Hva spiller du for tiden?

Nabbe

Har fin hatt.
Hei hei hei. Leave no man behind! Angående satelitter, så lønner det seg ofte å vente med å skyte dem opp til slutten av måneden. Satelitter reduserer panikk, så du kan bruke dem som en siste utvei om noe går til helvete rett før månedsrapporten. Men ja, de er viktige og absolutt det du burde fokusere på i starten... sånn ved siden av å ikke la alle folka dine bli drapsdrept.

Bæsj. Nå får jeg lyst til å ta en runde selv.
 

Tomas

Frå Oslo ellår någe.
Jeg og en par kompiser har coinet "the x-com effect" hvor én av oss begynner å spille også plutselig får resten av oss så jævlig kløe også.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Jeg har bare mistet én fyr, og det var utenfor min kontroll. Snart blir det bedre armor. Jeg har én satellitt oppe (den man starter med), neste bygges og skal fyres opp der den trengs mest ja. Sånn ellers har jeg hatt kryssforhør med en graylien og skutt ned to UfO-er. Neste milepæl er vel å dra med en levende gul krystallgolem hjem, men før det skal jeg få researchen min opp et nivå.
 
Prøver å sette meg inn i Cities Skylines for det er jævla fett. Som ryktene ville ha det til er det Sim City uten all dritten EA tvang på siste utgave. Som at det ikke krever no online, kan moddes ut av ræva og tilbake og man kan bygge byer 9 ganger så store som i SC. Desverre for meg er det også en bybygger av den gamle skolen og de suger jeg balle i. Planlegger aldri skikkelig så enten går jeg tom for penger eller ender opp med no problem i logistikken som ødelegger alt.
Blir å restarte denne byen her og siden veihelvete kommer til å ta evigheter å fikse. :sukk:





Men ja, det er den beste bybyggern siden SC4 eller så.
 
Prøvde FFXV på fredag. FF møter Skyrim. Tror det blir å eie.
 
Jeg er svært skeptisk til alt som har Final Fantasy i navnet etter X-2. Der slutta serien for min del kan du sei. Nå har jeg betalt 599 for en demo, så jeg må innrømme at jeg er nysgjerrig på det etter all hypen, men tør overhodet ikke glede meg. Har forøvrig ikke fått testa demoen nok til at jeg har fått gjort meg opp en mening om det.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Har gejma litt Dark Souls i helga, som i at jeg har tatt tre bosser siden fredag (Kalameet og Manus pluss Gwyndolin for teh lulz), og har prøvd meg litt på 'n Gwyn. Kan jo også si at kjeven hang løst da jeg endelig åpna døra inn til Kiln of the First Flame. Dette spillen, altså.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Jeg for min del har ikke spilt ufattelig mye, men det lille som er gjort (utenom mobilspill på dass) har vært Super Mario 3D World. Og, vel... Jeg elsker det. Virkelig elsker det. Så mye kjærlighet er lagt i det spillet fra lyddesign til fargebruken til musikken til alle detaljene, og ikke minst i variasjonen i spillet. Iallefall hittil i spillet (dog ikke kommet langt i det heletatt, kom til et sted jeg skal farte ned et fossefall med en Nessie-klone).

Detaljer som at musikken blir "muffled" når spillfiguren er under vann, eller min favoritt; Ildkulene fra flammeblomsten som svir pynteblomstene på bakken. Eller, nei; Favoritten er skilpadder med wifebeater under skallet.
 
Litt av hvert i det siste.

Assassins creed Unity, 3 og nå Rogue PC.

Unity var midt på treet. Pluss for åpne byggninger og bedre grafikk, men ikke stort mer. Ting er tatt ut av spillet, som nevefights, heller ikke mulig å ta andre våpen opp fra bakken. Litt av en next gen opplevelse sånn sett.. Dårlig optimalisert er det også. 3ern fløyt bedre og dermed var det bedre å spille. Likte forholdet mellom Kenway og Connor (Far og sønn) helt fram til konklusjonen. Rogue er kanskje det beste serien har gitt ut.Shay er kanskje ikke den artigeste hovedpersonen så langt, men det at det er Black Flag 2 og kjører nokså lett så å si konstant 60 FPS på PC gjør at spillmekanikkene ikke blir like kjedelige for min del. Igjen, sykt mye 60 FPS har å si, altså. PC ftw.!

Max Payne 3 PC.

Dette er kvalitet, ja gameplayet er nokså repetetivt i lengda, men ikke på en kjedelig måte. Du vil bare fortsette, også mye pga grei historie, men mest pga Max, selv. Hans stemmeskuespill og måten han forteller det han har gjenomgått og det han gjennomgår.

Nyeste Yakuza Zero på PS4

Det er så tekst heavy at jeg ble sliten - Alt er på Japansk. Men spillet og histoiren så langt er bra. Grafikken er pussa opp, men det merkes at PS3 holder igjen mye av nye måter å fremstille byene på, samt mer frihet hvor man går osv. Byene man trasker i er jo så å si likt siden det første spillet på PS2!, men de tjener visst ikke så bra på PS4 versjoner borti der enda, så da kommer de sikkert til å fortsette og kjøre samme løp, dessverre.
Historien er før det første spillet i serien og dermed er hovedpersonen Kiryuu bare 20 år. En ung Yakuza. Stemmeskuespillet i hovedhistoriene (mye sideaktiviteter i disse spillene) er solid og det er interessant å følge med selv om man ikke forstår så mye, det sier litt.. Kommer sikkert noe guide etterhvert, slik Ishin og Kenzan hadde.
Nå har Kiryuu 3 forskjellige måter å sloss på, som man kan bytte på underveis i kamper, dette gjør ting mer dypt og man slipper å se de samme animasjonene for ofte. Man kan oppgradere alle stilene, gleder meg til de er 100%, siden da er det på det dypeste og vanskelige kamper blir mer interessante. Spillet kjører også i 60 FPS.
 

Nabbe

Har fin hatt.
Har spilt litt XCOM. Dvs. at jeg har gått løs på Long War-moden.

Det er ganske artig. Ting går i et langt roligere tempo (lang krig, ikznt), og det er ... vel... det er mye som er annerledes. Fra starten av har du med deg seks soldater, hvor hver av dem kan ha to items med seg. Klassene er tatt fra hverandre og satt sammen på nytt. Alt rundt UFO-er og det å skyte dem ned er plutselig noe du faktisk må bruke litt tid og penger på. Fiender kan spawne hvor de vil og i hvilken kombinasjon de har lyst til (to thin men og tre floaters f.eks.), og i tillegg er det ikke lenger noen grense for hvor mange fiender du kan stri med samtidig. Altså. Det er nok jeg kunne listet opp, men hei, google den dritten.

Long War er heller ikke redd for å totalt rævpule deg om du blir litt for kjepphøy. Eksempelvis har jeg kommet meg gjennom mesteparten av mars og april uten altfor mye trøbbel. Mistet to rookies, men det er vel bare å forvente. Så jeg begynner å føle meg ganske selvsikker. Spillet gir meg et terror-oppdrag ut av ingensteds når jeg alle de beste soldatene enten er skadet eller bare slitne.

Men jeg sparker rumpe i det terror-oppdraget (etter å ha skrudd av hele maskinen etter at første turen aktiverte fire floaters og en håndfull chrysalids... jeg bare kunne ikke deale med det der og da). Reddet ikke så mange sivilie, men jeg slapp unna det hele med begrenset panikkspredning og minimalt med skader.

Og så lander det en svær UFO i USA. Jeg bare "la meg ta meg av dette" og tar med meg Spillegal´s Finest på oppdrag.

Nå står jeg midt i en chrysalid sandwich på andre tur. Alle syv soldatene mine er fanget mellom to lid-gjenger. Seks på den ene siden, fire på den andre. For ikke å glemme de tre sectoidene jeg aktiverte første tur.

Jeg sitter bare her og ser på dette vietnamet og lurer på hva faen jeg skal gjøre. Det er mulig jeg kan kvitte meg med alle sammen, om jeg bare får noen saftige fulltreffere med granater. Kanskje jeg kan flashbange den ene gruppa, trekke meg så langt unna dem som jeg kan og fokusere ild på den andre gruppa. Eller kanskje jeg bare gjør mitt beste for å trekke alle mann tilbake til extraction-sonen uten at noen dør.

Verdt å nevne at jeg ikke spiller ironman, og sikkert fint kan prøve noen ting og feile, men hvor er moroa i det. Kan tillate meg selv å starte oppdraget på nytt om alt går i dritt pga. én teit avgjørelse i løpet av de første få turene (det må være lov), men siden jeg allerede har gjort det én gang så vet jeg ikke helt om det vil hjelpe. For ordens skyld startet jeg på nytt da jeg på tredje tur hadde seks outsiders, fire floaters, fire sectoids og fire chrysalids aktivert. Mistenker at det er ikke er noe jeg kan vinne.

... og det er egentlig helt okay at noen oppdrag potensielt sett kan bli så hårete at det å trekke seg tilbake og rømme er beste mulighet. Gjør ting litt mer interessant.

forlangtgaddikkelese: hvis du liker XCOM, så er Long War verdt å ta en titt på. Det er fortsatt XCOM, bare ... bedre?

Edit: Etter en restart til, og nok en første tur med seks outsiders (det virker som de skriker etter backup fra hele skipet), så hadde jeg på et eller annet vis klart å frigjøre verden for åtte chrysalids og fire outsiders. Mye takket være Shinra (som liker å sprenge dritt i lufta) og flashbangs (som sørger for at lids ikke kan bevege seg fullt så grusomt langt på én tur), ikke mye takket være sniper Sheriffen som tydeligvis var dritings for anledningen. Aldri sett noen bomme på så mange 80 prosent-skudd før.

... og så kom det fire floaters for å hive seg på moroa. PC-en min bare fuuuuuuck nå orker jeg ikke mer og spillet kræsja. Jeg er grinete. Jeg er så jævlig grinete nå. Tror ikke jeg kunne fullført oppdraget, men jeg vurderte en tilbaketrekking, og med den tilbaketrekkingen hadde jeg i det minste kommet unna med noen saftige forfremmelser. Nå har jeg ingenting. INGENTING.

Edit 2: Fyrte opp dritten igjen etter å ha roet meg ned, og vel...



Mye takket være at jeg ikke aktiverte alle drittsekkene på hele UFO-en i løpet av tre - fire turer, men satan, jeg trodde ikke det der skulle gå. Klarte å unngå å aktivere de seks forpulte outsiderene til jeg hadde drept alt annet, og de var fortsatt et helvete. Altså. De får tilbake 3 HP hver tur. De er så treffsikre at det gjør meg sint. DEN ENE HADDE LIGHTNING REFLEXES og bare "fuck deg" til overwatchen min.

Men jeg tok dem. Jeg faens tok dem. Jeg tok dem så jævlig hardt. Da kan jeg puste lettet ut ...

... å, oppdrag fra The Council. Okay, XCOM, bare vær sånn du.
 
Sist redigert:

Tomas

Frå Oslo ellår någe.
Bare en kjapp rapport på Bloodsports.TV. Dette er ensidig Dota med no Borderlandsaktig tema for de som ikke gidder deale med raegen og bare vil chille med kompiser. Så langt er det bare 8 helter å velge mellom men en del forskjellige kart og en drøss vanskelighetsgrader.


Hadde en par timers genuin morro med det ved å øke vanskelighetsgraden til vi ikke klarte mer, men så ble man liksom ferdig.

Så sånn er det.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Så en kjapp demonstrasjon av Captain Forever Remix og fant ut at det var noe for meg. Lasta det ned og ja; Det var noe for meg.

Storyen er enkel og genial, egentlig. Ei jente ser på tv, broren vil leike, de leiker det de ser på tv. På tv'en er det Captain Forever, en romhelt. Broren blir hovedslemming, jentungen blir Captain Forever.

Spillmekanisk er det i bunn og grunn en twin-stick shooter der du flyr et romskip. Du skyter andre og kan bruke delene deres til å bygge på eller om skipet ditt. Det gir en LEGO-følelse, og det føles knallbra.

Man starter med et spesifikt "kit" som oppgraderes når man når et spesielt mål. Neste kit låses opp ved å bruke det nye kittet, oppnå et nytt mål, osv

Spillkunsten er herlig barnlig og den eier. Det minner like mye om tankespinnet til Tommy og Tigerns Spiff som å være barn generelt sett. Historien går mellom fantasiverden og den ekte (som at helten plutselig sier noe som "What do you think mom will say when she notices that you've drawn on the walls again").

Her er en trailer for spillet, som er Early Access på Steam nå

 
Sist redigert:
Kjøpte det fra den ræva hjemmesida til han karen for en haug med år sida og er butthurt over å ikke derfor få kode til dette. Men kommer til å kjøpe det for Captain Forever eier.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Tenkte at nei, nå er det jaggu på tide å knerte Nashandra (sistebossen i Dark Souls 2) så da gjorde jeg det. Etterpå tenkte jeg nei, nå er det jaggu på tide å knerte Gwyn (sistebossen i Dark Souls) så da gjorde jeg det. På første faens forsøk. Da følte jeg meg litt boss.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
^ Flink i TV-spill.



Jeg kjøpte og starta på Axiom Verge. J...jaggu. Jeg tror aldri jeg har vært mer glad for å komme til en barriere, for jeg har vandret gjennom fire verdener før jeg ble stoppa fra å utforske. Har tatt to bosser og samlet intet mindre enn tolv våpen og powerups. Nå skal jeg tilbake og utforske videre der jeg vandret forbi tidligere. Var ikke forberedt på at spillet kom til å være så åpent så fort.

Her, ta en smakebit på soundtracket. Akkurat denne burde være noe både for chiptune-fans og @Neocon-er.

 
Sist redigert:

Novastrum

Feminist-elitist
Begynte på Dark Souls 2 forrige helg, og har klart å bruke nærmere 28 timer på en uke. Tenkte å sjekke det ut på nytt etter alt pratet om Bloodborne. Og det viser seg, etter mange år med prøving helt siden Demon´s Soul, at dette er min kopp med te. Det første jeg måtte lære meg var å ikke ta ting så seriøst, og investere litt tid i å sjekke guide i begynnelsen. Vil nesten påstå at dette ligner en del på Castlevania "RPG"-ene, bare i en hardere dystrere verden.

Har knekt Last Giant, Pursuer, Flexile Sentry, Old Dragonslayer, The Skeleton Lords, Covetous Demon, og en til som jeg ikke fant navnet på i farten. Så med andre ord er vel det enkle overstått og faenskapet står igjen. Spillet funker overraskende bra på macbooken, så har fått muligheten til å senke timer i dette på påskereisefot også.
Blir å spille Sunken King etter dette, så har jeg tenkt å prøve meg på DS1 da jeg har det liggende i biblioteket.

Ellers har jeg spilt litt Cities Skylines, og det er Sim City på godt og vondt. Er alltid gira når jeg starter en ny by, så blir jeg drittlei når byen begynner å tjene penger men få problemer med logistikk/trafikk i gamle bydeler. God moro i noen timer, men klarer ikke engasjere meg i å lage giga-byer.

Også spilt ekstreme mengder Left 4 Dead 2 de siste ukene. Fortsatt grisemoro, og det har holdt seg uforskammet godt.

Til slutt testa litt Crypt of the Necrodancer, og det er også skikkelig gøy. Passer kanskje best til noen sesjoner på under en halvtime, så knall hvis dette dukker opp på håndholdt etterhvert.