En ting som irriterer litt er at kjerringa ikke er spesielt gira på spill av typen video (med visse hederlige unntak; jeg har fortsatt en Animal Crossing-by med gullstatue av henne på et minnekort, og jeg har ikke sjans til å slå rekordene hennes i Meteos), fordi istedenfor at vi bare sløver foran faens CSI:NY av alle ting (det er det eneste som går når vi har lagt unger og ordna ting i heimen og som ikke er alt for støtende for en eller begge to), kunne vi jo ha kost oss med et ålreit spill siden gudene veit jeg har en backlog som kunne sikra nye opplevelser fram til pensjonsalder. Gjorde et framstøt før helga og foreslo at hun skulle spille Firewatch mens jeg satt ved siden av. Dette fordi jeg spilte første dagen og la merke til at det var jævlig bra skrevet, hadde gode skuespillere, fin grafikk, ikke lot spilleren dø (ennå...), og hadde fokus på utforsking og narrativ.
Måten jeg fikser det på er ved å koble laptopen til TV-en og streame spillet fra den stasjonære via Steam Big Picture, sånn at hun kan spille med Xbone-kontrolleren. Det bringer tilbake minner fra ~2001, og den intenst ubehagelige perioden hvor jeg gikk fra å være semi-pro Quake 3-spiller til å være på nivå med en pensjonist i Halo fordi FPS på kontroller var ikke en greie jeg klarte å godta helt. Det med å bevege seg og styre hodet samtidig er noe som krever ganske mye øvelse, iallfall.
Men, det funker. Innsalget mitt var at Firewatch var skrevet omtrent som en sånn TV-serie vi liker, pluss at hovedpersonen spilles av Rich Sommer fra Mad Men (det er vel ingen som liker Harry Crane, men skuespilleren som gestalter ham er så klart drivende dyktig siden det er Mad Men), pluss at det er sånn fin natur fra USA da. Og det funker så langt, hun sier hun har lyst til å spille mer iallfall.
Så, joda, vi har bare spilt ferdig dag 1, men Firewatch er bra så langt og jeg skjønner ikke helt hva de har drevet med hvis det blir dårlig etter hvert fordi premisset er så bra. Neste forsøk med Spill For Kjerringa blir... tjah, Undertale? Ehe.