Hva spiller du for tiden?

Har vært gira på Prison Architect lenge, men alpha-statusen har skremt meg bort litt foreløpig. Det ser derimot helt klart ut som Mitt Type Spill.
 

Jante

privileged CIS shitlord
Har ikke vært borti no særlig med bugs, så det fungerer godt å spille. Det er bare et par ting jeg tror mangler, men som vil bli lagt til etterhvert. Men det er fullt mulig å kaste bort mange timer på "alfaen".
 
Har gått noen timer i Prison Architect og enten er spillet jævlig vanskelig eller så suger jeg bare.
Jeg sliter å holde styr på mitt lille fengsel som er ikke stort i det hele tatt. Ikke klarer jeg å holde budsjettet heller. Alt går til helvete. I mitt fengsel er sannsynligheten stor for at du blir knivstukket samtidig som du blir pult i ræva når du dusjer.
 

Jante

privileged CIS shitlord
Det går an ta inn bare minimum security-fanger (de får man dog mindre betalt for) og begrense fangeinntaket slik at det ikke blir masse bråk, men økonomien blir alltid tight om du bygger mye crap du strengt talt ikke trenger.

Men når man først har knekt koden går det egentlig greit. En velfungerende workshop får pengene til å rulle.
 
Så du ruller Norsk Fengsel - Gratis Yoghurt Hver Dag™ ?
Men ja, jeg har har prøvd tipsa dine. Har ikke knekt koden enda. Savner å kunne spille dette på mobil, da hadde jeg nok fått mer tid til det (aka lange dasspauser på jobb)
 

Jante

privileged CIS shitlord
Nei, jeg ruller med "normal sec"-fanger helt til rutinene og fasilitetene er gode nok til å ta inn de aller verste. Det er da penga begynner å rulle inn.
 
Jeg spiller på min side Need For Speed: Most Wanted (2012-utgaven) til PS Vita, og det er en blandet opplevelse.

På den ene siden er det noe av det flotteste du kan finne på å putte i Vitaen din, og både metropolen Fairhaven og de mange, varierte bilene ser glimrende ut. Lastetidene er brukandes (typisk rundt 5-6 sekunder) og selve designet av byen Fairhaven er interessant og ganske minneverdig.

Racingen har brukbar fartsfølelse, og grunnleggende sett er ikke kontrolloppsettet helt ille. Det føles seigt på samme måte som NFS-serien ofte gjør—og i den forstand betraktelig mindre umiddelbart enn Burnout 3/Revenge/Paradise—men jeg kan leve med det.

Jeg er likevel frustrert med Most Wanted. Diverse grunner til det:

1. Først og fremst er veimerkinga noe av det dårligste jeg har sett på en god stund. Du kan velge mellom støtfanger-perspektiv og rett-bak-bilen-perspektiv, og ingen av dem gir deg den oversikten som trengs for å enkelt skilne mellom livsfarlig veiskille og ... vei. Man må liksom myse for å få lest nok av veien foran til å reagere, og selv det hjelper ikke helt. Problemet minner om Burnout Revenge, men Most Wanted er verre rammet.

2. Spillet antar at jeg bare køler rundt tankesløst i stedet for å være seiersorientert. Hvis det hadde forstått at jeg bryr meg om å vinne trofeer, ville det gjort det enkelt å prøve på nytt etter å ha tapt et løp. I stedet bare turer spillet videre og slipper meg løs i frimodus igjen. Deretter må man åpne menyen, som ikke alltid funker umiddelbart, og så velge "restart last race", og så vente på en ny lastepause.

3. Spillet insisterer på at jeg gasser med høyre skulderknapp. Skulderknappene er kanskje det verste med hele Vitaen—ikke stort bedre enn på PSP—så jeg skulle ønske jeg kunne få gasse med X i stedet.

4. Det er uklart hva som er resultatet av en kollisjon—mao. hva som foregår med feltet, og hvor mye tid som tapes, når jeg kolliderer (Mario Kart er prakteksempelet her). De Burnout-aktige animasjonssekvensene som spilles når du kolliderer er ikke spesielt interessante, spesielt siden ingen av bilene tar særlig skade, siden alt her er Maserati og Porsche og sånt.

5. Cooldown-systemet er utydelig—jeg har ikke oversikt på når politiet kan se meg og når jeg er utafor rekkevidde, og det virker som politiet automatisk vet hvor jeg er selv om jeg var utafor rekkevidde da jeg kjørte bak dekke. Dette var mye mer umiddelbart i 2005-utgaven av Most Wanted, men kanskje det vil falle på plass hvis jeg spiller litt mer.

Så, ja. Veldig flott spill å se på, men førsteinntrykket (et par timer inn) er at mekanikkene er et klønete rot. I tillegg hjelper det ikke at bilderaten er ustabil og lav. Så, vel. På PS Plus var det gratis, så jeg er ikke sint på Criterion, men spesielt imponert er jeg ikke. Foreløpig setter jeg: 4/10.
 

Jæveltango

Pepperoni Playboy


Har akkurat blitt ferdig med Infamous: Second Son. 100%. Ikke ofte jeg runder spill på denne måten.

En blandet, men tilfredstillende spillopplevelse. Til tross for bra dialog, animasjoner og stemmeskuespill, så er historien intetsigende. Man spiller som Delson Rowe, en Rotlaus Ungdom™, som ved en tilfeldighet blir "smittet" med superkrefter. Skal man bruke disse kreftene til folkets beste, eller bli en megaloman anti-helt? De moralske valgene man tar underveis i spillet føles reelle, og får direkte innvirkning på både spillkarakteren og omgivelsene. Dette åpner også for at gjenspillsverdien er høy. Spillet ser utrolig bra ut, både teknisk og designmessig. Spesielt lyssettingen er imponerende Jeg klarte å knele spillet ved to tilfeller, og da var himmel og jord i bevegelse på skjermen.

Spillet er lagt opp som et sandkassespill, der du fritt kan forflytte deg rundt om kring i Seattle. Man står fritt til å utføre hvilke oppgaver man vil, enten det er sideoppdrag eller hovedoppdrag. Man kan se noen av oppgavene på kartet på bildet over. Problemet er at oppgaveve er kliss like gjennom hele spillet. Man ender i praksis opp med å gjøre den eksakt samme oppgaven, uten noen som helst form for variasjon i utførelse eller vanskelighetsgrad, tyve ganger i løpet av spillet. Hovedoppgavene kan by på litt variasjon, men ellers er det klipp-og-lim. Det føles uinspirert.

Når det er sagt, så er kampene morsomme, og det er god variasjon i superkreftene. Seattle føles virkelig ut som en lekegrind. Et sandkasse-spill i ordets rette forstand. Jeg kan heller ikke huske å ha spilt et annet spill som er satt i Seattle. Passende nok, så er byen tapetsert med Sub Pop-bannere og grungemusikk.
 
Nilo spiller Infamous SS
Det ser ut til at spillet ble rushet som faen, helt flat historie, lite sympati for characters, dødskjedelig dialog og gameplay. Jævlig ræva side missions, finn han her, bust narkotikasmuglere og gjenger. Eneste som imponerer meg er grafikken, men det er stort sett alt.

SS er et spill uten sjel og fantasi. Anbefales ikke :/
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Fullførte min andre gjennomspilling av Second Son og har nå platinum. Så ja, jeg likte spillet godt. Men det er ikke bedre enn Infamous 2. Det største problemet er kanskje at byen er basert på Seattle, og det føles forsåvidt som en by, men ekte byer er kjedelige. New Marais i Inf2 hadde mange kjennemerker. Fengselet ved havet, det store torget med scena, kirkegården, herskapshuset, katedralen, sumpen, den halvveis sunkne byen—og det er bare de jeg kommer på nå. Second Son har … Space Needle. Og du drar dit kun én gang uansett. Infamous 1 og 2 handlet om å titte opp og finne mest effektive veien, og du måtte planlegge og tenke litt. I Second Son kan du bare trykke sirkel og så er du oppå ei bygning, og å navigere mellom dem er null stress.

Infamous 2 ga deg drastisk forskjellige krefter hvis du valgte god eller ond, men her er det bare noen småting som er låst av hvis du velger det ene versus det andre. Og igjen er det Hero som får de beste tinga. Er du ond kan du ikke senke tida når du zoomer med neon :(, og en stealth-power du får senere blir veldig gimpet når du bare kan bruke den halvparten så effektivt.

Det er absolutt rushet også. Spillet slutter ganske plutselig, og det er ingen postgame med mindre du ikke samlet alle tinga før sistekampen. Bortsett fra den Paper Trail-greia da, men det vil ta seks uker før Sucker Punch har sluppet alle delene til det. Det kommer noen nye fiendetyper her og der, men det er ingenting i nærheten av når nye hele fraksjoner dukket opp i de andre spilla, som f.eks de First Sons-folka med iskrefter, eller monstrene. I Second Son slåss du mot betongsoldater gjennom hele spillet.

Skrivinga er grei. Delsin er en artigere fyr enn Cole, som var en standard brooding hero. Jeg likte Reggie og Betty, men de andre figurene spillet er veldig underskrevne. Du får bare en stor exposition dump rett etter bosskampene. Hva er dette, Metal Gear? Ellers minner plotet aller mest om Genosha-storyen fra X-Men.

Ellers da, ville bare nevne Expert-vanskelighetsgrad. Du kan like godt starte på det, for det er ikke spesielt vanskelig. I de andre spillene er Hard mest bare urettferdig, fordi du tar syke mengder med skade, Cole har veldig dårlige muligheter for dodging (Delsin kan forsvinne fra kampens hete på et sekund), og det er fiender som kan oneshotte deg (haglefiender, jeg ser på dere). Men i Second Son vil du dø på samme måte på Easy og Expert, nemlig ved å være uforsiktig. Den største forskjellen fra Normal til Expert er at du bruker opp powersene dine kjappere og må kanskje kjapt absorbere en annen power enn din favoritt. Dette er egentlig bare et pluss som gjør slåssinga mer variert. Den eneste virkelige irritasjonen på Expert er at annenhver bil på gata er en APC full av badguys. Jeg sverger, jeg måtte slåss mot en APC 100 % av gangene jeg gikk ned på gatenivå for å ødelegge et checkpoint. Og disse APC-ene forsvinner ikke selv om du clearer en bydel.

tl;dr - Verdt å spille, har problemer, men ingen store nok til at det ødelegger noe særlig.
 
Akkurat runda det også og det er det beste X-Mans spillet noensinne. En del å trekke i som at det er lite variasjon i sideoppdrag og sånn, men det har awesome frihetsfølelse og det er det viktigste i superheltspill. De tre hovedkreftene er varierte nok og man legger seg opp strategier for å bruke dem. Selv liker jeg å tagge folk i føttene med neon eller ta ut folk som usynlig med TV og så treffe dem med smoke sin heavy for det smugge gliset til Delfin er så jævlig avskylig.
Liker dette bedre enn Prototypene og syns kreftene er littegrann fetere enn å være Venom så sånn sett har Sucker Punch endelig gjort jobben sin.
Og til sist, hvem faen kom på å bruke den bedritne coveren av Heart Shaped Box i rulleteksten? :ras:

Jo og en annen ting, jeg har spilt Hearthstone. =D
Aprilsnarr! Jeg har ikke spilla det. Niesa mi er på besøk og ville spille det, men fikk ikke logga inn på kontoen sin fordi dillet som skal autentikere på mobilen hennes funker ikke så hu fikk låne kontoen min. Men der måtte man starte på nytt så hu gadd ikke å spille.
Dobbelaprilsnarr! Så jeg ble sittende å spille tutorialene mens hu forklarte åssen spillet funker. Og det er Magic The Fartening. Ga meg grimme flashbacks til da prompekompisene mine dreiv med det mens jeg bare ville ha på ei bønne. :penga:
 
Sist redigert:
Fez kom nylig til Playstation Krysskjøp™, og eg kjører det på Vita. Elsker det! Det går glatt og styres veldig bra. Herlig stemning, og eg hører rykter om at det har stereoskopisk 3d på dei stasjonære maskinene. Så det skal prøves. Får sånn deilig utforskerkjensle eg fekk av Knytt Underground og der har du virkelig min type eskapisme. Etter Tearaway føltes dette veldig riktig. Trur nok eg blir å kjøpe ps4 for The Witness om det føles lignende.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
:eng: Du låser opp 3D-modusen ved å runde spillet to ganger fårråsiresånn.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Jeg begynte å se på Hellboy i stad. Midtveis inni mista jeg litt interessen, som jeg forsåvidt bruker å gjøre når jeg er sliten, så jeg begynte å IMDb-e Hellboy-filmene. Etter å ha lest FAQ-en til The Golden Army og leste ordet "golem", åpnet jeg sporenstraks Birate Pay og begynte nedlasting av Heroes 3 igjen. Såååå nå hører jeg på forskjellig Town-musikk mens jeg venter på at den nedlastinga blir ferdig.

Dette må være det spillet jeg har lastet ned på nytt mest.
 
Sist redigert av en moderator: