Hva spiller du for tiden?

[Yetipants]

Jeg er med på at oppdragene er bedre variert og at det ikke er noen spesielt god grunn til å stenge av deler av byene, men ellers er vi uenige. Kjøringen i GTA IV var konge. Styringen var ikke spesielt lett å sette seg inn i, men ga en herlig mestringsfølelse når jeg dro av av et sykt stunt. Den var givende å leke seg med på grunn av de mange nyansene og jo mer man behersket den jo bedre var man i oppdrag. Dessuten foretrekker jeg å gløtte ned på GPSen en gang i ny og ne istedenfor å gløtte opp på spillskjermen en sjelden gang, som var tilfelle i Chinatown Wars. Å styre 70% etter GPSen pga. at man ikke kan se hva som kommer 20 meter forran deg var ikke gøy.

Som sagt, er ikke noen forskjell på kjøringa i IV og CW sånn sett; du har uansett nok tid til å reagere når du ser hva som er i ferd med å dukke opp. Greia er jo å vite hvor man skal, og det lærer man seg etter hvert uansett hvilket spill man spiller. Fønnfækkt: Jeg kjenner DS-utgaven av Liberty City bedre enn 360-utgaven, selv om jeg har spilt GTA IV mer enn Chinatown Wars. Har så klart noe å gjøre med at DS-versjonen er fysisk mindre enn 360-utgaven, men også at det er mer oversiktlig å se greiene ovenfra.

Doplanginga i CW var morsomt i starten, men jeg gikk fort lei mye pga. at kjøringen mellom langerne ble for mye pes. Kompisaspektet av GTA IV likte jeg. Ikke fordi aktivitetene av seg selv var så forbanna morsomme, men fordi det gav følelsen av å være i en verden hvor de andre karakterene i historien hadde et liv utenom filmsekvenser og oppdrag. Dessuten var det så godt som 100% frivillig så det var uansett aldri i vegen for noe som helst. En fin detalj som lot deg finne ut så mye om karakterene i spillet som en selv var interresert i og som ga noen morsomme fordeler om du la litt tid i det.

I bunn og grunn er de to minispillene de samme; du får en melding på telefonen og kjører et sted for å spille et minispill som gjør at et nummer øker litt. Forskjellen er bare at i Chinatown Wars venter minispillet på deg til du er ferdig, istedenfor at du må haje med å svare folk som ringer deg og drit. Dessuten lønner det seg å bruke knollen litt når du dealer, mens det nok er en fordel om du kobler ut huet mens du spiller dart med Jacob for tjuende gang.

Og produksjonsverdiene til IV overskygget ingenting, men gav til helheten. Det hadde morsomme detaljer over alt og mange av dem var implementert i selve spillingen, som f.eks det dynamiske animasjonssystemet og hvordan styringen til bilene forrandret seg avhengi av hvordan de var skadet. Alle variablene gjorde at actionen ble herlig uforutsigbar og morsom å leke seg med. Jeg har ikke telling på hvor mange forskjellige småhistorier jeg har fra bare å sose rundt i byen. Kort sagt så er IV og The Lost and the damned de eneste spillene jeg utelukkende liker i serien. Det var ikke før IV at serien sluttet å lide av å være satt i en stor åpen verden, men begynte å utelukkende tjene på det.

Okay. Bare jeg som irriterer meg over at mesteparten av GTA IV er som dette: "Niko, my man, wait a moment while I and my partners here play out a cutscene for the next three minutes." "Okay, cool." [...] "Okay, Niko, my man. Go and fetch a car, because I need you to blow something up and then kill a guy." Det er filmklipp hele jævla tida, men oppdragene er seriøst det samme oppdraget gjentatt ørten ganger. Innimellom kommer det noe som gjør ventetida verdt det (Three Leaf Clover rinner meg i hu), men følelsen er at gutta har mekka en drøss med filmklipp og så etterpå innsett at det gjerne skulle vært noe å spille sammen med dem også.

Jepp jepp.

 

[Libresse]

bare for å legge my two cents;

GTA4 var ikke noe spesielt fra tradisjonelt spill-design standpunkt, selve spillbarheten var litt strammere enn før, og de hadde fjernet mye av tullet forgjengenere eksperimenterte med (jetpacks et al.) og produksjons-verdien minnet mere om film enn spill. Derimot gjorde det ting jeg ikke trodde spill kunne (jeg har ihvertfall aldri hatt en lignende opplevelse).

Jeg følte ting for Niko, jeg følte at jeg var en Øst-europeer som took no shit, jeg følte at handlingene mine hadde konsekvenser. Som når jeg valgte å ikke drepe Playboy-X, så følte jeg angre og skyld, som at jeg gjorde noe som var galt. Jeg vant faktisk ikke, jeg tapte, men tapet var ikke Game Over, bare en synkende følelse om at _jeg_ gjorde noe galt. Det gjorde egentlig at alle quest-dispenser oppdragene før det (jeg tok forøvrig kanskje tre kamerat oppdrag og en date før jeg innså at det var like interessant som å drepe Yojimbo-Leviathan XXY if Final Fantasy XMC).

Greit nok, det var et binært valg, drep A eller B, men jeg har aldri følt konsekvensen av valgene mine i noe spill før (Shadow of the Colossus gjorde meg jo litt trist, men det var knapt et valg å drepe de kjempene). Valget har bare vært basert på nyskjerrighet og ikke hatt noen konsekvenser, besides +goody/evil points og litt monopol-penger.

Noen som hadde en lignende opplevelse?

 

[Thinaran]

Nei. Homo.

 

[Karatheon]

Spiller Persona 3 mens jeg venter på bestillingen min av Persona 4 skal komme i posten. Noen som har testa P4 som kan utbedre med et synspunkt eller tre?

 

[Thinaran]

Forskjellene mellom spillene? Viktigst av alt er at du nå kan kontrollere alle i gruppa di direkte i kamp, og det har blitt lettere å utstyre dem. Det er flere forskjellige dungeons istedenfor bare ett enormt. Månefasene er borte til fordel for værmeldinga, men du kan fortsatt få fusion-bonuser på enkelte dager ved å sjekke Fusion Forecast. I kamp har weakness-systemet endret seg litt. Hvis du bruker elementet fienden er svak mot vil den bli Knocked Down, men mister ikke turen sin. Men hvis du gjør det en gang til vil den bli Dizzy og miste neste runde. Fiender er vanskeligere å snike seg inn på for Advantage, men er til gjengjeld mye lettere å løpe fra hvis du ikke vil slåss. S-linkene funker på samme måte som før, men nå er det flere jenter. Om storyen er bedre enn P3 blir en smakssak, den er mye mer anime i 4.



Selv spiller jeg RE4 på Wii igjen. Det eier. Mye bedre enn 5, og jeg ble faktisk litt sjokkert over hvor langt hvert delkapittel er 4 i forhold.

 

[Jostein]

Har spilt en del Littlebigplanet i det siste. Min første level er nå ute også faktisk. Jeg ble kjempeoverrasket av dette spillet. Venta meg ikke store greiene, og har endt opp med å spille det så fort jeg har tid fra dagen jeg satt det i konsollen.

Men jeg venter fortsatt på Persona 4. Det ser ikke ut som det kommer med det første.

 

[Klaymen]

Dessuten foretrekker jeg å gløtte ned på GPSen en gang i ny og ne istedenfor å gløtte opp på spillskjermen en sjelden gang, som var tilfelle i Chinatown Wars. Å styre 70% etter GPSen pga. at man ikke kan se hva som kommer 20 meter forran deg var ikke gøy.

Bare så du vet det, så kan man selv velge hvor langt bak kameraet skal trekke seg når man kjører bil. Dessuten kan man velge å få gps-funksjonene på den øverste skjermen, altså piler direkte i veibanen.

 

[Drauden]

Killzone 2 er et barskt spill. Jeg skutte akkurat hodet av en Helghast med shotgun. Yay.

 

[Morbo]

Som sagt, er ikke noen forskjell på kjøringa i IV og CW sånn sett; du har uansett nok tid til å reagere når du ser hva som er i ferd med å dukke opp. Greia er jo å vite hvor man skal, og det lærer man seg etter hvert uansett hvilket spill man spiller. Fønnfækkt: Jeg kjenner DS-utgaven av Liberty City bedre enn 360-utgaven, selv om jeg har spilt GTA IV mer enn Chinatown Wars. Har så klart noe å gjøre med at DS-versjonen er fysisk mindre enn 360-utgaven, men også at det er mer oversiktlig å se greiene ovenfra.

Da er tror jeg vi bare tar til oss informasjon forskjellig, for jeg hadde mye lettere for å bli godt kjent og navigere meg rundt IV sin Liberty City enn Chinatown Wars sin. Det Klaymen påpeker gjør jo å finne fram i CW noe enklere også, men hovedpoenget mitt var uansett at jeg foretrakk alle nyansene kjøringen i IV framfor den nedstrippede utgaven i CW.

I bunn og grunn er de to minispillene de samme; du får en melding på telefonen og kjører et sted for å spille et minispill som gjør at et nummer øker litt. Forskjellen er bare at i Chinatown Wars venter minispillet på deg til du er ferdig, istedenfor at du må haje med å svare folk som ringer deg og drit. Dessuten lønner det seg å bruke knollen litt når du dealer, mens det nok er en fordel om du kobler ut huet mens du spiller dart med Jacob for tjuende gang.

Tenke og tenke.. Det var ikke spesielt mer til doplangingen enn å finne ut hvor de solgte billig og kjøpte dyrt for så å selge på riktig tidspunkt. Jeg er kan lett forstå at folk kunne føles masete i IV om man ikke likte å høre på rablingen deres, men det var ikke værre enn å si "nei" et par ganger til dem så sluttet de fort å ringe. Selv likte jeg å høre hva de hadde og si pluss at jeg lekte meg mye med mulighetene spillet ga ved å la deg ta dem med ut i spillverdenen. Favorittaktiviteten min var å drikke meg dritings med Brucie for så å kaste glassflasker på strippere

Okay. Bare jeg som irriterer meg over at mesteparten av GTA IV er som dette: "Niko, my man, wait a moment while I and my partners here play out a cutscene for the next three minutes." "Okay, cool." [...] "Okay, Niko, my man. Go and fetch a car, because I need you to blow something up and then kill a guy." Det er filmklipp hele jævla tida, men oppdragene er seriøst det samme oppdraget gjentatt ørten ganger. Innimellom kommer det noe som gjør ventetida verdt det (Three Leaf Clover rinner meg i hu), men følelsen er at gutta har mekka en drøss med filmklipp og så etterpå innsett at det gjerne skulle vært noe å spille sammen med dem også.

Neh, å spille GTA IV var en fryd. Oppdragstrukturen repeterte seg en del, ja, men det var masse gull der også og ingen jeg kjedet meg med.

Så jo, vi er vel strengt tatt bare ikke enige : s Merker dog jeg irriterer meg over at "alle" skal hate det eneste GTA-spillet jeg selv liker

Kalli: Kjenner meg helt igjen i det du nevner. Det er ingen andre spill som har fått meg til å angre over valgene jeg har gjort.

 

[Kyllingmannen]

Slapp av, vi er fortsatt en gjeng av respektabel størrelse som enda synes GTA IV er et av tidenes feteste spill, til tross for at resten av verden har bestemt seg for at det ikke var noe kult likevel. HVIS PS3-VERSJONEN NÅ BARE KUNNE FÅ LITT DLC SÅ HADDE DET VÆRT SKIKKELIG OK.

 

[Yetipants]

Ja, dere er skikkelig undaground gangstaz som forsvarer det stakkars undervurderte spillet som bare har sørgelige 97% på Gamerankings.

 

[Sjutten]

Vent, er det kult å hate GTA4 nå? Da det kom var du dum hvis du ikke likte det.

 

[Lodin]

Det var før Saints Row 2 kom ut.

 

[justincase]

Kumool: Spør Yetipants, det er han som skal holde oss oppdatert.

 

[Karatheon]

Høres ut som om de har beholdt mye av det som gjorde P3 til et veldig gøy spill da, og fjernet småting som irriterte i spillet i samme slengen. (NEI Mitsuru, ikke hive Mabufu på alle fiendene som absorberer Ice spells rett før de er døde....)

Om storyen er bedre, vel, det vil vel bare tiden vise, men jeg har et bra inntrykk av spillet via de filmene jeg har sett på dutuben...

Takekr Thinaran for innlegget.

 

[Buggz]

Jeg spiller for tiden.....Street Fighter IV (Jepp, dommedagen er nær). Jeg fikk det til bursdag i går og attpåtil er det en arkadestikke på vei i posten (og der begynte det å snø i helvete).

 

[Frenzy]

Gratulere med dagen på etterskudd! :yay:

 

[Yetipants]

Jeg prøvde å kjøpe SFIV i London men trur'u'kke at hele jævla landet (London = hele England) var utsolgt'a gitt.

 

[Tutankoopa]

Mens jeg har fordypet meg skikkelig i Majora's Mask, som ble sluppet på den virtuelle konsollen for noen uker tilbake (før USA og greier). Lastet den rett ned på SD-kortet og spiller det derfra, og det fungerer som bare det. En enorm forbedring av Wiiens nedlastningssystem.

Vel, jeg har fått bekreftet mistanken jeg har sittet med siden jeg fikk låne spillet i en uke og kun rakk å løpe gjennom templene sammen med internettguider (jeg hadde ikke tid til å sitte fast): Majora's Mask er definitivt mitt favoritt-Zelda-spill. Hvorfor er blitt sagt mange ganger av folk som sier det bedre enn meg, så jeg skal ikke gå for dypt inn på det. Jeg vil bare nevne at tredagerssyklusen er en fantastisk idè fordi du får en enorm respekt for klokken. Hver gang solen står opp for en ny dag i spillet, akkompagnert av en dramatisk tekstplakat med store typer, klokkeslag og lyden av klokketårnets tannhjul, så blir jeg spent som en buestreng, som når du står opp av sengen på din egen fødselsdag. De har virkelig fanget følelsen av tid som går, og det elsker jeg. Vanlige klager på tredagerssyklusen er at lagringssystemet er klønete, og det kan jeg være enig i. Samtidig liker jeg at man blir mer og mer stresset jo lengre du nærmer deg ragnarok fordi du ikke har fått lagret enda. Men det er ikke fullt så gøy når du faktisk mister tre dagers arbeid. Å, og så misliker jeg å vente på klokka slår to for å gjøre et bestemt oppdrag. Men jeg ville heller ikke likt om man kunne spole frem tiden akkurat som det passer deg, for da forsvinner hele tidsrespekten jeg prata om...

 

[Morbo]

Majoras Mask eier. Fortellerteknikken er både spennende og unik og ville ikke fungert i noe annet enn et spill, så det liker vi. Hvordan fungerer emuleringen på Wii? Gamecube-versjonen husker jeg led av noe dårlig framerate til tider og ekkel hakking i lyden når spillet loadet eller man gikk inn i pausemenyen. I de fleste andre spill hadde det vært flisespikk, men Zelda-spill forventer man liksom bare at SKAL fungere perfekt :tenke: