Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Spiller fortsatt denne kolonibase/overlevelsessimmen.
I Oxygen Not Included må man hele tiden balansere duplikantenes behov med spillets beinharde etterfølgelse av fysikkens lover. Enten går man tom for rent vann fordi man gror for mye mat eller genererer for mye oksygen uten å resirkulere vannet. Eller så blir det for varmt i basen din til å gro planter fordi du har generert for mye strøm eller pøst på med varme avgasser i et forsøk på å få nok oksygen. Eller så har du plutselig flommet basen med klorgass. For ikke å snakke om bakteriefloraen og kroppsvæskene som også må holdes i sjakk til enhver tid.
Som regel ender det hele opp i en pøl av pissvann og karbondioksid og døde duplikanter, og man starter på en ny koloni med store planer om forbedringer og smarte løsninger.
Spillet er fortsatt under utvikling, så det legges til nye drittpakker å forholde seg til med jevne mellomrom.
Her om dagen ble jeg sitte å grunne på The Punisher fra 2005 siden det var jævla fett. Var litt knot å få det til å kjøre siden diskene ikke kunne leses lenger og sånt, men det gikk til slutt. Men holder det fortsatt mål?
Joda, kontrollen er helt utmerket den dag i dag og gameplayet fortsatt fett. Å løpe rundt som en tulling å gønne ned mafian og andre snusker eller torturere dem på mildt sagt jævlige måter eier ennå. Manhunt kan ta seg en stille bolle. Eneste jeg egentlig savner er et skikkelig cover system. En jævlig innovativ ting de kom på var å bruke fiender som skjold og så enten drapsdrepe dem eller kaste dem utfor et hustak. Dette førte Volition videre i Sainty Row 2 og resten av serien. Faktisk har de spilla mye å takke Frank Castle for. SR1 var allerede godt igang da dette kom ut så derfor er nok skyting og sånn så dritt i det.
Grafikkmessig er såklart dette utdatert, men fordi det er så stilsikkert holder det ennå.
Storyen er et samensurium av forskjellige elementer de har tatt fra bladene, særlig Garth Ennis sine. Litt rart at det ikke er basert på filmen med Thomas Jane som kom ut rett før, men det betyr jo at utviklerne heldigvis hadde frie tøyler. Eneste de har til felles er scena når Russern kommer på besøk hos Frank. Setter og pris på at det er så mange cameos fra ikke bare skurker, men og folk som Iron Man, Black Widow og Nick Fury.
Alt i alt føles det ikke utdatert og er fortsatt vel verdt å spille. Bare så synd det ikke selges digitalt og å finne en aktiv torrent var no herk. Det hadde virkelig vært på sin plass med en remaster, men siden Deep Silver fikk med Volition på kjøpet da de kjøpte Sainty Row og THQ Nordic sansynligvis sitter på rettigheta til dette er det tvilsomt. Det å få lisensen gjør det jo bare enda verre.
Joda, kontrollen er helt utmerket den dag i dag og gameplayet fortsatt fett. Å løpe rundt som en tulling å gønne ned mafian og andre snusker eller torturere dem på mildt sagt jævlige måter eier ennå. Manhunt kan ta seg en stille bolle. Eneste jeg egentlig savner er et skikkelig cover system. En jævlig innovativ ting de kom på var å bruke fiender som skjold og så enten drapsdrepe dem eller kaste dem utfor et hustak. Dette førte Volition videre i Sainty Row 2 og resten av serien. Faktisk har de spilla mye å takke Frank Castle for. SR1 var allerede godt igang da dette kom ut så derfor er nok skyting og sånn så dritt i det.
Grafikkmessig er såklart dette utdatert, men fordi det er så stilsikkert holder det ennå.
Storyen er et samensurium av forskjellige elementer de har tatt fra bladene, særlig Garth Ennis sine. Litt rart at det ikke er basert på filmen med Thomas Jane som kom ut rett før, men det betyr jo at utviklerne heldigvis hadde frie tøyler. Eneste de har til felles er scena når Russern kommer på besøk hos Frank. Setter og pris på at det er så mange cameos fra ikke bare skurker, men og folk som Iron Man, Black Widow og Nick Fury.
Alt i alt føles det ikke utdatert og er fortsatt vel verdt å spille. Bare så synd det ikke selges digitalt og å finne en aktiv torrent var no herk. Det hadde virkelig vært på sin plass med en remaster, men siden Deep Silver fikk med Volition på kjøpet da de kjøpte Sainty Row og THQ Nordic sansynligvis sitter på rettigheta til dette er det tvilsomt. Det å få lisensen gjør det jo bare enda verre.
Coppa Okami på Switch siden det bare kosta 169 spenn. Det er en utmerket port og sansynligvis den beste versjonen av det i håndholdt. For en gangs skyld funker touch-screen utmerket og gjør malinga så evig mye bedre enn med stikke eller Wiimote.
Sånn ellers er det gamle filteret som får det til å se ut som spillet er på papir tilbake og det er jo fint.
Kamerakontrollen suger fortsatt balle siden horisontalt er invert, mens vertikalt ikke er det, men det kan jeg leve med.
Sånn ellers er det gamle filteret som får det til å se ut som spillet er på papir tilbake og det er jo fint.
Kamerakontrollen suger fortsatt balle siden horisontalt er invert, mens vertikalt ikke er det, men det kan jeg leve med.
Funcom de siste par tiårene har for meg vært et studio som er jævlig gode på ideer, de lager spill som får deg til å reagere med "wow! Det der har jeg dritlyst til å spille..." og så ser du at det er laga av Funcom. "...åh." De er ikke så gode på gjennomføringa er hva jeg sier. Conan Exiles er dog et passe hederlig unntak. Men altså, The Secret World er en 24-karats ide som de av en eller annen grunn skulle skohorne inn i et jævla megagrindy MMO og jeg har ikke tilgitt dem enda. Testa den nye F2P-versjonen også og det er akkurat samme uværet.
Tenkte bare jeg skulle slenge inn en rapport i tilfelle noen lurte på å plukke opp Guacamelee 2. Det er mer av det samme, så det er fortsatt skikkelig bra, bare at nå har de uppet fingergymnastikken til det ekstreme. Jeg har ikke noe særlig problemer med slåssinga, men plattformpuzzlene ass. Obligatoriske dungeons er vanskeligere enn de vanskeligste bonusgreiene i enern som du måtte gjøre for å få den beste slutten. Det var et par puzzles i enern som var litt krevende hvor du måtte bruke alle powersene dine … og her har du alle powersene dine pluss noen nye de har lagt til.
En av dem er "Eagle boost" som skyter deg framover når du trykker trekant i nærheten av et boost-ikon, men det er sjeldent at du bare bruker det for å komme deg rundt uten at du f.eks er nødt til å også switche dimensjoner. De overbruker seriøst den dimensjonsswitchinga i dette spillet.
Her er en jeg nettopp gjorde: Chicken float, endre til menneske, eagle boost, endre til kylling, chicken float, switch dimensjoner, bli menneske, eagle boost, bli kylling, chicken float, switch dimensjoner, bli menneske, eagle boost og så fikk jeg noen mynter. Så: Hold X, L1, △, L1, hold X, R1, L1, △, L1, hold X, R1, L1, △
Og her er meg som bruker 15 minutter på å komme meg forbi ett punkt som krever ekstremt presis timing:
En av dem er "Eagle boost" som skyter deg framover når du trykker trekant i nærheten av et boost-ikon, men det er sjeldent at du bare bruker det for å komme deg rundt uten at du f.eks er nødt til å også switche dimensjoner. De overbruker seriøst den dimensjonsswitchinga i dette spillet.
Her er en jeg nettopp gjorde: Chicken float, endre til menneske, eagle boost, endre til kylling, chicken float, switch dimensjoner, bli menneske, eagle boost, bli kylling, chicken float, switch dimensjoner, bli menneske, eagle boost og så fikk jeg noen mynter. Så: Hold X, L1, △, L1, hold X, R1, L1, △, L1, hold X, R1, L1, △
Og her er meg som bruker 15 minutter på å komme meg forbi ett punkt som krever ekstremt presis timing:
Kjøpte Dead Rising 2 fredag kveld da jeg lette forgjeves etter Far Cry 5 på tilbud (649,- for digitalversjon, jo takk du). 2010 er tydeligvis allerede veldig lenge siden manus- og figurtegningsmessig, men det er god progresjon i spillet og det har noe av den samme sjarmen jeg husker fra det første Dead Rising, så blir vel å spille en stund. Å sette sammen våpen er kult, f.eks. sette spiker i en propantank og feste den til en zombie, så er det bare å skyte på den fra avstand for å lage mayhem.
Spiller Hollow Knight selv. Har lagt ned i underkant av en time, men er ikke helt overbevist enda. Det ser flott ut og kontrollen sitter, men det er ganske vagt hva man skal gjøre og teknikker som Dash og Super Dash er låst i starten, noe som er litt kjipt da man må backtracke temmelig mye for å få med seg alt virker det som.
Jeg er også litt snurt for at jeg umiddelbart grindet til meg 950 peng for å kjøpe en nøkkel som ikke var til veien videre. Tror jeg. Grindet bare en stor dude med klubbe ved siden av en hvileplass så det tok ganske kort tid må sies.
Fikk også igjen penga ved å slå av og på spillet så ingen skade skjedd.
Jeg er også litt snurt for at jeg umiddelbart grindet til meg 950 peng for å kjøpe en nøkkel som ikke var til veien videre. Tror jeg. Grindet bare en stor dude med klubbe ved siden av en hvileplass så det tok ganske kort tid må sies.
Fikk også igjen penga ved å slå av og på spillet så ingen skade skjedd.
Jeg har fortsatt på Hollow Knight og for et spill det viste seg å bli! Jeg visste nada om spillet på forhånd, utenom å legge merke til at det ble nevnt hyppig i diverse kommentarfelt som et vanskelig plattform spill.
Jeg så for meg at det var ganske linjært, mens det faktisk er et Metroidvania hvor man løper igjennom de samme områdene mange ganger for å oppdage stadig nye hemmeligheter og ruter, som det er latterlig mange av.
Spillet er tregt og diffust i starten, det står jeg fast ved, men etter noen timer ble jeg helt opphengt i det og har brukt hvert ledige minutt på å utforske mer. Det gir en sjelden glede når man oppdager visse nye områder og hemmeligheter for det er ting som er såpass godt gjemt at man føler at man virkelig har funnet noe som bare er for deg.
Hvis jeg kan anbefale noe for å få mer glede ut av spillet tror jeg det vil være å ha en notatbok i nærheten hvor man skribler ned lokasjonene til mystiske gjenstander eller veier videre som man enda ikke kan passere. Spillet sin funksjon ved å plassere ut markører er litt for begrenset til at man kan holde oversikt.
Jeg så for meg at det var ganske linjært, mens det faktisk er et Metroidvania hvor man løper igjennom de samme områdene mange ganger for å oppdage stadig nye hemmeligheter og ruter, som det er latterlig mange av.
Spillet er tregt og diffust i starten, det står jeg fast ved, men etter noen timer ble jeg helt opphengt i det og har brukt hvert ledige minutt på å utforske mer. Det gir en sjelden glede når man oppdager visse nye områder og hemmeligheter for det er ting som er såpass godt gjemt at man føler at man virkelig har funnet noe som bare er for deg.
Hvis jeg kan anbefale noe for å få mer glede ut av spillet tror jeg det vil være å ha en notatbok i nærheten hvor man skribler ned lokasjonene til mystiske gjenstander eller veier videre som man enda ikke kan passere. Spillet sin funksjon ved å plassere ut markører er litt for begrenset til at man kan holde oversikt.
Så Fist of the North-Star demoen er ute til PS4 og tutorialen var omtrent som forventa. Man banker en masse mooks og møter Shin. Omtrent som trailerne da. Kampsystemet minna forøvrig om en annen serie fra Sega bare mye kjappere og med fler eksploderende hoder.
Så starta jeg adventure moden og da ble det straks klart hvorfor slåssinga var så kjent. Her skal Kenshiro og Bat fise rundt i en støvete by og finne deler så de kan bygge bil for å delta i løp og sånt. Jeg vandra rundt litt og fant også en arkadehall og det viser seg at Ken av en eller annen grunn eier den lokale nattklubben. Dette er faen meg Yakuza så til de grader at flere av menyene og sånn er nær identiske. Jeg flira på meg.
Dette blir garantert å eie når det slippes neste måned.
Så starta jeg adventure moden og da ble det straks klart hvorfor slåssinga var så kjent. Her skal Kenshiro og Bat fise rundt i en støvete by og finne deler så de kan bygge bil for å delta i løp og sånt. Jeg vandra rundt litt og fant også en arkadehall og det viser seg at Ken av en eller annen grunn eier den lokale nattklubben. Dette er faen meg Yakuza så til de grader at flere av menyene og sånn er nær identiske. Jeg flira på meg.
Dette blir garantert å eie når det slippes neste måned.
Har begynt på Lang Gråt 5 er jeg en dårlig person fordi jeg liker det. Samme oppskrift som siden Lang Gråt 3 befri utposter, lenke sammen take downs og oppgradere perks.
edit: er det mulig og unslippe det hunter killer gruppene som fanger deg og starter en sekvens hvor du må rømme fra diverse fengsler
edit 2: har uironisk begynt og høre på kristen-rock pågrunn av soundtracket til dette spillet
edit: er det mulig og unslippe det hunter killer gruppene som fanger deg og starter en sekvens hvor du må rømme fra diverse fengsler
edit 2: har uironisk begynt og høre på kristen-rock pågrunn av soundtracket til dette spillet
Koser meg med The Messenger på Switcheroony om dagen. Det er spillet for deg som vil spille Ninja Gaiden på NES fordi det eier, men som også vil gjøre nesten hva som helst annet enn å spille Ninja Gaiden på NES fordi det krysser grensa mellom "vanskelig men rettferdig" og "fy faen du kødder... ok fy faen NÅ kødder du... altså bare fy faen" så drøyt at det blir etterlyst av Interpol. Kort fortalt så er du en ninjamann og som seg hør og bør er det demoner, og tror du kanskje at de trenger å drepes littegrann? Isåfall har du helt rett. En av grunnpilarene i spillet er Cloudwalk, som er et fancy navn på at du kan hoppe så mange ganger i lufta du bare lyster så lenge du treffer noe med et sverdslag mellom hvert hopp. Høres kanskje litt keitete ut, men det funker veldig bra fordi dette er et veldig bra designet spill. Etterhvert får du også mange andre ninjaevner som komplementerer skyruslinga bra, dog muligens litt for mye siden det blir en del knappetrykk og timing som må gå opp ganske perfekt på hvert brett etter hvert men joa det er jo hele utfordringa i spillet.
Har spilt i ca. tre og en halv time og det starta veldig pent, men er nå blitt forholdsvis vrient uten at det er i nærheten av "fy faen"-nivå. Masse kule brett, masse kule bosser og bra designede utfordringer som ofte går på navigasjon, timing og litt veldig lett pusling. Jeg får også litt vibber av Celeste, siden The Messenger har samme greia med ekstrautfordringer hvor du finner hemmelige dingsebomser. Vil dog plassere dette litt lengre ned på hardcore-stigen enn Celeste enn så lenge (merk at jeg spilte Celeste på vanlig modus uten sånn ekstrahjelp). Livsystemet er også fiffig, istedenfor å ha liv og continues blir du isteden redda i siste liten av en satan som spiser opp krystallene du samler opp inntil han er mett hver gang du dør. Krystallene er det du trenger for å oppgradere ting, men siden du ikke mister krystallene du hadde før du døde og straffen ikke øker for hvert dødsfall hvis du er på et vanskelig parti, går det stort sett greit.
Negativt? Vel, spillet er faktisk ganske bra skrevet, med en liten kuriøs greie hvor handelsmannen som selger deg stæsj gjerne tar en prat om brettet du er på, bossene du skal møte og - hvis du ber om en historie - små filosofiske utlegninger av typen Æsops fabler. Nesten, har sett noen vrier på Grimm-eventyr og eldgamle sagn også. Det er uventet, og slett ikke slepphendt utført, men problemet er at jeg har lest nok til at det han har å si er gammalt nytt. Uansett noe man setter pris på, meeeeen litt verre er det at spillet går ganske full meta veldig ofte. Dette er så klart smak og behag, men det skjer så godt som aldri at noen tar premisset for spillet alvorlig; alle slitne troper som er kopiert fra gamle actionspill kommenteres, og alt må ha en liten ironisk hipstersnert når det beskrives. Det er, igjen, smak og behag og ikke egentlig dårlig skrevet, det blir bare litt slitsomt etter hvert. Spesielt fordi alt annet er så solid gjennomført og en veldig kul opplevelse. Trenger jeg forresten å nevne at spillet har et steinhardt retro-chiptune-musikkspor, ikke det nei.
Ja, og ikke les eller sjekk noe mer om spillet hvis dette høres lovende ut, bare gi det en sjanse (160 spenn på Switch, noen daler rimeligere andre steder sikkert). Det er enkelte ting etter hvert jeg ble skikkelig tatt på senga av (på en god måte) som jeg var veldig glad for at jeg ikke hadde fått spoila. Fakeedit: Sjekka traileren nå og det jeg tenker på er så klart med der, bare jeg som ikke har fulgt med. Jaja. Uansett er dette soleklart på 2018-topplista så jeg synes du burde gi det en snurr hvis du liker retro-action.
Har spilt i ca. tre og en halv time og det starta veldig pent, men er nå blitt forholdsvis vrient uten at det er i nærheten av "fy faen"-nivå. Masse kule brett, masse kule bosser og bra designede utfordringer som ofte går på navigasjon, timing og litt veldig lett pusling. Jeg får også litt vibber av Celeste, siden The Messenger har samme greia med ekstrautfordringer hvor du finner hemmelige dingsebomser. Vil dog plassere dette litt lengre ned på hardcore-stigen enn Celeste enn så lenge (merk at jeg spilte Celeste på vanlig modus uten sånn ekstrahjelp). Livsystemet er også fiffig, istedenfor å ha liv og continues blir du isteden redda i siste liten av en satan som spiser opp krystallene du samler opp inntil han er mett hver gang du dør. Krystallene er det du trenger for å oppgradere ting, men siden du ikke mister krystallene du hadde før du døde og straffen ikke øker for hvert dødsfall hvis du er på et vanskelig parti, går det stort sett greit.
Negativt? Vel, spillet er faktisk ganske bra skrevet, med en liten kuriøs greie hvor handelsmannen som selger deg stæsj gjerne tar en prat om brettet du er på, bossene du skal møte og - hvis du ber om en historie - små filosofiske utlegninger av typen Æsops fabler. Nesten, har sett noen vrier på Grimm-eventyr og eldgamle sagn også. Det er uventet, og slett ikke slepphendt utført, men problemet er at jeg har lest nok til at det han har å si er gammalt nytt. Uansett noe man setter pris på, meeeeen litt verre er det at spillet går ganske full meta veldig ofte. Dette er så klart smak og behag, men det skjer så godt som aldri at noen tar premisset for spillet alvorlig; alle slitne troper som er kopiert fra gamle actionspill kommenteres, og alt må ha en liten ironisk hipstersnert når det beskrives. Det er, igjen, smak og behag og ikke egentlig dårlig skrevet, det blir bare litt slitsomt etter hvert. Spesielt fordi alt annet er så solid gjennomført og en veldig kul opplevelse. Trenger jeg forresten å nevne at spillet har et steinhardt retro-chiptune-musikkspor, ikke det nei.
Ja, og ikke les eller sjekk noe mer om spillet hvis dette høres lovende ut, bare gi det en sjanse (160 spenn på Switch, noen daler rimeligere andre steder sikkert). Det er enkelte ting etter hvert jeg ble skikkelig tatt på senga av (på en god måte) som jeg var veldig glad for at jeg ikke hadde fått spoila. Fakeedit: Sjekka traileren nå og det jeg tenker på er så klart med der, bare jeg som ikke har fulgt med. Jaja. Uansett er dette soleklart på 2018-topplista så jeg synes du burde gi det en snurr hvis du liker retro-action.