
Men av en eller annen grunn, fortsatte jeg å spille. Og etter hvert som jeg la flere timer i det, ble mange av de elementene som irriterte meg ikke så ille likevel. Spillet er fortsatt ikke vakkert, men den grafiske stilen og designet passer spillet perfekt, og med Wiiens noe begrensede hardware er det jeg får servert et godt kompromiss. Jeg tok meg selv i å gjøre part-time jobs og assassination-missions selv om jeg har nok penger til å gå videre, bare for å se hva de finner på neste gang, hvor banalt neste minispill vil være. Og selve slossingen, greit nok fortsatt noe repetetivt (masse folk, bank alle), men det er grisemoro! Lenge siden jeg har kost meg så mye med en angreps- og en blokkeringsknapp, og final blowene engasjerer meg til å veive. Greit, jeg synes fortsatt wrestlingmovesene er litt ubrukelige utover boss fighter, men de er morsomme å bruke en gang iblant. Kombinasjonen av button-mashing og remote veiving er til eksempel til etterfølgelse. God bruk av remoten til opplading av sverdet, valg mellom høye –og lave slag, og duellene med sverd mot sverd.
Og bossfightene er noe for seg selv. Hver og en er spesielle karakterer, som man på kort tid får et type forhold til, og dialogen er morsom, harry og engasjerende. Til og med historien er skrevet på en overraskende måte, og det er forfriskende i en sjanger som vanligvis er ganske forutsigbar. Travis himself er også en spennende og morsom fyr, og føler han utvikler seg under spillets gang. Han fremstår som en kvinnekontrollert bitch, men er fortsatt my hero of the week.
Detaljer som remoten opp mot øret når telefonen ringer er ellers velkomment krydder, og stilig gjennomført.
Men, de kunne gjort noe med motorsykkelen man får til disposisjon. Denne finner jeg generelt kjip å bruke, og virker uferdig. Santa Destroy, byen man holder til i, er heller ikke spesielt imponerende på noen måte, og merker jeg irriterer meg over å måtte kjøre fra A til B til C for at det skal skje noe, noe som gjorde et ellers glimrende spill som Burnout Paradise frustrerende for meg.
Men for all del, dette er den beste moroa jeg har hatt det i singel player på Wiien min, og nesten litt synd det jeg bare har 4 assassins igjen...
Men det er egentlig greit og, ettersom jeg enda ikke har rundet alle cupene i Mario Kart, som også opptar en del tid. Ikke så mye å si her, utover at det er den beste 4 persons moroa man kan ha utover en firkant med tre damer.
Gjør også mine daglige øvelser (på 5. dagen nå) i Brain Training på DSen, og hjernen er fortsattt 40 år eldre enn kroppen. Men dette er ganske moro! I hvert fall i 20 minutters doser.
Nå er jeg også klar med Super Smash Brothers Brawl, som jeg hittil bare har fått spilt et par kamper av. Håper på mer av dette fremover!
Har ellers lovet en på jobben å spille Dark Sector, men noen som har vært borti det? Litt skeptisk, men han er så ufattelig engasjert i det, så tør nesten ikke annet.