Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Har spilt treeren og likte det godt, selv om det ble en tanke formulaisk. Metroid: Other M har jeg hatt lyst til å spille lenge, har fått med meg at det er ganske annerledes enn de foregående. Skuffende at det ikke ble annonsering av nytt spill på E3 denne gangen; blir spennende å se hvordan Retro tar Prime-serien videre, om de i det hele tatt gjør det.
I går rundet jeg Illusion of Gaia mens jeg ventet på Sonys konferanse. Gjorde Soul Blazer i fjor, som var artig, så jeg får vel fullføre "trilogien". Terranigma neste. Usikker på hvilken jeg likte best av Soul Blazer og Illusion of Gaia, begge var sære og hadde ufattelig merkelige karakterer. "Æsj for en irriterende prinsesse jeg hater henne nei vent nå har jeg følelser for henne 
"
"
Testa litt Kirby's Epic Yarn istad, og det er søtt som en knapp på alle måter. For eksempel har jeg en liste over spesielt tilfredsstillende lydeffekter i spill, og nå står bært-bært-lyden som kommer når Kirby "løper" (dvs. forvandler seg til en bil) på den lista. Musikken er også overraskende nydelig, dempet pianomusikk som både er behagelig og inspirerende. Når det er sagt: Jeg skulle gjerne sett at grafikerne hadde tatt litt større sjanser. Alt er laget av filt og garn, men der LittleBigPlanet (og i enda større grad oppfølgeren) konstruerte en håndgripelig og gjenkjennelig verden av lignende ideer, blir Kirbys fortellende garn hakket for abstrahert og simpelt for min smak. Med det mener jeg at garn-og-stoff-estetikken like gjerne kunne vært byttet ut med helt andre materialer uten at det hadde gjort den store forskjellen, sånn egentlig. Papir og fargestifter er den åpenbare variasjonen, men man kan liste opp flere også.
Uansett er dette et avslappende spill som likevel har mange concessions til mer drevne spillere; Kirby samler hemmeligheter og perler på hvert brett, med medaljer og bonuser som bare deles ut til de som kommer seg gjennom hvert brett med en relativt stor mengde perler. Jeg er tidlig i spillet, men har allerede blitt utfordret på dette meta-nivået. Noe som er bra, for fiendene og hindringene på brettene er laget for at fireåringer skal kunne forsere dem mens de står på hodet, eller danser, eller noe annet som fireåringer gjerne gjør.
Det største ankepunktet er likevel at selv om Kirby har beholdt forvandlingsegenskapene sine, er de nå tilgjengelige uavhengig av hvilke fiender han er omgitt av; greia med å suge opp og absorbere fiender er helt borte. Så: Et koselig spill på mange måter, men det føles ikke som et Kirby-spill. Ikke bare mekanisk, men også i aller høyeste grad estetisk. Ikke at det betyr så mye for folk som ikke er fans av serien, men verdt å være obs på.
Uansett er dette et avslappende spill som likevel har mange concessions til mer drevne spillere; Kirby samler hemmeligheter og perler på hvert brett, med medaljer og bonuser som bare deles ut til de som kommer seg gjennom hvert brett med en relativt stor mengde perler. Jeg er tidlig i spillet, men har allerede blitt utfordret på dette meta-nivået. Noe som er bra, for fiendene og hindringene på brettene er laget for at fireåringer skal kunne forsere dem mens de står på hodet, eller danser, eller noe annet som fireåringer gjerne gjør.
Det største ankepunktet er likevel at selv om Kirby har beholdt forvandlingsegenskapene sine, er de nå tilgjengelige uavhengig av hvilke fiender han er omgitt av; greia med å suge opp og absorbere fiender er helt borte. Så: Et koselig spill på mange måter, men det føles ikke som et Kirby-spill. Ikke bare mekanisk, men også i aller høyeste grad estetisk. Ikke at det betyr så mye for folk som ikke er fans av serien, men verdt å være obs på.
Super Mario 64 er den beste spillen.
Selv spiller jeg Link's Awakening DX. Veldig imponert over akkurat det, liker det faktisk bedre enn A Link to the Past. Mer overraskelser, litt mindre strengt lagt opp mot Zelda-malen, og med litt mer tro på at du som spiller skal klare å finne ut av ett og annet helt på egen hånd. Føles som en krysning av Zelda 1, 2 og 3 — mekanikkene ligger nærmest 3, men grunnstemningen er mer 1 og 2. Anbefales.
Hvis jeg skulle utsette noe, så må det være at meldingene om at "nei, denne steinen er for tung gitt" dukker opp uten at du trenger å gjøre noe annet enn å komme nær en stein, og det skjer ofte uten at jeg ønsket det. Og det tar noen sekunder å klikke seg gjennom de meldingene, siden det er lite tekst per tekstskjerm.
Selv spiller jeg Link's Awakening DX. Veldig imponert over akkurat det, liker det faktisk bedre enn A Link to the Past. Mer overraskelser, litt mindre strengt lagt opp mot Zelda-malen, og med litt mer tro på at du som spiller skal klare å finne ut av ett og annet helt på egen hånd. Føles som en krysning av Zelda 1, 2 og 3 — mekanikkene ligger nærmest 3, men grunnstemningen er mer 1 og 2. Anbefales.
Hvis jeg skulle utsette noe, så må det være at meldingene om at "nei, denne steinen er for tung gitt" dukker opp uten at du trenger å gjøre noe annet enn å komme nær en stein, og det skjer ofte uten at jeg ønsket det. Og det tar noen sekunder å klikke seg gjennom de meldingene, siden det er lite tekst per tekstskjerm.
Velkommen i klubben!
Neste uke: Oerhört spiller Call of Duty og blir lamslått av tight regi, non-stop rollercoastering og unforgettable, massive setpieces. Er ikke no' hatings på gang her, jeg bare blir litt satt ut over hva du har klart å gå glipp av.
Og ja, de meldingene som ikke kan skippes er det eneste jeg misliker med Link's Awakening. Ikke veit jeg hvor mange ganger jeg har lest "You got the Compass! Now you can see where the chests and Nightmare are hidden! This Compass has a new feature - a tone will tell you if a key is hidden in a room when you enter!", men det begynner å bli noen for å si det sånn. Kickeren? I originalutgaven (den grønne til Game Boy) gikk det an å skippe dem ved å trykke B. I det minste forsvinner meldingen fra steinene og krukkene etter at du får armbåndet, men meldingene fra krystallene forsvinner aldri. Godt det bare er noen få av dem.
Sånn ellers hadde jeg siste skippertaket med arbeid dette skoleåret i går (punchline: Fikk en ny haug i dag som må være klar til i morra, siden jeg regna med å være ferdig i dag reiser jeg til Sverige om en time, klaske lår), og siden jeg lå så godt an unte jeg meg Dungeon Keeper fra GOG.com og hehe dere ser hvor dette går stemmer jeg la meg halv to.
Ikke at ikke alle veit det ennå men død og dæven Dungeon Keeper er på noen felt fortsatt unikt, og der det ikke er det er det bare skitbra. Jeg mener, det som irriterer meg mest med spillet er at jeg må sette ned rom en og en brikke om gangen istedenfor at jeg bare kan dra ut et rektangel. Seks dollar (pluss at det endelig er lett tilgjengelig igjen) betyr at du ikke har så fryktelig mange unnskyldninger for ikke å kjøpe Dungeon Keeper hvis du ikke har det fra før av.
Neste uke: Oerhört spiller Call of Duty og blir lamslått av tight regi, non-stop rollercoastering og unforgettable, massive setpieces. Er ikke no' hatings på gang her, jeg bare blir litt satt ut over hva du har klart å gå glipp av.
Og ja, de meldingene som ikke kan skippes er det eneste jeg misliker med Link's Awakening. Ikke veit jeg hvor mange ganger jeg har lest "You got the Compass! Now you can see where the chests and Nightmare are hidden! This Compass has a new feature - a tone will tell you if a key is hidden in a room when you enter!", men det begynner å bli noen for å si det sånn. Kickeren? I originalutgaven (den grønne til Game Boy) gikk det an å skippe dem ved å trykke B. I det minste forsvinner meldingen fra steinene og krukkene etter at du får armbåndet, men meldingene fra krystallene forsvinner aldri. Godt det bare er noen få av dem.
Sånn ellers hadde jeg siste skippertaket med arbeid dette skoleåret i går (punchline: Fikk en ny haug i dag som må være klar til i morra, siden jeg regna med å være ferdig i dag reiser jeg til Sverige om en time, klaske lår), og siden jeg lå så godt an unte jeg meg Dungeon Keeper fra GOG.com og hehe dere ser hvor dette går stemmer jeg la meg halv to.
Ikke at ikke alle veit det ennå men død og dæven Dungeon Keeper er på noen felt fortsatt unikt, og der det ikke er det er det bare skitbra. Jeg mener, det som irriterer meg mest med spillet er at jeg må sette ned rom en og en brikke om gangen istedenfor at jeg bare kan dra ut et rektangel. Seks dollar (pluss at det endelig er lett tilgjengelig igjen) betyr at du ikke har så fryktelig mange unnskyldninger for ikke å kjøpe Dungeon Keeper hvis du ikke har det fra før av.
Jeg spiller sånn halveis ørten spillen for tiden, uten å kose meg noe særlig med noen av dem, men siden bror har flyttet hjem for sommeren sammen med kjeksboksen hans, har jeg lyst til å finne et billig Alan Wake og kose meg med det. Ellers er det få eksbokstrehundreogseksti-titler som interesserer meg.
D
Endelig gjort meg mer eller mindre ferdig med Dirt 3, i hvert fall karrieremodusen, som tradisjonelt sett er den jeg pleier å bruke mest tid på i bilspill. Husker jeg våget meg online med Dirt 2 etter sånn 7 timer bak rattet, og da hadde første motstanderen jeg møtte bokstavelig talt 800 flere timer enn meg og spilte som en jævla gærning. Uansett, Dirt 3 er gromme greier. Selve kjøringa er dritnice, det eier å drifte rundt i Norge og Finland, og det ser søren klype meg knall ut også. Var ikke videre begeistret for Gymkhana, som er omtrent som Tony Hawk bare med biler, men det vokste litt på meg så fort jeg satte ned vanskelighetsgraden og skrudde på diverse assists. Vaffal en jævla kul bilspill, dessuten er split-screen et hoot og et halvt. Anbefales om du liker tut tut bært, tilogmed om du suger.
